januar 2011

Hemmeligheter man kan fortelle etterpå...

Bloggen min har vært veldig ustabil i det siste, og noe av det har vært "med vilje". Jeg hadde nemlig planer som var "hemmelige". Ikke fordi jeg ikke ville fortelle  (jeg var egentlig sprekkferdig), men fordi jeg skulle bort og huset ble stående tomt ei lita uke. Jeg har ikke sansen for å annonsere på nett at det ikke er noen hjemme.

I går kom vi hjem fra en flott tur til Gran Canaria. Vi har hatt varierende vær, men hva gjør vel det når hjertene er varme? Vi har feiret min kjære pappas 80-års dag, og møtt tanter, onkler og andre som "popper opp" fra min barndom. Masse innlegg kommer etterhvert. Vi har gått på tur, leid bil og kjørt på tur, laga selskap, bada litt og blitt litt kjent med ei øy ute i Atlanterhavet.Min første, men ikke siste tur til Kanariøyene!

I tillegg er det selvfølgelig sant at jeg har jobba mye og starter i ny turnus nå. Det blir  litt endring i jobbinstruksen slik at da kan jeg blogge iløpet av ei nattvakt også. Dermed er det lettere å bevare kontinuiteten her inne. Jeg er litt i "startgropa" til å prøve noe nytt også - igjen! Livet er ikke så værst - egentlig :o)

Håper dere alle har det like bra som meg

 

-klem-

Ny turnus i sikte...

Dagene går i ett. Jeg jobber til alle døgnets tider og det blir lite bloggtid. Jeg håper og tror dette bedrer seg betraktelig snart. I månedsskifte går jeg inn i ny turnus, og da blir hverdagen litt mer forutsigbar. Fremdeles blir det ekstravakter og uventede endringer på dagene, men jeg er så fornøyd med den turnusen som er satt opp at jeg tror alt blir bedre "i mårra". Derfor: Når januar blir til februar håper jeg å være tilbake i blogg-modus. Klem til alle mine bloggvenner. Håper dere har det bra og har tid til å nyte livet innimellom slagene ♥

Bytur i blæsten.

Siden jeg for en gangs skyld har fri en hel lørdag, blir det bytur i dag. Jeg har heldigvis en (tål)modig mann som liker byturer sammen med kjerringa, så det blir en koselig dag sammen med ham, tenker jeg. Tenåringen gidder ikke, så han blir heime. Det er forferdelig godt med slike late dager der man ikke trenger å se på klokka og kan gjøre det man har lyst til...

Forresten - tusen takk for alle gode, snille kommentarer. Skal svare dere alle i ettermiddag. Mamma og pappa har kommet seg fram til Gran Canaria og er sikkert i full gang med å finne seg til rette der.

Håper dere alle har en fiiiin lørdag :o)

Flying start på feiringen.

I dag tidlig fikk jeg en melding fra mamma på telefonen min. "Er på f t GC". Det ser vel litt kryptisk ut, men meldingen betyr egentlig "Er på flyet til Gran Canari". Hun og pappa reiser fra det kalde nord utenfor Tromsø og koser seg i varmen i noen uker. I år er det ekstra stas siden de skal feire pappas 80-års dag også.

Da mamma ringte litt utpå dagen, regnet jeg med at hun ringte for å fortelle at de var kommet fram, men der tok jeg feil!

Flyet hadde tatt av som normalt, og første del av turen hadde gått greit, men da de kom over Danmark hadde de fått trykkfall i kabinen. Hva som egentlig hadde skjedd, reaksjoner osv sa mamma ikke noe om. Hun bare fortalte at de da hadde landet på Gardermoen og at alt var bra. De skulle få mer informasjon kl 14.30. Da jeg prøvde å ringe litt etter kl 14.30, var telefonen hennes avstengt, så jeg regner med at de da var på vei til å sjekke inn på nytt.



Om det på nytt hadde oppstått problemer, regner jeg med at jeg hadde fått høre noe. Alt er helst i skjønneste orden, og jeg regner med at de får et flott opphold i syden.

Ha en fortsatt fin fredagskveld

 

-klem-

Aaarghh!!!

Tenåringen var litt treig ut av senga i dag. Full fart i dusjen, full fart å få med seg gym bag, full fart å springe til bussen - og på benken ligger....



EPILEPSIMEDISINEN!!!!

Da får jeg bare skrape bil og kjøre inn på Bruhagen lell, da.......

Fordelen med det er at jeg får handlet tidlig til helga, så da kan jeg konsentrere meg om å være husmor resten av dagen. God, gammeldags helgavask står på timeplanen... og en kake!

Ukens Bjørg - La det aldri vokse ugress i vennskapets hage



Å være venn med meg, er for tiden et sørgelig kapittel... Jeg jobber - og jobber - og jobber... Jeg føler at jeg MÅ jobbe mye, for i høst ble det alt for få vakter. Om ikke så altfor lenge skal jeg ha en uke fri også. Da venter Grand Canaria og pappas fødselsdag på meg. Gleder meg masse til den turen.

Men - jeg er en forferdelig dårlig venn for tiden. Jeg har ikke tid til å dra på besøk, eller gå turer, eller spise lunsj ute eller andre koselige ting som jeg pleier å gjøre sammen med venner. Nå skal "De beste" på martna-tur snart, og gjett hva jeg skal....

JOBBE!

Akkurat DET kan jeg ikke noe for da, for det er en ordinær jobbhelg, og jeg har i årevis ønsket å kunne dra på Rørosmartna *sukk*

Jeg kan altså ikke gjøre noe med akkurat den helgen, men resten kan jeg gjøre noe med. Det hjelper at jeg får ny turnus som trer ikraft fra 31.01.11. Da kan jeg planlegge litt mere. I tillegg har jeg (akkurat nå, faktisk) bestemt meg for at jeg skal bli flinkere til å ta kontakt med venner. Flinkere til å foreslå ting vi kan gjøre og flinkere til å dra på besøk...

 

Bjørg Thorhallsdottirs bilde skal minne meg om at jeg må bli flinkere til å luke ..

(Nå MÅ jeg finne kalenderen hennes og få kjøpt den, slik at jeg kan skrive opp avtaler og planer der...)

 

Ha en riktig god fredag.

 

-klem-

Taushetsplikt og tankespinn

I mange forskjellige jobber har man taushetsplikt. Det MÅ være sånn, for de som blir berørt må kunne føle seg trygge på at deres liv ikke blir brettet ut for alle og enhver. Dette gjelder helse, sosiale forhold, personlig økonomi og andre mer eller mindre sensitive ting. Som hjelpepleier kommer jeg opp i mange forskjellige situasjoner. De fleste av dem er gode, trivelige hendelser som jeg så gjerne skulle delt med andre. For en tid siden hadde jeg bl a flere samtaler med en nydelig, eldre person med utrolig mye livsvisdom. Man kan lære mye av mennesker som har levd i hundre år! H*n kunne faktisk ha vært med da Titanic sank...

Man kan også lære av folk som er annerledes enn oss - og kanskje ikke så annerledes alikevel. De fleste mennesker har gleder og sorger i sine liv, og jeg tror nok at om man visste mer om hverandre, kunne man forstått hverandre bedre. Der kommer taushetsplikten "i veien". Synd, men sant....



Og så finner man de situasjonene som er aller vanskeligst. Når noe skjer, man blir berørt av det - på godt eller vondt - og man får reaksjoner. DA er taushetsplikt slitsom. Når man trenger å få prate om ting med folk rundt seg og ikke kan gjøre det, blir man sliten og frustrert og lei. Man kan ikke fortelle hva som har skjedd, hva som har blitt sagt og gjort eller hvorfor man reagerer, men folk rundt en ser jo at det "er" noe. Da er det viktig å ha gode rutiner og ikke minst gode kolleger. Mennesker som man KAN snakke med og som kan hjelpe en til å få på plass tanker og reaksjoner...

Dette er til alle dere som har taushetsplikt i sine verv og yrker. Jeg håper dere er så heldige at dere har like gode kolleger som meg :o)

Ha en riktig god kveld, alle sammen. Nå har jeg faktisk to hele fridager på kalenderen, så kanskje jeg får tid til litt mere blogging. Jeg skal iallefall se TV, for DET er det lenge siden jeg har gjort. Happy me :o)

Bare en helt vanlig dag

Har ikke tenkt å legge inn bilder i dag heller, desverre. Blogginnleggene mine blir litt kjedelige uten bilder, syns jeg, men alternativet er å ikke blogge, så da blir det sånn...

Denne onsdagen er en helt vanlig mellom-nattvakter-dag.. Jeg sjekker at David har fått med seg alt og er klar for skole når jeg kommer hjem, somler litt før jeg legger meg og står opp klokka to. Da rekker jeg å lage middag og fyre i ovnen før guttaboys kommer hjem fra skole og jobb. Etterpå vasker jeg opp, rydder litt, må kanskje en snartur på butikken - og så sover jeg igjen....

Man kan vel si at de fleste har et mer spennende liv enn meg akkurat i dag.

Kanskje jeg får skrevet et "skikkelig" innlegg i morgen. Da går jeg av vakt og har fri helt til tidligvakta på søndag :o)

Ny tid.

Enda ei jul har gått, en ny kalender har blitt skifta ut og jeg har ikke blogget på evigheter. Denne jula ble brukt på jobbing og på å være sammen med familien. Bloggen har fått seile sin egen sjø littegranne...

Jeg har tenkt litt, og lurt på om jeg skal slutte å blogge, men har kommet fram til at jeg fortsetter - litt til iallefall. Det har vært tia som har vært problemet, å få tid til alt jeg har lyst til. Det har ikke vært mangel på ting å skrive om i bloggen. Nå er vel ikke mine innlegg så veldig spennende, men den som vil lese er hjertelig velkommen til å gjøre det, og den som syns jeg skriver kjedelig, for lite, for mye eller for dumt, får bare finne seg noe annet å lese!

Jula her i huset starter med Davids bursdag 18. desember, og slutter med min bursdag 10. januar, så nå er det slutt på alle nisser, julestjerner og annen julepynt. Det er på tide med ny inspirasjon, vårlige farger og nye planer. For øyeblikket er Nordmøre islagt og jeg er sjeleglad for at jeg rydda oppkjørselen for sørpe i går. Det kjennes godt i armene i dag, og om det blir mer av den sorten trening, ender jeg opp som "Skipper'n". Det blir litt "Hummer og Kanari" framover på bloggen, så det er litt spennende å se hvordan den ender opp. Det blir iallefall ikke en måned til neste innlegg :o)

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits