januar 2012

Middagstips - uke 5/2012

Det er nok litt sent å komme med middagstips når klokka er nesten ett om natten, men bedre sent enn aldri :o)

 

Mandag spiste vi opp restene etter helgens hjortestek.

Tirsdag: Kyllingfilet m/ris og salat

Onsdag: Fiskegrateng m/ kokte poteter og gulrøtter

Torsdag: Ball m/potet og bacon

Fredag: Svinekoteletter m/råstekte grønnsaker og skysaus

Lørdag: pizza

Søndag: Småstek m/kokte poteter, gulrøtter og tyttebærsyltetøy.

Kos dere med middagen!

Bytur en vinterdag

Etter at Atlanterhavsveien ble åpnet har det blitt superenkelt å svippe en tur til Kristiansund. Veien går inn i berget og svusj, så er  man midt i byen.

Jeg hadde etpar avtaler å gjøre unna, men etterpå kosa jeg meg bare i det nydelige været. Jeg blir aldri lei av fargene i Kristiansund.

Det ble litt for sent på dag til å få vist fram hvor flott det egentlig er, men det blir mange flere turer med fotoapparatet.

Jeg stakk innom en liten butikk også. Ikke fordi jeg skulle ha noe, men fordi jeg likte stilen. Butikken skal få et eget innlegg senere.

Det var ikke så mye folk ute, men det var liv og røre over alt. Høyt oppe på en tank var det iallefall en som hadde god utsikt.

Til tross for at det har stormet på Nordmørskysten i det siste, har vi en og annen solskinnsdag også. Da gjelder det å trekke pusten dypt å virkelig kjenne at vi lever på et deilig sted, like fritt som "måsan" har det.

Tida går fra meg igjen. Jeg må ut et ærend og så er det bare å ordne seg på årsmøte i Fagforeninga. Gleder meg faktisk til det også, jeg, for der også er det mange trivelige mennesker. Kanskje får jeg bilde av noen av dem til bloggen også ;o)

Innerst i hjørnet på Dromedar

Lørdag hadde jeg egentlig tenkt meg på skogen sammen med Gubben, men da jeg fant ut at Heidi var i byn ble de planene fort lagt på is.

Heidi og jeg gikk på skolen sammen for evigheter siden. Vi har hatt litt sporadisk kontakt opp gjennom tiden, men vi bor på forskjellige steder og det er lenge mellom hver gang vi har møttes. Da det bød seg en anledning ble det en kaffedate innerst i hjørnet på Dromedar.

Dromedar er forholdsvis ny i Kristiansund. Egentlig er det en ganske liten kaffebar, men der vi satt, innerst i lokalet, var det flott. Baristaen hadde tydeligvis laget kaffe før, så min "Baristaens spesial" var kjempegod. Hyggelig personale, VELDIG godt selskap (vi hadde mye å oppdatere oss på!!) og en liten sjokoladebit ble en deilig impulsdate.

Forrige uke ble litt jobb, litt "viktige" avtaler og selvfølgelig var jeg og Tenåringen på ukens sykehusavtale. Etter at vi var ferdige på sykehuset, (Det tok litt tid for vi måtte innom tre avdelinger, men som vanlig var alle blide og hyggelige) unnet vi oss en tur på "Onkels".


Brownies og varm sjokolade var en fin avslutning på dagen, samtidig som vi spilte

SCRABBLE. Det er lenge siden jeg har spilt det, og det var kjempeartig. Kvalitetstid, kalles det  ♥

Natt til i går begynte det å snø også.

Det ble ikke det helt store snøfallet, men nok til at vi droppa å dra på skogen. Istedenfor ble det en veldig rolig dag hjemme. Litt TV, god hjortestek til middag og forberedelser til en ny uke.

Som vanlig har jeg mange planer, og den kommende helgen har jeg gledet meg til lenge. Da er det tid for operaen i Festiviteten sammen med min gode venninne Laila. Festiviteten har vært under oppussing, så jeg er litt spent på hvordan den har blitt. Gubben var med på jobben som ble gjort av RØSAND AS, så det skal bli morsomt å se om resultatet ble slik jeg inbiller meg.

Dagen i dag har mange oppgaver, så det gjelder å komme seg igang.

Ha en riktig fin mandag, alle sammen.

-klem-

Tusen takk for alle fine kommentarer i helgen.

Desverre ble det en litt "bortkastet" dag i går, og jeg rakk ikke å svare på kommentarene. Jeg vil bare dere skal vite at kommentarene gjør meg veldig glad, for det er alltid godt å få tilbakemelding på det en skriver. Jeg har prøvd å gå inn på hver enkelt blogg for å svare, men innser at jeg ikke rekker å gjøre det til alle. Derfor får jeg snu litt på flisa og svare på kommentarer i mitt eget kommentarfelt. Jeg leser bloggene deres, men det er ikke alltid jeg rekker å legge igjen en hilsning. I dag VET jeg at det blir travle tider, så om jeg har flaks rekker jeg såvidt å blogge litt. Livet feier avgårde, og det er mye positivt som skjer :o)

Dagen startet med Fagforeningsarbeid, straks er det bytur, kontroll på sykehuset (med Tenåringen), muligens en cafedate, hurtig pannekakelaging i heimen og en tur i svømmehallen sammen med gode kolleger...

Jepp, det blir litt hektisk, men det er GODT, for sola skinner og jeg har det bra....

 

Ha en fin tirsdag ♥

 

Sjarmøretappen

Det er ikke vanskelig å komme seg ut på tur når man har denne sjarmøren og hans matmor som turkamerater.

Etter å ha gått ca halvparten av den strekningen vi hadde tenkt, fant vi ut at det var særdeles dårlig fotfeste i den lange nedoverbakken. Frykt for brudd i ben og armer gjorde at vi ganske enkelt snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Vi fikk både frisk luft og en god prat, men treningseffekten ble muligens noe redusert av sjokoladen jeg og min venninne tok til kaffen etterpå.

 

Nå knitrer det godt i ovnene mine, jeg tenner mine telys og det er tid for bok.

 

Ha en fin mandagskveld.

 

-klem-

Å bruke dagen fornuftig

I utgangspunktet syntes jeg det var veldig fornuftig å sove litt etter nattvakta. Jeg la meg ned - og stod opp - og la meg igjen - og stod opp igjen.... Etter to timers forsøk uten å ha lukket et øye, fant jeg ut at jeg heller skulle ta meg en tur på trening.

Det riktige navnet på treningssenteret er jeg ikke så sikker på, men det er iallefall en avlegger fra TRENINGSSENTERET i Kristiansund. Jeg er fornøyd med å ha laget meg en plan i forhold til trening og er i tillegg veldig fornøyd med den oppfølgingen jeg får av instruktørene på Røsand.

I dag kjørte jeg en intervalløkt på tredemølle samt at jeg tok en runde på de styrkeapparatene som instruktøren la opp til meg. Det var veldig bra å få laget et eget program, både med hvilke apparater jeg skal bruke og hvor mye vekt jeg skal ha på. Siden det egentlig er "intervalldag" i dag, kjører jeg bare en runde for å venne meg til apparatene. Det er endel å lære og ganske mye å huske på. Etterhvert kan man det utenatt og da blir det enklere.

Det er litt fristende å være flinkere enn man egentlig er, men jeg prøver å ikke gå i den fella. Man må begynne et sted og så heller øke intensiteten

Jeg er ikke verken flinkest, sterkest eller raskest.... Men det er heller ikke målet. Målet er å bli flinkere til å trene, raskere i kroppen og sterkere i morgen enn jeg var i går.

Og DET blir jeg :o)

Ha en fortsatt fin mandag!

Middagstips - uke 4/2012

Uten mat og drikke duger helten ikke. Her i huset er det sjelden vi hopper over middagen, og ukas tips blir disse..

Mandag:          Fiskeboller i hvit saus m/poteter og raspa gulrot

Tirsdag:           Pannekaker m/hjemmelaget tomatsuppe

Onsdag:          Kalkunfilet m/ris, grønnsakblanding og viltsaus

Torsdag:         Gammelsalta sei m/stappe og bacon...... (eller ganske enkelt seifilet )

Fredag:            Kjøttkaker m/poteter, gulrøtter, erterstuing og brun saus

Lørdag/Søndag: Pizza en av dagene og viltsteik m/poteter, rosenkål, viltsaus og tyttebærsyltetøy den andre dagen

Da er det bare å skrive seg handleliste til jeg skal på butikken senere i dag. Jeg skal også prøve å svare på alle koselige kommentarer iløpet av dagen.

Håper dere alle har en flott uke.

 

-klem-

Søndagsbesøk

Da jeg trodde at dagen var best mulig ble den faktisk enda bedre. Helt uventet fikk vi besøk.  Julie kom. Med røde roser i kinnene etter bålkos sammen med mamman og pappan og med hoppende musefletter er hun noe av det søteste som finnes.

Hun forteller om dukken sin og viser bilder av en liten Lucia på mammas telefon. Innimellom bygger hun konsentrert en palme som hun pent og ordentlig henger aper opp i.

Så fantastisk det er å få besøk av en trygg og oppvakt fireåring som egentlig ikke kjenner oss så godt men som helt naturlig gir av seg selv. 

Vi er alt for lite flink til å besøke folk uten å være invitert. Pappan til Julie er Gubbens søskenbarn og de bor ikke så langt unna oss. Kanskje er det ikke så farlig å være litt mere åpen? Litt mere impulsive og litt mere avslappet?

Tusen takk for at dere kom innom, John og Ann Elin og en ekstra god klem til nydelige Julie.

 

Håper alle er klar for en flott ny uke ♥

 

Helgen er ikke bare burde-burde.

Jeg er selvfølgelig klar over at jeg burde vært ute i dag. Vi har fantastisk vintervær. Solskinn og bittelittegranne snø på bakken. Oppe ved Bremsneshatten ser vi mange turgåere, vi hører barnelatter fra plena til naboen og om jeg hadde gått ut hadde jeg helt sikkert fått fine vinterbilder..

Men - helgen er ikke bare burde-burde. Jeg er inne og vasker klær og ser på en gammel "Olsenbanden"-film. Også spiser vi is med havreflarn til

Det er godt å bare være hjemme, og koppene har fine rosa roser

 

Middagen er i ovnen og det er mange timer til jeg skal på jobb.

Senere i dag

eller i morgen

kan jeg gå ut igjen.

Ikke fordi jeg burde

- bare fordi jeg VIL.

Ha en nydelig søndags ettermiddag.

Det hjelper å gå ut.

Nattvaktshelger kan være veldig slitsomme innimellom. Tidligere, da jeg hadde enda flere nattvakter, var det sjelden noe problem. Da hadde jeg gode rutiner på alt, og hadde ingen problemer med å snu døgnet - og å snu det tilbake. Nå, når jeg har hvilende nattvakt, sover jeg bare noen timer i slengen. Jeg kan ikke sove noe særlig på dagen heller, for da får jeg iallefall ikke sove når jeg er på vakt.

Resultatet er at jeg er konstant trøtt. Når man er trøtt blir man både sutrete og grinete. Jeg får ikke brukt dagene til noe konstruktivt uansett, så etter å ha surret vekk noen timer i går formiddag, gikk jeg ut. Det ble ikke noen langtur, men den friske vinterlufta gjorde utrolig godt.

Jeg gikk forbi Evja hvor svanene holdt til

Litt lenger framme traff jeg på en skogskar...

Gubben var egentlig ferdig for dagen da jeg kom utover, så vi tok oss en snartur ut på hytta. Selv om hytta er liten er det veldig koselig der ute, og skåla med sjølplukka nøtter er enda ikke tom. Det er lov å ha litt jul i januar også på hytta.

 

Kalenderen som ligger foran nøtteskåla er egentlig spennende lesing. I tillegg til at man holder rede på datoer kan man få med seg historien rundt lokale båter. Når man bor ute i havgapet er båter viktige og det har de alltid vært.

 

Men NÅ er det frokost ;o)

Drømmen om morgenstund på Gran Canaria.

For akkurat et år siden var det nedtelling til flyet skulle gå... I dag sitter jeg her og vet at folk jeg kjenner er på vei nedover.( Teoretisk sett kunne jeg egentlig stått opp i Puerto Rico i morgen tidlig)

Misforstå meg ikke, det er dem vel unt. Alikevel skulle jeg ønske jeg hadde en flybillet til engang i månedsskifte februar/mars. Vi hadde egentlig planlagt å reise nedover 9. mars, men siden både Tenåringen og Gubben virrer rundt i sykehusverden for tiden måtte vi bare legge planene på is. Det som er tristest er at vi hadde gledet oss til å være der nede sammen med mamma og pappa.



Vel vel, man kan ønske i den ene hånda og spytte i den andre og så se hvor man har mest... Ikke hjelper det å sutre heller, så det er jeg ferdig med nå. MEN - neste år skal jeg nedover. " Om ingen må på sykehus, men passer seg for det, skal alle om et år få dra på fe-ri-e"

Heisan, hoppsan og god fredagskveld fra Hestia som er ferdig med å synes synd på seg selv!

Å få passet sitt påskrevet

Det er vel ingen overraskelse at vi er en reiseglad familie, og om man skal ut å reise må man ha gyldig pass. Tilfeldigheter gjorde at jeg sjekket utløpsdato på både mitt og Gubbens pass, og begge går ut iløpet av året.

Jeg vet ikke helt om vi har fått passene våre påskrevet enda, men vi har blitt både fotografert, avkrevd fingeravtrykk og har skrevet under, så prosessen er iallefall igang. Betale fikk vi også, men gubben er like blid likevel.

Vi hadde oss en aldeles effektiv shoppingrunde, helt uten sure miner fra noen, etter at vi plukka opp tenåringen på skolen. Da vi var ferdig med den, overraska min bedre halvdel med å be meg med på kinarestaurant.

Hong Kong Garden i Kristiansund er en favoritt med god service og god mat. I dag ble det en vårrull til forrett

og kylling i sursøt saus til hovedrett

Med all den maten var det ingen som orket noe dessert. Vi bare gledet oss til å komme hjem til sofan.

Innkjøpene var ikke så veldig spesielle, men vi fikk faktisk gjort et lite kupp til kjøkkenet. Desverre ble ikke bildene jeg forsøkte å ta noe bra, så jeg får fortelle om det ved en senere anledning. Nå er det sofan, kaffekoppen, aviser  og vedfyringa som teller. Senere blir det litt TV før jeg starter nattvaktshelga.

Håper dere alle har en flott fredagskveld!

 

Ukens Bjørg er ikke et maleri.

Denne uken er det nemlig et bilde av meg

og Bjørg Thorhallsdottir.

Da jeg og Laila var i Oslo før jul var "Hjertefred" grunnen til at vi valgte akkurat den helga Hjertefred er Bjørgs fantastiske arrangement i Sandvika, men det må få en egen bloggpost. Den "posten" jeg innimellom har kalt "Ukens Bjørg" blir til "Ukens Bilde". Hver fredag presenterer jeg et bilde for dere. Jeg er ingen kunstkjenner, men jeg liker kunst og har lyst til å fortelle om det jeg syns er fint...

Bjørgs bilder er fine, og det kommer nok fremdeles mange av dem framover, men det finnes mange andre fine bilder også. Bilder av andre kunstnere og i andre teknikker..... Anyways - et bilde av et bilde tåler dere som ikke er spesielt kunstinteresserte også, ikke sant?

Å få møte Bjørg var flott og jeg kunne helt sikkert brukt mye mere tid sammen med henne. Kanskje byr sjansen seg neste november? Da skal jeg til Sandvika igjen......

Nå skal jeg bare ordne frokost og sende Tenåringen på skolen. Senere i dag blir det bytur med mann og barn før jeg tusler meg avgårde på jobb i ti-tia i kveld.

Håper dere alle har en fortreffelig fredag!

-klem-

 

"Hæi mamma min. Æ savner dere" sa stemmen i telefonen.

Jeg er en guttemamma. Jeg hadde sikkert gått meg bort i blonder og rosa stash med en jente i hus. Jeg er veldig fornøyd med å ha sønner og ville ikke byttet dem bort for alt i verden...

Men - et sted i verden bor det en jente som fremdeles kaller meg mamma. Å kalle henne jente er vel litt overdrivelse, for hun er midt i 30-årene, men da hun var 17/18 bodde hun hos oss i litt over et halvt år. Hun kom hit etter å ha vært litt uheldig med første vertsfamilie og det ble måneder med tårer, latter, gleder og nye erfaringer og i ettertid er det bare gode minner. Jeg ville ikke vært uten tiden med Iris.

Hun reiste med organisasjonen YFU, og i ettertid har jeg hatt litt med dem å gjøre, men jeg har liten tid til å gjøre så mye der..

Jeg syns iallefall det er viktig at unge mennesker får mulighet til å dra ut i verden og se andre land før de slår seg til ro.

"Vår" elev er fra et lite sted i staten Washington, og har nå etablert seg i Kingston med sin datter.


Datteren Hannah er oppkaldt etter Iris' beste venn fra tiden i Norge. Hannah er også veldig bestemt på å komme til Norge når hun blir gammel nok. Kanskje passer det slik at hun kan gå på den samme skolen som mamman og tanten gikk på .. Iris' lillesøster var også utvekslingselev noen år etter at Iris bodde hos oss. Søsteren bodde hos en fantastisk dame som jeg gikk på skole sammen med tidligere.

I gårkveld snakket jeg med Iris i telefonen. Det er helt utrolig at jeg kan sitte i stua mi og prate med et menneske som befinner seg på andre siden av jordkloden. Hun sendte meg bilder også og det tok bare noen sekunder. Verden er stor, men på noen områder er den bitte-bitte liten.

Desverre er det veldig langt å reise. Jeg skulle veldig gjerne vært på besøk "over there" og tatt ferga fra Kingston til Seattle....




Foreløpig får jeg nøye meg med å høre Iris fortelle og være glad for at det et sted på andre siden av jorden finnes en flott dame som kaller meg mamma.

 

Heimstrikka læsta og sjølhugget ved

..er det eneste som duger her på morran.

Da jeg stod opp i dag var det iskaldt i huset. Siden jeg dro direkte fra sykehuset på jobb i går ettermiddag ble det ikke fyrt opp her i gårkveld. Vi har kun vedfyring som oppvarming, men å fyre opp da jeg kom hjem  klokka 23 på kvelden  var uaktuelt. Tenåringen var hjemme, men han oppholdt seg i kjellerstua hvor en termostatstyrt panelovn (husets eneste) sørger for jevn temperatur.

Før jeg la meg la jeg ved i begge ovnene så i morrest var det bare å tenne på. Nå knitrer det godt både i første og andreetasjen og sakte men sikkert blir det varmt her. Og mens jeg venter er det godt å ha hjemmestrikka ullsokker som lå under juletreet fra min snille mamma.

Det blir litt feil av meg å si at veden er selvhogd, for det er Gubben som hogger ved. Jeg og guttene er med innimellom på å bære fram ved, dra kvist og andre ting, men det er Far Sjøl som håndterer saga. Dermed skulle vel overskriften vært  "Mammastrikkede sokker og Gubbesaget ved".... Samma det vel," Læsta" er sokker og ved er varme!

Ha en god og varm onsdag mens jeg shiner litt på Tenåringens rom.

 

-klem-

Spellemenn, moccamenn, men....

Verden har gått av hengslene, iallefall i media, pga sleivete kommentarer, øl, beskyldninger og unskyldninger på og etter utdelingen av Spelemannsprisen.

Jeg har egentlig ikke brydd meg så veldig. Det finnes værre ting her i verden enn en spøk som ble litt for flau. Noen bekjente vet tydeligvis også at det kommer an på hvordan man tar det, og denne kommentaren er så absolutt en innertier:

Kopiert fra en venns status på Facebook;

Nei,kanskje denne bleikfisen skal finne moccamannen sin og legge seg snart? He-he ;-)

Det er her snakk om en utrolig flott dame og en tidligere kollega av meg. Hun er gift med en mann av utenlandsk opprinnelse, men det har jeg aldri tenkt over. De har verdens nydeligste barn som nå er tenåringer, og på meg virker det ikke som om noen i familien er "offer" for rasisme.

Sånt sett er jeg ikke den rette til å vurdere det, for jeg er totalt blind for hudfarge. Hvor folk kommer fra og hvordan de ser ut betyr så lite. Det som betyr noe er hvordan de oppfører seg i forhold til andre.

Jeg kommer helt sikkert til å glemme dette styret med prisutdeling og sånt, men denne kommentaren fra en sterk liten dame med et stort hjerte kommer jeg nok til å huske!



(bilde av ukjent opprinnelse, funnet på internett)

Og for all del, jeg har ingen mening om hvem som sa hva, om de har gjort en stor feil eller ikke, om jeg må la være å kjøpe Mokkabønner eller Kaffe Mocca eller noe som helst annet... Jeg bryr meg ikke om en slik sleivete uttalelse, men jeg er veldig glad for at min venn også ser med skråblikk på det hele.

Og for min del er det vel på tide å sjekke hvem som vant hva under prisutdelingen, for DET har jeg ikke fått med meg enda.

Ha en riktig fin tirsdag.

Bok eller bøker?



Sist torsdag var det tid for å møte mine flotte venninner i leseringen igjen. Vi hadde lest Sigrid Undsets "Jenny". Det var delte meninger om boken og for en gangs skyld var ikke JEG den som var mest negativ. Jeg likte faktisk boken,men om jeg likte historien, språket eller begge deler er jeg ikke helt sikker på. Jeg er også litt skeptisk til neste månedes bok, "MORGEN I JENIN". Da Gubben var i Trondheim sist fredag kjøpte han boken til meg og jeg er veldig spent på å begynne på den. Først må jeg bare lese "ALKYMISTEN". Den fikk jeg i bursdagspresang av Studenten. Han visste selvfølgelig at jeg om kort tid skal i operaen på forestillingen som er basert på boken og at jeg liker å lese meg opp på det jeg skal se.

Jeg skulle ønske jeg kunne lese begge på en gang, men det går ikke. Derfor blir det en dusj, en bok og kanskje et glass rødt før jeg tar kveld.

 

Har DU lest noen av disse bøkene?  Hva syntes du om dem?

Håper du også har en avslappende kveld.

 

-klem-

Verdens dårligste mor

Jeg er ikke den rette til å bedømme min innsats som mamma, det får mine to håpefulle gjøre. Jeg er nok ikke den beste, men så ille som jeg følte meg tidligere i dag er jeg forhåpentligvis ikke.

Tenåringen går ofte på kontroll på sykehuset. Sist han var der ble det sånn passelig kaos. Samtidig som vi kom inn, kom det inn skadde fra en trafikkulykke. Alle kirurgene, inklusive "vår" lege, ble opptatt der. I tillegg var det fremdeles noen som var på juleferie, så etter å ha ventet i nesten en time kom en ukjent kirurg inn. Han er sikkert veldig flink, men han kjenner ikke Tenåringens historie og ville avbryte den pågående behandlingen uten å ha en ny plan.... Jeg fikk heldigvis avverget dette. Det kan jo hende kirurgen tok riktig beslutning, men jeg syns det er best at en slik avgjørelse blir gjort av noen som har fulgt pasienten en stund. Den nye timen ble satt opp til i morgen kl 14.40, og det er her problemet ligger. Jeg jobber skift, og jeg er alene på mange av mine vakter. Når det er tilfelle må jeg være tilstede. Det nytter ikke å komme en halvtime for sent. Siden dette er min eneste vakt denne uka (utenom nattvaktene til helga) bestemte jeg meg for å gå på jobb. Dette medførte at Tenåringen måtte dra alene på sykehuset. Det er helt greit at han er 16 år gammel, men når det muligens skal tas en avgjørelse om operasjon eller ikke, syns jeg det er en veldig stor avgjørelse å ta for ham  alene...

Men, heldigvis fins det


ENGLER.

En kollega tilbød seg å være tilstede på vakta mi til jeg kommer meg på jobb. Kanskje går det en time, kanskje bare et kvarter. Jeg drar selvfølgelig direkte bortover etter sykehuset, men i utgangspunktet var det bare to alternativer. "Sykt barn" (Tenåringen er kroniker og vi har vedtak fra NAV om at jeg har utvidet rett til å være hjemme med ham) og dermed være borte hele vakta eller å la ham dra alene....

Gjett om jeg er glad jeg har gode kolleger ♥

- for å ha ansvar for mennesker som er syke på en eller annen måte er egentlig ikke forenelig med jobb i lille Norge.

Middagstips - uke 3/2012

Om jeg skal blogge jevnlig er det vel naturlig å komme tilbake til gamle "bloggvaner". En av dem er middagstipsene mine. Veldig enkle og helt uten forankring i dietter, lavkarbo eller annet... Rett og slett "vanlig" mat.

 

Mandag: Fiskegrateng m/ poteter og gulrøtter

Tirsdag: Kjøttpudding m/poteter, grønnsakblanding og viltsaus

Onsdag: Pannekaker m/grønnsaksuppe

Torsdag: Stekt ørret m/wokede grønnsaker

Fredag; Pølsegryte m/makaroni

Lørdag: Svineribbe (rester fra jula)

Søndag: Hjemmelaget pizza.

Vi bytta om på lørdags- og søndagsmiddagene. Det er egentlig greit å ha noe kjapt på søndagene. Denne dagen er perfekt turdag og man blir litt friere til å dra på lengre turer om man ikke skal lage middag som tar lang tid å gjøre ferdig.

God middag, folkens.

Nytt år to ganger.

Neida, det har ikke rabla for meg, men på en måte feirer jeg nytt år to ganger iløpet av ti dager.

Først er det selvfølgelig nyttårsaften. Det siste årsskifte var jeg på jobb, så jeg feiret sammen med noen fantastiske unge mennesker.

Noen dager senere, den 10. januar, har jeg fødselsdag. I år bestemte jeg meg for at jeg skulle feire dagen, så jeg ba sammen noen damer til en kaffekopp og litt kaker. Selv om det ikke var så formelt ble det en veldig flott kveld. De siste gjestene gikk ved totiden på natten, så det ble litt sent selv om de fleste skulle tidlig opp på onsdagen. Jeg fikk mange fine presanger også, men den beste presangen var å få besøk :o)

Denne spreke damen var ikke i selskap. Hun er instruktør på Treningssentret jeg har begynt på og på fødselsdagen min fikk jeg både instruksjon, inspirasjon og motivasjon av henne. Slettes ikke værst presang, det heller. Senere kommer det helt sikkert flere bilder fra dette lokalet.

Når man rister av seg det gamle og går inn i det nye året, om det er på den ene eller den andre måten, er det flott å ha noe å se fram til. Jeg er så heldig at jeg har MYE på gang i året som kommer.Treningen har jeg som sagt begynt med. Det gjelder å få til en sammensetning av aktiviteter som fungerer. Kortsiktig endte fødselsdagen min med avtale om en fjelltur (fantastisk) en cafetur (sååå koselig) og i tillegg var det møte i bokringen på torsdag, så det mangler ikke på aktiviteter. Neste store "Happening" er urpremiere i Operaen i Kristiansund i februar sammen med min kjære venninne Laila. Det blir så BRA!!!

Langsiktig er det også ting å glede seg over. Desverre går den planlagte turen til Grand Canaria i vasken av helsemessige årsaker, men i slutten av april skjer det noe spennende som jeg ikke vil fortelle om enda. I juni er det tid for HURTIGRUTETUR sammen med en herlig sprø gjeng, sommerferien går helt sikkert til sydlige strøk, muligens Tyrkia, og hvem vet hva som ellers dukker opp?

Kurs og oppgaver i regi av Fagforening/politikk blir det også, men det kommer i bloggen etterhvert. Nå er det imidlertid allerede langt inne i mandagen. Jeg skal opp tidlig, så det er absolutt på tide å køye.

 

Vi blogges :o)

...Og livet går videre.

I en stor bok står det skrevet "Alt har sin tid" og jeg kan si meg veldig enig i det. En periode har jeg følt at det har skjedd mye for meg og familien, men for de fleste andre er det trivielle ting. Når hodet mitt er fylt av sykdom, bandasjer og sykehus blir det for ensformig for en blogg.

Til tross for at det går mye tid til helsemessige ting, har vi det bra i vår lille familie. En veldig trivelig familiejul har blitt historie, og jeg har rukket en flott bursdagsfeiring sammen med gode venner. Studenten som var hjemme i jula var snill med mamman sin og ble hjemme til etter fødselsdagen, men nå har han dratt tilbake til Trondheim

Før han satte seg i bilen pakket han med seg litt ved. Greit å hente ved hjemme, og absolutt fortjent siden han ofte har vært med på skogen.

Gubben har brukt litt tid i helga på skogen. Etter stormen i jula ligger det endel rotvelt rundt omkring, og noen av dem har Gubben fått spørsmål om å kunne ta unna.

Gubben er vant til å være på vedhogst, og har respekt for arbeidet. Rotvelt kan være skumle greier og man kan aldri helgardere seg, men  sikkerhetsutstyret er iallefall på plass

Jeg er ikke sikker på hvordan det fungerer, men vernebuksen er konstruert slik at den stopper motorsaga. Bilen med firhjulstrekk fungerte slik Gubben hadde håpet , men måtte gi tapt i et bløtt område. Ingen fare for at den ble stjålet, selv om den ikke stod hjemme i natt!

Nå er bilen på plass utenfor huset igjen, og helga går mot slutten. Søndagskvelden skal brukes til litt småpusling i heimen, litt TV og ellers minst mulig. I morgen starter en ny uke og joda, jeg er så absolutt tilbake i bloggverden.

Ha en fortsatt fin søndagskveld.

 

-klem-

 

En forsiktig bloggstart

Joda, det er på tide å begynne å blogge igjen. Tenkte jeg skulle komme igang igjen i dag (som egentlig var i går), men det skar seg litt. Har hatt så mye annet å bruke tiden til. Kanskje blir det bedre i mårra...?

 

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits