mars 2011

Min lille venn og hans flotte mamma

I går var det en fantastisk dag på Averøya. Det var snø og kaldt, men det er tross alt bare mars...





Selv om det var kaldt, var det varmt i sola. Kvelden før hadde vi avtalt å gå tur, og snart møtte jeg turkameratene mine





Synne Helen med Tico - og i vogna ligger min aller yngste venn, Sverre.

Vi gikk en flott tur, først en tur oppom ungdomsskolen fordi jeg skulle innom rektor en tur, og deretter gikk vi rundt Kristvika. Det ble en flott tur som vi avsluttet med å gå på bakeriet.



♥

 





 ♥ V E R D E N S   S Ø T E S T E ♥

Mange små gleder

Det er alltid godt når dagene fylles med gleder. Ikke nødvendigvis de store opplevelsene, men de små hverdagsgledene. I dag har vært en deilig dag, og det var gårsdagen også. Da gikk jeg ut på tur med Synne Helen og nydelige vesle Sverre. De skal få sitt eget innlegg når jeg bare får lett fram en kabel for å overføre bilder fra telefonen min...

Da vi var i by'n i dag, var vi innom Plantasjen, og da måtte jeg selvfølgelig ta med meg blomster. Jeg kom også over en bok som var litt morsom.





Det er vel ingen bombe at jeg koser meg veldig i syden, så jeg liker denne boken veldig godt. Det er ikke en bok man bruker mye tid på å lese, men den er morsom og gjenkjennelsesfaktoren er høy. Jeg har planer om å lage et innlegg på en reiseblogg, delvis "på oppdrag", og håper å få tid til det i morgen.

 

Nå er det litt tid til "Farmen" på TV før jeg skal inn på Bruhagen og hente Tenåringen. Torsdager er skrivekursdag!

Håper dere har en fortsatt fin torsdagskveld.

Når man minst venter det.



Hyggelige ting skjer ofte når man minst venter det. Selvfølgelig kan man planlegge å gjøre noe hyggelig sammen med andre, men av og til blir man overrasket over å finne ut hvor bra man faktisk har det.

I dag hadde jeg etpar telefoner på "timeplanen", det var alt. Siden jeg stod opp til nydelig vårvær, fant jeg ut at jeg skulle gå meg en tur ut først, men før jeg hadde kommet meg ut ble jeg invitert med på lunsj.

Jeg rakk å gå en kjapp tur først, før jeg ble hentet og fikk tilbragt en koselig dag sammen med Vibeke og HAGEMOR

Det ble tid til både Plantasjen og Futurasenteret før vi landet i Bestemors Hage.







Foccacia, kaffe Mocca og lun hvetebakst til "dessert" sammen med flotte damer kan redde den tristeste dag. Når da dagen i utgangspunktet ikke var spesielt trist, bare en helt vanlig torsdag, endte det opp med å bli en torsdag med glitter i kantene :o)

Epilepsi og medisiner

David har epilepsi og har gått på medisiner for det i ca 10 år. Nå er det heldigvis lenge siden han har hatt anfall, så i samråd med legen hans og SSE skal vi nå prøve å trappe ned på medikamentene. Målet er en hverdag uten medisiner.

Tirsdag var vi på sykehuset for en grundig sjekk før nedtrapingen starter, og i går var jeg innom skolen for å informere rektor om endringene. Det blir en veldig spennende (og litt skummel) tid som krever endel av dem som er rundt ham. Det er ikke så enkelt å oppfatte de vanligste anfallene, men det er veldig viktig å få registrert dem. Derfor må alle som er rundt Tenåringen følge litt ekstra med på ham. GTK-anfallene som de fleste forbinder med epilepsi er bare en liten del av bildet på denne tilstanden. Det er mye vanskeligere å registrere små anfall, men veldig viktig å registrere dem siden mange små anfall kan gå over til større anfall og den værst tenkelige situasjonen, status epilepticus.

Jeg har imidlertid stor tro på at dette går bra og at han ikke får anfall.

 



Ha en riktig fin torsdag!

Min førstefødte

...har fødselsdag i dag. For tjuetre år siden ble livet mitt forandret for alltid - en helt vanlig tirsdag i Mars.





Etter dette kan aldri 29. mars bli en helt vanlig dag. Dette bildet ble tatt på fireårsdagen hans, nå er han litt eldre..



Her er brødrene foreviget i Berlin da vi var på tur med "Hvite Busser". De står på hver sin side av streken som markerer hvor Berlinmuren gikk tidligere.

- ooo -

Nå har jeg prøvd både i går (da jeg skrev innlegget) og i dag, men jeg gir opp å få lagt inn den videoen jeg tenkte å ha med her.  Fødselsdagen var altså i går. Jeg har selvfølgelig snakket med "jubilanten" , opptil flere ganger, og jeg kunne både sagt og skrevet masse fint om min eldste sønn. Jeg lar det være, for jeg tror han vet hvor glad jeg er i ham og hvor stolt jeg er over å ha en så flott sønn, ikke sant Hans? Og i tilfelle du er i tvil; Jeg er utrolig glad i deg, Hjerteban ♥

 

- klem fra mamma-

Bjørg Thorhallsdottir - Når en dør lukkes



Et av Bjørgs bilder som plutselig ble veldig aktuelt. Det er ikke alt man kan styre her i livet, av og til styrer livet deg. De krokveiene man må gå for å komme tilbake til sin egen vei leder kanskje til spennende små stier man slettes ikke visste om.

Jeg tror jeg må ut å kjøpe champagne!

Jeg vet at jeg ikke vet

Dagen i går ble litt merkelig. Jeg er ikke så tålmodig av meg, så det føles som det er lenge å vente til mandag, men jeg får bare gjøre det beste ut av det....



Fra sol og vind i går, gikk det over til vind og hvitt snødryss i dag. Været er tydeligvis like forvirret som meg.

Da var det kjekt at vi kunne kose oss inne med morsomme programmer på TV og rester av tirsdagens kake.



Det hjelper også på humøret at Skatteetaten har bestemt seg for å glede meg med noen kroner litt senere. Det kan hende det blir en Alta-tur i august av det. Jeg har iallefall veldig lyst til å dra på gjenforeningshelg på Øytun Folkehøyskole :o)

 

I dag skal jeg ikke dra så veldig langt. Det får holde å kjøre Tenåringen inn til Bruhagen på skrivekurs.

 

Etterpåklok.

Det sies at etterpåklokskap er den enkleste form for klokskap... Jeg vet ikke helt, for når man er kommet til det stadiet, innser man kanskje hvor dum man har vært? Selv om jeg ikke kan gjøre noe med det akkurat nå, innser jeg endelig (og muligens for sent) at jeg burde ha kastet inn håndkleet for lenge siden.

I hele går ettermiddag gikk jeg rundt med telefonen i hånda/lomma og venta på at legen min skulle ringe. Da han ringte ønsket jeg i et idiotisk øyeblikk at han ikke hadde gjort det! Røntgen og MR i forrige uke avslørte slitasjegikt i skulder og senebetennelse i armen. Det er egentlig alt jeg vet om min "tilstand". Jeg skjønner jo at jeg blir sykemeldt litt lenger enn t.o.m søndag, men hvor lenge det blir har jeg ingen formening om. Jeg har også fått med meg at jeg trenger evigheter på å brette klær og å skifte på ei seng, at jeg trenger to dager på helgavasken, at jeg ikke kan strikke og at jeg må blogge med en hånd.

Det som overgår min forstand, er at når jeg nå skjønner så mye, hvorfor greide jeg ikke da å forstå at jeg ikke kunne fortsette å jobbe når jeg hadde så vondt at jeg la inn Ibux i kostholdet? Hvorfor tenkte jeg ikke over at jeg var(er) stiv som en stokk her hjemme og etter to dager med varme er jeg et helt annet menneske? Ethvert tenkende menneske begriper vel at når man må bruke begge hendene for å plugge inn støpselet til kaffetrakteren, er det noe som ikke stemmer....?

Som sagt, etterpåklokskap er mye enklere. Jeg håper jeg får litt mere "førklokskap" også etterhvert. Om ikke før, så håper jeg legen min kan opplyse meg når jeg skal til ham på mandagsmorgenen. Enn så lenge får jeg bare fortsette å gremmes over hvor dum jeg har vært!

 

-men det går sikkert likar i mårra :o)

Jeg vet det er tirsdag, men....

...jeg har for engangs skyld ingenting "å bestille". Ingen møter, trening eller avtaler. Siden jeg er sykemeldt skal jeg heller ikke på jobb, så da blir det en koselig hjemmekveld sammen med Tenåringen. Det har vært 4-stjerners middag, Undercover boss Norge og kakebaking mens junior leste til historieprøve. Nå er det tid for Ritzkake og CSI.... Tirsdagskvelder er så absolutt en favoritt!

 

Vi(n)dunderlig utsikt

Da jeg kjørte til Molde i går, var jeg litt spent på hvordan det ble å kjøre over Atlanterhavsveien. Det røsket litt i husnovene da allerede, men det var ikke så ille - trodde jeg.

Da jeg kom ut til Kårvåg var det alikevel ganske vindy, men bilen holdt seg godt på veien. Det var heller ingen steiner i veibanen, så det ble en flott tur ut mot havet. Det største problemet var egentlig å plassere bilen slik at jeg fikk opp døren uten at den ble røsket av hengslene. Jeg måtte selvfølgelig ut og ta bilder!

  Turen videre til Molde var egentlig værre enn Atlanterhavsveien, for det bøttet ned i tillegg til at det blåste. Som nevnt tidligere økte vinden i styrke mens jeg var på konferanse. Flaksen var at vindretningen gikk "med" det omtalte veistykket og ikke sidelengs. Det var ikke skummelt i det hele tatt å kjøre hjem igjen.

Det er muligens enda mere vind i dag. Derfor har jeg bestemt at denne dagen er sitte-inne-og-fyre-i-ovnen-og-se-på-TV-dag. Jeg blir absolutt ikke klokere av den syslen, men jeg tror ikke jeg blir spesielt mye dummere heller av en dag i sofan :o)

 

Ha en fortsatt fin dag!

 

-klem-

Det stormer rundt Aker stadion

Jeg var gjest på en konferanse i går, på Rica Seilet i Molde. Det blåste friskt allerede da jeg gikk inn på hotellet, og  da jeg var ferdig for dagen hadde vinden øket i styrke. Sjøen slo langt oppover land ved Aker stadion og isopor og plast kom flyvende innimellom...

Stadion greier seg nok bra, men det var værre med gater, veier og kjellere i Rosenes by. Brannvesnet var ute med pumper flere steder. Nå er det ikke enkelt å kjøre bil i en by og ta bilder samtidig, men på innfartsveien til Molde så det slik ut



Da hadde jeg allerede passert flere områder der vannet gikk over veien.

Det var både vått og vindfylt, og jeg var veldig spent på Atlanterhavsveien som jeg skulle over en liten stund senere....



Sitater på en fredag



Av og til er sitater morsomt. Kloke ting som jeg tror jeg har tenkt, men som andre  har sagt. Egentlig er det ikke så viktig hvem som sa hva. Det som er viktig er at man står opp til en ny morgen med mange muligheter. Jeg spretter ikke rundt av glede for tiden Det blir lite søvn og mye Ibux, men man får prøve å gjøre det beste ut av det....

Håper dere alle har en fin fredag

 

-klem-

Helt rolig er litt kjedelig!

Det er uvant å ta det HELT med ro. Det ble gjort funn på røntgen og MR i går, men bildene måtte vises til lege før jeg kunne få vite resultatet. Jeg er veldig spent, for jeg vet absolutt ikke hva dette er. Jeg vet at det er vondt i armen, men jeg kjenner ikke årsaken til det. Jeg får vel bare være tålmodig og etterhvert bli flinkere til å skrive med venstre hånd. For øyeblikket går det veeeldig tregt ;o(

 

Håper dere alle har fine dager

 

-klem-

Uhåndterlig..

Å skrive blogginnlegg med venstre hånd går forferdelig tregt, så det blir lite nytt herfra for tiden. Skal prøve å snekre sammen noen ord om den flotte Footloose-forestillinga jeg var på i helga. Kanskje jeg får gjort det litt senere i dag....?

Ukens Bjørg - Engler av snø

Siden vi har fått masse snø på Nordmøre nå, gir jeg dere dette vakre bildet fra Bjørg Thorhallsdottir i dag. Det er noe fredfullt over det å overgi seg til snøen, liggende på rygg for å skape engler....

 

Om du ønsker å ha dette bildet på veggen, kan det kjøpes på fineart.no

♥ Vi får aldri for mange engler ♥
 

Ha en riktig god helg

 

-klem-

Enda mere



Så kom vinteren til oss også. Det har snødd tett siden i tre-tia i dag, og slik ser det ut nå ute på verandaen. Jeg prøver la være å irritere meg over ting jeg ikke kan forandre, men det jeg liker minst av vær er av-og-på snø. Derfor håper jeg vi får beholde snøen en liten stund og at det ikke er vått og glatt i mårratidlig...

Vanligvis er det jeg som måker snø her hjemme, men det tar jeg ikke sjansen på nå når jeg går og venter på MR på armen min. Da er det kjekt å ha en vikar gitt.



Gubben ser ikke den helt store gleden ved å måke snø, men klager ikke.

Jeg klager iallefall ikke over å få snø i snømåneden Mars, og skiene står klare til bruk :o)

For ti centimeter siden



trodde jeg det var vår i lufta.

Det var midt på dagen i dag.

Etterpå åpna den mørke skyen seg, og ti centimeter florlett snø har pakka inn hele Averøya.

Har sånn halvveis planlagt tur sammen med en venninne i morgen, men vi får se hva som er praktisk mulig.. Litt mere blogging blir det vel utover kvelden, tenker jeg, og litt TV, for i kveld har jeg fri!

Livet er et puslespill

Iløpet av noen formiddagstimer har jeg fått erfare at livet er et stort puslespill, der vi selv er biter av et stort bilde.



(Bilde fra clipartof.com)

Jeg har vært på cafê med gode veninner, som hver for seg representerer mangt og mye. I tillegg til å være seg selv og på den måten være interessante personer, gir de meg innblikk i forskjellige sider av livet.

Korte møter i dag har representert områder som fødsel, død, samlivsbrudd, fosterfamilier, reiseglede, sykdom, jobbskifter, utdannelse, psykisk helse, egenpleie, blomster, blogging, fotografering....  Jeg kan nok ramse opp i det uendelige. Hvert menneske har sin egen historie som er verdt å lytte til.

 

I tillegg har jeg muligens dummet meg ut (igjen?) ved å gå og spørre om en dame trengte hjelp. Det gjorde hun heldigvis ikke, men om jeg hadde fått høre i ettertid at en dame satt alvorlig syk i en bil midt blandt travle mennesker, og ingen hadde brydd seg, ville jeg aldri tilgitt meg selv.

Jeg stikker kanskje nesen min for langt inn i andres saker, men jeg gjør det fordi jeg bryr meg om folk rundt meg. Det kommer jeg nok aldri til å slutte med...

 

Ha en fortsatt fin dag

 

-klem-

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen til alle kvinner.

Det skremmer meg litt at mange mener at vi ikke trenger kvinnedagen mer. At dagen er utdatert og at vi har full likestilling. Etter mitt syn er det desverre en sannhet med mange nyanser....

Jeg skal ikke holde noen rungende tale om likestilling og likeverd. Jeg skal heller ikke gå i tog. Istedenfor skal jeg bruke dagen til å gjøre akkurat så mye husarbeid som jeg selv vil, jeg skal på et arrangement i kveld (Gleder meg!) og jeg skal glede meg over alle de rettigheter vi kvinner har, mens jeg filosoferer litt over hvordan vi kan komme i mål med det som gjenstår.

Kvinner og menn blir aldri like. Jeg jubler for den lille forskjellen :o)

-men jeg håper vi en dag blir like mye verdt, og at typiske kvinneyrker skal verdsettes like mye som yrker hvor majoriteten er menn. Jeg håper vi kan innse at å velge å jobbe som husmor kan være frivillig og verdsette det på linje med andre yrker. Kanskje vi får flere husfedre også da ?

For meg er det ikke viktig om tittelen er formann eller vaskekjerring. For meg ligger utfordringen i at vi verdsetter alle like mye. Mitt hjertebarn er selvfølgelig ufrivillig deltid som MÅ bort. Det er få som VELGER å jobbe 32%... Jeg avrunder med å gratulere alle kvinner. Alle mennesker er verdt akkurat like mye, uansett kjønn, og i dag feirer jeg årets kvinnedag med god samvittighet. Det er snakk om EN dag i året. MANNdag har vi tross alt hver uke ;o)

 

-klem-

 

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits