familie

Nyoperert - igjen!

I mer enn tjue år har jeg satt veldig pris på hverdager. Disse kjedelige dagene hvor ingenting skjer. Dager da man står opp, går på jobb/skole, kommer hjem og lager middag, går en tur, ser på TV, leser avisen.... og sånn går no dagan! 

Vel, vi slipper iallefall å kjede oss i familien.

I går var det tid for en ny runde på sykehuset. Ikke primært for min del, men for Tenåringen. 

Ny operasjon, den fjerde i rekken for dette problemet.

Man kan altfor ofte lese om feilbehandlinger, dårlig behandling og dårlige opplevelser i forbindelse med helsevesenet, men vi har vært utrolig heldige. Vi har nemlig et lokalsykehus med mange flotte hjelpere i hvitt og grønt. Alle vi møter gjør hva de kan for å gjøre livet litt enklere midt i problemene.

Først ringte de for et-par dager siden og sa at Tenåringen ikke trengte å møte før klokka 11. Dermed slapp han å stresse for å komme inn fra morgenen av for å ligge mange lange timer og bare vente. Da vi kom inn ble riktignok jeg sittende å vente i "evigheter" uten å få informasjon, men pasienten hadde fått god informasjon og det er jo hovedsaken. Han er tross alt voksen. (Jeg har IKKE bestemt at attenåringer er voksne!!!)

 Så snart han var tilbake på dagenheten fikk jeg telefon og kunne komme inn til en småsløv SULTEN kar. Selv sier han at det verste med operasjonene er at han blir så forferdelig sulten. Da han etterhvert var våken nok, ble slanger og slikt fjernet og han fikk mat! Det skulle ikke mere til for å glede ham.

"En ganske digg dag" sa han selv mens han ventet på informasjon. Da er det kanskje ikke så rart at han ble omtalt som en av de roligste pasientene de hadde hatt på Kirurgisk Dagenhet? Tålmodig er han iallefall og det trenger vi i tiden framover. Operasjonen er avsluttet, men i lang tid framover er han avhengig av å dra på Kirurgisk Poliklinikk for å få skiftet bandasje. Det benyttes et system som heter PICO-vac og det kreves litt av en tenåring som må venne seg til å passe på en alarm som er festet til kroppen 24/7.

Desverre fant vi ut i går kveld at alarmen virker (Murphys lov gjelder! Det som kan gå galt går galt) Noe stresset ringte jeg på sykehuset, men etter å ha fulgt henvisningen jeg fikk før vi dro hjem fra en av de flinke sykepleierene på avdelingen og lest bruksanvisningen nøye (og pga en tålmodig pasient) fikk vi avverget situasjonen og pumpen virket som den skulle igjen.

Det gjør den fremdeles. Iallefall blinker det grønt ved siden av en sovende ungdom. Det har jeg sjekket mange ganger iløpet av dette døgnet!

Da Tenåringen var ferdig på sykehuset dro vi oppom Storebror som hadde fått tak i et nytt spill til dagens "Hovedperson". Kommentaren da han kom ut i bilen igjen var at dagen gikk fra å være ganske digg til å være VELDIG digg.

En betryggelse var det også at den hyggelige sykepleieren fra Kirurgisk Dagenhet ringte i dag og spurte hvordan det gikk med pasienten. Vi er heldige som har dem i nærheten, og jeg er heldig som har en flott tenåring i hus.

Heldigvis sier han ingenting om at han ikke fikk med seg russearrangementet i går kveld.

Ha en fin, frisk fredag!

 

-klem-

Foreldre på eventyr

Mine flotte foreldre liker å reise. Når man bor i NordNorge og har en datter der nord, en på Østlandet og en på Møre er det vistnok helt normalt å kjøpe en enveisbillett til Gardermoen, pakke en liten koffert og stikke avgårde på ubestemt tid.

For etpar uker siden stod jeg og ventet på bussen.

Da var det min tur til å få besøk etter at mamma og pappa hadde tatt buss og tog fra Mjøndalen. De ble her en uke, og vi rakk faktisk å gjøre masse. Bl a ble det mye tid til tur.

Inn i skogen,

opp mot fjellet,

og ut mot havet.

De spreke pensjonistene rakk faktisk å få med seg ti "Stikk-ut"-turer hver.


(pappa viser bare fram ni turer, han gikk en tur på Bremsneshatten etter at vi tok dette bildet)

Søndagen var vi på Stavneset hvor vi kjøpte vafler og kaffe og kunne se langt ut i havet.

Det ble tid til masse familiekos, litt shopping, mange kafêbesøk og mye god mat hjemme innimellom turene.

Mens vi "fastboende" var på jobb og på skole fikk mamma lest bok fra Vannøya og pappa stabla ved. De gikk turer og de besøkte min onkel i Kristiansund.

Flotte brødre som er sånn ca 160 år tilsammen!

Det ble tid til å sjekke ut "Ylvis-skiltet" også.

Og så, etter ei ukes tid på Averøya, var det tid for å ta hurtigbåten videre på nye eventyr.

Da skulle de videre nordover for å besøke barnebarnet som bor i Trondheim.

Nå er de hjemme i NordNorge igjen. Jeg skulle ønske de kunne vært her flere dager og oftere, men det er en lang reise, så vi får være glade for at de har  mulighet  til å reise slik.

-og plutselig kommer de på at de skal ut på eventyr igjen ;) Tusen takk for besøket og velkommen igjen ♥

Håper alle har en eventyrlig tirsdag.

 

-klem-

Betennelse og sofaliv

Beklager, det blir skralt med innlegg her... Jeg har flata ut på sofa'n og her blir jeg nok etpar dager til! En betennelse har slått meg helt ut, men det blir vel bedre så snart penicillinen får jobba litt. En ting er iallefall sikkert - når jeg blir SLITEN av å sitte foran data'n, da er jeg slettes ikke i form.

Håper dere alle har en fin dag og får feiret en far i dag.

Gratulerer så mye, spesielt til min snille pappa, Hans og til mine barns snille pappa, Dagfinn.

-<3-

Storfangst på bare EN fisk

Jeg skrev i forrige innlegg litt om eldre mennesker, og da passer det vel ekstra godt å fortsette med å skrive et innlegg om min kjære pappa. Han er 82 år ung og har nok ikke for vane å kjede seg. Bildet under her er tatt på våren for 1 1/2 år siden.

Denne båten bruker han når han drar ut og fisker, og det gjorde han i går også. For tiden er det kveite han fisker etter, men i går skulle han ut for å fiske fisk som han skulle bruke til kveiteagn. Han dro ikke så langt ut heller, bare like nedenfor Storsandskjæret.

Selv om pappa har verdens beste humør, kan jeg tenke meg at han ble litt småirritert da han satte fast pilken rett etter å ha kasta ut første gang. Man må jo prøve å bege redskapen, så litt lirking måtte til før han trodde at han måtte slite av. Hva han tenkte og trodde er jeg ikke sikker på, men forbauselsen var nok stor da "bunnen" rørte på seg og etterhvert kom opp i overflata.  Det viste seg å være en STOR fisk på kroken. En virkelig stor en....


(Foto:Bent Gabrielsen)

Det var jo ikke mulig å få denne ruggen opp i båten, så pappa slepte den opp til Kristoffervalen med båten og fikk den helt opp på stranda. Om turen ikke var så lang, var det veldig spennende å se om det holdt helt inn. Bent (som pappa er gammelonkel til) kom like etter ham og lurte nok på hva "Han Hans" holdt på med.

Det gikk godt å få kveita opp på stranda og deretter fikk pappa god hjelp slik at han fikk fangsten på henger for å levere på fiskebruket i dag tidlig. Vi var temmelig spente på hva den veide, for vekta som tok 100 kg ble for lita.

På formiddagen i dag fikk jeg høre nytt fra nord.

(Foto; Bent Gabrielsen)

Nærme to meter lang veide flaket ca 125 kg. Sløyd og uten hode ble resultatet 105 kg salgsvekt (om jeg ikke husker feil)

Nå er fangsten levert, fiskeseddel er skrevet og kjenner jeg pappa rett er det ikke lenge til neste fisketur.

 

Han mangler fremdeles kveiteagn ;o)

 

 

Danseprinsessen

Av og til kan man være heldig på en tirsdagskveld.

Faktisk så heldig at man møter en ekte liten danseprinsesse.

Prinsesse Julie har rosa kjole med sølv i.

Hun har klemme i håret og verdens herligste fregnedryss på nesen.

Selvfølgelig har prinsessen silkesko med rosa sløyfer på.

-og jeg synes virkelig at hun er absolutt fantastisk med sitt sjarmerende vesen og sin glitrende latter.

Man blir glad av å møte lykkelige barn.

Ha en riktig god natt, alle sammen.

-klem-

(Og bare for ordens skyld, Julies mamma har sagt at det er greit at jeg legger ut bilde på bloggen)

Et pusterom

Miniferien jeg hadde sammen med Tenåringen var veldig koselig. Den startet med at vi ble kjørt på flyplassen. Selvfølgelig var vi tidlig ute og mens vi ventet traff vi flere vi kjente.

Jeg liker meg egentlig på flyplasser.. Noen kommer, noen reiser, noen må skynde seg, noen må vente.... Det er så mange forskjellige mennesker med forskjellige grunner til å være der.

Jeg traff en bekjent som jobber i sikkerhetskontrollen, en dame jeg kjenner var på flyplassen for å "sende avgårde" sønn og barnebarn, noen kjekke damer skulle ut på plattformjobb og en bekjent (som er like gammel som min førstefødte) hadde vært hjemme i Kristiansund og skulle hjem til Oslo igjen.

Tenåringen og Mads Belden

Jeg hadde egentlig planer om å få med meg sommerens Bryggeshow som Mads hadde sammen med Stephen Ackles, men det ble ikke tid til det innimellom jobb og Tyrkiaturen. Heldigvis blir det julekonsert med Mads i år også, og den skal jeg iallefall få med meg.

SAS rute SK 2304

Reisen nedover gikk veldig greit. Vi satte igjen mesteparten av Tenåringens bagasje på oppbevaringen på Gardermoen og brukte mandagen til å gå litt rundt i byen uten alt for mange planer. Det var veldig koselig å ha god tid sammen.

 

"Tante" tok bilde av oss da vi var på besøk.

Dette er en veldig spennende tid med nytt land, ny "familie", ny skole og nye venner for Tenåringen. Jeg krysser fingrene for at det går bra og håper at det blir et FLOTT år for ham og for alle andre utvekslingsstudenter rundt omkring i verden.

Så langt borte og likevel så nær.

Nye tider

Nå skal jeg ikke påstå at jeg skal bli superflink til å blogge igjen. I Hestiaverden er det somregel mye som skjer, og av og til kan det være svært hektisk. Det eneste jeg er helt sikker på, er at livet mitt endres for tiden. For øyeblikket er jeg godt instalert på Thon hotel Munch i Oslo sammen med Tenåringen.

Vi kom ned hit i går og tok en runde på byen, bl a på butikken til Freia for å kjøpe sjokolade som presang til Tenåringens engelske "familie"

(Beklager at jeg ikke fikk snudd bildet, men opplastingen av bilder tar så laaaang tid her på hotellet, så jeg orker ikke å rette det opp...)

Den flotte ekspeditøren på sjokoladebutikken hjalp oss å finne fine presanger som Tenåringen kan ta med seg.

Det ble ikke så mye annen shopping, men en svært hyggelig middag hos "tante" (som egentlig er Gubbens tante). Vi hygget oss med god mat og gode samtaler. Det er så altfor sjelden vi møtes.

I dag skulle Tenåringen være ute på Heltberg fram til kl 16, så da benyttet jeg tiden til å hilse på flotte Anna-Stina. Det var et stykke å gå, men det holdt heldigvis opp å regne og jeg nøt egentlig turen. Litt merkelig var det å gå forbi - og innom - butikker som jeg bare har hørt om før. Denne butikken f eks...

Denne doningen fant jeg selvfølgelig på Moods of Norway :o)

- og en liten stund etterpå fant jeg Anna-Stinas butikk

Det var så kjekt å møte en person som jeg har "kjent" lenge og fulgt i mange år. Anna Stina er like hyggelig som jeg trodde hun var!

Etter at jeg kom ned til sentrum igjen, møtte jeg Tenåringen og spiste middag sammen med ham før vi satte kursen mot hotellet. Det blir nok tidlig kveld her, for vi må opp grytidlig i mårra. Flyet til Manchester går ganske tidlig, og på det flyet sitter Tenåringen min, på vei til et spennende skoleår i York mens mamman står på Gardermoen og vinker. Jeg blir en dag ekstra i Oslo når jeg først er her og heldigvis har jeg fine planer for morgendagen. I kveld skal jeg kose meg sammen med min yngste sønn. Må bare ut og kjøpe batterier til vekkerklokka først. Jeg er kanskje litt småstressa, men han som skal reise er like rolig som sidemannen sin.

(Denne gangen PRØVDE jeg å snu bildet, men fikk det ikke til :o(  )

Ha en riktig god kveld, alle sammen.

 

-klem-

Kjære sønn - Gratulerer så mye med dagen

For 24 år siden hadde jeg verdens største underverk i armene mine for første gang. Du var det vakreste jeg noen gang hadde sett og etterhvert viste det seg at du også var en veldig snill gutt. Fra du var liten har du vært veldig glad i å være ute, og da dette bildet ble tatt var du ca 1 år. Blid og fornøyd - og ikke helt ren. Når man har naturen som lekeplass blir det litt klesvask, men slikt må man regne med.

Nå er det noen år siden du pakka i bilen og dro til Trondheim. Du er voksen og har ditt eget liv, men enkelte uforglemmelige hendelser har det vært siden sist du hadde fødselsdag sist også. Det var utrolig koselig å besøke deg da jeg var på vei til Nordnorge i mai, og turen til Svartvannet i sommer kommer jeg aldri til å glemme. Selvfølgelig er det mye annet også, men det er ikke plass til alt i bloggen.Jeg savner deg alltid og spesielt på slike merkedager som i dag. Gratulerer så masse med dagen, sønn. Jeg håper du har hatt en flott dag og gleder meg veldig til du kommer hjem i morgen.

 

  Jeg er kjempeglad i deg, kjære sønn. Skal hilse så masse fra pappa og lillebror også.

 Stor klem fra mamma. ♥

Eg glømme ailldri korr eg e ifra

Det er mange som har likt det forrige innlegget mitt om Jarle Andhøy og om fiskere. Dette er vel ikke et typisk innlegg i Hestiaverden, men det er alikevel en stor del av meg. Jeg bodde på Vannøya til jeg var 15, og selv om "hjemme" har vært på Averøya i 25 år, vil en del av hjertet mitt alltid være ute i havgapet i nord.

I flyet over Tromsø ser man utover øyer og fjell i Nordtroms.

Midnattsola er kommet i mai

Blankestilla

Spenna og Fugløya er siste utpost mot storhavet

"Lilleskogen" var noen få forvridde bjerker, men da jeg var lita jente var det dette vi kalte skog

Det er kjekt å gå sammen på fjellet. Her har vi gått til "Indianeran" ved Torsvåg. Ingen langtur akkurat, men en fin tur med fantastisk utsikt, og det er alltid godt å kunne gå i fjellet sammen med familie

En fisketur en sommerkveld sammen med guttene mine er også kjekt. (Jeg setter mere pris på turen enn på fiskinga ;o))

Det er flott natur, bratte fjell, endeløst hav, høy himmel og masse familie. Jeg savner alltid å kunne være mere sammen med mine søsken og deres barn. I tillegg har jeg veldig mange slektninger som jeg gjerne skulle blitt mye,mye bedre kjent med. Det blir så kort tid når man er der nord noen dager på sommeren. (Og i 2011 var jeg en snartur nordaførr i konfirmasjon også)

Du må ikke tro at det bare er finvær der ute ved Lopphavet. Da jeg og studenten skulle opp til Svartvannet sist sommer var vi gjennomvåte, forblåste og iskalde men vi kom oss opp og vi blåste ikke ned. En minneverdig tur var det iallefall.

Det var mitt eget valg å flytte derfra, og jeg har mitt liv her nå. Jeg har slått rot i dette huset under et berg. Av og til kjenner jeg likevel lengselen mot nord, samme hvor lang tid det går. Det hadde vært godt å kunne være der litt lenger enn ei lita sommeruke. Mine røtter er kanskje på  Nordmøre, men de strekker seg langt. Helt opp til Kristoffervalen,  førr EG GLØMME AILLDRI KORR EG E IFRA!

Denne helga, da mange opplever sorg over å ha mistet noen, blir man litt nostalgisk og litt tankefull og veldig glad for alt det gode man har i livet. Håper dere har en fin og fredelig søndag.

 

-klem-

 

En tenåring og en skole

Tenåringen går første året på studiespesialiserende ved Atlanten vg i Kristiansund. Jeg hadde regnet med at han skulle fortsette å bo hjemme de neste årene også, men slik ser det ikke ut til å bli. Til høsten pakker han med seg det aller viktigste og setter kurs for York i England.

Krysset på kartet viser sånn noenlunde hvor han skal bo et helt år.

I England blir han elev ved

York College. Skolen der er nok litt større enn skolen i Kristiansund

Jeg syntes det var rart da Studenten flyttet hjemmefra, men han holdt seg iallefall innen landets grenser...

For min egen del er det litt skremmende, men jeg gleder meg veldig på Tenåringens vegne, for dette er noe han virkelig har lyst til. Jeg tror og håper at han får et fantastisk opphold. Tryggheten for meg som mamma er at dette er et opplegg i regi av Atlanten vg, Heltberg International og York College, og det virker som om ungdommene blir godt oppfulgt gjennom det hele.

Vil du lese mer om samarbeidet mellom Atlanten vgs og York College, finner du litt om det HER

-og om du ønsker å lese flere blogginnlegg fra meg, stikker du innom senere i kveld. Da vil jeg fortelle om en flott kveld i Oslo på senhøsten i 2011 (Et av de innleggene som har blitt liggende på vent)

I'll be back ;o)

For siste gang?

Siden dagen i går gikk med til jobb, husvask og familietid, er det påtide å ønske dere god helg...

På torsdag kjøpte vi tulipaner for å feire beskjeden fra sykehuset. Det er veldig merkelig og selv om vi ble utrolig glade, sitter vi igjen med en noe forvirret følelse. De siste fjorten årene har tross alt vært preget av sykehus. Vi har alltid måttet ta hensyn til at Tenåringen kunne bli syk.

Det er faktisk mulig at vi har vært på barn. pol. for siste gang. Jeg husker ikke første gang han var der, men Tenåringen har lekt seg mye med lekene på venterommet.

Bl annet var han med på å pakke ut og å sette sammen de to husene på hylle nr to.... På den tiden måtte jeg løfte ham opp til luka slik at han fikk hilse på "daman" når han kom, og alle visste hvem den vesle krølltoppen var.

Nå går han pent bort til luka, gir beskjed om hvem han er og når han har avtale, og sitter på en stol og venter til legen kommer og henter ham.

Vi feiret med tulipaner og mat på Burger King (Tradisjon for feiringer - må kanskje evalueres ;o)). I går hengte jeg opp gardinene etter at jeg hadde vært på jobb, men nå er det tid for frokost før vi skal på skogen. Plutselig ble det travelt. Gardinene får jeg vise fram senere i dag.

Ha en Lykkelig Lørdag.

 

-klem-

 

 

Kjære mamman min

G R A T U L E R E R   M E D   D A G E N ♥

Denne uken har vi hatt morsdag, Valentinesdag og i går hadde jammen mamman min bursdag også. Jeg skulle gjerne kommet med blomster, kake og presanger til deg på Balito, men det lar seg desverre ikke gjøre i år. En liten blogghilsen kan jeg jo sende istedenfor. Som du ser, ble det bilde av deg sammen med den flotte Tromsørosen din. Jeg syns både den og du er nydelige.

Jeg vet ingen som tar så flotte bilder som det du gjør med et forholdsvis enkelt kamera. Hagen din er fantastisk. Det er ingenting som stopper deg når det gjelder håndarbeid. Egentlig tror jeg du får til alt du vil. Bare det å farte rundt i verden som du og pappa har gjort og fremdeles gjør er beundringsverdig når man tenker på at dere ikke snakker andre språk enn norsk. Neste bursdag håper jeg vi kan feire sammen.

Siden jeg ikke kan komme over med blomster i dag, deler jeg morsdagsbuketten min med deg

Rosene vises dårlig, men "agurken" og de nydelige liljene vises godt. Du kan tro de dufter deilig.

Jeg og guttene er kjempeglad i deg mamma.

-klem-

(Og selvfølgelig er vi glad i pappa også. Klem til ham og)

Farsdag for to flotte fedre

Jeg er selvfølgelig klar over at farsdagen var i går, men siden jeg ikke blogget da må jeg bare benytte sjansen til å gratulere to av mine fire "viktige menn" her.

HIPP HIPP HURRA for min kjære pappa. <3 Du er fantastisk!

Da pappa fylte 80 sist vinter feiret vi sammen med ham og mamma på Gran Canaria. Denne åttiåringen sitter IKKE i godstolen og ser på livet, men trives best i aktivitet. Her er Tenåringen og bestefaren fotografert mens de spiser sukkertopper på Sukkertoppen.

HIPP HIPP HURRA for min gode Gubbe også. En flott pappa for våre sønner <3

På den samme Gran Canaria-turen leide vi bil (som snille Gubben selvfølgelig kjørte) og da var vi bl a i Mogan hvor vi fant denne krabaten.

(Det var ikke lurt å plukke fram sydenbildene...Jeg vil tilbake igjen)

 

Dagen i går ble iallefall feiret med en lang god frokost, late hjemmeaktiviteter, middag på Hong Kong Garden i Kristiansund og avsluttet med kaffe og kake hjemme.

Synd du bor så langt unna, pappan min, for det ville vært veldig koselig å kunne feiret sammen med deg og mamma også.

NAM - jeg elsker kinamat med sursøt saus. (David har spilt fotball, ikke vært i slosskamp)





Eplekake og frityrstekt banan smakte veldig godt til dessert.

Det jeg egentlig ville si var vel bare;  Gratulerer med dagen til dere, pappan min og pappan til mine barn. Vi er forferdelig glade i dere.

 

Frustrert frue.

Det hjelper ikke hvor godt forberedt man er..Av og til går ting skeis likevel. I gårkveld passet jeg på at Tenåringen drakk mye og spiste før kl 24.00 Da hadde han gått på penicillin en uke for å slå tilbake antydninger til infeksjon. Skolen hadde fått beskjed, jeg lot være å ta vakter på jobb, og avtaler i helga var utelukket.

Vi møtte opp i god tid, betalte parkering fram til ut på dagen i mårra og meldte oss på barneavdelinga.

Der fikk vi raskt både rom og seng, men det ble endel venting.

Kjekt å ha med seg PC og høretelefoner da.

Utsikten er vel ikke så mye å rope hurra for på en grå dag, men på barneavdelingen gjør de hva de kan for å lyse opp tilværelsen.

Etter noen timer kom endelig kirurgen og "vår" sykepleier. Istedenfor å gjøre seg klar til operasjonen måtte Tenåringen pakke sammen PCn og ha på seg sko og yttertøy. Pga uforutsette omstendigheter ble operasjonen UTSATT TIL TORSDAG!!!!

Så her i gården må vi bare fortsette å vente - og mens vi venter tok jeg med meg en sulten sønn på Burger King.

Vi får prøve å gjøre det beste ut av det og riste frustrasjonen av oss. Vi har tross alt ei helg som ligger klar til å fylles med gode ting og så får vi forberede oss på operasjonen på nytt om ei lita uke.

 

Ha en riktig fin fredag!

 

-klem-

Jeg gleder meg til fredagen er over.

Så var det fredag i dag. Jeg har egentlig ikke noe imot fredager, men Tenåringen skal legges i narkose og jeg liker det like dårlig hver gang det skjer. Nå er det lenge siden sist, og jeg vet at det går helt greit. Tenåringen gruer seg ikke. Han tar det meste på strak arm, men en mamma har vel lov til å være litt bekymret selv om barnet er en fornuftig, rolig og reflektert 15-åring som bare gleder seg ti å bli ferdig og komme seg hjem igjen?

 

Tross alt - ha en riktig god fredag!

 

-klem-

Mot Nord6 - Konfirmasjon

Jeg er veldig glad for at Hanna hadde valgt å konfirmeres på Vannøya. Den gang jeg ble konfirmert het det Sengskroken Kapell. Nå heter det samme gudshuset Sengskroken Kirke. Den ligger i åpent landskap, ikke så langt fra havet.


Det er ikke noen stor kirke, men den er stor nok.


Interiøret er enkelt. De trehvite veggene har vært ramme om så mye, både godt og vondt. For veldig lenge siden lå jeg selv på kne her med prestehånda på hodet og lurte på hvordan livet ville bli. Nå var det Hannas tur til å få kirkens velsignelse til å gå ut og erobre verden.


Det er tradisjon at konfirmantene stiller til fotografering på kirketrappen sammen med presten.

Vannøya består av mye fjell. I tillegg vises det godt at vi er langt mot nord. Snøen ligger langt ned i liene, til tross for at vi går mot slutten av mai.

Etter sermonien i kirken var det klart for koldtbord og kaffe i ungdomshuset "Vannatun".  Bordet var bl a pyntet med en dekorasjon med Kvaløyroser i. Det ble en veldig fin fest med masse familie. Det var passe høytidelig og alikevel uformelt. Selv når det ble problemer med toalettene tok alle det med et smil. Maten var god, kakene var gode og det var godt å se igjen både slekt og naboer. Det virket som om alle trivdes, så bedre kan man ikke få det.



To av gjestene som kom til kaffen var mine flotte søskenbarn Rigmor og Kirsten. Jeg skulle ønske dagen varte dobbelt så lenge, for jeg rakk ikke å prate med alle. Jeg rakk iallefall å prate litt, for mamma og pappas naboer, Erna og Ester uttalte at de hadde pratet og ledd for flere uker :o)

*Jeg  har måttet slette litt tekst og noen bilder her. Siden jeg ikke fikk tak i dem som var på bildene igår, tok jeg en sjanse på at det var greit å legge dem ut. Da jeg fikk snakket med dem i dag, syns de ikke det var greit likevel. Siden jeg har en policy på å få tillatelse fra folk før jeg legger ut bilder, blir det litt færre bilder her, men jeg fikk forhåpentligvis frem at det var en veldig trivelig konfirmasjon alikevel :o) *

 

 

 

Mot Nord6 - Kvelden før den store dagen

Som ved et trylleslag ble mine foreldres hus forandret fra tosomhet til en yrende maurtue. Det er lenge siden vi har vært så mange der samtidig. Rom skulle fordeles i beste hotellstil og de siste forberedelsene før konfirmasjonen skulle gjøres unna.

 

Hilde hadde full oversikt over kakebakingen og hadde selvfølgelig bakt selv.

Mamma hadde bakt flere kaker, bl a marsipankaken. Hilde hadde laget nydelige marsipanroser, og så pyntet jeg og Hilde den sammen. Jeg rakk bare å lage en kake, men venner og naboer hadde også bakt, så det var massevis av kaker. Om noen av dere som kom med kaker leser denne bloggen, så vit at det ble satt veldig stor pris på hver og en av dere. Tusen takk.

Siden selskapet skulle holdes i et ungdomshus, måtte vi ut og dekke bord også. Hilde er definitivt den mest kreative av oss søstrene, så der var alt planlagt til minste detalj.





Vi startet også med gaveutdelingen på kvelden. Alle konfirmantene får en veldig spesiell gave av mamma og pappa.




Mamma lager flotte album til konfirmanten. Der er det bilder og små historier helt fra konfirmanten ble født, og det er plass til konfirmasjonsbilde. Innimellom er pengegaven til konfirmanten gjemt. Denne gaven blir satt stor pris på av alle. Bestemor bruker massevis av tid på å pynte, skrive og sette sammen bilder, og det blir en helt spesiell presang.

Det ble sent før alle hadde gått til ro. Man vil liksom ikke kaste bort tid til å sove når man er i godt selskap.

(Dette innlegget er vel kanskje ikke så spennende for andre enn familien, og det gjelder også neste innlegg, men etter det blir det mere av Vannøya, både fra Einarskogen på Valanes og midnattsola ved Vikanakken)

*Noen bilder er fjernet pga at personer på bildene ikke ønsket å bli eksponert i bloggen*

Onkelen min



Min kjære snille sjømannsonkel har rund-dag og fyller 75 unge år. Jeg har snakket med ham i telefonen. Vi avtalte at jeg skulle i bursdagsbesøk på torsdag. Da kan vi drikke kaffe og spise kake og lukte på vakre blomster.

Og vi kan snakke om gamle dager. Før engang. Da jeg var lita jente i Nordnorge og onkel kom på besøk med spennende utenlandske ting i kofferten.

Det mest spennende han hadde med seg en gang, var søskenbarnet mitt som var eldre enn meg og hadde gips på foten. Han lå ikke i kofferten.

Jeg gleder meg til torsdag, for det er koselig å snakke med onkel og tante. Om Øya og Engstad og Gjøvika. Det er alltid koselig å snakke med onkel.

Før hadde han knapper og striper av gull. Selv om han har gjemt uniformen for lenge siden har han gull enda.

I hjertet sitt

Og i smilerynkene rundt øynene!

Min førstefødte

...har fødselsdag i dag. For tjuetre år siden ble livet mitt forandret for alltid - en helt vanlig tirsdag i Mars.





Etter dette kan aldri 29. mars bli en helt vanlig dag. Dette bildet ble tatt på fireårsdagen hans, nå er han litt eldre..



Her er brødrene foreviget i Berlin da vi var på tur med "Hvite Busser". De står på hver sin side av streken som markerer hvor Berlinmuren gikk tidligere.

- ooo -

Nå har jeg prøvd både i går (da jeg skrev innlegget) og i dag, men jeg gir opp å få lagt inn den videoen jeg tenkte å ha med her.  Fødselsdagen var altså i går. Jeg har selvfølgelig snakket med "jubilanten" , opptil flere ganger, og jeg kunne både sagt og skrevet masse fint om min eldste sønn. Jeg lar det være, for jeg tror han vet hvor glad jeg er i ham og hvor stolt jeg er over å ha en så flott sønn, ikke sant Hans? Og i tilfelle du er i tvil; Jeg er utrolig glad i deg, Hjerteban ♥

 

- klem fra mamma-

Tante for en dag.

Jeg er tante. Det er vel ikke så unormalt. Ikke er det noe å blogge om heller, i og for seg, men det er så sjelden jeg har anledning til å være en synlig tante. Selv om det faktisk er ni flotte ungdommer som kan kalle meg tante, kjenner jeg egentlig ingen av dem. De fire som bor her i området ser jeg sjelden, og de som bor andre steder i Norge ser jeg omtrent aldri. Slik er det bare...

I går var jeg alikevel så heldig å få være tante for en dag. Viktoria bor og studerer i Trondheim, men nå har hun vært etpar dager i Kristiansund. Vi hadde en veldig koselig dag sammen.



På formiddagen henta jeg henne først på hotellet, og så tok vi en runde âla Hestia på byen. Først en kaffe/kakao på "Bryggekanten" (Som egentlig ikke hadde åpnet enda, men hvor vi alikevel fikk komme inn. Betjeningen der er flotte mennesker som alltid minner meg om filmen "Coyote Ugly", selv om de ikke danser på disken)

Etterpå ble det en runde på butikker av alle slag før vi avslutta med lunsj på Sevaldsen Bakeri i gågata. Hovedsaken var at vi fikk vært sammen og fikk bli litt mere kjent med hverandre. Jeg syns det er forferdelig trist at vi ikke har mere kontakt enn vi har hatt, så det ble en veldig koselig dag. Siden Viktoria skulle lese til en eksamen, kjørte jeg henne bort på hotellet igjen etterpå. Senere på kvelden kom hun og kjæresten utover til oss og spiste middag, og da fikk vi blitt enda litt bedre kjent. Desverre måtte jeg på jobb igjen på kvelden, men vi får håpe det blir mulig å treffes igjen om ikke så alt for lenge. Jeg vil gjerne være tante flere dager, jeg!

Til skogs med sti(h)l.

Denne har vel ikke i utgangspunktet noe med skogen å gjøre, kanskje....



Min særdeles umoderne men høyt elskede Singer får ikke bli med på skogen, nei, men i morrest måtte jeg lete den fram for å gjøre klart for skogsarbeid.

I disse verdens-høyeste-strømpris-tider er vi så heldige at vi har mulighet til å dra på skogen og sage ved sjøl. Norge gror igjen av krattskog og ofte er folk glad for å bli kvitt noe av det. Selvfølgelig er det gubben som er hovedpersonen i dette prosjektet. Det er han som sager ned trær. Vi andre drar kvist og bærer stranger fram til veien slik at det er greit å laste på henger. Etterpå skal veden sages i passe lengder, klyves og stables. Det er mye arbeid, men veldig godt å kunne hente ved uten å måtte bekymre seg for at det blir tomt.

Da gubben hadde runddag i sommer, ønsket han seg ny sag, så det ble presangen fra meg og guttene.



Denne våren kan han dra på skogen med sti(h)l. For å holde stilen må selvfølgelig bekledningen være riktig.



Dette er ikke klær som er kjøpt fordi det er skogsarbeidermote. På skauen har ikke merket noe å si. Her er det snakk om praktisk tøy som er konstruert på en slik måte at OM man er uheldig og sagen glipper, skal den ikke greie å sage gjennom stoffet. Buksa måtte fikses litt på, og derfor måtte symaskinen fram.



Så nå er vernebukse og vernestøvler klare. Nysaga venter bare på å bli brukt og om været fortsetter slik det er i dag, får vi  noen fine dager med skogsarbeid framover. Det gleder jeg meg til. Å være ute sammen med familien og samtidig gjøre noe nyttig....Det er mange gleder på en gang det :o)

Ha en fortsatt fin lørdag, folkens.

 

-klem-

Tirsdag er ukas koseligste kveld

Siden jeg jobber så mye på helg, har jeg og David flyttet lørdagskosen til tirsdag. Valget av dag er enkelt, for i sommerhalvåret er det golftrening på tirsdager, og når vi kommer hjem etter treninga har far i huset dratt på bridgespilling. Da benytter vi sjansen til å se CSI på tv, og ofte lager vi noe ekstra godt til kvelds.

I kveld ble det varm brownies og iskald melk.



Når det er vinter og mørkt ute tenner vi alltid lys også



I kveld prøvde jeg enda et av lysene jeg kjøpte på partylite - party... (Oi - jeg skulle lage innlegg om lysene mine. Kommer så snart jeg får anledning)

Nå er David på vei i seng. Han skal på hospitering på vg skole i mårra og må opp tidlig. Jeg holder på med siste innspurt på "prosjektet" mitt. Jeg rekker det å legge ut bilde i kveld :o)

Vi "ses"

Bildene er endelig bestilt



Det begynner å bli en stund siden dette nå. Selve konfirmasjonen var i begynnelsen av mai, men dette var fra fotograferinga som var litt tidligere. Like etter påske var vi hos fotograf Hasselø i Kristiansund og fikk tatt bilder av David. Det har vært vanskelig å få  til å dra på visning, for jeg og D jobber til forskjellige tider, men sist lørdag klaffet det endelig. Jeg gleder meg masse til bildene er ferdige, for det blir ikke bare en forstørrelse av et bilde, men det blir flere bilder i ett. Fotograf Lena trodde de skulle greie å lage dem ferdig før jul.

Syns du vi var trege med å bestille bilde av David som ble konfirmert i mai 2010?

 




 

Vi bestilte konfirmasjonsbilde av Hans også!

 

 

Han ble konfirmert i mai 2003 :o)



Ha en riktig god dag, alle sammen

 

-klem-

Yrkesmesse på Averøy Ungdomsskole

David går i 10. klasse, og et viktig valg skal tas ganske snart. Hva skal man gjøre etter ungdomsskolen/ hvilket yrke vil man ha? Det er slettes ikke enkelt å bestemme seg for det når man er fjorten/femten år. Man har jo ikke fått prøve så mye enda, og det er så forferdelig mange yrker å velge mellom. Det er ikke så lett å vite hva man vil like å gjøre om ti år, og heller ikke alltid så lett å vite hvilken vei man skal gå for å komme dit.

For å hjelpe ungdommene litt på vei, arrangerte skolen i kveld yrkesmesse med representanter fra forskjellige skoler i området, forsvaret og flere lokale bedrifter. Jeg syns det er et veldig fint tiltak, og fint at vi som er foreldre også kan komme og se noen av de mulighetene som finnes. Foreldre har en stor oppgave i å veilede barna sine i slike vanskelige valg, men det skal jo til syvende og sist være tiendeklassingens EGET valg.

To av bedriftene som var tilstede var Triplex og Skretting. Store lokale bedrifter som også er aktører på det internasjonale såvel som det nasjonale markedet. Representantene for bedriftene var alle flinke til å presentere sine områder, og jeg ble spesielt imponert over lærlingen fra Triplex.



Spennende databasert framstilling av det Triplex jobber med.

Å være lærling i en bedrift kan innebære mange oppgaver - også å fortelle yngre ungdommer om fordeler med "sin" bedrift. Denne unge mannen var veldig flink til å formidle kunnskap.



Representantene for Skretting var også svært fokuserte i forhold til ungdommene og svarte villig på alle spørsmål, samtidig som de informerte om "sin" bedrift.

Så da er det bare resten igjen... Om du går i 10. klasse nå, har DU bestemt deg for hva du skal velge neste år?

Jeg blir veldig glad for svar på dette, og spesielt om noen som var på denne messa leser dette.

 

Ha en fortsatt god kveld

 

-klem-

 

 

Søvnmangel

At noen i familien blir syke passer aldri...heller ikke denne gangen. David har (som vanlig) feber på +/- 40 når han er dårlig, og infeksjonen ligger i øvre luftveier, så han strever endel med pusten. Da nytter det ikke at mor legger seg til å sove i mange timer i strekk, nattvakt eller ikke nattvakt... Jeg går rundt som en zombie og er nødt til å få sove mere før jeg skal på jobb igjen. Desverre er det treninga som må vike plassen -igjen :o(

For å få noen flere timer sammenhengende søvn, må jeg legge meg når D kommer fra jobb. Jeg er bedt til byen på "party" klokken åtte i kveld, så jeg rekker en liten tur dit før vakta starter. Bloggen får vente til i mårra... Da virker nok medisinen bedre, slik at vi slipper denne ekstreme feberen som må holdes i sjakk, og jeg skal ikke på jobb igjen i mårra kveld.

 

Et lysglimt er det selvfølgelig at jeg får tilbringe tid sammen med David, og at det er hvitt ute. Snøen kunne holdt seg unna veiene, men ute i marka er det fint og hvitt og lyst. Håper vi får en ny snøvinter hvor det går an å gå på ski her hjemme igjen ...

 

 

Bildet er fra sist februar, like utafor stuedøra vår

Håper dere alle har en fin dag

-klem-

X-BOX 360 - just for fun!

Man er ikke bestandig nødt til å gjøre ting pedagogisk riktig for å gjøre noe sammen med ungene. Nå er riktignok "ungen" 22, men enkelte tv-spill er faktisk morsomme. Ved etpar anledninger har jeg og Hans vært "alene hjemme", og denne uken ble jeg introdusert til "The Beatles rockband". Han spiller gitar, jeg synger i mikrofon, og det er velsignet uhøytidelig. Sangstemmen min egner seg ikke for andres ører, men det er dette med å tørre å dumme seg ut ..... Vi hadde det gøy sammen, og ingenting er bedre enn det!



Her prøver hans seg som gitarist OG vokalist - det var slettes ikke enkelt uten stativ..



Beatles på X-BOKS er morsomt- Anbefales på det sterkeste :o)

Nå er det på tide å dra på jobb igjen. Håper alle har en strålende natt.

-klem-

Litt bedre tid...

Nå har ting roet seg litt, og da får jeg etterhvert tid til å legge ut litt om årets mai-begivenheter. Det er så mange bilder å ta av at jeg blir rent surrete i hodet, og innleggene kommer IKKE i kronologisk rekkefølge, men de kommer iallefall etterhvert.

Årets store begivenhet er selvfølgelig konfirmasjonen(e). Jeg har vel nevnt en gang eller to at David ble konfirmert i mai :o) I tillegg ble søskenbarnet hans, Thorbjørn, konfirmert samme dag. Derfor var vi invitert i konfirmasjonsselskap 8. mai.



D's søster hadde stelt istand et flott selskap, og det var veldig koselig at søskenbarna var samlet. Desverre manglet vi Lise som var på Jersey med skoleskipet og Marit som har bodd i USA et år og ikke rakk hjem til lillebrors konfirmasjon.. :o(

Da vi kom hjem fra Tustna var det bare å "hive seg rundt" og dra ned på Cateringen og dekke bord...



Det var også på tide å starte å åpne presanger, og gliset ble bredere og bredere ettersom pengebunken vokste. Likevel var nok presangen fra bestemor og bestefar i en klasse for seg. Mamma hadde laget et flott album til David med bilder og historier fra Davids barndom, dikt, småting og masse dekorasjoner. Det er så FIIINT!!! Tusen takk, snille mamman min♥
Bak et og annet bilde lå det penger, så det ble en skikkelig skattejakt ut av det hele..
Og så var det på tide å krype til køys, dagen før DAGEN. Først skulle jeg bare få meg et bunadsjokk og pakke inn en gave..



..... og her er det tid for å pakke ut igjen!

Bildene fra konfirmasjonene er et sammensurium av mine bilder, Viktorias bilder, mammas bilder og Anitas bilder. Jeg greier ikke helt å holde styr på hvem som har tatt hva.

Forhåpentligvis rekker jeg flere innlegg i morgen. Godnatt, så lenge!

-klem-

Ikke CT..MR!

Joda, mor tulla med bokstaver her. David skulle selvfølgelig på MR i dag...


Det har blitt noen runder ved forskjellige lego- og lekebord oppigjennom årene. Han er kanskje litt stor for billedbøker også, men "man tager vad man haver..." Det ble ikke så lang ventetid heller.


På vei inn i trommelen. Det ser litt skummelt ut, men det var ikke værre enn at David sovna.


Og mens han sov, satt jeg og kikka på en skjerm.
Nå har jeg faktisk SETT hva som foregår i hodet på en fjortenåring - men tro meg, jeg ble ikke noe klokere av det!

Hos fotografen

Konfirmasjon innebærer mye - også en runde hos fotograf.
Vi har valgt å bruke fotograf Hasselø i Kristiansund, bl a fordi vi var der da Hans ble fotografert og var veldig fornøyd da. En dag etter påske var det Davids tur, og mor var litt spent. Hos fotografen har det vært generasjonsskifte og David skulle fotograferes av Lena Hasselø.

For å si det kort - vi ble IKKE skuffet. Fotografen fikk kontakt med David med en gang, og mor ble sent ut gjennom dørene.




Med denne under hodet hadde det kanskje blitt nok puter til David også :o)


Vår vakre fotograf Lena Hasselø

I forrige uke hentet jeg bildene, og det blir vanskelig å velge hvilke bilder vi vil bruke til takkekort og hvilket vi vil ha på veggen. Jeg hadde med Hans' fotomappe så Lena har tatt bilder som er "veldig David", samtidig som de passer til bildene av broren.

Bildene er selvfølgelig beskyttet mot publisering, men de som kommer i selskap får selvfølgelig sett dem, og de er så fine at vi gleder oss til å vise dem fram.

Overhørt

Da var overhøringa ferdig... - eller, samtalegudstjeneste heter det vel nå... Iallefall er en gjeng spente ungdommer litt mindre spente nå..




David hadde heller ikke noe problem med å forklare hva nattverden symboliserer, så da er det bare å vente til 9. mai.


Og mor stresser videre med kakebakere og bordplassering. Godt vi skal ha selskapet et annet sted enn hjemme!

Så gjør vi så når til kirke vi går...

...tidlig en søndags morgen.

Man kan vel ikke si det er tidlig, egentlig, å dra i kirka til klokka er ti, men søndag er det iallefall. David skal på overhøring i kirka, så da er det bare å stå opp i "folkelig" tid på en søndagsmorgen.
Vi var en tur bortom på onsdag også, for da var det konfirmantfotografering. Heldigvis brukte de samme fotograf som vi har brukt privat. Vi er kjempefornøyd med bildene våre som vi hentet på fredag, og bordkortene er bestilt og blir ferdige i god tid før 9. mai. Håper fellesbildene blir like bra.





Her står fotografen midt i og prøver å organisere de søte små... noe som nok kan være litt hodebry...
Men med en tålmodig fotograf og en rolig prest, går det så bra så :o)


På tide å vekke David - kirka venter...

Håper dere alle har en fin søndag

-klem-

Besøk av en oldemor

I kveld har vi hatt hyggelig besøk av en oldemor. Ordet "oldemor" får meg til å tenke på en gammel dame, men Ds tante, Anne-Lise er slettes ikke gammel!!!


Dette er en av de tøffeste damene jeg vet om, og når hun i tillegg har et hjerte av gull sier det seg selv at det er koselig å få besøk av henne. Siden det var lørdagskveld og jeg til en forandring ikke skulle på jobb samtidig som D var hjemme, hadde vi god tid. Dermed fikk vi både pratet og sett "Farmen" - og pratet enda mere.
Nå har damen akkurat blitt oldemor, og dette nye skuddet på slektstreet gjør henne kjempestolt. Like stolt som hun er over sine flotte barn og barnebarn.
Desverre er hun forhindret fra å komme i Davids konfirmasjon, men hun bor like i nærheten av oss, så hun får heller ta seg en tur oppover bakkene slik at hun får seg en smak av konfirmasjonskakene.
Med min planlegging ser det ut til at det blir nok kaker iallefall....

På sykehuset

Da er årets store kontroll unnagjort


Når man har epilepsi er dette noe man må leve med - på best mulig måte. David var så liten da han fikk diagnosen, at for ham er det helt vanlig med medisiner, restriksjoner og ei mor som prøver å strukturere hverdagen best mulig. Stress, lite søvn og dårlige matvaner påvirker ham, så for ham er det veldig viktig med rutiner.


Blodprøver er også helt vanlig. Det blir noen glass ved hver kontroll, for det er mye som skal sjekkes. Den prøven som heter blodspeil viser om medisineringen er passe, og ved forrige kontroll viste den endelig at vi traff blink. Siden David tar mye medisiner er også leverprøvene kjempeviktige for å følge med på at kroppen tåler doseringen.

Gårsdagens kontroll tok lang tid, bl a fordi Ingrid, Davids psykolog, også ble med på den. Nå trenger han heldigvis ikke psykolog i hverdagen, men han skal testes i forhold til en tilstand kalt Non Verbale Lærevansker. Her er det Ingrid som "styrer", og hun ville gjerne diskutere dette med Ines, Davids lege, samtidig som vi var tilstede. De ble enige om ny testing med WISC, men ting tar tid, så det blir nok ikke før til høsten....

Det endelige resultatet etter undersøkelsen er iallefall positivt så langt. Siden David har vært anfallsfri i to år, kan vi forhåpentligvis starte med å redusere medisindosen. Ikke med en gang, men på sikt. Først må han innom Molde for å ta EEG slik at vi får bekreftet at det ikke er epileptisk aktivitet i hjernen. Deretter må han innom SSE (Sentralsykehuset for Epilepsi) i Sandvika for døgnregistrering, og SÅ kan vi forhåpentligvis få gjort noe med medisindosene... Innimellom skal det også gjøres en CT. Den regner jeg med blir i Kristiansund.

Jeg er veldig glad for at David er en tålmodig tenåring!

Enhver hverdag er verdt en fest





I mange familier er lørdagskveldene satt av til familiekos, og hos oss har vi nesten uten unntak hjemmelaget pizza da. Selvfølgelig kan man kose seg sammen uten å spise også, men den pizzan er middagen som vi flytter til kvelden...
Jeg og David har også pleid å ha tirsdagene som "vår" dag. Så godt jeg kan, prøver jeg å la være å jobbe på tirsdagskveldene, og David får være oppe senere enn vanlig. CSI er fast program på tvn da, og siden far spiller bridge på tirsdager er det bare meg og David hjemme. Desverre har det vært mye som har skjedd de siste tirsdagene, men i går hadde jeg endelig tirsdagsfri igjen :o)

Den  avanserte menyen besto av nybakt brownies og iskald melk. Vi kjøpte påskeegg også, men fant ut at vi ble for mette, slik at sjokoladen ble gjemt til lørdag. Siden jeg jobbet natt til mandag og jobber natt til torsdag og fredag, har jeg faktisk fri i helga også, så denne uka blir det masse fri sammen med familien



Etter at jeg begynte å jobbe i helgene har jeg blitt mye flinkere til å finne på ting midt i uka også. Det er faktisk flest hverdager, så man må passe på å nyte dem også (Men man trenger som sagt ikke mat bestandig... Å gå en tur sammen kan være like mye "fest" som noe annet)

For meg er det en fest å gjøre noe sammen med mine favorittmennesker i verden ♥

Alenekveld

Da har jeg såvidt snakket med David, etter å ha sovet et stund i ettermiddag... Det blir korte telefonsamtaler, for mamma er ikke viktig når han er i Trondheim - og slik skal det være. Jeg har fått beskjed om at han er kommet fram og at de har fått kjøpt nye vintersko til David-slik jeg håpet på. Da er jeg fornøyd. De har vel litt løselige planer for uken og storebror finner alltid på morsomme ting. Både Pirbadet, kino og Viten-senteret (tror det skrives sånn??) er alternativer - og sikkert mye annet som jeg ikke vet om :o)



Her venter David på bussen i kulden i formiddag. Mens vi ventet kom fine Wenche kjørende. Hun gjorde en ekstra runde i rundkjøringen og kom tilbake igjen - bare for å høre om vi trengte skyss, for hun skulle til byn. Verdens snilleste nabo!!

Nå er det tid for hjemmefixing og kanskje en film eller noe før jeg skal på jobb. D spiller bridge, så i kveld er fjernkontrollen min!

Ha en deilig tirsdagskveld!

Akedag

Selv om jeg prøver å få med meg endel OL-sendinger, har jeg tid til å gjøre andre ting...
Lørdags formiddag - etter en god, gammeldags helgefrokost - dro vi på hytta, bare for å kose oss...



Vi prøvde oss på både god, gammeldags kjelke, akebrett og romperacer på skaren.... Blåflekkene florerer nok, men det var kjempemorsomt!

Etterpå ble det riktig så påskekoselig inne på hytta.



Vi så "Orions belte" - norsk film fra 1985 og etterpå var det tid for "Final Fantasy"....

På vei hjem fra hytta stakk vi innom Averøy Restaurant og tok med oss en pizza hjem, så det ble en forferdelig dårlig husmordag, men verdens koseligste familiedag.

Søndags formiddag var vi ute sammen med Marianne og Olav og så på tomta deres før vi tok kaffe hjemme hos oss.
Vi har kost oss veldig i helga - bare så synd at den gikk så fort!!!

Håper dere har hatt ei fin helg

-klem-




Mobiltelefon i skolen

I går var vi på foreldremøte, jeg og D, i niendeklasse. Der ble det selvfølgelig tatt opp forskjellige temaer, og data/nettbruk var ett emne. Har vel ikke så mye jeg skal ha sagt der, jeg som bruker vederstyggeligheter som Facebook, og som har blogg!!! Stakkars David som har en fordervet mamma... Han har ikke hverken blogg, Facebookprofil eller Nettby- Ikke fordi han ikke får lov, men han syns ikke han trenger det, sier han.
Et annet tema var mobiltelefoner i klasserommet. Lærerne syntes det var et stort problem. Ikke for selve telefonen sin del, men fordi elevene brukte mye tid til tekstmeldinger i timene, og dermed ikke hadde fokus på undervisningen. Det ble diskutert fram og tilbake... Innsamling av telefoner på morgenen og utlevering når elevene dro hjem var ett forslag. Totalforbud mot telefoner på skolen var et annet...
Vi var vel ikke de beste forbilder der heller, jeg og D... Først nevnte jeg at i forrige uke sørget jeg for at David fikk inndratt sin telefon... Jeg trodde jeg ringte i første friminutt, men det jeg ikke hadde fått med meg var at første og andre skoletime var slått sammen. Dermed ringte jeg MIDT I EN RLE-PRØVE!  Og like etter at jeg hadde fortalt det, ringte Ds telefon! TO ganger (Han hadde glemt å sette den på lydløs) Ja,ja shit happends ;o(

Hva syns  DERE om mobiltelefoner i skoletia, og hvordan mener dere man skal forholde seg til det?

Til sist er jeg selvfølgelig kjempeglad for Marit Bjørgens OL-gull i går. SÅ velfortjent :o)
Men jeg har ikke noe imot svensk skigull heller, jeg, og jublet over Alexandre Bildeaus første Canadiske gullmedalje.

God dag til dere alle -STAY HAPPY!


Utfordring nr 2

Som nevnt, hadde jeg fått en utfordring til fra http://linlaa.wordpress.com

  • Gå inn på ?mine bilder? mappen
  • Velg den 4 ELLER 7 mappen
  • Velg så det 4 ELELR 7 bilde i mappen
  • Legg det inn i bloggen og kom med historien bak bildet
I  tillegg skulle jeg sende utfordringen videre til fem stykker, men siden det er lenge siden jeg fikk den, og veldig mange har hatt denne eller lignende utfordringer før, dropper jeg den biten...



Bildet ble tatt i september 09, mens D var innlagt på sykehuset i/på Orkanger. Han hadde kjørt oppover selv, for han skulle bare inn på dagkirurgi... Etter ei og ei halv uke tok jeg bussen oppover for å hente bilen. D "lurte seg ut" fra sykehuset en tur, og snill som han er, ble det en liten shoppingrunde, god lunsj på kjøpesentret (som jeg ikke husker navnet på) og så gikk vi oss en tur i det flotte turområdet som heter "Vannspeilet". Tror iallefall det var det det het...
En skikkelig romantisk hånd-i-hånd spasertur... Ikke hverdagskost for et aldrene ektepar, men veldig koselig ♥

Vi avsluttet dagen med middag på en tapasrestaurant med kjempegod mat - og så var det bare å sette seg i bilen og kjøre 5 timer for å komme hjem (måtte kjøre om Eide pga at ferga  slutta å gå for natta)

En riktig deilig dag, med gode minner.
Jeg er veldig glad for at akkurat dette bildet var bilde nr 7 i den syvende mappen min..

Far min



At far min kunne gjerablankDikt. [1987]

Av Aasmund O. Vinje

At far min kunne gjera
det gilde han hev gjort
og fram i livet bera
so mykje gjævt og stort,
det var frå dag til annan
for meg so god ei stød:
Stor arv det er for mannen
av godtfolk vera fødd.

Min store fader døydde
? sjå det me alle må ?
og arven bort dei øydde,
men sumt eg att kan få.
Her gjeng eg stundom sliten
og leitar etter ord!
Skal tru eg er so liten
for det han var so stor?

Men graset gror på  bøen
og korn på gamal vis,
og enno gamle sjøen
er like fri for is.
Vår? fjell er like håge
og lufti like blå.
so enno like fjåge
me fram kan stemna på.

Jeg er så heldig å ha verdens beste, snilleste pappa i livet mitt. Bare så synd at det er langt til Vannøya.

Masse gratulasjoner på bursdagen din, kjære pappa


, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits