HESTIAVERDEN

Det er utrolig hvor mye man kan få ut av en enkelt dag om man bare vil. Vi hadde nytt en god frokost på hotellet, sett utrolig....

...og hadde rukket å inspisere en butikk (til noens fortvilelse....)!!

En av ekspeditørene var en ung russer som likte bøker og elsket Jo Nesbø's "Snømannen"...

...i denne anonymt utseende, men svært innholdsrike...

Da vi forlot...

...var de fleste av oss...

Vi slentret nedover langs..

....Griboedovakanalen, til hjørnet hvor vi kommer ut i hovedgaten Nevski Prospekt.

Om man går inn på dette hjørnet kommer man - etter å ha passert en dørvakt på hver side - inn i en bokhandel. Første etasje er full av bøker og uten å være skråsikker regner jeg med at de fleste bøkene er skrevet med kyrilliske bokstaver der B ikke er det den gir seg ut for, P er en R og noen bokstaver ser både oppned og speilvendte ut for oss. Jeg tror kanskje ikke bøker, samme hvilke tegn man har brukt, er spesielt lindrende for såre bein. Derimot tror jeg at andre etasje i denne bygningen er lindrende for det meste.

Når man går opp trappen dit,kommer man først til enda flere bøker, men så kommer man til "kakehimmelen" hvor...

Vi var et stort følge, så det tok litt tid, men det var verdt ventingen.

Noen var ganske tørste...

...og nøttene som ble servert til drikken var så sterke at vi følte oss som drager en liten stund. Det var nok lurere å satse på kaffe...

.....og kake med glassert frukt, eller en drøm av en....

sjokoladekake.

Vi hadde det så fint der, sammen med Drude og Kjell som vi delte bord med, og alle de andre flotte menneskene som vi ble bedre og bedre kjent med. Vi var så heldige å være del av et reisefølge der alle var positive og glade og ønsket gode ting for hverandre.

Selvfølgelig hadde vi litt forskjellige ønsker også, så etter at vi hadde drukket siste kaffedråpen og betalt regningen på mer enn 1000 (rubler, heldigvis!) gikk vi hver våre veier.

Noen gikk tilbake til Hotel Angleterre for å slappe av, noen dro på kjøpesenter på shopping og jeg og Gubben fant oss en kanalbåt som tok oss med på sightseeing...

... i neste innlegg!

En ettermiddag i mars 1881 kjørte tsar Aleksander 2. sin vanlige rute hjem mot Vinterpalasset. Det var snø i gatene og da en ung mann kastet noe mot følget, trodde tsaren det var en snøball. Sekunder etter ble en nitroglyserinbombe sprengt under sleden. To livvakter og en tilfeldig forbipasserende lå døde i store pøler av blod. Tsaren gikk ut av sleden istedenfor å følge sine vakters råd og en annen ung mann kom mot tsaren med ordene "Det er for tidlig å takke Gud, Aleksander". Bombe nr 2 forårsaket enda større skade. Mange tilskuere ble rammet, sammen med  bombemannen selv som døde av skadene senere samme kveld. Tsar Aleksander var selv dødelig såret og ba om å bli ført hjem til Vinterpalasset. En time senere døde han av skadene.

To år senere startet hans etterfølger, tsar Aleksander 3. byggingen av en kirke på stedet der faren ble angrepet. I 1907 var kirken ferdig. Den er et prakteksempel på ned-russisk fargesprakende og rik dekorert stil og er spesielt kjent for sine fem løk-kupler som er dekket av gull, emalje og mosaikkarbeider. Fra 1941 - 1943 ble kirken brukt til  grønnsaklager og etterhvert til likhus, mens etter krigen fungerte den som lager for Maly-teateret. I 1980 begynte en stor restaurering, og på slutten av 1990-tallet kunne kirken endelig åpne for offentligheten.

Desverre ødelegger motlyset litt for bildene, men man kan likevel se hvor vakker bygningen er.

Som tatt ut av eventyrene er kirken en yndet bakgrunn for fotografering av brudepar.

...eller kanskje hører de sammen med et brudefølge????

På den andre siden av gaten kan du kjøpe alt du måtte ønske av suvernirer...

Jeg angrer egentlig på at jeg ikke kjøpte mer enn jeg gjorde...

De utvendige dekorasjonene er fantastiske.

Vi rakk desverre ikke å gå inn i kirken. Den innvendige dekoren består bl a av over 7000 m2 med nydelige mosaikker og jeg kunne absolutt tenkt meg å fått med meg det. Det er bare synd at man ikke hadde bedre tid i denne vakre byen. Takket være at vårt flotte vertsskap brukte tid på å vise oss rundt fikk vi alikevel sett og opplevd utrolig mye.

Tusen takk, Irina og Johnny.

Den neste opplevelsen var litt anderledes, men veldig god!!!

(Kilder: Aschehougs reiseguide Gatelangs, St.Petersburg, tidsskriftet Historie nr 7/2009 og kalinkatours.no)

Flying start på uka med nattvakt etter ferien. Middag må til uansett...

Mandag: Torskepanetter, poteter og gulrøtter

Tirsdag: Italiensk gryterett m/spagetti og salat (Hjemmelaget eller fra pose - it's your choice)

Onsdag: Stekt fiskepudding m/ potet, raspa gulrøtter og hvit saus

Torsdag:Trøndersodd

Fredag: Kålruletter m/poteter, kokte gulrøtter og lys saus

Lørdag: Pizza

Søndag: Hjemmelagde kjøttkaker m/poteter, rotgrønnsaker, erterstuing og brun saus

Kanskje ikke den mest spennende meny, men den funker ;o)

Gårsdagens søndagstur ble lagt ut til fiskeværet Bud. Jeg har lenge hatt lyst til å gå kyststien der ute, og akkurat da passet det.

Værgudene var ikke helt enige med oss, og kjørte på med sur vind og litt sludd (i mai!!?!), men det var ikke så ille når man først kom seg ut. Tre fattige plussgrader er vel ingenting å skryte av, men frisk luft er godt uansett.

For å komme til Bud må vi kjøre over Averøya, og på vei utover "møtte" vi denne skapningen som gikk og spankulerte på et jorde.

Jeg tror det er en trane, men er ikke helt sikker. (Fuglekjenner er jeg ikke, men jeg er iallefall sikker på at det ikke er en spurv ;o))

Kyststien er veldig fin å gå. Litt bakker opp og litt bakker ned, men veldig framkommelig og GOD sti.

Både Gubben og Tenåringen likte seg på tur.

Informasjonstavlene som er plassert langs stien ga god og nyttig informasjon.

Havstykket Hustadvika er kjent som en skummel strekning. Utallige båer og skjær gjør det krevende å gå her med båt. Når bårene bryter direkte inn fra storhavet er ikke dette et sted for pyser.

Over hodene våre flyr fuglene, ved siden av stien går det dyr..

og overalt i veikantene finner vi små hvite vårhilsninger.

Noen steder har naturen noen merkelige ideer

Tenåringen er som vanlig flink til å vente på mor som kryper rundt i gresset.

De to bildene under her er tatt på samme sted, men på hver sin side av stien.

 
På den ene siden hadde bjørka fått masse grønne blader. På den andre siden var det såvidt knopper...

Kyststien er et av Stikk Ut -turmålene i Fræna kommune og registreringskassen var veldig lett å se.

Når man kommer et stykke utover stien ser man det gamle fiskeværet Bjørnsund ute i havet.

   
Dagen ble avrundet med at vi tok desserten før vi dro hjem igjen.

Årets første softis smaker av sommer, sol og gode minner. Denne søndagen blir etterhvert også en epistel i minneboken. Den minner oss på at vi bor i et vakkert land og vi har alle muligheter til å benytte oss av vår flotte natur.

Siden jeg har vært på vakt i natt gleder jeg meg til å finne senga nå.

Ha en riktig fin mandag

Fra Vinterpalasset ble bygget på midten av 1700-tallet og fram til revolusjonene i 1917 (februar- og oktober- revolusjonen) tjente det grønne bygget med rokokkofasade som vinterresidens for tsarfamilien. Eremitasjemuseet ble innstiftet i 1764 og består i dag av mer enn 3 millioner enheter. Her finner man "alt". Malerier av bl a  Picasso, Monet og van Gogh, statuer, porselen, samlinger fra antikke utgravinger og hele verden er representert. Datidens beste arkitekter og utsmykkere ble brukt i bygningskomplekset som teller tilsammen 1100 rom. Skulle man sett alt, måtte man brukt flere dager. Så god tid hadde vi ikke, men vi fikk en liten "smak" av herligheten.

I disse fredelige aprildagene i kjærlighetens tegn er det vanskelig å forestille seg at så mange grusomheter har foregått. Bare i løpet av ên dag i 1905 ble ca 1000 mennesker drept eller såret på Eremitasjetorget. Denne søndagen gikk inn i historien som "Den blodige søndagen". Viktige hendelser i oktoberrevolusjonen fant også sted her, men det nærmeste vi kom "hissigpropper" på vår runde, var damene som passet på at vi ikke kom borti noe, eller tok bilder på forbudte steder og en og annen vaktmann med pistol.

Disse første bildene er fra hovedtrappen (Også kalt Jordantrappen eller Ambassadørtrappen). Monolittkolonnene i grå granitt, tvillingtrappene i hvit marmor,

skulpturer og takmaleri... Alt er slik det var da det ble bygd på 1700-tallet.

Fra Peter den Stores sal (Den lille tronsalen)

Det er nok mange som har sittet her før meg... Omkranset av gull og stukaturer.

Fra St. Gjøranssalen (Store tronsalen)

I paviljongsalen finner vi  et av museetshøydepunkter - Påfuglklokken fra 1700-tallet. Når den dras opp hører man små klokker som klinger og etterhvert slår påfuglen ut halen og hanen begynner å gale.

Lysekroner og mosaikkgulv fra paviljongsalen.

Hengende hager mellom bygningene gjøres klare til sommeren.

Disse takmaleriene finner  man i Leonardi da Vincisalen.

Fantastiske skulpturer

og oldtidssamlinger fra hele verden.

Det er jammen ikke rart man blir litt overveldet av så mange inntrykk.

Da vi kom ut på Palasstorget, omkranset av den majestetiske Generalstaben var vi muligens litt fortumlete av alt vi hadde sett, men vi var alikevel på vei videre mot nye eventyr

Kilder til historiske fakta: "Sankt Petersburg och dess omgivningar" (Turistbok m/svensk tekst), Wikipedia og en artikkel jeg fant på nett, skrevet av Kjell Moe.

Da er lørdagen egentlig historie, men jeg drøyer den litt... Vi har faktisk fått gjort litt i dag, og det er jeg veldig glad for. De digre granene som lå oppe i bakken ved hytta etter vinterens vinder

...har nå blitt til

ved og en DIGER kvistdunge. Det ses kanskje ikke så godt på bildet, men bakken er temmelig bratt, og da blir det tungt å jobbe. Det blir nok mere arbeid på skogen, men vi er iallefall ferdig et sted. Det er godt med arbeid som er unnagjort...

..og det tror jeg Gubben også er rimelig fornøyd med.

Mens han dro sammen og saga opp siste rest av veden, dro jeg hjem og vaska hus og lagde pizza. Kanskje ikke det mest spennende på en lørdags ettermiddag, men skal jeg være helt ærlig så er det ganske så greit med hverdager også.

I morgen har vi tenkt oss ut på Bud en tur. Jeg har lenge hatt lyst til å gå Kyststien der ute, og slikt gjør jeg selvfølgelig ikke uten kamera. Litt mere fra St. Petersburg blir det også. Man kan ikke ha vært i St. Petersburg uten å ha besøkt Vinterpalasset.

Ha en fortsatt GOD natt.

Det er sjelden jeg skriver noe politisk i bloggen min, men denne ene dagen syns jeg det er greit. For meg er 1. mai en veldig viktig dag, og den rødeste av alle røde dager i året. I mere enn 110 år har flagg, faner og paroler vært en måte å synliggjøre kampen på. Kampen for frihet, likestilling og demokrati. I tillegg er det en flott måte å ære de som har gått foran på. Vi har mange goder i velferdsnorge. Vi har kommet langt på mange områder, men det er noen som har kjempet den kampen for oss. Jeg ser det som vår plikt å kjempe for det vi tror på.

Her på Averøy har vi ikke 1.mai-frokost og tog, men vi har lunsj og kaker og taler og sanger. Jeg skulle bare ønske det var enda flere som kom til Kårvåg på dette arrangementet....

Masse god mat og mange hyggelige mennesker

Ingrid passer veldig godt på talerstolen. En dyktig og engasjert leder av Averøy Arbeiderparti.

 Årets hovedtaler var stortingsrepresentant Else-May Botten som holdt en engasjert og inspirerende tale. Her står hun sammen med Siri Tøvik som gjør en flott innsats for Arbeiderpartiet. Aina Farstad fra AUF holdt appell men dro før jeg rakk å ta bilde av henne.

Underholdning hører med på et 1.mai-arrangement. Pensjonistenes sanggruppe underholdt.

Det gjorde også vakre Lena Sandvik som bl a sang "Mitt lille land". Her sitter hun sammen med Ingrid. I tillegg var det allsang også, ledet av Arne Fjellstad. For min del kunne det godt vært mange flere sanger, for jeg blir aldri lei av disse sangene om samhold.

Det var et fint arrangement og mange fine mennesker på et sted. Jeg gleder meg allerede til neste 1.mai.

Tsar Peter den store, grunnleggeren av St. Petersburg, var født på st. Isaks festdag og anså derfor St. Isak som sin skyttshelgen. Han bygget den første kirken til ære for sin helgen. Dagens Isak-katedral er den fjerde i rekken og var den første serverdigheten vi besøkte i St. Petersburg.

Det tok 40 år å bygge denne massive kirken. På det høyeste er den 101,5 meter høy og i prosessen ble det bl a brukt store mengder granitt og marmor fra hele Sovjetunionen og 400 kg rent gull.

Hver av de 48 granittsøylene er 17 meter høye og er hugget ut i et stykke.

De store bronsedørene er dekket med relieffer.

Også rundt dørene er det detaljrike utsmykninger.

Takene utvendig er heller ikke glemt

Når man kommer inn i kirken kan man se en modell av den intrikate trestrukturen som måtte til for å få bygget kirken.

Selv om kirken er så stor at den rommer mellom 10.000 og 14.000 mennesker finnes det ingen hvite vegger innvendig. Alt er dekket av marmorskifer, tilsammen 103 veggmalerier og ca 600 kvadratmeter kunstmosaikk.

Det er enorme dimensjoner i kirken, og utrolig at det er mulig å male slik...

Kuppelen og maleriene på innsiden av den er viet til Den Hellige Ånd, symbolisert av duen i midten.

Det er vanskelig å velge hva man vil fotografere. Kjekt at Gubben også hadde med seg kamera.

Grønne malakittsøyler og midtporten i ikonostasen

De hellige dørene

Inne i alterrrommet var det ikke lov til å fotografere, og dette tok jeg hensyn til. Vi kjøpte lys av små russiske koner og tente dem. Sammen med hundrevis av andre lys stod de der og brandt, tent av fire nordmenn som ble ganske små i all denne helligdommen.

Desverre var det så sent på dagen at trappen opp på utsiden av kirken var stengt. Alikevel var dette en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Jeg håper du fikk med deg litt av stemningen fra Auguste de Montferrands praktbygg.

(Historiske fakta er hentet fra Wikipedia)

...at jeg ikke rekker å skrive om Isak-katedralen i kveld. Det fantastiske bygget, like ved Nevas bredder er så enormt og så mektig at det blir feil å lage et hasteinnlegg. Jeg rakk ikke å gå opp på utsiden av katedralen, men jeg fikk heldigvis sett meg om. Tak, vegger, dører, gulv... Alt er så utrolig vakkert. I morgentidlig skal du få se en liten flik av det.

Ha en riktig god natt.

Av og til havner man i situasjoner hvor man må klype seg selv i armen for å være sikker på at man faktisk ikke drømmer. Denne siste helgen i april har vært slik. Vi har sett og opplevd så mye at det kommer til å ta lang tid å fordøye alle inntrykk.

Tidlig i år  fikk jeg og Gubben en overraskende og svært hyggelig invitasjon til bryllup i St. Petersburg. Selvfølgelig takket vi ja til det, og vi er begge veldig glade for at Johnny og Irina ønsket å dele den store dagen sin med oss. Flybilletter og hotell ble bestilt og vi planla og gledet oss.

 
Samtidig skjedde det mye hjemme. Gubben dro til Montebello men heldigvis kom han hjem i god tid før vi skulle reise. Litt mere nervepirrende var det at Tenåringen ikke ble operert før 12. april. Heldigvis ble det mulig å dra likevel siden hjemmesykepleien kom inn i bildet.

Et nytt skjær i sjøen var det at visumsøknaden tok lang tid. Dagen før vi skulle reise fikk jeg den endelige beskjeden om at visumene var ferdige!!! Gode råd var dyre, og gode venner var gull verdt. Fantastiske Berit stilte opp og brukte hele dagen på ambasaden i Oslo og jeg tok fly ned torsdagskvelden for å hente de ferdige passene. Uten Berits innsats hadde det ikke blitt noen tur. Bonusen var at jeg fikk tilbringe noen timer sammen med min flotte venninne og bl a fikk hilse på hennes nydelige datter Ingrid som nylig ble Norgsmester sammen med innebandylaget sitt.

Avreisen hjemmefra ble jo litt hastig, men heldigvis var jeg "i rute" med det meste. Fredag 27. april møtte jeg Gubben og de andre i reisefølget og vi kunne gå ombord i Norwegians rute DY 1090 til St. Petersburg.

Eventyrhelgen var så full av inntrykk og med ca 1000 bilder er det litt å ta av. Historien kommer utover uka her i bloggen, men en liten sniktitt er det plass til her....

.... og bryllupsfesten var glede, latter og en nydelig feiring.

30. mai våknet jeg med utsikt til Isak-katedralen. Jeg og Gubben rakk en tur i svømmehallen, frokost og en siste spasertur i russiske gater.

Det var en helg med så mange fine øyeblikk og så utrolig fine mennesker. Noen av dem hadde vi aldri møtt før, men vi deler mange fine minner.

Da vi kom hjem mandagskvelden var det godt å se Tenåringen igjen. Alt hadde gått fint hjemme og hverdagene kunne begynne.

Man kan vel ikke kalle 1. mai en hverdag, og mye av dagen ble brukt på arrangement på Kårvåg. Dette blir det også blogginnlegg av etterhvert. Nå er det tid for å ordne seg for å dra til byn på kontroll med Tenåringen, så NÅ er det hverdag igjen...........trur eg!

Ha en riktig fin dag, da, og legg gjerne igjen en kommentar. Kanskje jeg "ser deg" senere i dag også?