januar 2013

SHOEART - kunsten å sko seg

Da jeg var i selskap i helgen fikk jeg igjen anledning til å bruke sko med høye hæler. Igjen falt valget på mine grønne sko av merke Unisa.Skoene kjøpte jeg da jeg tidligere i januar var på kundekveld hos Shoeart.




Dette er litt av høstens og vinterens sko. Vi fikk også en sniktitt på vårens nyheter og tro meg - DER var det mye lekkert! Tror jeg må innom en dag igjen.

Denne kvelden var vi inviterte gjester og ble møtt med bobler i glasset og små munnfuller.

Kundekveld eller ikke, betjeningen på Shoeart får meg alltid til å føle meg velkommen.

Så velkommen at jeg vandret ut derfra med et par sko, et par skoletter og et glitrende mobildeksel. Jeg hadde ikke hatt noe imot å ha med meg en Pippaveske ut heller, men en slik kan jeg ikke kjøpe på impuls.

Vakre Cecilie Hoset er alltid hjelpsom, samme om det er sko eller annet du lurer på. Hun er daglig leder hos ShoeArt og akkurat nå vet jeg at det er 50% avslag på endel sko, bl a fra Unisa.

 

Når skriving er mere enn bokstaver

Egentlig er det lenge siden jeg lærte å skrive. Jeg hadde ikke begynt på skolen enda men kunne sette bokstaver sammen til ord og ord sammen til setninger. Det som er vanskelig er å få disse setningene til å bli noe mere. Selvfølgelig kan jeg fremdeles skrive, men blir det jeg skriver mere enn bokstaver på rekke og rad?

Lørdag var en god dag for å forsøke å få satt ting litt i system. Skrivekurs med Vidar Kvalshaug virket spennende - og utfordrende.

Jeg møtte opp på biblioteket og ble straks en del av en fargerik gruppe. Noen eldre, noen yngre. Noen erfarne, noen grønne (som meg) og en engasjert og inkluderende kursleder.

Lyset fra oven var ikke helt heldig for fotografering, men.... Here he is - the one and only *trommevirvel* Vidaaaaaar Kvalshaug!

Å gjøre så forskjellige mennesker til en sammensveiset gruppe er vanligvis ikke enkelt. I dette tilfellet tok det noen minutter. Vidar presenterte seg selv og vi fikk fortelle hvem vi var ved å nevne navn, alder - og hva vi er redd for. Noen var redd for edderkopper og andre fysiske ting, mange er redd for at noe skal skje med dem selv og de de er glade i... Og jeg? Jeg er mest redd for det jeg ikke rekker å gjøre. (Mulig midlivskrise på gang ;) )


(Bilde lånt av Merete B Aae)

Jeg fikk hilse på en av de største ordkunstnerne jeg vet, spennende voksne, flotte ungdommer, erfarne skribenter, en journalist og en som har vært lærer på øya mi i nord. Nå er han lærer i Kristiansund og like før jul var han medforfatter på en bok om Nordmørske sjøfolk. (Boken får et eget innlegg etterhvert)

Vidar ga oss praktiske skriveøvelser, nye øvelser og innføring i oppbygging av tekst. Mantraen "konflikt, konflikt, konflikt" har satt seg fast, tett fulgt av de tre nødvendigheter "konflikt, karakter og dramaturgi". Så spørs det om man klarer å bruke lærdommen fornuftig.

Dessverre måtte jeg dra før kurset var helt ferdig. Jeg skulle gjerne hatt med meg alt og enda litt mere, men livet handler om valg. For meg var det riktig å dra i 80-års dag, men en dyktig formidler har fått meg til å finne litt mere enn bokstaver i det jeg selv skriver. Kanskje er det på tide å tro at andre også kan finne noe i mine tekster ?

Avslutningsvis er det mange å takke for at helgen ble noe helt utenom det vanlige. Ingen nevnt, ingen glemt,  men så lenge du på en eller annen måte deltok på "Kryp inn" gjorde du helt sikkert en forskjell for noen.

Nå er det mandag. En helt ny uke med blanke ark og nye opplevelser.

Hva har du tenkt å fylle DIN mandag med?

Litterær quiz og alt det kan føre med seg.

Fredagskvelden var det tid for quiz. Litteraturquiz.

Biblioteket i Kristiansund var pyntet med smilende ballonger.



Elever fra videregående på St. Hanshaugen hadde laget en ordrik skulptur.



I andre etasje ventet pyntede bord, levende lys og god stemning på spente quizdeltakere.

Fantastiske Merete er primus motor bak denne helgen. Det har nok blitt mange timer med planlegging og tilrettelegging men dama er like blid som alltid. Tiger er kveldens quizmester mens ansatte på biblioteket i Kristiansund har gjort masse arbeid i kulissene.

 I underkant av tjue personer fordelt på fem lag var med. Som forventet kunne jeg ikke så mye, men moro var det lell. Neida, laget vårt vant ikke på kunnskap, men premie fikk vi likevel. Premie for kreativ diktning....

En konsentrert Tiger G holder styr på papirene.

For meg var quiz en ny erfaring. Jeg syns det var kjempekjekt. Jeg kunne som nevnt ikke så mye, men fikk lyst til å lære mere. I tillegg var det trivelig å delta på noe sammen med min eldste sønn og å møte nye og gamle venner.

Kvelden gikk så altfor fort. Plutselig var arrangementet over før man hadde fått sukk for seg. Gruppen visste råd og samlet seg på baren på den andre siden av gaten. God drikke, god prat - og (etterhvert) god natt. Jeg drakk bare kaffe siden jeg kjørte bil. Dagen etter skulle jeg tilbake til byen igjen på kurs. Siden det begynner å bli senkveld får jeg fortelle om det i morgen. Nå vil jeg bare dele vårt prisvinnende dikt med dere...

(Oppgaven lød: Skriv fortsettelse på dette diktet: "Du ska itte trø i graset...")

Jeg syns vi var ganske flinke. Spesielt om man tar i betraktning at dette ble gjort på få minutter.

 

Du ska itte trø i graset

spede spirer lyt få stå

mållaust liv har og ei meining

du lyt sjå og tenkje på.

 

(..og så falt vi litt av lasset )

Du ska itte trø i baret

svære kjeftar gjev deg svar

den som ikkje kunnskap har

set vi ut med rumpa bar

 

Du ska itte trø i salaten

du har sjølv vore grøn ein gong

sit du på ein quiz med Tiger

reknar du med sigersong

 

Haltende rim og rytme, merkelige  konklusjoner og mye latter ga oss iallefall en søt premie.

Godnatt, folkens. Morgendagen er rett rundt hjørnet.

Prioriteringer

Den siste måneden har jeg vært nødt til å prioritere. Selv om jeg liker å blogge har jeg latt være i hele januar. Om det er influensaen som aldri gir seg eller leddene som krangler på kulda er jeg ikke helt sikker på. Formen har iallefall vært veldig varierende så jeg har brukt veldig mye tid på å gjøre lite. Innimellom har jeg fått med meg litt alikevel og noe av det MÅ jeg bare fortelle om. Kaken over er fra bursdagsfeiringen min. En uke "forsinket" inviterte jeg noen flotte damer til selskap og det var like hyggelig i år som i fjor. Jeg har mange flotte venner men velger å ikke legge ut noen bilder av dem her. Kaken jeg fikk av Gubben får heller illustrere hvordan livet mitt er for tiden. Litt av det ene og litt av det andre, men resultatet blir veldig bra.

Denne helgen har også vært veldig bra og litt senere i kveld får du se hva jeg holdt på med på fredag.

Ha en fortsatt fin søndagskveld.

Små barn, store gleder

Jepp, jeg har hatt besøk av den lille sjarmisen i dag også, jeg. Like hyggelig i dag som forrige gang. Jeg har jo selv hatt to slike småkropper i hus, men det begynner å bli en stund siden nå. Yngstemann har nettopp fylt sytten og enkelte oppgaver har jeg ikke gjort på en stund. Trille barnevogn, f eks. Det krever en egen teknikk og - ærlig talt så hadde jeg ikke lagt merke til at grusveien her i byggefeltet var SÅ dårlig. Stakkaren i vogna trodde sikkert han ble kjørt etter grøfta, men jeg holdt meg faktisk unna den.

Av- og påkledning er også en spesiell aktivitet. Glade små gutter har bein som hjulvisper og armer som karuseller, så her gjelder det å handle i riktig øyeblikk. Det gikk greit, da, men vi er fremdeles ikke klare for stilkarakterer. Dem får hans søte mamma ta.

Grøt og grøtspising derimot stiller i en helt egen klasse.

Riktig mengde vann med riktig temperatur (kokt vann kjølner saaaaakte), klumpfritt og i passe stor skål (Tror jeg brukte tre forskjellige før det ble bra). Tror jeg trenger litt mere øvelse på dette, spesielt når det utføres med et barn på armen...

Selve spisinga derimot gikk knirkefritt. Jeg hadde en skje, Sjarmisen hadde en skje - og skinnstoler og nesetipper er enkle å tørke av.

Kan sjøl

 

Beklager det med flekker på smekken, mamma. Det var nok den eldste som ikke var treffsikker nok.

Ettermiddagen har blitt tilbragt på sofan med fyr i ovnen og en god bok - og sjekking av flyruter og togtider og transfers og priser. Mulig SAS er lei av meg snart.

Ha en fortsatt flott kveld.

 

-klem-

 

I alle aldre

Vi mennesker er en merkelig rase som har en tendens til å klumpe seg sammen i grupper. Det starter med babygrupper og fortsetter i alle segmenter helt til seniordans og pensjonistforeninger...

Da jeg vokste opp bodde jeg i et lite samfunn der ungene gikk på besøk til de eldre, alle aldersgrupper møttes på fest, og på egnerbua og fiskebåtene arbeidet unge og eldre sammen. I tillegg hadde jeg familie rundt meg, både de som var eldre enn meg og de som var yngre enn meg. Det var litt av det samme utenfor hotellet vårt i Tyrkia. Vi hadde veranda mot baksiden av hotellet. Ikke utsikt over himmel og hav, men lokalbefolkningen var mere spennende enn stranden.

Ingen cafê og lekeapparater. Noen pappskiver, en kassert plaststol og fantasi. Det var litt kjefting, noen diskusjoner og masse latter. Noen ganger var det mange der, andre ganger ingen, men hver dag var alle aldersgrupper representert på denne karrige jordlappen.

Jeg savner dette fra øya mi i nord. Fellesskapet over aldersgrenser. Jeg har respekt for de eldre. Jeg er utrolig glad i unger og dagen i går ble veldig fin.

Noen timer på formiddagen hadde jeg besøk av en liten herremann. Denne lille karen er så blid og tillitsfull og absolutt en glede å være sammen med. Jeg har ikke spurt foreldrene om å få legge ut ting i bloggen om den lille sjarmøren, så dere får bare tro meg når jeg sier at han er fantastisk.

Det er helt sant at små føtter setter spor....

Utpå dagen var jeg en tur inne på vårt lokale lille senter og der endte jeg opp med en god prat med et ektepar som satt på bakeriet. Jeg kjenner henne litt fra tidligere. Mannen hennes har jeg ikke hilst på før. Til tross for aldersforskjellen hadde vi masse å snakke om. Paret er godt opp i åttiårene men livsglede kjenner ingen alder. Kanskje hører man litt dårlig og bevegelsene er litt stive. Det gjør ingenting. For meg er de fleste mennesker spennende. Alle har sin egen historie og å få dele litt tid med forskjellige aldersgrupper gjør meg alltid glad.

Jeg gleder meg til å tilbringe tid på Gran Canaria sammen med mine flotte foreldre. Jeg gleder meg til å besøke min fine niese i Trondheim i mars og jeg gleder meg til å ha den lille herremannen her i morgen igjen. Snart skal jeg ut på tur også, med min beste turvenninne. Vi er omtrent på samme alder og  et sted i livet der alder betyr så lite. Jeg har hatt så mange flotte opplevelser sammen med Marianne. I dag blir det tur etter veien, men vi har planlagt mange turer i fjellet framover. I fjellene møter man også mange trivelige mennesker

i alle aldre.

Ha en flott tirsdag.

Middagstips uke 2/2013

I forrige innlegg avslørte jeg at det er full jul fremdeles i Hestiaverden. Slik blir det i enda en uke. Ett sted i huset er imidlertid julefritt. Kjøleskapet!

Innimellom mandariner og juledekorasjoner er kjøleskapet en oase av hverdag. Leverpostei, hjembakt brød og hverdagsmat er tilbake igjen. Da passer det jo godt å trylle fram denne gamle traveren - middagstipsene mine.

Ikke er de spesielt sunne, ingen fancy navn eller lavkarbogarantier.. Bare vanlig mat. Hverdagslige middager som av og til er hjemmelagde og andre ganger er basert på poser og frosenvarer. Jeg har ikke forutsetninger for å skrive noe matblogg men også vi som ikke har noe på kokkelandslaget (eller andre landslag) å gjøre trenger mat. F eks:

 

Mandag: Fiskegrateng m/poteter og gulrøtter

Tirsdag:  Ertersuppe og pannekaker

Onsdag: Kjøttkaker m/brunsaus, kokte poteter, gulrøtter og erterstuing.

Torsdag: Panert torskefilet m/poteter, raspa gulrot og Lofoten fiskesaus.

Fredag: Black and white wok

Lørdag: Egentlig er dette ukens pizzadag, men siden dette er min "slutten-på-jula"-helg tar vi opp rester av pinnekjøtt fra fryseren.

Søndag: Kalkun m/waldorfsalat og mandelpoteter.

Kos dere masse i den nye uken.

 

-klem-

Fly away

DA - er julen egentlig over. I midten av desember tok jeg et valg som jeg var litt usikker på, men som føltes veldig riktig. Jeg pakka vekk PCn og lot den hvile hele jula. Innimellom savnet jeg den, men det var egentlig helt greit. En og annen Facebookoppdatering ble det via telefonen, men jeg brukte veldig lite tid på nettet. Vi har hatt en veldig fin julefeiring. Mye god mat, mye brettspill, mye tid sammen. Selv om jeg ikke pakker vekk julen enda (Her er det tyvendedagsjul som gjelder) så er det på tide å finne hverdagene igjen.

Her er yngstemann på vei tilbake til York. Akkurat nå har han landet på Gardermoen hvor han etterhvert går ombord i flyet til Manchester. Det blir tomt og stille hjemme, men jeg venner meg vel til det igjen. Hovedsaken er at han har det bra i England. Eldstesønnen har også vært endel hjemme iløpet av ferien men nå blir det nok en stund til han stikker innom her igjen.

Heldigvis er det alltid nye ting som skjer. Iløpet av våren skal vi en tur til Gran Canaria og vi skal til England for å besøke junior. I mars er det tid for en helg med verdens beste venninne og innimellom er det alt det som egentlig er hverdager. I morgen får jeg besøk av en flott liten herremann og om kvelden skal jeg på et møte, så jeg kjeder meg fremdeles ikke. Det ser ut til at 2013 blir et flott år for meg og mine, og slik håper jeg det blir for dere også. Derfor (bedre sent enn aldri)

Ha et riktig GODT år i 2013

-og fra i morgen av er jeg tilbake i vanlig bloggmodus!

Har DU hatt en fin jul?

 

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits