litteratur

Bak den blå døren - Den gamle mannen og havet

I går kveld var jeg på et sted hvor jeg ikke har vært før. Det var lett å finne fram også. Ta først til høyre, så til venstre og kjør til du finner en blå dør.

Det er noe spesielt med blå dører

og grønne

og røde.

Jeg tror at dører med farger gjemmer hemmeligheter og mennesker som er verdt å finne.

Bak denne døren fant jeg damene fra leseringen min, og det er her Ernest Hemingway kommer inn. (Han kommer ikke inn gjennom døren, nei, men han kommer inn i sammenhengen ) Vi hadde lest "Den gamle mannen og havet". Boken ble utgitt i 1952 og oversatt til norsk samme år. Den har også blitt filmet to ganger, men jeg har ikke sett filmene.

Jeg kan ikke gi meg til å beskrive mannen her. Om jeg greide det, ville det nok vært flaut for de som har studert forfatteren og skrevet bøker om ham. Jeg vet at han var amerikansk, krigsveteran, journalist, gift fire ganger - og litt tørst. Han bodde i Paris en periode, og på Cuba, og flere steder i USA,  men jeg tenker på Key West når jeg tenker på ham. Om jeg ikke husker feil ble "Den gamle mannen og havet" først utgitt som bilag til en avis. Boken er kort, men rommer et helt liv.

Handlingen utspiller seg på Cuba hvor den gamle fiskeren Santiago kjemper med en diger fisk i tre døgn. I tillegg til fiskeren, møter man en gutt, en fisk og noen haier. Og havet. Det evige havet. 



Boken er omtalt og analysert så mange ganger at det ville være dumt av meg å gjøre det på nytt. Man møter de store kontrastene i livet. Liv og død, gammel og ung og respekt for alt. Respekt på alle nivåer og for alt som er. Kanskje er det også seg selv Hemingway skriver om? Han hadde hatt en dårlig litterær periode før denne boken. Boken som la grunnlag for at han i 1954 fikk Nobelprisen i litteratur. 

For meg handler boken også om pappa. Og om ei kveite på over 100 kilo

(Fotograf:Bent Gabrielsen)

Hans fiskehistorie kan du lese om i et tidligere innlegg i bloggen.

Om du er på jakt etter en lett historie, bør du skygge unna. Handlingen i boken er enkel, språket er en journalists håndverk, men det finnes ikke en eneste overflødig setning.

Hemingway selv har sagt at "Et klassisk verk er en bok som folk roser, men aldri leser". Jeg har lest denne, sakte, slik at jeg fikk tid til å fordøye alle linjene jeg ikke så. Jeg tror jeg må lese den om igjen.

Ha en fin natt.

#bøker #litteratur #Hemingway #lesering

Porselenspiken - en bokomtale.

Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til å blogge om bøker. Ikke fordi jeg ikke leser, men fordi jeg ikke har noen faglig forankring i å skulle vurdere andres arbeider. Dette nevnte jeg da jeg for en tid siden satt og pratet med en forfatter. Han mente at dette ikke var noe problem. Ved å kalle det en bokomtale sier man at man vil fortelle om en bok, dens innhold og ens egen opplevelse av den.  Skriver man en bokanmeldelse derimot, legges helt andre kriterier til grunn. Derfor er dette en omtale  av "Porselenspiken".

I boken møter du Kristin som følger sin drøm om å åpne spisestedet "Små Gryter" på  Åndalsnes og du møter Marta som prøver å hanskes med en vond barndom og narkogjeld. Veiene deres krysses en regnvåt kveld og griper også inn i flere andres liv.

Boken er "den vanskelige andreboken" til Gunn Marit. Når debutboken ble nominert til Bokhandlerprisen skaper det kanskje litt ekstra press på forfatteren, men man kan ikke se noen spor av panikk i historien. Sikkert ordvalg og presise beskrivelser preger språket. Helt fra fortellinger om naturen på Åndalsnes til nedbitte negler og nystrøkne lommetørkler i en skuff skapes bilder et sted bak i hodet. Bilder av Kristin som er odelsjenta som tar sine egne valg og Marta som kanskje aldri hadde noen valg før hun møtte Kristin. Porselenspiken er lett å lese. Kapitlene er forholdsvis korte, bokstavene har god størrelse og språket er fritt for dikkedarier. Forfatterens kokkeutdannelse vises i beskrivelse av sauser og restaurantrutiner uten at man som leser føler at hun snakker om  ting vi burde visst mere om. Selve historien er mange små bekker som flyter sammen til en elv som river meg med. Jeg virvler rundt i en verden der generasjoners gang knyttes sammen med forsømt barndom og knallhard virkelighet på mange plan.

Iløpet av boken rekker jeg å bli spent, nyskjerrig, forventningsfull, skuffet og reflekterende. Jeg kjenner igjen personer fra mitt eget liv selv om Gunn Marit aldri har møtt dem. Denne gjenkjennelsen gjør noe med meg og understreker at boken er skrevet for meg - og for de fleste andre.

Det er ikke vanskelig å være enig med Arve Juritzen når han beskriver Gunn Marit som den nye Anne B. Ragde. I tillegg får jeg gjennom denne boken assosiasjoner til de første bøkene til Anne Karin Elstad. Ikke fordi historiene ligner, men fordi stemmen i boken griper meg og holder meg fast (helt til boken deiser i gulvet - se forrige blogginnlegg) De store linjene i bøkene er like. Vanlige mennesker med vanlige historier - og så er de ikke så "vanlige" alikevel. Det finnes spørsmål i boken som jeg ikke fikk svar på, men kanskje er det ikke nødvendig å vite alt? Kanskje må man av og til godta at livet er som det er?

Jeg er ikke helt sikker, men jeg er veldig sikker på at jeg kan anbefale boken. Om den stjeler litt tid fra deg får du veldig mye tilbake..

Forfatteren er allerede igang med neste roman som har fått arbeidstittelen "Olivensteinen".  Jeg holder av plass i bokhylla mi og håper du skriver fort, Gunn Marit. Du har så absolutt bevist at du er FORFATTER - med store bokstaver!

Ha en riktig fin mandagskveld, folkens.

 

-klem-

Porselenspiken og piken som tør.

Å slippe en bok er å slippe barnet sitt ut i verden. Det er spennende og litt skummelt. Jeg hadde gledet meg til onsdagskvelden og lanseringen av "Porselenspiken" som er Gunn Marit Nisjas andre bok. Lanseringskveld i Sunndal betød fire runder under havet og mer enn 20 mil på veien. Jeg var litt spent på vær og føre, men det var ingen grunn til bekymring. Sunndal viste seg fra sin aller beste side.

Jeg har egentlig aldri vært på Sunndalsøra før, har bare kjørt forbi, så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle. Spesielt ikke siden telefonen min påsto at Cafê Nuten lå på Nordlandet i Kristiansund!!!  Vel, jeg fant meg en parkeringsplass sånn ca midt i bygdebyen og spurte meg fram til jeg fant rett sted.



Cafeen var perfekt for en slik happening. Passe sentralt, passe stort og passe intimt. Jeg kom litt tidlig, så jeg tok en telefon og vips så hadde jeg hyggelig selskap av Liv og Kalle (Tusen takk for at dere var med på å gjøre dette til en hyggelig kveld <3)

Selve arrangementet startet kl 18.00 og i god tid stod champagnebordet klart.

På bordet ser du også kunstlys fra Gunn Marits venninne, Inga Dalsegg. (Hun får et eget blogginnlegg senere i kveld)

Kvelden bød på opplesning fra boken, musikk fra flinke utøvere og jeg fikk sikret meg mitt eksemplar av "Porselenspiken".

Gunn Marit leste fra boken og på veggene hang min venninne Eva C sine bilder.

 

"I meant to ask you how you lived what you believed

with nothing but your heart up your sleeve

And if you really ever were deceived

by the likes of me?"

 

Sangtekster som er sitert i boken ble  framført av musikere som aldri hadde spilt sammen før men som alikevel var i fullkommen harmoni.



Ingen boklansering uten boksignering. Gunn Marit skrev så blekket sprutet og jeg benyttet sjansen til å samtidig få en hilsen i mitt eksemlar av hennes første bok "Naken i hijab".

I overskriften kaller jeg Gunn Marit for Piken som tør.

Å skrive en bok er hardt arbeid. Det er mange timer med skriving, mange utkast, mange forkastede forsøk. Å slippe en bok er en skummel affære, og å slippe bok nummer to er vistnok værre. Å kalle seg forfatter er kanskje det skumleste av alt. Det er et stort ord og det er store sko å fylle. Etter å ha lest debutromanen var jeg solgt og egentlig venter jeg på oppfølgeren av den. Imens gleder jeg meg til å bruke deler av helga til å lese om Kristin som kjemper for sin drøm og Marta som kjemper for sin framtid.

Som dere ser er forfatterskapet sikret. Skapet som var en gave fra Inga inneholder mange symboler på ting som er viktige for forfatteren Gunn Marit Nisja.

 



Skål, Gunn Marit og takk for en flott kveld.

Mens festen fortsatte var det tid for meg å tenke på heimveien. Litt usikker på hvor jeg egentlig hadde parkert fant jeg bilen på en parkeringsplass under mektige fjell.



Oktoberkvelden var mørk og veien var ukjent, men turen hjem var fin, den også.

Kanskje er ikke det ukjente så skummelt like vel - for piker som tør....

.

Verdens bokdag og lese-ringen i mitt hjerte

Fra Wikipedia:

Verdens bok- og opphavsrettsdag (også kalt Verdens bokdag) markeres 23. april. Det ble vedtatt av generalforsamlingen til UNESCO (FNs organisasjon for utdannelse, kultur og kommunikasjon) i 1995.

Målet med Verdens bok- og opphavsrettsdag er å markere bokens rolle i samfunnet, boken som uttrykksform, for språklig og kulturelt mangfold, for utdannelse og for kommunikasjon.

Verdens bok- og opphavsrettsdag baserer seg på en gammel tradisjon fra Barcelona, hvor man hvert år på samme dag setter byen i bokens tegn.

Verdens bok- og opphavsrettsdag blir feiret i mer enn hundre land over hele jorden.

I Norge har man feiret Verdens bok- og opphavsrettsdag siden 1997. Dagen blir markert av bokhandlere, bibliotek og skoler i hele landet.

 

Jeg leser bøker. Av og til mange, andre ganger leser jeg lite. Hver måned leser jeg minst en bok i forbindelse med leseringen jeg er medlem av. ( I overskriften har jeg delt ordet med vilje for at det skal være greit å legge trykket på riktig sted) For tiden ligger det endel bøker rundt omkring. Stablet pent ser det litt mere ryddig ut...

Til forrige møte i bokringen leste vi "Tirsdagsdamene" og "Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant" . Jeg har tenkt lenge at jeg skulle fortelle om de bøkene jeg leser i bloggen, men bokanmeldelse høres farlig ut. Da skal man liksom kunne noe om litteratur og skrivemåter og vite hva som er godt og dårlig skrevet. Jeg nevnte dette for en forfattervenn engang og han sa at man ikke trenger å kunne alt, men at man heller ikke trenger å kalle det en anmeldelse. "Kall det bokomtale", sa han. "Da er det ikke så omfattende". Derfor kommer det etterhvert bokOMTALER i bloggen min :)

Øverst i bunken min ligger "Alkymisten". Jeg har lest boken flere ganger tidligere og den er månedens bok i leseringen.

Leseringen er en gjeng med fantastiske damer. Vi var fremmede for hverandre da vi hadde første møte. Nå er vi sjelefrender. Ca en gang i måneden møtes vi og diskuterer bøker. En og annen gang gjør vi litt uvanlige ting. Nylig hadde vi karneval og selv om billedkvaliteten er dårlig vil jeg få presentere damene "mine" (I alfabetisk rekkefølge)


Anne Lise


Berit


Helen


Inger


Meg


Valerie

Sigrid var ute på reise da vi tok bildene, så hun var ikke med denne gangen. Fotoapparat og telefon hadde ligget ute i bilen og var kalde da jeg, helt på slutten av kvelden, kom på at jeg skulle ta bilder. Slettes ikke lurt og absolutt dårlige bilder, men det er fine folk iallefall. Vi er ikke i hverandres hverdag, men vi har plass i hverandres hjerter. Vi leser bøker og diskuterer dem men vi diskuterer også alt mulig annet. Noen ganger er vi enige, andre ganger er vi veldig uenige og det er faktisk veldig fint.

Bøker har alltid vært gode følgesvenner for meg og jeg kommer fortsatt til å lese. Bl a gleder jeg meg veldig til en bok som kommer ut over sommeren og jeg gleder meg til å bruke litt mere bloggtid på bøker. De første omtalene blir av bøker fra stabelen min og andre bøker som jeg har lest forholdsvis nylig.

Er DU glad i bøker. Hvilke(n) bok/bøker leser du nå?

Og om du ikke leser til vanlig, finn fram en bok i dag. VERDENS BOKDAG er en god anledning til å gjøre et forsøk.

Ha en fin tirsdag.

 

-klem-

Når skriving er mere enn bokstaver

Egentlig er det lenge siden jeg lærte å skrive. Jeg hadde ikke begynt på skolen enda men kunne sette bokstaver sammen til ord og ord sammen til setninger. Det som er vanskelig er å få disse setningene til å bli noe mere. Selvfølgelig kan jeg fremdeles skrive, men blir det jeg skriver mere enn bokstaver på rekke og rad?

Lørdag var en god dag for å forsøke å få satt ting litt i system. Skrivekurs med Vidar Kvalshaug virket spennende - og utfordrende.

Jeg møtte opp på biblioteket og ble straks en del av en fargerik gruppe. Noen eldre, noen yngre. Noen erfarne, noen grønne (som meg) og en engasjert og inkluderende kursleder.

Lyset fra oven var ikke helt heldig for fotografering, men.... Here he is - the one and only *trommevirvel* Vidaaaaaar Kvalshaug!

Å gjøre så forskjellige mennesker til en sammensveiset gruppe er vanligvis ikke enkelt. I dette tilfellet tok det noen minutter. Vidar presenterte seg selv og vi fikk fortelle hvem vi var ved å nevne navn, alder - og hva vi er redd for. Noen var redd for edderkopper og andre fysiske ting, mange er redd for at noe skal skje med dem selv og de de er glade i... Og jeg? Jeg er mest redd for det jeg ikke rekker å gjøre. (Mulig midlivskrise på gang ;) )


(Bilde lånt av Merete B Aae)

Jeg fikk hilse på en av de største ordkunstnerne jeg vet, spennende voksne, flotte ungdommer, erfarne skribenter, en journalist og en som har vært lærer på øya mi i nord. Nå er han lærer i Kristiansund og like før jul var han medforfatter på en bok om Nordmørske sjøfolk. (Boken får et eget innlegg etterhvert)

Vidar ga oss praktiske skriveøvelser, nye øvelser og innføring i oppbygging av tekst. Mantraen "konflikt, konflikt, konflikt" har satt seg fast, tett fulgt av de tre nødvendigheter "konflikt, karakter og dramaturgi". Så spørs det om man klarer å bruke lærdommen fornuftig.

Dessverre måtte jeg dra før kurset var helt ferdig. Jeg skulle gjerne hatt med meg alt og enda litt mere, men livet handler om valg. For meg var det riktig å dra i 80-års dag, men en dyktig formidler har fått meg til å finne litt mere enn bokstaver i det jeg selv skriver. Kanskje er det på tide å tro at andre også kan finne noe i mine tekster ?

Avslutningsvis er det mange å takke for at helgen ble noe helt utenom det vanlige. Ingen nevnt, ingen glemt,  men så lenge du på en eller annen måte deltok på "Kryp inn" gjorde du helt sikkert en forskjell for noen.

Nå er det mandag. En helt ny uke med blanke ark og nye opplevelser.

Hva har du tenkt å fylle DIN mandag med?

Litterær quiz og alt det kan føre med seg.

Fredagskvelden var det tid for quiz. Litteraturquiz.

Biblioteket i Kristiansund var pyntet med smilende ballonger.



Elever fra videregående på St. Hanshaugen hadde laget en ordrik skulptur.



I andre etasje ventet pyntede bord, levende lys og god stemning på spente quizdeltakere.

Fantastiske Merete er primus motor bak denne helgen. Det har nok blitt mange timer med planlegging og tilrettelegging men dama er like blid som alltid. Tiger er kveldens quizmester mens ansatte på biblioteket i Kristiansund har gjort masse arbeid i kulissene.

 I underkant av tjue personer fordelt på fem lag var med. Som forventet kunne jeg ikke så mye, men moro var det lell. Neida, laget vårt vant ikke på kunnskap, men premie fikk vi likevel. Premie for kreativ diktning....

En konsentrert Tiger G holder styr på papirene.

For meg var quiz en ny erfaring. Jeg syns det var kjempekjekt. Jeg kunne som nevnt ikke så mye, men fikk lyst til å lære mere. I tillegg var det trivelig å delta på noe sammen med min eldste sønn og å møte nye og gamle venner.

Kvelden gikk så altfor fort. Plutselig var arrangementet over før man hadde fått sukk for seg. Gruppen visste råd og samlet seg på baren på den andre siden av gaten. God drikke, god prat - og (etterhvert) god natt. Jeg drakk bare kaffe siden jeg kjørte bil. Dagen etter skulle jeg tilbake til byen igjen på kurs. Siden det begynner å bli senkveld får jeg fortelle om det i morgen. Nå vil jeg bare dele vårt prisvinnende dikt med dere...

(Oppgaven lød: Skriv fortsettelse på dette diktet: "Du ska itte trø i graset...")

Jeg syns vi var ganske flinke. Spesielt om man tar i betraktning at dette ble gjort på få minutter.

 

Du ska itte trø i graset

spede spirer lyt få stå

mållaust liv har og ei meining

du lyt sjå og tenkje på.

 

(..og så falt vi litt av lasset )

Du ska itte trø i baret

svære kjeftar gjev deg svar

den som ikkje kunnskap har

set vi ut med rumpa bar

 

Du ska itte trø i salaten

du har sjølv vore grøn ein gong

sit du på ein quiz med Tiger

reknar du med sigersong

 

Haltende rim og rytme, merkelige  konklusjoner og mye latter ga oss iallefall en søt premie.

Godnatt, folkens. Morgendagen er rett rundt hjørnet.

Lansering av "Fuglehotellet" - en fortelling om å gi alt og få lite tilbake

Neida, overskriften henspeiler ikke på boklanseringen, men på boken. Jeg kan ikke si så mye om innholdet enda, jeg har bare lest deler av mitt signerte eksemplar, men jeg har lest mange gode anmeldelser både på nett, i aviser og i bokblogger.

Det jeg KAN si noe om, er opplevelsen av å være med på noe stort, nært og ekte i foajeen ved Vårsøg Hotell.

Når man skal lansere en bok er nok det enkleste å la forlaget ta seg av det. Et arrangement i Oslo ville vært annerledes og helt sikkert mer prangende enn det Tiger gjorde ved å ta med seg "Fuglehotellet" hjem. Å stå ansikt til ansikt med bygda, familien og historien krever en Tigers mot og førte til en veldig spesiell kveld.

Tigers pressekontakt, Åse Torild Holten gjorde en veldig god jobb med å binde arrangementet sammen. Bl. a. ble vi minnet på viraken som fulgte etter malerstuntet på rom 239 i Molde.

Ordfører Mons Otnes stilte alle de riktige spørsmålene og Tiger ga av seg selv fra første øyeblikk på scenen.

 

En rørt forfatter startet med å takke familie, venner og alle de frammøtte. Han er hjemme og har tatt med seg en bok som ikke skulle bli bok.

Rammen om historien stemmer. Fjellene som gjør Sunndal til en egen verden der Verket er samfunnets hjerte. Bestefaren som jobbet  i hjørnesteinsbedriften  og som alltid la sitt hjerte i det han gjorde. At  han valgte som han gjorde ble vanskelig for alle og spesielt for det unge barnebarnet som var så knyttet til ham. Hva er da mer naturlig for en forfatter enn å skrive om det som er vanskelig? 

Venner i forlagsmiljøet så at dette måtte bli en bok, og med familiens godkjennelse var dette sansynligvis en riktig avgjørelse. Boken er ikke en ren dokumentar. Der Tiger ikke husker eller ikke vet har fiksjonen fått sin naturlige plass. Å beskrive det røffe nordmørslynnet er vanskelig uten å gjengi tanker og meninger som man ikke kan være sikker på.

Tiger har brukt språkføringen som virkemiddel. Du finner bokmål, nynorsk og dialekt i boka og sammen med Helle Gannestads bilder vekker dette historien til liv på en måte som gjør at man kan sette det hele i perspektiv. Når forfatteren blir bedt om å lese fra boka, høres han først litt ut som Ari Behn. Denne avslepne nonchalansen passer på en måte til Tiger, men det blir finere og mer ekte når han etterhvert slipper følelsene løs og leser med hjertet. Til publikum og spesielt til bestemor Anny som er hedersgjesten blandt de rundt 100 frammøtte.

I Surnadals storstue stod høydepunktene i kø. Representanter fra forlaget Tiden var forhindret fra å være fysisk tilstede, men deltok via nettet.  Champagne og blomster skiftet eier. Noen roser skiftet  også eier på nytt idet Tiger berømmet sine tidligere lærere, bl. a. Styrkår.

De musikalske innslagene i arrangementet var preget av hengivenhet til bygda og de røttene man har. Noen av sangene var Tigers egne tekster, tonesatt av Jostein Ansnes, og en av disse melodiene, Nordmørsland, avsluttet den formelle delen av arrangementet.

Rune Dalager, Jostein Ansnes, Svanhild Husby og Linda Botten.

Etter bokbadet var det selvfølgelig satt av tid til signering.



Med 60 bøker solgt på stedet i tillegg til et og annet medbragt eksemplar tok dette tid. Forfatteren var likevel blid og stilte villig opp på bilde sammen med meg.

Å lansere en bok på denne måten er modig gjort. I hovedstaden kan man gjemme seg litt bort, men hjemme må man stå for alt man har skrevet. Etter mitt syn står Tiger støtt på egne ben, både i forhold til boken og boklanseringen.

Og etter en lang kveld var det på tide å sprette champagnekorkene og feire.



  G R A T U L E R E R, Tiger og takk for en varm og inkluderende opplevelse.

Tid for bok

Oktober er ensbetydende med høst, og vinden rister løvet av trærne i rykk og napp. Dagen i dag har ikke vært så vindfull, men til gjengjeld har det regnet endel.

Jeg har benyttet anledningen til å lete fram skatter i bokhylla mi. Jevnlig er jeg innom bokhandlere, for jeg syns det er kjekt å se på bøkene, ta på dem og bla litt i dem før jeg kjøper dem. Ofte blir jeg litt skuffet, for det er ikke alle som jobber med bøker som har så veldig god oversikt over hva de selger. Litt av årsaken ligger nok i at de skal ha like god greie på en masse stasj og duppeditter som på bøker. Men - jeg sukket nok litt ekstra da ekspeditøren ikke visste hvem Clive Cussler er (Tror jeg må skrive et innlegg om ham senere..)

Jeg ble imidlertid IKKE skuffet da jeg kom inn i en bokhandel da jeg var i Oslo.

Bøker - bøker - bøker!  

Fra gulv til tak, i alle kategorier og begge ekspeditørene jeg var  kontakt med kunne svare på mine spørsmål, anbefale bøker (Bla fikk jeg anbefalt "Naken i Hijab" av Gunn M Nisja) og visste hva de snakket om.  Jeg koste meg leeenge der!

Nå skal jeg kose meg med mine skatter fra egne hyller.

"Tirsdagsdamene" av Monika Peetz har jeg ingen formening om, egentlig. Den ble kjøpt en gang jeg ventet på noe.

Krimboken "Skyggerom" er Jan-Erik Fjells oppfølger til "Tysteren" som kom i 2010 og som ble premiert med Bokhandlerprisen. Spennende på flere måter.

Cecilia Samartin trenger vel ingen nærmere presentasjon og jeg regner med at det blir vanskelig å legge fra seg "Doña Maria", hennes nyeste roman.

I bokringen min leser vi for øyeblikket "Din Godhet". Vi er tre stk. som har spleiset på den og jeg gleder meg til det er min tur å lese boken.

 

Joda, høsten er bl a tid for bok, og i år åpner jeg min bokhøst med en spennende boklansering jeg skal på på fredag.

 

Leser du noen bøker nå og/eller har du bøker du kan anbefale? Jeg har massevis av ved, rødvin og stearinlys så kom gjerne med forslag til nye opplevelser for meg.

Ha en fortsatt fin onsdag.

 

-klem-

Bokrygg-poesi

Første gangen jeg stiftet bekjentskap med denne "aktiviteten" var gjennom min Facbookvenn Tiger Garte og hans lansering av dette på sin FB-side. Jeg har også sett denne utfordringen i en blogg og tenkte...Hvorfor ikke? Jeg har bøker over alt... I hyller, ved sofan, under senga, i kasser..... Nå bladde jeg meg gjennom de bøkene som var i den umiddelbare nærhet, og resultatet ble slik..

 

Svermeren

T for troløs

Små hemmeligheter

Burnout

Nora og Henrik

Det tause huset

Der regnbuen ender

 

Greit, det er kanskje ikke stor poesi, men gi meg kreds for å iallefall ha prøvd.

 

Så kan jeg jakte mere i bokhylla en annen dag..

Boklansering på kulturelle Averøy

Selv om Aveøy er en liten kommune, finnes det et rikt kulturliv her. Mye ligger forankret fra tidligere, men i det siste er spektret blitt bredere, og mye av æren for det skal ildsjeler som Line Cansino og Merete B Aae ha. Jeg tror ikke det finnes den ting disse damene ikke klarer. På morsdagen var begge damene svært aktuelle. Line i forbindelse med Dario Fos stykke "Malaren kjæm" og Merete som har samlet tekster ungdommene som gikk på hennes skrivekurs i fjor har skrevet. Tekstene ble samlet i en bok som ble lansert denne søndagen i februar. Tenåringen min var en av disse ungdommene, så vi var selvfølgelig tilstede på boklanseringen.

 

Først fikk vi med oss Dario Fos farse. En forestilling som krever veldig mye av skuespillerene.

Skuespillerne holdt høy klasse. Line står her som nr 2 fra venstre.

Etter skuespillet var det tid for boklansering i regi av Merete

Ungdommene fra skrivegruppa hennes er en kreativ gjeng. Flere av dem underholdt med sang og spill i tillegg til at de leste tekster fra boka. Tenåringen leste også noe av det han hadde skrevet.



(Bildet er lånt fra Meretes blogg)

I salen satt det mange interesserte p-kailler. En av dem var ordfører Ann Kristin Sørvik som Tenåringen fikk hilse på.

Enhver boklansering inneholder boksignering. Slik gjør man det på Averøya også.

Her er det Tenåringens tur til å sette sitt navnetrekk i en av bøkene som ble solgt (Bildet har jeg tjuvlånt fra Brunsvika.net)

Selv om han ikke hadde med så mye tekst i boka, har skrivekurset vært en veldig fin erfaring for Tenåringen. Fremdeles hender det at han sitter og leker seg med ord og egentlig, siden noe av det han har skrevet er blitt publisert, kan jeg vel titulere ham som min sønn forfatteren ;o)

 

Ha en fortsatt fin søndag.

 

Bok eller bøker?



Sist torsdag var det tid for å møte mine flotte venninner i leseringen igjen. Vi hadde lest Sigrid Undsets "Jenny". Det var delte meninger om boken og for en gangs skyld var ikke JEG den som var mest negativ. Jeg likte faktisk boken,men om jeg likte historien, språket eller begge deler er jeg ikke helt sikker på. Jeg er også litt skeptisk til neste månedes bok, "MORGEN I JENIN". Da Gubben var i Trondheim sist fredag kjøpte han boken til meg og jeg er veldig spent på å begynne på den. Først må jeg bare lese "ALKYMISTEN". Den fikk jeg i bursdagspresang av Studenten. Han visste selvfølgelig at jeg om kort tid skal i operaen på forestillingen som er basert på boken og at jeg liker å lese meg opp på det jeg skal se.

Jeg skulle ønske jeg kunne lese begge på en gang, men det går ikke. Derfor blir det en dusj, en bok og kanskje et glass rødt før jeg tar kveld.

 

Har DU lest noen av disse bøkene?  Hva syntes du om dem?

Håper du også har en avslappende kveld.

 

-klem-

Leselystaksjonen - en oppfordring til leseglede

Høsten er tid for lesing og gode bøker. Jeg leser så mye jeg har tid til. Jeg har alltid likt å lese, og da jeg fikk barn leste jeg mye for dem. Det er jo noen år siden ungene var små, men jeg husker med glede de gode stundene på sengekanten med selskap av Pippi, Emil, Mormor og Charlie.

Ettrhvert er det kommet mange nye barnebokforfattere, og mange av dem er veldig gode. Jeg har fulgt med for dårlig i det siste, men om du vil vite hva som "rører seg" på barnbokfronten kan du gå inn på denne siden HER (Leselystaksjonen)

Der er det også rom for anmeldelse av bøker og du finner konkurranser du kan være med på.

Selv har jeg mye glede av bøker, og av bokvenner. Denne uken leser jeg "En by som Alice" som vi skal diskutere i bokringen på torsdag. Hva jeg syns om den får du høre på fredag :o)

Leser du bøker? Hva leser du i såfall akkurat nå? Jeg blir veldig glad for en kort presentasjon av bøker, både for små og store her.

"Naken i Hijab" av Gunn Marit Nisja


(Blogg.no nekter å la meg snu bildet, men -det blir sikkert likar i mårra ;o)

Sist jeg nevnte boken i bloggen min, hadde jeg såvidt begynt å lese. Som nevnt var jeg litt skeptisk i utgangspunktet, men det hadde jeg ikke trengt å være. Jeg har lest endel bøker før om undertrykte kvinner, men denne var ikke noen blåkopi.

For å ta det "tekniske" først; Boken er på ca 300 sider, og er inndelt i kapitler som varierer i lengde. Det er uforutsigbart, men hver inndeling passer til innholdet i teksten. Teksten er lettlest og flyter godt. Man kan se for seg de støvete gatene man aldri har vært i. Man kan kjenne duften av krydder man aldri har hørt om. Man kan fornemme den klare luften når støvet har fått lagt seg etter et plutselig regnskyll.

Siden jeg aldri har vært i Egypt, kan det jo hende jeg har helt forvirrede bilder i hodet, men for meg gjør de teksten komplett. At jeg ikke har vært i landet er nok også årsaken til min eneste irritasjonskilde når det gjelder tekst... De arabiske overskriftene! Jeg forstår dem ikke!!! Jeg tviler ikke på at de er gode og velvalgte, men jeg liker å kunne ane fortsettelsen ut fra det første jeg leser i et kapittel Noen av dem kan jeg skjønne meningen av etter å ha lest kapitlet, men for meg er ikke det nok. Kanskje jeg må lære meg arabisk? Det er tross alt det eneste jeg ikke liker med skrivemåten i boken.

Men i denne boken er så mye mere enn tekst. Det er en bok om kvinner og undertrykkelse, men det er også en bok om en kultur som er annerledes enn vår. Det er en bok om stolthet og kjærlighet. Det er en bok om drømmer og håp, og om knuste drømmer.

  Det unike med denne boken i forhold til andre "kvinnebøker", er at her skifter fokuset innimellom. En sak har alltid flere sider, og her blir man presentert for et samfunn gjennom øynene til mange forskjellige personer. Bokas hovedfokus ligger alikevel hos Live som reiser til Egypt og finner kjærligheten. Fra å føle seg uelsket i kalde Norge er det godt å finne det hun tror hun leter etter hos den vakre egypteren Kareem. Det øvrige innholdet i boken vil jeg ikke avsløre. Det ville blitt et forsøk på å vise et helt bilde ved hjelp av små puslespillbiter. For min del syns jeg det mangler noen biter på slutten. Kanskje hadde det vært greit med et kapittel til, sett gjennom øynene til Amira eller Yasmina? Det ville ikke endret noe i handlingen, men det ville vært et punktum.

For å kunne skrive en slik historie må man kunne se menneskene man skriver inn. Man må kunne konstatere fakta samtidig som man ser årsaker. Det er snakk om å respektere andre kulturer og andre levemåter uten å slå seg på brystet og si at den vestlige kulturen er den eneste rette. Man skal ikke godta undertrykking, men man må forsøke å forstå.

Etter å ha lest denne boken forstår jeg litt mere. Ikke nødvendigvis av Egypt, men jeg tenker tilbake på en ung kvinne jeg møtte på en taverna ved Kournasjøen. Det kan ikke være enkelt å være tysk og gift på Kreta. Jeg møter alltid spennende mennesker når jeg er ute og reiser. På neste reise skal jeg prøve å bli flinkere til å lytte mellom linjene, og det kan jeg takke Gunn Marit Nisja for.

Og du, om du skulle være det minste i tvil angående min mening om boken: Kjøp den og les den! Og les den gjerne om igjen før neste gang du skal dra til Egypt - eller Thailand - eller Brasil.

                                                                                                                                  

Kjærlighet begynner og ender ikke på den måten vi tror den gjør. Kjærlighet er et slag, kjærlighet er krig, kjærlighet er å vokse opp.

(James A Baldwin)

Starten på en historie.

Det er alltid spennende å lese en ny bok. Spesielt når man ikke har lest noe av den aktuelle forfatteren tidligere. Man må på en måte bli kjent med en fremmed og avgjøre om det er en god eller dårlig person.

(BEKLAGER.. Blogg.no mente teksten var for lang, så jeg måtte ta vekk bildet, men jeg lar linken ligge her likevel)

(Bildet er tjuvlånt fra Juritzen forlag. Der kan du lese mer om Gunn Marit og andre debutanter. Bare trykk på linken/navnet.)

Gunn Marit Nisja romandebuterer på Juritzen forlag med boken "Naken i hijab". Hun har tidligere gitt ut dikt og noveller. Nå er det romanens tur. En roman som jeg har ventet lenge på. Litt spent og ganske forventningsfull etter å ha lest på bokomslaget, men også litt oppgitt over meg selv..."

Enda en bok om kvinner, kjærlighet og fremmed kultur, Kari? Var det ikke disse bøkene du var litt overforet på?"

Jeg prøver likevel...

Førsteinntrykket er iallefall godt. Jeg liker omslaget og presentasjonen av boken. Litt mye tekst utenpå, kanskje? Jeg orker ikke å lese mer enn halvparten, men jeg er jo en utålmodig og litt lat sjel, så dette ble en veldig subjektiv uttalelse.. Fargene er iallefall gode og skrift/tekstinndeling passer meg godt. Jeg har såvidt fått begynt på boka og kan ikke si så mye om innholdet enda. Ikke om språket eller noe annet heller. Jeg lover å komme tilbake til det etterhvert, men nå har jeg ikke tid til å skrive mer. For første gang på evigheter har jeg nemlig tenkt å legge meg for å lese på senga ;o)

 (Dette ble skrevet i går kveld, men jeg fikk ikke lagt det ut før i dag...)

På bokjakt

Jeg har en liten stund vært på jakt etter en spesiell bok. I forrige uke fant jeg den ikke i Kristiansund i det hele tatt! I dag ga endelig jakten resultater.

Da jeg gikk av nattvakt i morrest hadde jeg egentlig ingen planer. Som så ofte før fikk jeg plutselig planer pga Facebook. Min venninne Eva C inviterte meg med på cafe, noe jeg ble kjempeglad for. I det siste har vi drevet valgkamp for hvert vårt parti, så vi har sett altfor lite til hverandre. Politikk får være politikk - vi dro en tur til Kristiansund. Britt ble også med, så vi var tre damer som koste oss med god lunsj på "Onkel og vennene hans"

Olivenbrød med fetaost (men jeg juksa og pella ut mesteparten av olivenene) og kaffe mocca.....YESSS - love it!

Litt tid til shopping fikk vi også etterpå. Det ble litt av hvert i posene, men jeg var kjedelig i dag og kjøpte bøker. Boka jeg har lett etter kom nylig ut på Juritzen forlag, og i dag fant jeg den endelig hos Notabene i Kristiansund!!!

Gunn Marit Nisja debuterer med romanen "Naken i Hijab" og jeg har store forventninger til den, I morgen, etter den siste av fire nattvakter blir det fyr i ovnen, vannrett på sofan og lesing!

Som dere ser ble det med etpar andre bøker også.. Cecilia Samartins "Mofongo", "Små sitroner gule" av Kajsa Ingemanson - begge er bøker som jeg har tenkt jeg skulle lese - og "Siddhartha" av Hermann Hesse som jeg aldri har hørt om. Jeg kjøpte den fordi Paulo Coelho har skrevet forord til den.

Så da vet dere hvor jeg er i morgen formiddag. På sofan eller i Egypt, alt etter hvordan man ser det.

Håper dere koser dere, alle sammen, mens jeg stikker på jobb ;o)

-klem-

Henning Mankell og Peter Nordberg - et bad i ord og toner

I går var det endelig duket for årets store litteraturbegivenhet på Averøy. Averøy Kulturkafê som drives av Merete Bratsberg Aae og Line Kristiansen Cancino har som mål å hente verden inn til Averøya, og denne kvelden var vi egentlig midt i verden der vi satt på plaststoler i en gymsal på Bruhagen.

Mankell er mest kjent for sine krimbøker om Wallander (den første av dem ble utgitt i 1991), men debuterte allerede i 1973 med romanen Bergsprängaren. Den samfunnsengasjerte forfatteren fortalte fra et kontrastfylt liv som omfatter et lite sted nord i Sverige, Paris, Stockholm og flere steder i Afrika. I tillegg til å være forfatter er han en anerkjent regissør. Selv sier han at hans store ambisjon er å vise fram mangelen på likhet i samfunnet. Til tross for at krimbøkene er mest kjent, nølte ikke mannen et øyeblikk da jeg spurte hvilken av hans bøker jeg skulle lese om jeg skulle lese bare en... "Comedia Infantil" er allerede lagt til på listen av bøker jeg skal lese i høst.

Den lette, behagelige tonen fra bokbadet holdt seg også gjennom minikonserten med norgesvennen Peter Nordberg. Hans måte å ordlegge seg på i tekstene minner meg litt om en tidlig Afzelius og jeg gleder meg til å følge artisten videre.( Han hadde med seg en venn på scenen, men teflonhjernen min greide ikke å holde på navnet til denne multimusikeren) 

 

*Rett skal være rett! Etter litt research fant jeg ut at musikeren heter Pablo Perez.*

Kvelden ble i tillegg krydret med gode mennesker i publikum. Jeg møtte flere "kjenninger", både fra øya og fra by'n. Hvordan Averøy Kulturkafê skal toppe dette blir spennende å se. En kveld tidlig på høsten var vi i verdens sentrum og det er Merete og Lines fortjeneste. Tusen takk, damer, for en nydelig kveld ♥


 -Gla i dæ, Laila mi!


Flott forfatter og flott artist, men uten disse to damene hadde dette aldri skjedd. Kanskje blir man litt sliten etter et klimaks som dette, men jeg tror det er verdt det. Averøy er iallefall heldige som har slike mennesker som...
 og

 

stunder som går förbi
sekunder fyllda av liv
som trotsar en evig tid
på den plats
där jag bor

(Fra "Där jag bor" av Peter Nordberg)

En eventyrlig kveld

Av og til liker jeg å gjøre noe annerledes. Noe nytt som jeg aldri har gjort før, eller på et sted jeg sjelden er. En kveld med foredrag om eventyr samt høytlesing er absolutt ikke hverdagskost. Når så dette arrangementet dukket omm som en invitasjon på min FaceBook side, tenkte jeg at dette kunne bli bra.



Tenåringen min hadde faktisk også lyst til å være med, så i går kveld  satte vi kursen mot Kirklandet Kirke i Kristiansund. Vi var veldig tidlig ute, så vi fikk tid til å hilse på flere hyggelige mennesker før Merete kjørte showet igang.



Etter å ha ledet an i allsang av folkevisa om mannen og kråka, fortalte hun levende og engasjert (som hun alltid er) om eventyr, eventyrsamlere og forfattere av kunsteventyr. Igjen ble jeg imponert over kunskap om emnet kombinert med åpenhet i forhold til "de nye eventyrene" fra f eks fantasysjangeren. Damen inspirerer til å lese mer og lære mer. Bl a om Edvard Langset fra Tingvoll.



Agnes Haagensen leste utdrag av flere eventyr, samtidig som hun gjenfortalte enkelte partier. Hun har en klar, nydelig stemme som evner å gjøre historiene levende. Det var flere i salen som syntes det var godt å bli lest for.



Eventyrlige damer. Merete og Agnes.



 Prinsesse Mârtha Louises eventyrlige bok.

Konklusjonen fra to generasjoner ble at dette var en hyggelig kveld. Det var nesten bare ukjente mennesker der, men i mat-og-kaffe-pausen var det lett å prate med sidemannen og hele kvelden var stemningsfull og fin. Publikum var kanskje litt forutinntatt når det gjelder dagens ungdom, men slik er det og slik har det alltid vært. Jeg kjenner mange unge som leser, og mye av det de leser er både spennende og interessant. Det er synd at man ofte får skiller mellom generasjonene, for vi hadde hatt godt av å lære av hverandre.

Om du vil benytte sjansen til å lære litt mer av Merete, kan du klikke på linken under for å se hennes blogginnlegg om kvelden og om eventyr.

http://sogeland.blogspot.com/2011/02/eventyrkveld-i-kristiansund-kirkelandet.html

Etter at arrangementet var over, ruslet vi en tur på byen, jeg og Tenåringen. Jeg drømte om kakao med krem , men han ville ha milkshake, så da endte vi opp med



cheeseburger og jordbærmilkshake på Burger King. Om man skal ha en koselig kveld sammen, må man inngå noen kompromisser....

Og en koselig kveld hadde vi iallefall!

(Dette innlegget ble skrevet tidligere, men pga bildeopplastingsproblemer måtte jeg legge det litt på vent)

Lesering og litterære utfordringer



Forrige torsdag var det treff i leseringen min igjen. Ca en gang i måneden er vi syv damer som treffes. Vi har lest den samme boken og diskuterer boken, forfatteren og emner som blir tatt opp i boken. Mens vi prater, spiser vi litt god kveldsmat og ender somregel med å diskutere livet generelt.

Vi er i utgangspunktet svært forskjellige.. En hjelpepleier, en sykepleier, en lærer, en bonde, en eventyrer, en tele-dame -eller to... men jeg er veldig glad for at jeg kom sammen med akkurat disse damene. Jeg lærer alltid noe - om livet og om meg selv. I tillegg lærer jeg mye om bøkene vi leser og om forfatterene som har skrevet dem. Den boken jeg har slitt mest med, men også etterhvert likte godt, var nok "Pinnsvinets eleganse" av Muriel Barbery. Det er den eneste boken jeg i frustrasjon har slengt i veggen. Ingenting ga mening og alt var bare tull. 2/3 av boken slet jeg. Men SÅ gikk det plutselig et lys opp for meg, og jeg vet jeg må lese den en gang til :o)

Jeg har også to andre bøker "på vent"... Wassmos "100 år" som vi skal lese i leseringen og "Min kamp" av Knausgård som jeg ble for nysgjerrig til å la være å lese.

Har du planer om å lese noen bøker - isåfall hvilke(n)?

Det passer jo bra å ha litt inneaktiviteter. Det rusker utafor, jeg ligger jo allerede på sofan og har fått hentet lysene mine fra Partylite. Jeg er veldig fornøyd med dem, så jeg får prøve å få audiens på datamaskinen såpass lenge at jeg får laget et innlegg om dem. Men nå - James Bond og familiekveld.

Håper dere har en like trivelig kveld som meg.

 

-klem-

Gunnhild Øyehaug i bokbad på Kvernes 25.07.10

Jeg har etterhvert tatt opp en gammel interesse - å lese bøker. Ikke minst er dette Merete B Aaes fortjeneste. Hun er en fantastisk motor i forhold til litteratur, og det var henne jeg henvendte meg til da jeg ønsket å begynne i lesering. Hun har startet opp flere leseringer på øya, og har arrangert flere bokbad med kjente og mindre kjente forfattere.
Sist søndag var det bokbad igjen - denne gangen med en forfatter jeg hadde hørt lite om på forhånd, men det gjorde bare det hele mer spennende.

Gunnhild Øyehaug er en godt skolert forfatter, bosatt i Bergen og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. "Vente, blinke" er hennes første roman, men hun har gitt ut en diktsamling (Slaven av blåbæret, 1998), en novellesamling (Knutar, 2004) og en essaysamling (Stol og ekstase, 2006) tidligere. Hun har fått flere priser og mange gode anmeldelser, så dette er helt sikkert en forfatter jeg kommer til å følge.

Jeg kjøpte boka på søndag, men har ikke rukket annet enn å bla i den foreløpig, og lese litt her og der. Det nynorske språket skremte meg litt. Jeg er slettes ikke glad i nynorske romaner. I mitt hode egner dette skriftspråket seg best til dikt... "Vente, blinke" overrasker meg i så måte, for det gjør liksom ingenting at den ikke er skrevet på bokmål. Kanskje pga forfatterens bakgrunn, nettopp fra diktning? Jeg liker Øyehaugs henvisninger til film, men mer kan jeg ikke uttale meg om boken foreløpig.
Bokbadet var imidlertid en svært positiv opplevelse. Merete har en egen evne til å "gå inn i " hver enkelt forfatter og får dem til å åpne seg på scenen uten å bruke store og underfundige ord. Det virker som en dagligdags samtale som det er lett for publikum å følge med på. For meg var dette porten til et nytt, spennende forfatterskap, så nå gleder jeg meg til å lese boken.

Øyehaug kommer fra en kunstnerisk familie. Hennes lillesøster hadde en spennende fotoutstilling i bygdahuset, og hennes lillebror, som også er forfatter, var tilstede i tillegg til barn, foreldre og hennes søskens familier.  På denne måten står Øyehaug litt i særklasse for meg. Forfattere er ensomme ulver. Her er en forfatter som er en del av et helt vanlig liv... - Og om mine mistanker slår til, blir hun etterhvert en liten del av mitt liv også.



Merete og Gunnhild i bokbad.




Livet
er den brennmaneten
som streifar låra mine
når eg sym.
Litteraturen er faret
i vatnet
etter meg, når eg hylande
spring på land

(Gunnhild Øyehaug)

Diktet er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Siden jeg ikke har lest boken enda, kan jeg ikke skrive "løp og kjøp" her, men det er så absolutt verdt å gi en spennende forfatter en sjanse ;o)

Ha en fortsatt god onsdag, og nyt livet!

-klem-

Regines bok - snart utgivelse :o)

De fleste som blogger - iallefall på blogg.no - vet hvem Regine var. En fantastisk flott jente som desverre tapte sitt livs kamp like før jul. De fleste vet også at det er planer om at bloggen hennes skal bli bok.

Her en dag fikk jeg en hyggelig melding på tlf min. Meldingen var fra Gyldendal Forlag med spørsmål om det var i orden at de bruker noen av mine kommentarer (på Regines blogg) i boken. Selvfølgelig var det OK, innleggene ligger jo ute på nett så de er jo på en måte offentlige uansett. Alikevel var det jo veldig greit at forlaget spurte meg på forhånd.

Boken kommer om en måneds tid. Release er satt til 14. april, så det er bare å skrive huskelapp allerede. "Husk å gå innom bokhandelen - Regines bok" står det i min kalender...



Før fakkeltoget for Regine.



Lys i lang rekke - på vei mot Regines hjem



Hos Regine
Dette siste bildet er tatt av Tidens Kravs fotograf, Bjørn Hansen. De andre to er "mine"

En Tiger i Trondheim

Joda, det er helt sant. Et eller annet sted i Trønderhovedstadenes gater finner du en Tiger om du leter. Og finner du ham ikke der, kan du jo ta en tur til et hotel i Molde, for der har de iallefall bilde av ham. Malt direkte på veggen...


Tiger sammen med kunstneren, fantastiske Inga Dalsegg.

Jeg lovet tidligere at jeg skulle fortelle om en upcoming forfatter, og for meg er den mest aktuelle, mest spennende skriveren for tiden Tiger Garte.

Tiger Garté (født 1982) er en norsk forfatter.

Garté debuterte i 2007 med boken Burn Out. Han kommer egentlig fra SurnadalNordmøre, men bor nå i Trondheim. Garté er utdannet innen film- og TV-produksjon.

Ble utpekt som «en lovende norsk forfatter» og mottaker av tilleggsprisen på kr 50 000 av Jo Nesbø, da Nesbø fikk Den norske leserprisen 2007.

(sakset fra Wikipedia)




Jeg skulle ha lest masse om ham og gjengitt hans meritter her, men det er lite aktuelt. Jeg hadde sikkert glemt noe viktig og skrevet noe feil om jeg hadde prøvd meg på det. Sjekk heller hjemmesiden hans på nett, tigergarte (trykk på navnet så kommer du direkte dit)

På slutten av fjoråret nevnte jeg "Mr. Mike" som kom ut da. I løpet av 2010 kommer "Munken". Det er bare å rydde plass i bokhylla, for jeg tror dette er begynnelsen på en lang historie.
Tigergutt har ved flere anledninger blitt sammenlignet med Jo Nesbø, så om du Liker Nesbø er det jo verdt å sjekke det ut, ikke sant?



Tiger Garte sammen med Jo Nesbø

Jeg har lest "Burnout", og for min del er historien god, men skrivestilen er enda bedre... "Mr. Mike" har jeg ikke funnet plass til på budsjettet enda,(Neas og Telnor har fått høyere prioritet enn bøker) men det får jeg gjøre noe med etterhvert. Det jeg har lest av boka gjør meg sikker på at jeg kan anbefale den om du leser krim.

Nå håper jeg at Mr Garte tar turen til Averøy etterhvert, slik at jeg kanskje får kjøpt meg et signert eksemplar av boka. Det hadde vært kjekt, og den hadde passet godt sammen med min signerte Kjærstad-bok (Hmmm...den ligger under senga! )
Tiger; i frykt for at Averøy ender opp som Cougar-island, skal jeg love å holde deg unna soverommet mitt. Får heller dra på Ikea og kjøpe meg ei ny bokhylle...

Og dere andre.. lag en kopp te, tenn noen lys, sleng bena på bordet og les!!!!

(Bildene har jeg forresten lånt fra hjemmesiden og FB-siden til Tiger)




Lansering av Mr. Mike i Trondheim

Egentlig skulle jeg ha skrevet et innlegg om forfatteren Tiger Gartê først, men det har jeg ikke rukket ennå. Imidlertid vil jeg tipse dere som bor i Trondheimsområdet om lanseringen av hans nye bok, "Mr.Mike", i dag.

Siden jeg ikke har lest boken enda, kan jeg ikke uttale meg spesifikt om den, men ny krim av en ung norsk forfatter er alltid spennende etter mitt hode.

Teksten nedenfor har jeg tatt med meg fra Facebook, og JA - jeg ER misunnelig på de som har anledning til å dra dit!!!

Håper alle uansett har en deilig torsdag

-klem-

mrmike189x300



Aschehoug Forlag arrangerer GRATIS lanseringskveld for Tigers nye krimbok ?Mr. Mike?. I tillegg til forfatteren selv, opptrer den fantastiske artisten Ine Hoem. Det fremmadstormende og svært severdige bandet ?Your Headlights Are On? avslutter kvelden med en minikonsert. Det blir i tillegg opplesninger fra boka og noen overraskelser.

I 2007 kom det langt flere enn forventet da vi hadde lansering på Ricks, og mange måtte stå. Nå slår derfor forlaget på stortromma og har leid hele Dokkhuset, som ligger like ved Solsiden kjøpesenter. Dokkhuset er Trondheims nyeste og beste konserthus, og har sitteplasser til absolutt alle som måtte ønske å komme.

Arrangementet vil vare cirka halvannen time fra klokka 19, og er helt GRATIS!

TA MED SÅ MANGE VENNER DU VIL!


Jan Kjærstad - bokbad i Kvernes Kirke

Gårsdagens store begivenhet var utvilsomt bokbad med Kjærstad

fra telefonen 270809 009

Her sitter forfatteren i samtale med Merete. Det hele var et samspill mellom stemmer og orgel, og i dette tlfellet var det en perfekt kombinasjon
fra telefonen 270809 007

Tonene fra kirkeorgelet er så mektige. Hver krok av kirken blir fylt med toner, og organist Chris Clifton er en trollmann, det er jeg sikker på.

Kjærstad snakket om sine tre bøker Forføreren, Erobreren og Oppdageren. Han snakket om skriveprosessen, både i disse bøkene og rent generelt, og han snakket om de glidende overgangene mellom fiksjon og fakta. -hva som er sant og hva som er oppdiktet, og om alt midt imellom.

Tiden gikk for fort, og plutselig var det på tide å dra hjem.
Med meg hjem hadde jeg denne mursteinen

fra telefonen 270809 012

Selvfølgelig passet jeg på å få en signatur i boken

fra telefonen 270809 010

                                                   fra telefonen 270809 011

Det ble en total opplevelseskveld ut av det.
Takk Jan Kjærstad, takk Chris Clifton og tusen takk Merete som har dratt igang dette.

Måtte det bli mange bokbad på Averøya framover.

Bokbad med Jan Kjærstad

Jeg har tidligere sagt at bloggen min kommer til å endre seg litt etterhvert, bl.a blir det av og til innlegg som omhandler kultur. Noen stor litteraturkritiker er jeg absolutt ikke. Jeg har ingen faglig tyngde å slå i bordet med, men jeg kan skrive hva jeg syns og mener om forskjellige bøker/forfattere. Nå blir ikke dette noen analyse av Kjærstads forfatterskap, ganske enkelt fordi jeg ikke har lest så mye av han. Imidlertid griper jeg sjansen når jeg får den, til å forhåpentligvis lære mere iløpet av morgenkvelden.

                                                                                     j kjærstad
I morgen kveld arrangeres BOKBAD med Jan Kjærstad inkl. orgelkonsert av Chris Clifton i Kvernes kirke. Dette er et arrangement i regi av Bjørnsonfestivalen og jeg er kjempespent og gleder meg veldig.
Må bare finne en løsning på hvordan jeg kommer meg fram og tilbake, for D er på Orkanger - og han har bilen!!

Det blir alltids ei rå (det hjelper å være positiv)


Jeg skulle ha lagt meg for lenge siden. Å forsove seg en gang er surt, å forsove seg to ganger (på ei uke) vil være megaflaut.


-nattaklem-

Forfattermøte - Vidar Kvalshaug

Greit, jeg innrømmer med en gang at det ikke er særlig romantisk å stikke av fra gubben på bryllupsdagen, men så lenge jeg ikke gjorde det for 24 år siden, er jeg nok tilgitt. Han ble spurt på forhånd og syntes det var helt greit at jeg ville på bokbad, så da så..
I lokalavisen i dag kom jeg over en notis om at Merete åpnet hjemmet sitt for alle som ville høre, høre om og møte Averøyas eneste forfatter.

bergen
bokbad 010

                                        VIDAR KVALSHAUG

Jeg har lest litt av ham og om ham tidligere, men med den tidsprioriteringen jeg har hatt de siste årene, har "personlige" interesser blitt oversett. NÅ er det imidlertid andre tider i heimen, og jeg kan slippe litteraturinteressen fram i lyset. Overnevnte forfatter er i så måte perfekt å starte med.
Over 30 leseglade mennesker hadde funnet veien til indre Averøy, og kvelden ble perfekt. Merete hadde lagt opp et veldig godt program med rom for introduksjon av forfatteren og hans bøker, gode spørsmål, opplesning av novelle og spørsmål fra oss som var innom.
Tonen var lett og ledig, latteren satt løst og ingen spørsmål var for dumme. Flere andre forfattere ble nevnt, språk ble omtalt og vi fikk vite littegranne om fremtiden.
I tillegg fikk vi høre litt om veien fra lille Averøy til forfatterskap og forlagsjobb i Oslo.
Jeg gleder meg til å begynne å lese. Jeg gleder meg til å diskutere bøker og jeg nøt virkelig å være en del av denne kvelden.

Nå er jo ikke dette innlegget stor diktning, akkurat. Det er tusen ting å gjøre i forbindelse med oppussinga av stua, men jeg gleder meg litt til høsten nå. Til varme i ovnen, ullpledd, stearinlys og tekopp - og bøker. Mange bøker.
Det er så mye bra, både gammelt og nytt, som er skrevet og den verdenen ligger åpen for meg.
Men de bøkene som bor i hodet mitt, får fortsette å være der de er. Min skrivetrang får jeg legge igjen i bloggen :o)

Håper dere har en fortsatt GOD sommer.

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits