Høytid

Bryggjen i Bud - Alltid like trivelig

Innimellom er det veldig hyggelig å spise middag ute. Denne søndagen valgte Gubben å be med seg kjerringa på en tur ut til Bud.

Kjøreturen utover er en opplevelse i det svinnende dagslyset.

Restauranten venter på oss nede ved havna.

Her føler man seg velkommen allerede før man kommer inn. Ved inngangen får man det skriftlig

Maten var (som vanlig) nydelig

Gubben koste seg, han også

Buffet, desserter, kaffe og kaker..... Det er masse å velge i og noe for enhver smak. Hyggelig betjening og god, gammeldags søndagsstemning gjorde at det var verdt en liten kjøretur.

Rundt omkring sitter nissene og passer på oss.


Selv om tankene stadig gikk nordover hadde vi en fin tredje søndag i advent. Vel hjemme avrundet vi helgen med gløgg og mandariner mens mammahjertet gleder seg til neste søndag med (forhåpentligvis) begge sønnene hjemme.

Til bryllup i et annet land

Jeg hadde nok aldri trodd jeg skulle bli bedt til bryllup i utlandet, men nå begynner det å gå opp for meg..

Invitasjonen ligger foran meg med snirklete kyrilliske bokstaver og billetter og hotell er bestilt. I slutten av april skal jeg og Gubben til St. Petersburg. Vi skal være gjester i et spennende land, i en spennende by og i et bryllup som jeg tror blir eventyrlig. Det kan ikke bli annet enn fantastisk i en slik katedral


 

St. Nicolas Naval Catedral (Bildet er lånt fra en infoside på nett om St. Petersburg)

Ha en fortsatt fin tirsdag.

 

-klem-

 

 

Fastelaven er mitt navn...

Selv om det er liten plass på hytta, er det ingen unskyldning for å droppe bollebakinga til fastelavenssøndagen.

Komfyren er arvet , men den passer kjempegodt på hytta

Man blir da nesten nostalgisk av denne. Resultatet kan man iallefall ikke klage på, for bollene ble kjempegode,de.

Kanskje smakte de ekstra godt av at vi holdt på med vedhogst like ved hytta. Da er kaffepause alltid bra ;o)

Hogsten gikk greit nok, selv om det var litt surt "i flekkene". - men det får bli et eget innlegg etter at jeg har fått skrelt poteter til middagen.

 

Ha en fortsatt fin søndag.

 

-klem-

Gresskar hører med

Når man bare får vekk de lange slimete trådene, får plukket ut kjernene som kan ristes og spises og får skrapet ut kjøttet, er det bare å skjære ivei.

Nå står dette gresskaret utenfor døren, mens denne kjekkingen står inne og holder meg med selskap

Gresskarkjøttet skal bli til suppe etterhvert - og kanskje jeg gjemmer igjen litt til å lage muffins i morgen.

Nå hører jeg unger utenfor her, så det er på tide å lete fram godteriet ;o)

Har DU hatt halloweenbesøk i dag?

Kostyme til Halloweenparty

Jeg skulle helt riktig skjære ut gresskaret, men jeg rakk ikke å gjøre det lell i dag, for hovedprosjektet i dag var kostyme til tenåringen som skulle ut på Halloweenparty i kveld. Avlagte klær og tørre gresstrå skulle bli til Scarecrow..

Det var ikke så enkelt å sy på gress som jeg trodde, men det gikk bra til slutt.

Dessverre kom jeg ikke på å ta bilde bakfra, for det så ganske kult ut...

Såret ble litt "i full fart", men tenåringen var fornøyd...

Så nå gjenstår det bare å rydde opp gresset på kjøkkengulvet!

Kos dere resten av kvelden, fininger, for det skal jeg - før jobb ;o)

Avslutning

Da var avslutningsfesten over. Flotte tiendeklassinger har fått sine vitnemål og flotte foreldre har fått unna klumpen i halsen. De er så fine, disse unge menneskene som skal ta sine første, mer eller mindre bestemte steg ut i verden.



Lærerne fikk gaver, tenåringene holdt tale. Det var underholdning og rektor sa fine ord til alle. Kaffe og kaker hører  også med til denne høytidelige seremonien, og selvfølgelig ble det tatt massevis av bilder. Jeg tok endel bilder selv også, men ingen av David alene. Derfor får en av de elevene jeg har veldig stor tro på representere dresskledde og bunadspyntete fremtidige voksne. Her er et knippe fremtidige leger, omsorgsarbeidere, advokater, leger, brannmenn, lærere..... eller kanskje en og annen rengjøringsassistent eller butikkarbeider? De er verdt så utrolig mye, samme hvor de ender opp. Jeg skulle ønske de visste selv hvor verdifulle de er ♥





Jeg greide ikke å velge bilde, så jeg legger ut begge to! Flere av jentene i Davids klasse har gode blogger som jeg er innom av og til, og Emma er en av dem. Bildene hennes er veldig gode, og hun skriver med litt "snert" - akkurat slik jeg liker det. Jeg ble først oppmerksom på henne fordi hun spurte om det var jeg som hadde blogg, og etter det har jeg lest hennes blogg. Jeg er litt redd for at ungdommene skal tro at jeg er nysgjerrig og vil følge med på hva de gjør. På en måte vil jeg jo det, men på akkurat samme måte som jeg følger andre blogger jeg liker - ikke for å snuse i hva ungdommen driver med. Om man skriver godt, har ikke teksten noen alder, og femtenåringer tar ofte bedre bilder enn femtiåringer. Vil du også lese Emmas blogg, finner du den HER.

Hvis hun går inn for det selv, er jeg helt sikker på at jeg etterhvert får lese denne unge damens tekster andre steder og

Om noen andre av dere jentene er innom her og syns det er greit at jeg leser bloggen deres, så er det veldig kjekt om dere sier det i en kommentar ;o)

Jeg håper og tror at ungdommene vil få et rikt liv. Tusen takk for at jeg har fått lov til å bli litt kjent med dere♥

Nå - over til noe annet....Hurtigruta og jeg drar på Lopphavet!

En epoke er over.

Det virker som det var i går, men det har vært ti år med grunnskole siden dette bildet ble tatt



Tenåringen min var veldig liten da han var liten, han var også en av de yngste i klassen da han begynte på Bremsnes Barneskole. Det har vært gode og dårlige dager, men jeg tror han har trivdes godt på skolen.

Nå er han ikke bitteliten mere, og i dag er siste dag på ungdomsskolen



Det blir spennende å se hvordan framtida blir. Som mamma håper jeg det blir flest gode dager, for Tenåringen min og for de andre tenåringene som nå står på terskelen til voksenlivet.

LYKKE TIL, avgangselever fra Averøy Ungdomsskole 2011.

Middag hos Karlsen

En av de påsketradisjonene jeg liker best, er at vi spiser middag ute flere ganger iløpet av høytiden. I dag la vi turen ut til idylliske Sveggen.







Restauranten ligger i ei brygge, og blå himmel og måkeskrik gir virkelig vårfølelse. Etter maten er det mange som tar med seg kaffekoppen ut i solveggen.





Inne stod buffeten klar, og man velger selv hva man vil spise. Bacalao og svinestek falt i smak hos de andre. Den som ville, kunne smake på flere retter, men jeg likte lammesteken så godt at jeg måtte ha "påfyll" (Servitørene skal ikke ha skylden for måten maten er lagt opp på - det er jeg selv som har hatt det travelt med å ha på mere mat ;o))

Kaffe og dessert fulgte også med, så vi var vel mer enn mette da vi dro hjem. Middag hos brødrene Karlsen (Karlsen Catering/Kronborg Marina) anbefales så absolutt!





Sveggen er ei virkelig perle, så en dag får jeg ta meg en foto-tur ut dit. Vi har ikke bare fjell på Averøya.

-men neste innlegg blir nok ikke om Averøya i det hele tatt. Da tar jeg med bloggen til Dombås en tur på besøk.

Ha en fortsatt fin Langfredag!

 

-klem-

Allehelgensdag 2010



(Bildet er lånt fra kirken.no)

Denne dagen er en vond-god dag. Vond fordi man har mistet noen man savner. God fordi man kan minnes de som har vært. Samtidig er det en dag hvor jeg kjenner at jeg er utrolig takknemlig for det jeg har. At jeg har familien min, at jeg har gode venner og flere gode enn dårlige dager.

Jeg og D har vært borte på gravstedet og sjekket at lysene vi tente i går fremdeles brenner. Lyngen vi satte ned i høst så litt tuslete ut, så i morgen må jeg ut å se om jeg finner nye planter og pynte opp litt der. Vi prøver å holde det pent, selv om vi innimellom egentlig ikke har tid. Nå når det går mot vinter er det ikke så mye arbeid, så det tåles helt sikkert.

De er iallefall verdt hvert øyeblikk vi er der borte, svigerforeldrene mine og sønnen vår. Vi tenner lys for dem hjemme også i dag. Lys som brenner for dem, og for andre som har vært før oss, og har gjort oss til de menneskene vi er i dag... Jeg og D kommer begge fra slekter med spennende historier. De involverer mange land, mange spennende steder og enkeltepisoder som kanskje er sanne - eller kanskje ikke. Røtter er viktige for min del. Jeg har flyttet langt, men jeg vet hvor jeg kommer fra uansett og er stolt av familien min.

Jeg koser meg hjemme sammen med David og D i dag, men kunne veldig gjerne tenkt meg å vært i Sandvika i ettermiddag for å kunne være med på HJERTEFRED. Neste år vil jeg prøve å få tatt en Oslotur den første helga i November. Det er så mange måter å sørge på, og ingen måter er feil. Man kan også minnes uten å sørge. Det er lov det også, og det er lov til å leve et godt liv etter at man har blitt rammet av døden. Man dør kanskje litt selv når man mister noen man elsker, men det er vi som lever som har mulighet til å fortsette livet. Kanskje skylder vi dem det, de som fortsetter livet i våre hjerter?

Håper alle har en fin Allehelgensdag

 

-klem-

Bjørg Thorhallsdottir - Hjertefred

Siden det snart er fredag vil jeg gi dere "Hjertefred". Nei, jeg er ikke blitt religiøs, men dette er et arrangement på dagen for å minnes våre døde. Noen tror feilaktig at det er hva Halloween er til, men allehelgensdag blir feiret den første søndagen i November



Bjørg Thorhallsdottir ble selv enke og samtidig mistet hennes sønn sin far. Hvordan skal man leve med det? Hvordan kan man glemme?

Svaret er selvfølgelig at man aldri glemmer, men det kan være godt å ha en dag for å minnes. For meg er min spesielle minnedag 27. desember, men jeg skulle gjerne ha vært på dette arrangementet i Sandvika. Det er åpent for alle og koster ingenting. Vil du vite mer om arrangementet så gå inn på siden deres HER

Du kan også se på Frokost TV på TV2 i morgentidlig, for der er Bjørg intervjuet.

Dette arrangementet sprer seg rundt i landet, så neste år er det større sjanse for at det blir enklere å delta - men jeg ønsker meg til Løkkehaven likevel, jeg...

Velkommen 2010



På en snørik, vindstille kveld hilste vi det nye året velkommen i går.



Vi hadde kjøpt litt fyrverkeri, men i boligfeltet vårt er det alltid mange raketter, så vi trenger ikke å sende på-tusenvis til himmels. David fikk dessuten tent på "tanksene" fra i fjor, så vi fikk dem unna vei.
Vi hadde en stille og rolig kveld. Hans var på jobb til 22, og så tok han seg en bytur etterpå. Jeg, D og David møtte nyåret utenfor huset sammen med gode naboer.



Min kjekke turkamerat, Wenche, hadde et godt tak i minstemann.



Masse koselige folk - og en rev og en frosk....

Etterpå gikk vi inn og så film de første timene av 2010.

GODT NYTT ÅR. allesammen :o)

-klem-

Etter arbeidshelg

images lilla advent

Helgen ble, som så mange andre helger, brukt på jobb. Når man i tillegg ikke kan få en eneste uke uten sykdom, blir det ikke så ofte man har tid til å blogge.
Selvfølgelig har jeg gjort andre ting enn å jobbe, og David ble ikke syk før på søndag, så jeg kan vel ikke klage. Bl a fikk vi fulgt tradisjonen med å se julefilm på søndagen. Dette er en ny tradisjon hos oss, men ikke mindre koselig alikevel.
Etter middag på søndag var det tid for julefilm, og i år valgte vi å se Polarekspressen først. Vi tjuvstarta litt, men det er fordi vi har så mange julefilmer..

Som nevnt så er David syk. Til tross for vaksine, hadde han alle tegn på svineinfluensa. Det ser heldigvis ut til å være falsk alarm, for da vi dro til legen i går ble CRP målt til 80. Dvs at det mest sansynlig er en halsbetennelse. For tia vandrer han mellom senga si og sofan, og jeg er kjempeglad for at jeg har fri i dag og senvakt i mårra.

Nå har jeg brukt morgentimene til å pakke inn kalenderpakker. Egentlig tror jeg David har glemt hele greia, han har ikke sagt noe om adventskalender, men jeg syns en trettenåring (snart fjorten) fortjener å få pakkekalender.
Siden jeg også syns at JEG fortjener en kalender, har jeg begynt å lage kalender til meg selv også. Jeg kjøper litt småting her og der, pakker dem inn og legger dem i "adventskassen" - og VIPS så har jeg kalenderpakker til meg selv neste år. Siden jeg er sånn passelig glemsk, har jeg glemt hva pakkene inneholder når vi kommer til neste advent, og dermed har jeg etterhvert 24 overraskelser å glede meg til :o)

Håper dere alle får en fin adventstid!

-klem-


, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits