februar 2011

Endelig bilder fra Molde.



Jeg fikk som tidligere nevnt det rommet jeg ønsket meg



Veranda, og skrivebord med god plass til alle papirene mine på lørdagen - og til søndagsfrokosten min som jeg tok med opp på rommet. Legg merke til dekoren på serviset





Badekar !!!! Jeg rakk ikke å stikke ut og kjøpe badeskum, men heretter skal det være fast inventar i kofferten. Det var deilig å bade i badekar igjen uansett.



God seng, bok ("Barnepiken") og PCn.

Men det aller beste var det som ble resultatet av et møte mellom en forfatter og en maler....



Noen har en tiger i senga... jeg hadde Tiger på veggen! Kunstneren er selvfølgelig Inga Dalsegg.

Jeg håper bor veldig gjerne på 239 igjen.

Velkommen til Alexandra Hotel

Denne helgen har jeg altså vært i Molde. Der bodde jeg på Alexandra Hotel, og det var en flott opplevelse.



Jeg tror aldri jeg har vært på et hotel med så hyggelige og hjelpsomme resepsjonister. Damen jeg sjekket inn hos i går var like hyggelig som Markus som jeg sjekket ut hos i dag. Jeg fikk også oppfylt ønsket mitt om rom nr...

Siden det ikke går å laste opp bilder mer, får jeg bare vente tålmodig på å blogge mere om hotellet. Kanskje rekker jeg det i morgen før jeg skal på tidligvakt....

Oppdatering.. Beklager, det er fremdeles ikke mulig å laste opp bilder nå på morgenen. Får håpe ettermiddagen blir bedre...

Nå er det full fart på tidligvakt . Forhåpentligvis blir det bedre i ettermiddag ...

Politikk takk

Etter en lang dag i en helt ny setting, på et årsmøte der jeg ikke kjenner så mange (eller-i utgangspunktet kjenner jeg ingen) er det helt greit å avslutte på et hotellrom i Molde. Det har vært en interessant og lærerik dag, men nå er det godt å få av heels og sminke.

Jeg har veranda, badekar, barnepike og Tiger, og ønsker meg ikke noe mere akkurat nå. Flere bilder kommer i morgen!  (Egentlig blir det vel senere i dag, siden klokka er over tolv...)

Natta!



Svar på kommentarer

Beklager at jeg har vært så treg å svare på kommentarer i det siste. Jeg er veldig glad for hver eneste en av dem, og dere som kikker innom jevnlig er jeg veldig glade i. Dagen i dag blir travel, men jeg satser på at jeg får litt tid til bloggen i kveld. Jeg har vært på tur, står på farten til en hyggelig bytur, skal på møte på jobb, hjem og lage middag, innom en kjær veninne og på møte i hagelaget i kveld. Deretter skal jeg hjelpe Tenåringen å pakke til Trondheimstur, og etter det rekker jeg sikkert bloggen... tror jeg :o)

Håper dere har en flott dag, alle sammen.

 

-klem-

Hytteinspeksjon

Da har vi vært ute på hytta og sett hvordan det står til. De siste dagene har det skjedd masse der ute. Lastebiler, gravemaskiner og arbeidsfolk har vært i sving. Det kalde, tørre været passet oss perfekt, og nå er den delen av jobben ferdig.



Hytta er bygd på 60-tallet, og er slik hyttene var den gang. Nå blir det endel forandringer.



Bak hytta ligger det et anneks,



På baksiden er det singlet opp - klart til å bygge på hytta etterhvert.



Arbeiderne hadde ryddet veldig fint opp etter seg.



Og her er nyvinningen innvendig...



Gubben inspiserer!      "Nyvinningen" er et renseanlegg. Pga beliggenheten, kan vi ikke ha vanlig septiktank, så derfor måtte vi få satt ned renseanlegg for å kunne få kloakk på hytta.

Så nå blir det bad med vanlig do på hytta også. Etterhvert :o)



Jeg var veldig spent på å se hvordan det ble på veggene etter at Gubben hadde hengt opp bildene vi kjøpte på GK. Her er to av dem. Bildet lengst til venstre er kjøpt på Kreta. Vi har endel "reiseminner" på hytta...Dette er ikke typiske souvernirer, men ting vi bruker. Duker, bilder, puter osv. Jeg håper det blir mange flere, både reiseminner og reiser.

Og når vi ikke er ute og reiser, kan vi kose oss på hytta.

Et hundeliv

En tur, to fotoapparat, tre damer og fire hunder...


Min nye venn og to av hennes tre "barn".



Hagemor og Frida











Min teflonhjerne nekter å ta til seg navnene til hundene, men kanskje i morgen...? Da blir det tur igjen, både i marka og i byn. I ettermiddag blir det en kjapp biltur ut på hytta for å måle opp noe. Jeg gleder meg mest til å se hvordan det ble på veggene, for Gubben har hengt opp bildene vi kjøpte på Gran Canaria.

Nå har husmorgenet våknet igjen, så denne dagen blir brukt til litt annet enn å sitte på baken. Variasjon er bra!

Ha en riktig fin onsdag folkens, for det har jeg.

 

-klem-

Tirsdagskos



Som dere ser, ble det brownies og melk i går kveld. Tenåringen bakte og serverte ♥

Jeg er ikke vant til slik luksus, så det var en flott overraskelse til en småtrøtt mamma på en helt vanlig tirsdagskveld. Jeg var nok ikke bare lat i går, for det har vært endel omlegginger på jobb, bl a har det blitt endringer i mine nattevaktrutiner. Vanligvis syns jeg det er flott å jobbe mange netter etter hverandre, men det er litt slitsomt å venne seg til nye rutiner, så jeg fikk sovet minimalt denne helga. Jeg ble trøttere og trøttere for hver dag og i går var det fantastisk godt å være hjemme på kvelden. Det ble tid til både "Firestjernes middag", "Politiet"  og "CSI" på TV og jeg har sovet i min egen seng. Det aller beste var å tilbringe tid sammen med familien. Jeg føler meg som

verdens heldigste mamma!

... og det er ganske greit å ha det sånn en tidlig onsdags morgen.

Da rulles en ny dag igang igjen - uten parenteser . Håper dere alle har en fin morgen :o)

 

-klem-

Godt oppdratt.

Vel, jeg kan vel prøve å skryte på meg at jeg er veldig god til å oppdra barn, men jeg tror ikke det er helt sant. Det er nok nærmere sannheten at Tenåringen er snill. I dag, da jeg var utslitt av å gjøre ingenting, disket junior opp med dette;

..... og siden det på  nytt ikke er mulig å laste opp bilder, får jeg vise bilder og gjøre ferdig innlegget senere.

Jada - jeg vet at jeg er bortskjemt.....

(En dag)

I dag har vært en dag i parentes.. Jeg har ikke gjort en ting, og akter ikke å gjøre noe heller! Jeg kunne ha strikket ferdig vottene til Tenåringen. Eller vasket hus. Eller gått tur. Eller vasket klær. Eller lest bok. Eller i det minste kjeda meg litt. Jeg har ikke gjort DET engang. Jeg har bare latt dagen gå uten at jeg har panikk av den grunn. Det var kanskje en bortkastet dag, men jeg har ikke vært i veien for noen her på min lille flekk av jorden. En annen dag skal jeg tenke fornuftige tanker, være noe for andre, gå i viktige møter og være produktiv på en eller annen måte. I dag skal jeg kanskje se på TV, det gjør jeg nesten aldri, og så skal jeg vente på at i morgen blir i dag..



Tante for en dag.

Jeg er tante. Det er vel ikke så unormalt. Ikke er det noe å blogge om heller, i og for seg, men det er så sjelden jeg har anledning til å være en synlig tante. Selv om det faktisk er ni flotte ungdommer som kan kalle meg tante, kjenner jeg egentlig ingen av dem. De fire som bor her i området ser jeg sjelden, og de som bor andre steder i Norge ser jeg omtrent aldri. Slik er det bare...

I går var jeg alikevel så heldig å få være tante for en dag. Viktoria bor og studerer i Trondheim, men nå har hun vært etpar dager i Kristiansund. Vi hadde en veldig koselig dag sammen.



På formiddagen henta jeg henne først på hotellet, og så tok vi en runde âla Hestia på byen. Først en kaffe/kakao på "Bryggekanten" (Som egentlig ikke hadde åpnet enda, men hvor vi alikevel fikk komme inn. Betjeningen der er flotte mennesker som alltid minner meg om filmen "Coyote Ugly", selv om de ikke danser på disken)

Etterpå ble det en runde på butikker av alle slag før vi avslutta med lunsj på Sevaldsen Bakeri i gågata. Hovedsaken var at vi fikk vært sammen og fikk bli litt mere kjent med hverandre. Jeg syns det er forferdelig trist at vi ikke har mere kontakt enn vi har hatt, så det ble en veldig koselig dag. Siden Viktoria skulle lese til en eksamen, kjørte jeg henne bort på hotellet igjen etterpå. Senere på kvelden kom hun og kjæresten utover til oss og spiste middag, og da fikk vi blitt enda litt bedre kjent. Desverre måtte jeg på jobb igjen på kvelden, men vi får håpe det blir mulig å treffes igjen om ikke så alt for lenge. Jeg vil gjerne være tante flere dager, jeg!

Søndag i solen

Da jeg kom hjem fra jobb i dag, laget jeg god, gammeldags søndagsfrokost. Til og med tenåringen syntes det var helt greit å våkne til ferskt brød, egg og kakao...

Etterpå gikk jeg og Gubben søndagstur. Vi gikk først opp på Bremsneshatten, men det var så nydelig vær at vi måtte gå litt lengre, så da ble det en tur utover på Folkestien i tillegg.



Det blåste kald vind på toppen, så pannebånd var nødvendig. Gubben sa jeg ser ut som en indianer!



Utsikten er like storslått som alltid. Jeg blir aldri lei av norsk natur.



Bremsneshatten sett fra folkestien. Vi kan jo ikke akkurat kalle det fjelltur når vi går opp på denne "haugen", men vi fikk iallefall en tur ut i det nydelige været.

Etterpå ble det god tid til søndagsmiddag og en ettermiddagslur på sofan. Og så er det straks på tide å dra på jobb. Nattvakt nr tre av fire....

Håper dere har hatt en flott søndag!

 

-klem-

Til skogs med sti(h)l.

Denne har vel ikke i utgangspunktet noe med skogen å gjøre, kanskje....



Min særdeles umoderne men høyt elskede Singer får ikke bli med på skogen, nei, men i morrest måtte jeg lete den fram for å gjøre klart for skogsarbeid.

I disse verdens-høyeste-strømpris-tider er vi så heldige at vi har mulighet til å dra på skogen og sage ved sjøl. Norge gror igjen av krattskog og ofte er folk glad for å bli kvitt noe av det. Selvfølgelig er det gubben som er hovedpersonen i dette prosjektet. Det er han som sager ned trær. Vi andre drar kvist og bærer stranger fram til veien slik at det er greit å laste på henger. Etterpå skal veden sages i passe lengder, klyves og stables. Det er mye arbeid, men veldig godt å kunne hente ved uten å måtte bekymre seg for at det blir tomt.

Da gubben hadde runddag i sommer, ønsket han seg ny sag, så det ble presangen fra meg og guttene.



Denne våren kan han dra på skogen med sti(h)l. For å holde stilen må selvfølgelig bekledningen være riktig.



Dette er ikke klær som er kjøpt fordi det er skogsarbeidermote. På skauen har ikke merket noe å si. Her er det snakk om praktisk tøy som er konstruert på en slik måte at OM man er uheldig og sagen glipper, skal den ikke greie å sage gjennom stoffet. Buksa måtte fikses litt på, og derfor måtte symaskinen fram.



Så nå er vernebukse og vernestøvler klare. Nysaga venter bare på å bli brukt og om været fortsetter slik det er i dag, får vi  noen fine dager med skogsarbeid framover. Det gleder jeg meg til. Å være ute sammen med familien og samtidig gjøre noe nyttig....Det er mange gleder på en gang det :o)

Ha en fortsatt fin lørdag, folkens.

 

-klem-

Sprellfersk!

Jeg fikk en veldig hyggelig telefon i gårkveld, og plutselig var middagsproblemet løst for i dag. Jeg hadde egentlig sagt at siden det var noe så eksotisk som bacalao til middag i går, ville det bli noe kjedelig som pannekaker eller grøt i dag...

Vel, det ble noe veldig godt istedenfor.



Mølja! Sprellfersk torsk med rogn og lever. Kongemat!

Jeg må nok innrømme at jeg trenger et intensivkurs i rensing og koking av lever. Jeg har aldri gjort det før, og den biten kunne nok vært bedre, men jeg prøvde iallefall.



Roald sløyde og skar opp fisken for meg, så fisken var grytklar da jeg kom hjem. Den kjedelige middagen får vi ta en annen dag.

Nå er det straks tid for jobb, så da vil jeg bare ønske dere alle ei riktig god helg.

 

-klem-

 

En eventyrlig kveld

Av og til liker jeg å gjøre noe annerledes. Noe nytt som jeg aldri har gjort før, eller på et sted jeg sjelden er. En kveld med foredrag om eventyr samt høytlesing er absolutt ikke hverdagskost. Når så dette arrangementet dukket omm som en invitasjon på min FaceBook side, tenkte jeg at dette kunne bli bra.



Tenåringen min hadde faktisk også lyst til å være med, så i går kveld  satte vi kursen mot Kirklandet Kirke i Kristiansund. Vi var veldig tidlig ute, så vi fikk tid til å hilse på flere hyggelige mennesker før Merete kjørte showet igang.



Etter å ha ledet an i allsang av folkevisa om mannen og kråka, fortalte hun levende og engasjert (som hun alltid er) om eventyr, eventyrsamlere og forfattere av kunsteventyr. Igjen ble jeg imponert over kunskap om emnet kombinert med åpenhet i forhold til "de nye eventyrene" fra f eks fantasysjangeren. Damen inspirerer til å lese mer og lære mer. Bl a om Edvard Langset fra Tingvoll.



Agnes Haagensen leste utdrag av flere eventyr, samtidig som hun gjenfortalte enkelte partier. Hun har en klar, nydelig stemme som evner å gjøre historiene levende. Det var flere i salen som syntes det var godt å bli lest for.



Eventyrlige damer. Merete og Agnes.



 Prinsesse Mârtha Louises eventyrlige bok.

Konklusjonen fra to generasjoner ble at dette var en hyggelig kveld. Det var nesten bare ukjente mennesker der, men i mat-og-kaffe-pausen var det lett å prate med sidemannen og hele kvelden var stemningsfull og fin. Publikum var kanskje litt forutinntatt når det gjelder dagens ungdom, men slik er det og slik har det alltid vært. Jeg kjenner mange unge som leser, og mye av det de leser er både spennende og interessant. Det er synd at man ofte får skiller mellom generasjonene, for vi hadde hatt godt av å lære av hverandre.

Om du vil benytte sjansen til å lære litt mer av Merete, kan du klikke på linken under for å se hennes blogginnlegg om kvelden og om eventyr.

http://sogeland.blogspot.com/2011/02/eventyrkveld-i-kristiansund-kirkelandet.html

Etter at arrangementet var over, ruslet vi en tur på byen, jeg og Tenåringen. Jeg drømte om kakao med krem , men han ville ha milkshake, så da endte vi opp med



cheeseburger og jordbærmilkshake på Burger King. Om man skal ha en koselig kveld sammen, må man inngå noen kompromisser....

Og en koselig kveld hadde vi iallefall!

(Dette innlegget ble skrevet tidligere, men pga bildeopplastingsproblemer måtte jeg legge det litt på vent)

Ukens Bjørg - som fyker igjennom byen

I dag får d ikke et bilde av meg,du får en SYKKEL...

 

Jeg tror dette er den vakreste sykkelen jeg har sett, og skulle virkelig ønske jeg kunne fyke avgårde på denne.

Om du vil, kan du se Bjørg fortelle om sykkelen i linken under. Hun er en fantastisk dame - tror jeg. Jeg har ikke møtt henne enda, annet enn gjennom hennes kunst....

http://www.youtube.com/watch?v=h9QVZBDOSK8

Trykk på linken over, så får du møte henne, du også.

 

Ha en riktig fin fredag

 

-klem-

Fastlege eller fast lege?

Jeg er så heldig at jeg har en fast lege som fastlege. Han snakker norsk, bor på stedet og vet at jeg ikke liker å være syk. Jeg tror det meste kan kureres med tran og frisk luft, men av og til er ikke det nok. I går måtte jeg en tur innover, for armen min har vært vond i en mnd nå, og det går ikke over av seg selv denne gangen. Hånda er heldigvis ikke vond, så lenge jeg støtter albuen godt. Derfor kan jeg både blogge, skrive og gjøre håndarbeid, men bevegelser der jeg må løfte armen går forferdelig sent.



Siden legen min ikke vil ha bilde av seg selv i bloggen, måtte jeg tegne en pen tegning av ham. Kanskje ikke så lett å se likheten, så jeg lagde like godt et skilt slik at alle skal se at dette er en doktor.

Pga at vi har hatt samme lege over lang tid, kjenner han sykehistorien til hele familien. Derfor trenger han ikke å bruke tid på å spørre om alt mulig. Jeg bare forklarte hva som hadde skjedd og hvordan armen kjennes ut og så skrev han ut betennelsesdempende medisin for en kort periode og sendte rekvisisjon til MR. Siden jeg jobber på natt og det ikke er pasienter som er fysisk pleietrengende der jeg jobber, slipper jeg å bli sykemeldt også. Det er jeg veldig glad for.

Så nå får jeg bare fortsette med venstrehåndsarbeidet mitt og håpe at jeg ikke har skadet sener eller muskler i armen. En betennelse går det jo vanligvis an å få bukt med og om det skulle være mer omfattende så finner de vel ut av det på MR. Og jeg finner stadig ut at jeg er glad for at jeg har en lege som vet hvem jeg er!

Vi møtes.

Det har blitt endel møtevirksomhet i det siste.. Ny turnus på jobb fører til møter.... En sped begynnelse på politisk aktivitet fører til møter. Barn i skolen fører til møter. Fagforeningsarbeid fører til møter... Det gjelder å holde tunga rett i munnen og ha en god almanakk.

Alt som angår Tenåringen har selvfølgelig førsteprioritet. Jeg er veldig glad i jobben min og har ingen problemer med å dra i møter i forbindelse med den. Partipolitikk og verv i fagforeninga er  ting jeg har blitt spurt om og selv har sagt ja til. Nå tar jeg ikke sikte på hverken hovedverv eller taburetter, men jeg syns det er greit å lære så mye som mulig om disse områdene, så da blir det litt tid som går med til kurs o.l. Det tar selvfølgelig tid, men samtidig får man kontakt med mange flotte og engasjerte personer.

 

Siv og Bente fra den lokale avdelingen av Fagforbundet

Så da får jeg bare fortsette med disse møtene - så lenge jeg ikke møter meg selv i døra.

Grrr....ikke nå heller :o(

Enda en kveld da blogginga går i stå pga at jeg ikke får lastet opp bilder!!! Og jeg som t o m har TEGNA et flott (?) bilde av legen min.. Neivel, da blir det mange innlegg så snart jeg får til å laste opp bilder igjen... også blir det film på meg! Det kan ikke falle meg inn å legge meg enda iallefall...

Kremmerhuset Kristiansund

Jeg vet av flere lekre, små butikker med alt mulig av slik dilldall som jeg liker å titte på, ta på og av og til kjøpe. Dere kommer helt sikkert til å se flere av dem her på bloggen. I dag vil jeg vise dere noe så atypisk som senterbutikken Kremmerhuset. De butikkene jeg liker best er som oftest små, intime lokaler med eget særpreg.

 

Kremmerhuset ligger i Amfi Storkaia butikksenter i Kristiansund. Tidligere var det trangt om saligheta der, og pga dette virket det rotete og uoversiktelig. Nå har butikken utvidet, og se hvor flott det ble!


Jeg ønsker meg noen av disse boksene, bl a til vaskerommet med påskriften "vaskepulver"


Romantikk takk!



Litt ekstra romantisk før Valentines dag?



Fargerikt



Eller hva med litt turkis/lyseblått som er hotte interiørfarger i år?

Både bad og soverom har fått sine lyseblå detaljer hjemme hos meg.



Når du krydrer dette med fargerike Gyrid som ekspeditør, er det en flott opplevelse å besøke butikken.

Jeg liker flotte opplevelser - på alle plan. I ettermiddag skal jeg og Tenåringen på en spennende opplesing i Kristiansund. Det handler om eventyr denne gangen, og jeg gleder meg til det. Kan hende får man tid til litt annet også, når man først drar til byen... Fotoapparatet er selvfølgelig med i kveld også, og så håper jeg bloggen lar meg laste opp bilder i kveld. (Den kranglet litt i gårkveld og ville ikke laste opp bilder før nå nylig, derfor tok det så lang tid å få postet dette innlegget)

Håper alle har en flott dag!

-klem-

Travle tider....



Jepp, da har jeg rukket to møter, noen telefoner, legebesøk, middag, oppvask og høytlesing av dikt (Til gubbens store forskrekkelse. Han lurte på om det hadde klikka helt da jeg satt på stua og snakka med meg selv :oD)

Nå er jeg på vei til neste møte, denne gangen om rusproblematikk i forhold til ungdom. Håper det ikke blir så veldig seint, for jeg vil hjem og være litt sammen med Tenåringen i kveld. Han har planer om å lage brownies. Jeg får stoppe på butikken og kjøpe melk!

Jeg skal nok rekke litt mere blogging i kveld også. Det er lenge til natta :o)

 

Det ble ingen film..

Jeg hadde håpet å rekke å se film i går sammen med Gubben, men det ble det ikke noe av. Istedenfor ble det et langt møte, og i dag er det full fres med leksehjelp på morran, jobbmøte på formiddagen og legetime på ettermiddagen. Men plutselig er jeg tilbake!!! Jeg har fremdeles ikke fått vist dere en av mine yndlingsbutikker, men bildene kommer forhåpentligvis senere i dag. Nå må jeg stikke, for jeg liker ikke å være sent ute til avtaler.

Ha en riktig fin dag, alle sammen

 

-klem-

En kopp kaffe, takk!



Byturer er ofte travle happenings. Handleliste, parkeringsautomater og et eller annet jeg skal rekke hjemme er vanlige ingredienser.

Denne lørdagsettermiddagen var ingen av delene i mine tanker. Jeg dro til byen med kun ên ting i hodet.. Jeg skulle kose meg! Jeg har lenge tenkt at jeg skulle besøke Bestemors Hage ved Vanndamman, men det har aldri passet slik. Nå hadde det for en gangs skyld førsteprioritet.



Man får selvfølgelig kjøpt kaffe i cafêen, og i disken finner man fersk gulrotkake og annet godt. Problemet er bare at duften av nylaget hvetebakst ikke er til å motstå. Hyggelig betjening bidrar til en enda bedre opplevelse. Jeg fikk desverre ikke med meg navnet på damen, men posen på disken sladrer om at jeg fikk kjøpt med meg både te og kjeks fra butikkhyllene.





Neste gang jeg besøker butikken er det fare for at en av disse flaskene blir med meg hjem :o)



I en egen avdeling av Bestemors Hage finner du nydelige produkter til de yngste.









Jeg tok med meg min etterlengtede kaffekopp ut i solen, og fra et lunt hjørne med sauskinn og tepper kunne jeg nyte livet som sakte gled avsted en rolig lørdag ettermiddag.



Ha en riktig deilig mandag, alle sammen.

 

-klem-

Opera til folket



Hvert år, i februar, er det helt normalt at man finner fantastiske  kostymer som dekorasjon på kjøpesenter i Kristiansund. Disse kostymene står utstilt på Amfi Storkaia  og "hører hjemme" i oppsettingen av Maria Stuart.

Jeg liker operaen og har vært på flere forestillinger tidligere år. Det er noe spesielt med å bli mottatt av uniformerte og hanskekledde dørvakter i ærverdige Festiviteten. Det er noe magisk med de storslåtte kostymene, mektige stemmene og høytideligheten i salen. Langt vekk fra hverdager og dongeribukser. Et lite glimt inn i noe storslått som kan bergta deg helt om du bare lar det få en sjanse. Det er ikke lett å like opera om du i utgangspunktet er negativ til denne kunstformen, men alle kan jo heller ikke like det samme...

I år skal jeg desverre ikke på operaen. Det skjer for mye i livet mitt for tiden. Dette året er spesielt for operaen i Kristiansund på den måten at operaen er flyttet og jeg skulle gjerne ha vært i Kirklandet kirke for å sett Puccini.





Kirklandet kirke i ettermiddagssolen i går.

Det er ikke bare i kirken du finner opera i Kristiansund på  denne tiden. Rundt omkring i byen holdes det "minikonserter". På handleturen min i går, traff jeg to flotte damer.



Lise og Kari hadde vært på restaurant "Sjøstjerna" og fått servert nydelig mat med Opera til og var veldig fornøyde. De hadde også besøkt Galleri Dobag og var imponert over årets operautstiller, Rolf Nerli. Jeg fikk se noen bilder Lise hadde tatt, og ble veldig nysgjerrig på arbeidene hans. Enda et navn og en kunstner jeg må finne ut mere om!

Nå tror jeg det er på tide å finne ut mer om nattesøvnens virkning på mennesket.... Ser dere i mårra!

 

Tapas til mor



Siden det er morsdag i dag, ville Gubben og Tenåringen gi meg husmorfri. Derfor ble det middag på Karlsen Catering på Kårvåg i dag. Innehaverne her er kjempeflinke og maten var veldig god. I tillegg ble bordene ryddet i superfart og selv om vi kom forholdsvis sent på ettermiddagen var det ingen tomme fat å se.

Tapas til forrett, saltkjøtt til hovedrett og deilig hjemmelaget dessert. Egentlig tror jeg ikke jeg trenger middag på en stund :o)



Etter middagen kjørte vi oss en liten tur, og kvelden har jeg brukt til å se en intetsigende film. Man trenger tanketomme ting av og til :o)

Impulsiv bytur

Jeg hadde egentlig tenkt meg på fototur til Farstadstranda... Slik ble det ikke. Jeg var så trøtt etter vakta at jeg måtte sove litt... Gubben tok seg en tur på hytta, Tenåringen fikk en kompis på besøk og etterhvert pakka jeg fotoapparatet i bilen og dro på bytur.

Byturer trenger ikke være stressende og kjedelige. Jeg gikk meg en tur i Kristiansund som jeg etterhvert har lært å kjenne som MIN by. Desverre var det litt sent på ettermiddagen, så lyset var ikke helt på min side. Bortsett fra ved kirken.

Jeg var på nyåpnede Kremmerhuset, traff to flotte damer som kom fra operakonsert på en restaurant og endelig fikk jeg besøkt nydelige Bestemors Have. Det kommer flere innlegg senere i kveld, men nå blir jeg bedt med på middag... Jeg føler vel egentlig at jeg har morsdag ofte, siden guttene mine er snille med meg hele tiden, men å spise middag ute er jo alltid kjekt. Jeg vet ikke hvor vi skal - det får være en overraskelse :o)

....og bildene jeg skulle vise fram nå vil ikke lastes opp, så da får jeg vente med det også.

 

Ha en riktig fin morsdag!

Endelig tur igjen

Livet går i bølger og innimellom blir det for travelt å rekke alt man har lyst til. Mye jobbing, reise og andre mer eller mindre nødvendige ting har tatt så mye tid at jeg ikke har rukket å gå tur på lenge. Altfor lenge.

Tirsdag var det endelig tid for å komme seg ut igjen, sammen med Hagemor og flotte Frida.

 

Vi gikk på veier vi ikke har gått før - eller, vi gikk på STEDER vi ikke har gått før. Det var dårlig med vei, men det stopper vel ikke oss alikevel! At vi skulle opp en bergside der det stort sett var lyng og fritt fall er ikke noe uvanlig. Det fine med slike turer er at man utfordrer seg selv litt, og det er utrolig godt å se at jeg faktisk greier ting. Jeg kom meg opp den kneika  der :o)

Vi gikk til vi kom til en grusvei ved siden av et vann. Det var en fin og frisk tur og en god start på å komme seg ut igjen.





Når man har flotte turkamerater merker man ikke at tia går, og plutselig har man vært ute i en times tid :o)

Onsdagen ble det en tur oppe ved Bremsneshatten, men i går skar det seg pga jobb, I dag har jeg ikke vært ute. Jeg har prioritert å blogge ferdig om GK for å få unna det. Men i mårra blir det tur igjen. Muligens til Farstadstranda.

Jeg har vist fram den en gang før, men den tåler en runde til, den. Og om jeg drar dit, blir jeg heller ikke alene...

Katter og Kakerlakker

Den siste kvelden på Gran Canaria satt jeg på terassen og tenkte gjennom den siste uken. Koffertene var pakket, kjøleskapet tømt og vintertøyet var lett fram fra innerst i skapet. Like bortenfor holdt etpar katter konsert. Ulempen med terasse på bakkenivå er at det er enklere for ubudne gjester å komme opp dit. På Balito Beach var dette egentlig ikke noe problem. Jeg så kattene såvidt, men de stakk så snart jeg kom ut. En enslig kakerlakk pilte et stykke bortover før den satte seg stille i et hjørne. Totalt uvitende om at Tenåringen kom sin mor til unnsetning og knuste dette krypet.

Jeg liker ikke kakerlakker. De er ekle. Hele denne uka så jeg to stykker på gaten og så denne uheldige skapningen på terassen. Alle tre ble offer for sko størrelse 43.

Dagene hadde gått altfor fort. Vi hadde såvidt fått sett litt av denne fantastiske øya. Såpass mye at ønskene for hva vi vil gjøre neste gang begynner å forme seg...

Vi kommer definitivt til å leie bil igjen. Jeg vil veldig gjerne gå opp til Roque Nublo. Da kommer vi nok til å prøve å kjøre opp via Mogan. Om det er lurt gjenstår å se, men det finner vi ut... Nordsiden av øya må utforskes mere. Kanskje er det mulig å snorkle et sted? Arucas og Teror frister til gjenvisitt med marked og katedraler, og vi må få besøkt Las Palmas. Jeg skal ut i båt også. Hvilken har jeg ikke bestemt meg for, men et sjørøverskip hadde kanskje ikke vært så dumt?

Jeg skal ikke kjede dere med flere detaljer. Det holder å fortelle at Gran Canaria er sol og sjø og flotte strender. De skal vi selvfølgelig besøke mer neste gang. I tillegg er det et fantastisk mangfold på øya. Det finnes turistatraksjoner som dyrepark, vannland og westernby. Du kan gå til dansken i Arguineguin og spise kaker eller finne den beste kinamaten i Puerto Rico. Eller du kan sitte en kveld på en terasse og la livet flyte stille avgårde mens du gleder deg til det som kommer rundt neste sving ♥

Tusen takk for at du tok deg tid til å følge med på ett eller flere innlegg i bloggen min. Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger på hva dere kunne tenkt dere mere eller mindre av, for dette blir nok ikke den siste reisebloggen fra meg. Konstruktiv kritikk er alltid nyttig.

Nå er kofferten pakket bort, passene har kommet på plass og bloggen kan bli en normal blogg igjen med smått og stort fra min hverdag. Det er veldig koselig om du titter innom her når jeg holder meg innenfor landegrensene også :o)

Ha en riktig god helg, og nyt livet så godt du kan.

-klem-

Man vet aldri hvilken skatt man finner rundt neste sving ♥

Amadores - helt på høyden

Mange nordmenn har ferieleiligheter på Gran Canaria. En av dem er John, søskenbarnet mitt. Det er desverre altfor lenge mellom hver gang vi møtes. Vi ser tante og onkel altfor sjelden også, men denne uka var vi så heldige at de kom nedover til GC for å bo i Johns leilighet en stund. Den dagen vi var på stranda ble vi også invitert på lunsj oppe i høyden.



Oppe i høyden har man nydelig utsikt over stranden og havet.



Leiligheten er smakfullt innredet med mørkt tre i kontrast til lyse farger. Her er en liten titt på stuen. Kjøkkenet ser du litt av til venstre i bildet.

Leiligheten inneholder tre gode soverom og to bad, men siden eierne ikke var tilstede for å godkjenne bilder herfra, vil jeg ikke vise dem på bloggen.



Terassen er en oase for lange lune kvelder



Rundt spisebordet på terassen er det god plass.

Jeg skulle ha tatt mange flere bilder, men det var så hyggelig å se tante og onkel igjen at jeg prata meg bort. Jeg får håpe det blir mulig å dra på besøk ved en senere anledning.

Uansett....Tusen takk for titten John. Nydelig leilighet. Jeg vet fra tidligere av at du har god smak men gjetter likevel på at fruen har hatt en finger med i spillet. Håper dere får mange flotte dager her i framtiden

Amadores - En dag på stranden.

Selv om det kanskje ikke ser sånn ut på de tidligere innleggene mine, kan jeg ikke tenke meg en sydentur uten å ha vært på stranda. Siden vi ikke hadde så mye tid denne gangen, rakk vi bare en dag, men det var til gjengjeld en riktig deilig dag.

Man kan gå fra Puerto Rico, det er ikke så langt fra byen til Amadores, men siden vi fremdeles hadde leiebilen brukte vi den.






Dette ble virkelig en skikkelig "syden-dag". Sand og vann, solsenger, parasoll, bok, solkrem, solbriller... Ja, alt som hører med til en strandtur.

Som dere ser av bildene, er det en rekke med "bygninger" øverst på stranden. Der er det restauranter og strandbutikker. Veldig praktisk å kunne gå i strandklær for å kjøpe nødvendigheter som...



ØL OG IS! Ikke nødvendigvis sammen, men begge deler er godt i varmen.




All good things must come to an end...Etterhvert måtte vi pakke sammen for vi hadde en lunsjavtale med tante og onkel. Pappa har på seg skjorten han fikk fra David til bursdagen. Mamma fikk en nesten lik en med teksten "Verdens Beste Bestemor" på (Hun har bursdag i februar)

Etterhvert pakket vi sammen og dro opp i høyden ovenfor stranden.

Mogan - absolutt idyll

Dagen etter Arucas bestemte vi oss for å kjøre vestover



Målet vårt denne dagen var Mogan



Veiene var, som veiene dagen før, bratte og forholdsvis smale. I enkelte svinger tutet bussene før de kjørte gjennom. Dette gjorde de fordi de måtte bruke hele veibanen for å komme seg rundt svingene. Og nede ved havet ser man det første glimtet av en idyllisk fiskerlandsby. Litt bilder fra vår koselige dag i Port Mogan.

 























Vi kjørte også en tur opp til den "egentlige" Mogan som er en liten landsby litt lengre opp i dalen. Et og annet sted kunne du se spor etter den store skogbrannen i 2007, men man måtte egentlig se spesielt etter disse tegnene. Heldigvis gikk det godt, og de få husene som ble berørt stod nettop i landsbyen Mogan.



Og solen gikk ned over enda en deilig dag.

En snarlig stopp i Arucas

Jeg hadde aldri hørt om Arucas. Helt tilfeldig havnet vi der - i en by som har bygd en katedral til ære for bananene. En by hvor man finner utsikt, smale gater, tenåringer med høy ringelyd på telefonen, museer og cafeer og hvor de produserer den deiligste rom du kan tenke deg.

Selvfølgelig er det mye annet der også, bl a mennesker, men da vi kom dit var det tydeligvis siesta og de trange gatene var nesten folketomme.



Vi fant parkeringsplass like ved katedralen som faktisk ER bygd til ære for bananene. Egentlig var det meningen at tårnene skulle formes som bananer, men Vatikanet satte en stopper for det. Bygningen ble hovedsaklig oppført på begynnelsen av 1900-tallet, så det er ikke noen gammel kirke. Faktisk ble ikke den aller siste stenen lagt på tårnet før i juni 1977.





Det er mange flotte detaljer som det er morsomt å fotografere.

Nå skal jeg ikke lage dette til et innlegg med massevis av faktaopplysninger. Skulle du være interessert i å vite mer, finner du sikkert noe på internett. -eller så kan du spørre om det er noe du lurer på, så skal jeg prøve å finne svar,



Når gatene er smale må man være veldig nøye med parkeringen. Jeg er glad vi fant plassen ved kirken, jeg.



Vi fant en liten cafe som var åpen. Der ble det kaffe, brus og is. Vi gikk også en liten runde i byen, bare for å se oss litt om. Vi så ikke etter severdighetene. Dem hadde vi ikke tid til å besøke denne gangen,,



Men de flotte fargene på husene kunne vi beundre. Og dørene i nydelig treverk er fantastisk flotte.

Skulle jeg dratt tilbake nå, ville jeg ha sett nærmere på bananplantasjene, besøkt rom-destileriet/museet og spist middagen min på restauranten på toppen av Arucasfjellet... Men det får bli en annen gang, håper jeg. Neste innlegg fra GK blir om mini-Venezia, eller Port Mogan som kanskje er et bedre kjent navn på denne byen sørvest på Gran Canaria.

 

Bare min!



DENNE kjøpte jeg sist torsdag :o)

Å kjøpe en miniPC er vel ikke akkurat noen stor sak, men jeg har ønsket meg den veldig lenge. Tidligere har jeg ikke funnet den når jeg har hatt penger til den, og når jeg har funnet den har jeg hatt annet å bruke pengene på.

Nå har jeg imidlertid akkurat hatt bursdag og morsdagen er rundt neste sving, så da ble det Sony VAIO på mor - og selvfølgelig er den rosa. Til og med musa jeg kjøpte "attåt" er rosa. Jeg vet at jeg burde ha vokst fra min forkjærlighet for denne jentefargen, men jeg er nok litt treg, så jeg får vel bare leve med det - og med mitt nye  leketøy.

Menn på shopping

Mange kvinner shopper. Det er opplest og vedtatt, men når menn shopper, kan det fort bli dyrt.

Ufornuftig var det absolutt ikke. Når jeg jobber til alle døgnets tider og alle i familien er med på ting til forskjellige tider, blir det litt av et puslespill å få satt sammen med bare en bil.

Vi har snakket om det en stund, og plutselig ble det bare sånn... I løpet av søndagen ble altså Gubben den lykkelige eier av en stk arbeidsbil. Jeg syntes jeg brukte mye penger på torsdag, men han slo meg der, gitt :o)



Det ene drar det andre med seg, og nå begynner det å bli trangt i oppkjørselen. Pr dato skal vi ha plass til en jobbarbeidsbil, en privat arbeidsbil og ei stasjonsvogn. Når så Studenten kommer heim med bilen sin, må vi stokke om litt for å få plass til alt. Vi skal forhåpentligvis legge om veien/innkjørselen her iløpet av året. Kanskje ei rundkjøring på plena hadde vært det mest praktiske?

Nå kom jeg forresten på at jeg har vært så oppslukt av å bli ferdig med Gran Canaria-bloggingen at jeg har glemt å vise fram innkjøpet mitt. Det får jeg gjøre i morgen... Nå er det på tide å legge seg for barn og halvstor ungdom - og for meg som skal opp klokka seks i morgen tidlig.

 

Godnatt, og sov godt!

 

Trollstigen er for pyser

Den dagen vi skulle hente bilen våknet vi av tidenes regnvær. Plutselig hadde vi både bassengutsikt og nesten basseng på balkongen

   

(I dette innlegget må du trykke på bildene for å få dem større..)

Historien fra Avis-kontoret fikk du i forrige innlegg, så i fortsettelsen hadde vi en god, romslig bil.



VW Multivan passet ypperlig for oss.

Om det er mye krøller og svingete på veiene på GK, så er det egentlig ikke så vanskelig å kjøre der. Det er veldig godt merkete veier. Om man følger med på kartet, oppdager man fort om man har kjørt feil, for skiltene med veinummer står ganske tett.

Vår reiserute ble som følger: GC1(Motorvei) GC3 (Motorvei) GC 302 til Arucas GC 43 til Teror GC 42 til San Mateo GC 15 til Tejeda GC 60 til San Bartolome GC 65 til Cruce de Sardinia og så sørover på GC 500 til vi kommer inn på GC1 igjen ved El Doctoral Juan Grande.

Dette er nok mer en huskeliste for meg selv enn det er av interesse for andre. Om en stund har jeg glemt akkurat hvor vi kjørte, og da er det kjekt å finne opplysningene her.

Midt på dagen stoppet vi i Arucas, men den byen skal få et eget innlegg.

Vi hadde litt  i bakhode at vi ville se katedralen i Teror, men den bommet vi på. For å komme dit, ser det ut til at man må ta av fra hovedveien litt før selve byen...

      

Vi kjørte gjennom små landsbyer. Noen steder var det litt mere spredt bebyggelse og andre steder var det enkle gårder som klamra seg fast på små hyller i fjellet. Veien snodde seg oppover og nedover innimellom mektige formasjoner og blomstrende mandeltrær.

   

Pga regnet og tåken kommer desverre ikke de fantastiske trærne og utsikten over terassene med trær til sin rett. De hvite og rosa blomstene på trærne var nydelige - og selvfølgelig måtte jeg ut å kikke på dem. Det var vanskelig å finne en plass å parkere og det regnet på tvers, så det ble ikke så mye bra bilder.

  

Jeg hadde håpet å få se Roque Nublo på turen, men den og de andre fjelltoppene var godt gjemt denne dagen. Da var det et godt plaster på såret å få en nydelig regnbue med på kjøpet...



Like før det ble mørkt kjørte vi inn på motorveien igjen. Det hadde vært enda dårligere kjøreforhold i fjellet om det hadde vært mørkt, så da var det godt å komme "hjem" til Balito og en god middag på hotellets restaurant.



Bilen stod trygt parkert  på hotellets område, "beskyttet" av at man må inn/ut gjennom en bom. Der stod den godt til neste dag og neste kjøretur som gikk til Mogan.

Jeg må bare ta dere med tilbake til Arucas først...










Oppdagelsesreise med bil

Siden det tok litt tid å få hentet bilen hos Avis, kom vi oss ikke avgårde før langt på dag. Vi hadde ikke så store planer i utgangspunktet men valgte å kjøre mot østsiden av Gran Canaria



Kartet er lastet ned fra Canarymap.com

 Vi kjørte først til Arguineguin hvor vi tok inn på motorveien. Egentlig skulle vi ikke til Las Palmas, men med god bil og god vei var vi plutselig på vei inn i byen. Vi tok av mot venstre og kjørte mot Arucas og derfra, på veier som får Trollstigen til å bli en autostrada, kjørte vi videre mot Teror, San Mateo, Tejeda, San BArtolome, Santa Lucia og derfra ned til motorveien og tilbake til Arguineguin og Balito.

Dette var en regnfull dag, men vi valgte å kjøre likevel. Det første stoppet hadde vi i Arucas hvor vi stoppet ved katedralen og tok oss en kaffekopp og en is i en stille gate. Etter dette ble det ikke noen lange stopp, og vi skulle nok ha forberedt oss bedre. Dette gjelder spesielt i forhold til at vi skulle ha tatt med mat og drikke. Du finner en og annen taverna om du har flaks, men seven-eleven glimrer med sitt fravær. Når man er lite kjent og ikke snakker spansk kan det være vanskelig å finne parkeringsplass og vanskelig å spørre etter butikker o. l. Kart, telefon (med viktige telefonnummer innlagt) og pass/forsikringsbevis hadde vi selvfølgelig med.

Til tross for vind og regn hadde vi en uforglemmelig tur - som du kan se av bildene i neste innlegg.

Å leie bil på ferie

På de fleste feriesteder er det mulig å leie bil, og det er somregel mange utleiere i markedet. De fleste er seriøse. Noen få er skurker!

Vi har leid bil bare en gang før. Vår "jomfrutur" med leiebil hadde vi sist sommer på Kreta. Da som nå kjørte vi safe og leide bil av det firmaet som reiseoperatøren anbefalte. Dette tror vi er rimelig sikkert, siden et bilutleiefirma må regne med å miste turoperatøren som kunde om de prøver å narre deres felles kunder. Vi bestilte bilen på forhånd, gjennom VING i Norge. Siden vi skulle ha bil med plass til mange, var vi litt spente, men bilen ble bestilt og betalt i god tid.

 

Når man skal leie bil må man selvfølgelig passe på å ha med førerkort. Hvis bilen skal ha flere enn en sjåfør må man betale litt ekstra for det. Det er viktig å sjekke ut hvilke forsikringer utleieselskapet har som standard, I år tegnet vi ekstra kaskoforsikring på stedet. Denne forsikringen fungerer slik at om noe skjer med bilen, samme hvem det er sin feil, betaler leier kun 50 euro. Resten dekkes av forsikringen. I papirene vi fikk står det også at firmaet skal ha kopi av kreditkortet liggende så lenge vi leier bilen, men for vår del var det ikke spørsmål etter det.



Til avtalt tid møtte vi opp i Avis' kontor i Puerto Rico. Beliggenheten i/ved kjøpesenteret gjør det lett å finne, og "vår" kundemottaker var svært imøtekommende. Vi presenterte oss, la fram papirene vi hadde fått fra Ving .... og HUN begynte å klø  seg i hodet!!!!

Bilen vi skulle ha var borte vekk!

Som jeg har sagt tidligere, kan man ikke dømme etter førsteinntrykk, men der og da så jeg bilturene våre fly avgårde. Losen ville ikke være med på tur, men alikevel måtte vi ha en bil med plass til seks personer. Godt arbeid, intens telefonering og tilbud om en kaffekopp reddet situasjonen, Bilen ble funnet på flyplassen og en Avis-ansatt kjørte den straks til riktig sted. Det tok litt tid og imens gikk vi en liten runde på senteret, tok en kopp kaffe og VIPS så hadde vi bil. Som kompensasjon fikk vi beholde bilen nesten en dag ekstra (til kl 18 istedenfor kl 10 på torsdagen). Da ble det kjøretur både mot øst og vest. ..

I neste innlegg kan du følge oss rundt halve øya og opp i fjellene...

Hvordan arrangere bursdagsselskap i Puerto Rico..

Jeg og mamma ble jo med inn til byen da gutta boys skulle ut og fiske. Selv om presangene var i boks, hadde vi litt å ordne...

Da måtte vi opp på shoppingsentret i Puerto Rico. Dagen før hadde vi bestilt bord på en kinarestaurant for å spise middag. Jeg husker ikke navnet på restauranten, men den ligger i andre etg, på motsatt side av drosjeholdeplassen ved sentret. De har kjempegod buffet der alle kan spise det de ønsker selv.

MEN - ingen bursdag uten kake! Vårt første ærend var derfor bakeriet





Man kan selvfølgelig bestille i forveien også, og få akkurat hva man vil. Vi valgte en ferdig kake som de lagde tekst på iløpet av kort tid.



Denne betalte vi ca 300 kroner for, og den smakte nydelig. (Marsipankake var uaktuelt siden Tenåringen ikke liker marsipan. I tillegg smakte det veldig godt med frisk frukt i varmen)

 

Vi måtte vente litt på kaken, og ventetiden kortet vi ned med en tur innom No44. Denne kafeen ligger like ved bakeriet og eies av en nordmann.



Der koste vi oss lenge sammen med Losen som er mammas bror. Han er også på langtidsferie, men bor inne i Puerto Rico. Det er så utrolig hyggelig å treffe familie igjen :o)

Etter en stund gikk vi inn på sentret, og der fikk jeg laget trykk på en T-skjorte til pappa som bursdagspresang fra tenåringen (og en til mamma som har bursdag i februar). Dette fikk jeg gjort hos en selger som stod midt inne i senteret. Det gikk raskt og kostet bare 15 euro. Skjorten får dere se bilde av i et senere innlegg.

Så var det tid for blomster. Da går man til Gladys på den andre siden av sentret. Man må ut  og ned en trapp for å finne denne bittelille butikken.





Gladys jobbet fort, og etter kort tid hadde hun en nydelig bukett klar. Prisen var 40 euro, og se på resultatet...



Jeg følte meg som en dronning der jeg gikk gjennom sentret, og ukjente mennesker kommenterte den nydelige buketten. Vi hentet kaka som da var ferdig og dro "hjem" for å forberede resten.



Pappa er veldig glad i vafler, så jeg hadde tatt med vaffeljern hjemmefra (Ikke rart koffertene var tunge..!)

Da karene kom fra sjøen var det tid for mere presanger og blomster, kake, kaffe og vafler før vi slappet av litt.





Ved sju-tiden om kvelden dro vi inn til kinarestauranten hvor bordet var fargerikt  pyntet og ballongene sladret om at det var fest. Vi var ti stykker tilsammen, og jeg tror pappa koste seg veldig.



Som avslutning på kvelden fikk avholdsmannen pappa en sprakende drink av restaurantsjefen. Han takket pent og smakte på den, men som den oppofrende datter jeg er, befridde jeg ham fra oppgaven etter at giveren hadde gått :o)



Og om du ser på min spreke pappa, så skjønner du at det e'kke så værst å fylle åtti på Gran Canaria

(Her spiser bestefar og barnebarn sukkertopper på Sukkertoppen)

Dagen etter leide vi bil for å utforske litt mer av denne spennende øya. Det er bare å følge med utover dagen, så får du se hvordan DET gikk. Jeg må bare vaske litt til helga innimellom bloggingen....

 

Fisking i Atlanterhavet

Pappa har vært fisker hele sitt liv, og mamma tenkte at en fisketur på Atlanterhavet måtte være en fin presang. Derfor dro vi ned til fiskehavna i Puerto Rico på rekognosering søndagskvelden. Det var flere fiskebåter som går ut med turister der, men siden det blåste ganske friskt ville vi ikke bestille tur på forhånd.

Istedenfor dro vi ned tidlig på morran den 24. januar



Valget falt på "White Striker" som kunne ta med ti passasjerer og hadde fire plasser ledig. En av grunnene til at vi valgte den båten, var at selgeren på kaia var dansk og derfor slapp vi unna misforståelser pga språkforvirring.



Fiskerene bestemmer seg for hvilken båt de vil dra ut med. Turen kostet 60 Euro pr snute inklusiv lunsj ombord. Maten var vel grei nok, men som drikke hadde de bare øl og vann, så det hadde nok vært lurt å ta med litt i en sekk. Solkrem er også lurt å ha med seg, for sola er skarp på sjøen.



Alle mann ombord. White Striker legger ut.



På vei ut skjæres det agn



Og så gjelder det å finne ut om fisken biter.





Det ble desverre ingen store, merkelige fisker, men alle fikk napp. De kosa seg veldig på sjøen, så jeg tror det ble en fin måte å feire fødselsdag på.



MIN FANTASTISKE PAPPA ♥

- og mens "gutta" var på sjøen, hadde jeg og mamma det travelt på land...

Norskeplassen

Det finnes kart og det finnes guider, men vi trengte ingen av delene. Vi hadde pappan min. Han og mamma har vært flere ganger på langtidsferie i syden, så han er godt kjent i det området hvor vi ønsket å gå. Fra Balito går man bare ut fra resepsjonen, gjennom rundkjøringen (der man tar av til hovedveien når man kjører bil) og fortsetter langs god grusvei. Etter et lite stykke deler veien seg. Den til venstre går mot Puerto Rico, men vi gikk mot høyre og videre opp mot fjellet.



Fra resepsjonen på Balito og opp til Norskeplassen tok det oss ca en time. Veien du ser midt på bildet.. fra venstre mot høyre... er et av de bratteste partiene. Det er noen få steder senere der det er litt bratt, men det er korte strekninger.



Laangt der nede ligger hotellet.



Velkommen til Norskeplassen. Her er det bord, benker og oppslagstavle, og du må huske å skrive deg inn i gjesteboka som ligger i postkassen ;o)





Vi fikk etpar kraftige regnskyld på turen opp, så pappa tørket T-skjorta i vinden.



Vi  valgte å gå litt lengre opp på en topp. Her sitter tre generasjoner ved varden på Sukkertoppen.



Fra toppen har man veldiig god utsikt ned mot Puerto Rico.

Siden vi ikke snudde ved Norskeplassen, brukte vi lengre tid enn først antatt, og da vi kom ned fra fjellet, så vi mamma oppe på veien mot Puerto Rico. Hun snudde, Tenåringen kløv oppover og ville gå det siste stykket sammen med bestemora si. Vi møttes i krysset like før hotellet..

..og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...

I morgen blir det båttur og bursdagsfeiring... Og kanskje jeg rekker litt mere..

Godnatt, folkens!

 

Det finnes fjell i syden også



Jeg kan ikke påstå jeg er lommekjent på Gran Kanaria. Jeg har vært der bare ei uke. Det er som å ha smakt på en av bitene i en pose med "Twist". Man vil ofte ha mere!

Jeg fikk iallefall smaken på fjellet opp fra Puerto Rico/Arguineguin. Det er flott å gå opp dit. Du finner mange og gode stier/veier, og det arrangeres ofte guidede turer.

Den Norske Klubben i Arguineguin har en turgruppe som bl a arrangerer turer hver søndag, og du finner en fjellgruppe i Mogan. En turarrangør kan sikkert gi deg flere opplysninger. Om ikke annet, så kan de gi deg kontaktinformasjon til DNK. DNK har også laget åtte kart over gode løyper i sitt nærområde.

Jeg kan også anbefale boken "Turbok for Sydenferien" av Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen. Jeg kjøpte min på ARK i høst for 258 vel anvendte kroner.

Et sentralt sted i "fjellheimen" er Palmelunden, eller Norskeplassen som den også blir kalt. Heng med litt senere i kveld, så skal jeg vise deg hvordan det ser ut der :o)

Anfi del Mar - en sving bortenfor

 

 

Balito Beach ligger ved en steinete strand, men om du tar heisen ned til nederste nivå i hovedbygget og går over steinstranda og rundt en sving (Ca 800 meter), kommer du til Anfi del Mar og Lyngstranda.

Der finner du kiosker og restauranter, en Sparbutikk, bakeri m.m - og en nydelig sandstrand.




Anfi del Mar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Anfi del Mar er et ferieanlegg i MogánGran Canaria. Det ble skapt av Bjørn Lyng, grunnleggeren av Lyng Gruppen, et norsk foretak som driver med ingeniørvirksomhet innenfor industrien.

I 1988 ble ferieanlegget hugget ut i den vulkanske steinmassen på sør-vest kysten i Mogan. De fire klubbene som utgjør Anfi del Mar ble bygget over en periode på 10 år. Den første ble åpnet i 1993.

Anlegget inneholder luksusleiligheter, svømmebasseng, restauranter, en kunstig øy, bro, tropiske hager og en havn med plass til 80 båter. Hvit karibisk sand er importert til Anfi-stranden.

I 2002 startet utbyggingen av Anfi Tauro, det siste anlegget i komplekset. Dette anlegget inkluderer to golfbaner.

Anfi er et tidspart-anlegg ("Timeshare") der tidsandeler tilbys for salg. Anfi del Mar er blitt gjenstand for krass kritikk grunnet aggressiv markedsføring av disse andelene.

Rundt svingen var det en flott gangsti, men stormer har ødelagt denne en del. Det er alikevel fult mulig å gå der.

Vi gikk forbi Lyngsentret og stranda og fortsatte til Patalavaka hvor vi gikk opp til hovedveien og fortsatte til Arguineguin. Der gikk vi litt i butikker, spiste en god lunsj og handla tilslutt nødvendigheter som shampo, brødmat o.l på en Sparbutikk. Er du norsk og savner maten hjemmefra, kan du finne både Nugatti og Toroprodukter der, men jeg holder meg til spanske pølser og spennende oster. Nugatti kan jeg fint greie meg uten :o)

Etter å ha handlet, tok vi taxi hjem til hotellet til den svimlende sum av 3 euro (+ litt ekstra)

På kvelden tok vi en drosje inn til Puerto Rico for å spise middag og se på livet, og etterhvert senket mørket seg over vår første dag på Kanariøyene.

Dagen etter regnet det, men hva gjorde vel det? Vi tørket fort, men var glad vi hadde gode sko! Litt om fjellturer på GK kommer i de neste innleggene.

Kunstpause igjen - Tenåringen må kjøres til Bruhagen. Her koster nemlig drosjene mer enn 24 kroner.............

Fin torsdag



God morgen!

Da jeg ble vekket i morges stod kaffen klar og det knitret lystig i ovnen. Jeg er forferdelig treg til å våkne, men egentlig liker jeg å være oppe om morgenen. Når man i tillegg har en snill mann som fyrer opp før han drar på jobb så er det godt å leve i disse stille timene. Tenåringen kom tuslende etterhvert, han også, men jeg tror ikke han var helt våken før han kom ut av dusjen....

Nå står jeg på farten til å dra til byn en snartur. Jeg skal se om jeg finner noe jeg har ønsket meg lenge...

Og når jeg kommer hjem igjen blir det selvfølgelig tid for mere blogging om GK.

Ser deg senere, da!

 

-klem-

Litt mere om Balito

 



Dette bildet er fra "toppen" av Balito Beach. Nederst til høyre i bildet ser du litt av taket til restauranten og bak barnebassenget, der du ser en blå søppeldunk, går trappen. Utenfor bildet, på venstre side, finnes det også en vei av ramper. Det er lengre å gå den veien, men den var kjekk å ha da vi kom med over seksti kg bagasje. Det hadde vært tungt å bære koffertene opp alle trappene. Siden hotellet ligger litt for seg selv og det i tillegg er mange langtidsbeboere her, er ikke dette stedet for partyfolk, men noen minutter i drosje gir deg mange muligheter for fest og fart.

Om du vil lese mere om hotellet kan du gå inn på linken under. Da kommer du til Ving-siden som beskriver hotellet.

www.ving.no/kanarioyene/puerto-rico/balito-beach

 

Det er alltid vanskelig å bedømme et hotell etter bilde og tekst i en reisebrosjyre. Det er ikke så lett å dømme etter førsteinntrykk heller....

Den første dagen på Balito lurte jeg på hvor bassengutsikten vår var....





Fra vår veranda så vi bare noen store blomsterpotter...

Vi hadde vannkoker, men ingen ledning til den, vi mangla tørkemuligheter og det var lekkasje fra doen. I tillegg var bassenget iskaldt!

Men... da jeg sa fra om dette i resepsjonen, skjedde det ting. Jeg sa fra like før vi gikk for å handle, og da vi kom tilbake noen timer etterpå, hadde vi vannkoker med ledning, nytt tørkestativ og en reparatør på badet. Bassenget mangla desverre en del på varmeelementene. Denne var bestilt, men i Spania tar ting tid. Det var satt opp store plakater om dette rundt omkring. Utsikten var det ikke så mye å gjøre med, men i beskrivelsen av hotellet står det faktisk utsikt mot bassengområdet, ikke bassenget. Foran verandaen vår var det solingsplass og boblebad :o)

Doen ble fiksa, vi så aldri et surt fjes blant de ansatte og vi hadde tross alt mer sol enn regn. Jeg kan absolutt - uten problem- anbefale dette hotellet til alle som klarer å gå trapper! (Og om du ikke liker trapper, kan du bo i hovedbygningen, for der er det heis.) Vi hadde flotte muligheter til å gå på fjellet (innlegg om dette kommer i morgen) og til leiebilen hadde vi gode parkeringsmuligheter uten trafikkproblemer. Det er nemlig bom nede ved resepsjonsbygningen og kun trafikk til hotellet kommer inn på området.

Jeg håper jeg kan bo på Balito Beach ved en senere anledning også!

Beklager, linken til Vingsiden virker ikke, men jeg skal fikse det så snart som mulig...

Velkommen til Balito Beach



Hotellet vi bodde på heter Balito Beach. Fra sjøsiden ser det digert ut, men det føles ikke så stort når man er der. I hovedbygget nærmest sjøen hadde mamma og pappa leilighet, onkel Gunnar hadde leilighet i et område bak hovedhuset (det synes ikke på bildet), og vi hadde leilighet helt på toppen..

Desverre løper tiden fra meg, og jeg må stikke på trening, men dette er iallefall en liten forsmak. Mer om Balito kommer så snart jeg kommer hjem

-so long!

Fly away

21. januar var det altså på tide å vinke farvel til et fuktig Nordmøre. Flyet gikk ikke før kl 16 på ettermiddagen, så Far sjøl rakk en halv dag på jobb og Tenåringen rakk litt skole og å bli fotografert før vi satte kursen mot Molde. Jeg gleder meg alltid til å reise, men denne dagen var det ørlittegranne trist også, for Studenten kom hjemom en tur på torsdagen. Han har absolutt ingen ønsker om noen sydentur, så han skulle bare hente bilen sin, se en fotballkamp og så returnere til Trondheim. Jeg hadde nok ønsket meg litt mere tid sammen med ham, men man kan ikke være to steder på en gang...



Litt grått er det, men fint flyvær med lite vind.



Så er vi på vingene... Dette var første gang vi reiste med Air Europa, og jeg var veldig spent. Vi bestiller alltid flyseter med ekstra benplass, og i dette selskapet var det DYRT! Ofte får man ekstra bagasjevekt inkludert når man bestiller spesielle seter, det fikk vi ikke her, men de har i utgangspunktet 20 kg + 6 kg håndbagasje, så det bør jo holde. Denne gangen var jeg mer skeptisk til vekta når vi dro ut enn på hjemkomsten, men det gikk med et nødskrik. Vaffeljernet og alt det andre vi hadde med for å overraske mamma og pappa veide mer enn jeg har tenkt over...

Når man flyr med Air Europa, kan man heller ikke forhåndsbestille tax-free varer hjemmefra. Dette var også i utgangspunktet en nedtur, men da jeg på hjemtur så taxfreebutikken(e) på GC, var jeg glad for det. Jeg brukte ikke så mye tid der, men de hadde "alt" - og litt til.

Turen nedover var veldig behagelig, og etterhvert som vi passerte England, Frankrike og Spania senket mørket seg over skyene  også.






På flyplassen i Las Palmas måtte vi vente litt på bagasjen, men ikke lenger enn forventet. Vings representant var lett å finne, og forklaringen på bussplassering var enkel.



Da vi kom fram var det bare å dra med seg kofferter, poser og vesker opp til øverste nivå av hotellet, Balito Beach, før vi kunne gå ned til mamma og pappa for en koselig gjenforening i leiligheten deres. De bodde i hovedhotellet, vi skulle absolutt ha bassengutsikt, og derfor måtte vi værsågod finne oss i å gå trapper. Mange trapper!

I neste innlegg skal jeg prøve å vise litt mere av hotellet, og deretter skal du få følge med bort mot Anfi Del Mar - og litt videre bortover :o)

En ny morgen

 




"Stay"

Morning comes slow today
Memories push through from yesterday
Where will I be tomorrow
What do I have to show

From my life

o o o

It's the little things
Little things
Little things
That make the world

(Bruddstykker av teksten i sangen "Stay" av Poets of the fall)

Joda, morgenen kommer sakte sigende, jeg er ferdig med fire nattevakter og koffertene er pakket vekk igjen. Jeg sitter tilbake med flotte minner fra feirengen av min kjære pappas 80-års dag, og en kjempefin uke på Gran Canaria. Det ble også anledning til å hilse på flere slektninger som jeg ser så altfor sjelden. Heldigvis er det bare noen måneder igjen til Tromsø-tur i forbindelse med Hannas konfirmasjon i mai. Flybiletten er bestilt og jeg gleder meg veldig. Senere på sommeren kjører vi nordover for å nyte noen dager i midnattsolens land. Bortsett fra familien, er det lyset i Nordnorge jeg savner mest. Midnattsolen, selvfølgelig, men også aningen av solen som snart viser seg på himmelen etter mørketia, glitrende måneskinn og flammende nordlys - og morildens blå, eventyrlige lyset blandt isflakene i fjæra...

Til sommeren har jeg ikke tenkt å gå rundt på isflak, men jeg gleder meg til å gå i fjellene på Vannøya. Det er nok noe spesielt med fjellene på det stedet som jeg først kjente som hjemme.

Nok nostalgi... det er på tide å ta dere med til GRAN CANARIA



Siden ingen orker å lese laaange innlegg, tar vi det stykkevis og delt utover dagen..

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits