Sommer. sol og Postgirobygget

Da har vi bladd om et ark i kalenderen igjen. Det er juni og det er sommer og opplevelsene står i kø. Først og fremst er jeg ferdig med studier og eksamener, og da er det tid for å fylle dagene med fine mennesker og gode opplevelser.

Da gruppa Postgirobygget sang om hvordan man ser på joller, holmer og luftmadrasser nevnte de ikke noe om parkeringsplasser. Parkeringsplasser er grå og stusselige, spesielt når de ligger i Ingenmannsland. Slik er det helt til en svegging får en god ide...

Da jeg kjøpte billetter, syntes jeg det var dyrt. 450 kroner for noen timer ute i "bushen"??? Greit nok så ligger prisen på Tahitifestivalen på samme nivå, men det er tross alt et stort arrangement. Jeg var litt skeptisk - og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg tok feil! Dette var ikke et B-arrangement på halvåtte. "Alt" var på plass. Et godt sikret festivalområde med god plass til de ca tusen tilskuerne, nok mat- og drikkestasjoner til å unngå lange køer, betalingsterminaler som virker, portable doer (som ER ufyselige. Det kan ikke engang svegginger endre på), ambulanse og lege, politi og hyggelige vakter

Som proffesjonelle arrangører stilte de selvfølgelig opp med oppvarmingsband, og lokale Baillbandet - og nydelige Hanne - skapte topp stemning i teltet.

Overalt var det kjente og ukjente glade mennesker, bl a disse glade guttene

Vegard og Audun er flotte karer som alltid er hyggelige når man møter dem. Om du (som meg) har sett årets "Paradise Hotel" kjenner du kanskje igjen Audun? Jeg syns han gjorde en god figur i TV-serien og skulle gjerne hatt et eget innlegg om ham. Det e'kke hver dag man møter en Lord.

Fashionably late entret Arne Hurlen og resten av gruppa scenen. "Hvaschera?" gjallet det i høyttalerne og deretter trillet den ene sommermelodien etter den andre ut i sommerkvelden som perler på en snor.

Siden jeg har likt gruppa fra første gang jeg hørte noe av dem (så tidlig som i 1994...) kjente jeg alle sangene. Noen personlige favoritter manglet, men alle de store slagerne var der. De sang om sommerdager, sommernetter, oppturer og nedturer. Til tross for en noe hustrig nordmørsnatt var varmen tydelig i kontakten mellom scene og publikum

Vi kunne vært i Køben eller i London men vi var på Averøya og det var SÅ verdt det! Selvfølgelig var det noen som kranglet, noen ble beautifulle og noen angret. Jeg var litt skeptisk i utgangspunktet, men det var helt uten grunn.




Takk til Postgirobygget og Baillbandet, takk til gode venner som medvirket til at dette ble en flott kveld og først og fremst TAKK TIL ARRANGØRENE som tenkte stort. Jeg gleder meg allerede til Bailldag og andre happeninger i ei lita bygd ut mot havet.

...og horisonten ble et formidabelt smil

Ha en fantastisk uke.

 

-klem-

 

 

 

Én kommentar

Renate Krokstad

02.06.2014 kl.10:33

"Det er juli"? Haha, juni!

hestiaverden

02.06.2014 kl.13:48

Renate Krokstad: Det ble retta opp samtidig som du kommenterte.. Kanskje det ville vært lurt av meg å lese gjennom teksten en gang til før jeg la den ut ;)

Skriv en ny kommentar

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits