mars 2012

Kjære sønn - Gratulerer så mye med dagen

For 24 år siden hadde jeg verdens største underverk i armene mine for første gang. Du var det vakreste jeg noen gang hadde sett og etterhvert viste det seg at du også var en veldig snill gutt. Fra du var liten har du vært veldig glad i å være ute, og da dette bildet ble tatt var du ca 1 år. Blid og fornøyd - og ikke helt ren. Når man har naturen som lekeplass blir det litt klesvask, men slikt må man regne med.

Nå er det noen år siden du pakka i bilen og dro til Trondheim. Du er voksen og har ditt eget liv, men enkelte uforglemmelige hendelser har det vært siden sist du hadde fødselsdag sist også. Det var utrolig koselig å besøke deg da jeg var på vei til Nordnorge i mai, og turen til Svartvannet i sommer kommer jeg aldri til å glemme. Selvfølgelig er det mye annet også, men det er ikke plass til alt i bloggen.Jeg savner deg alltid og spesielt på slike merkedager som i dag. Gratulerer så masse med dagen, sønn. Jeg håper du har hatt en flott dag og gleder meg veldig til du kommer hjem i morgen.

 

  Jeg er kjempeglad i deg, kjære sønn. Skal hilse så masse fra pappa og lillebror også.

 Stor klem fra mamma. ♥

Endelig klart for operasjon

Ny time på kir. pol i dag for tenåringen. Han er sykemeldt denne uka og vi dro vel inn til byen med små forventninger, men nå blir det endelig operasjon



 

Den eneste fordelen med at dette har tatt så lang tid er at jeg stoler 100% på kirurgene som skal operere, og jeg vet at pleierene som tar hånd om tenåringen min er flotte mennesker.



Inngrepet skjer så snart som mulig. Desverre kommer påsken litt i veien, men han er iallefall oppmeldt til operasjon nå!

Men - det skal bli godt å gå ut fra sykehuset uten en ny avtale på blokka.

Ha en fin onsdagskveld, folkens.

Å våge og å være den man er

I et samfunn med mange utfordringer er det ikke alltid like lett å finne sin plass. Man prøver seg fram med vekslende hell. Noen roller glir man lett inn i, andre er værre å fylle. Det er ikke så enkelt å skulle være seg selv, for  - hvem er man egentlig? Man blir påvirket av mennesker man møter og av små og store hendelser og når man legger til Jantelovens "Du skal ikke tro du er no' ...", skal mange av oss jobbe mye for å virkelig stå fram med den man er.

For litt tid siden var jeg på en flott samling i kulturell regi.

DRIVHUSET NÆRINGS OG KULTURHAGE hadde invitert mennesker med forskjellig bakgrunn og forskjellige interesser og under presentasjonsrunden var jeg litt i tvil om hvordan jeg skulle beskrive meg selv... Kulturinteressert er jeg iallefall, og stort sett "altetende". Jeg trives like godt på et brytestevne eller en fotballkamp som i operaen eller på en vernissage - eller i et møte om kultur.



Da det ble min tur å prate tok jeg sats og fortalte at jeg BLOGGER!!! Blogging er jo ingen kunst, og er vel best kjent som en fritidssyssel for unge jenter eller et sted for å vise fram hjemmet sitt, men min blogg er ikke som andre blogger. Hestiaverden er mitt eget sted og rommer så mye, men å SI DET i all offentlighet og å kalle seg blogger var egentlig skummelt. Alikevel gjorde jeg det, og på en måte er det med på å definere meg. Jeg ER EN BLOGGER!

I forrige uke skrev jeg om et TVprogram med Bjørg Thorhallsdottir. På slutten av dette programmet var det et kort intervju med en annen spennende dame, Ellen Vahr, og i dag fikk jeg boken hennes i posten

 

Inni boken hadde Ellen skrevet en hilsen

Jeg liker slike bøker. Bøker med bokstaver som er skrevet for at akkurat jeg skal lese dem. Denne boken skal jeg kose meg med i kveldene framover. Jeg skal lese og jeg skal tenke, og kanskje kommer jeg litt nærmere meg selv. Å finne kjernen av seg selv er på mange måter som å skrelle en løk. Lag på lag må bort, helt til man kommer til den man egentlig er. Når man har kommet under noen lag med skall er det på tide å se seg i speilet og finne ut hvem man er og å definere sine drømmer. Først da kan man være den man er og våge å være seg selv.

Og i dag skal jeg begynne å lete etter mine drømmer...

Hva drømmer DU om?

 

Når man venter...

Er det ikke det ene, så er det det andre! Gubben kom heim på fredag, og vi hadde en rolig og trivelig helg. Dvs, helgen var nok trivelig for alle tre her hjemme, men ganske så ubehagelig for Tenåringen. Etter en helg med smerter for ham, var det bare å ta en telefon til kir. pol så snart de åpnet telefonen sin kl 9, og så var vi på vei til sykehuset igjen.

Når man kommer inn akutt på denne måten, må man finne seg i å vente en stund. Utenfor kir. pol. står det stoler på rekke og rad i gangen og denne mandagen var det full fart her.

Man kan oppleve så mangt mens man venter. Denne dagen holdt vi selskap sammen med et hyggelig ungt par av utenlandsk opprinnelse og deres 3-4 år gamle blide sønn. Han løp litt fram og tilbake, slik unger gjør, men forstyrret ingen. Litt lenger borte satt en kar som tydeligvis hadde skadd seg på arbeid. Han ventet tålmodig med is på den ene hånden og en avis han prøvde å håndtere med den andre. Med blid stemme sa han til pleieren som kom med is at det var greit at han måtte vente litt, han greide seg fint. Den eldre damen i rullestol ventet tålmodig men litt småbekymret siden taxien ventet. Sjåføren kom innom og beroliget henne med at de kjekke damene i luka skulle ringe når rullestoldamen var ferdigbehandlet. Ukebladet kom fram og ansiktet ble igjen lagt i ventefolder..Man venter.

Ikke alle var like tålmodige. Høylydte beklagelser og felles frustrasjon forenet damene som hadde "tatt den helt ut" på helgens fest. Disse to og deres felles venninne kunne ved hjelp av høyhælte sko, væskeinntak eller ren og skjær uflaks se imøte en framtid med en eller annen gipset kroppsdel. For ordens skyld var dette IKKE 18-åringer på byn. De var godt voksne disse damene. Det gikk nok med endel gips denne dagen og noe av skylden får man legge på våren. Trampoliner, utelek og våryre barn ender av og til med knall og fall. De fleste av disse kom, ventet, ble behandlet og gikk, men en av dem fikk vi litt for nært innpå oss.

Denne utålmodige (eller utålelige?) skapningen som var med som følge til en pasient greide å uffe, akke, mase og i tillegg kommentere ALLE som gikk forbi. Hun strakk hals for å kunne se opp i sengene som ble trillet forbi og gremmet seg fordi hun ikke fikk fulgt med hva som skjedde med pasienten som kom inn på båre. Når man ser en person med nakkekrage og i tillegg får med seg at både lege og sykepleiere går bort til båren, må man tydeligvis være obs og ha øyne og øre på stilk. Om man i tillegg kan instruere et medbragt barn til å gå bort for å se hva som skjer, så har man jo underholdning en stund. Å sette telefonen på lydløs eller snakke med "innestemme" var heller ikke noe tema.

Denne brokede forsamling tilbragte altså en formiddag på korridorens rørstoler og da vi etter en liten evighet fikk komme inn, ventet jeg å finne stresset personell med svetteperler i panna og hektiske flekker i ansiktet...

Men slik ble det ikke.. Det var hektisk, men på kir.pol i Kristiansund har de full kontroll. En smilende sykepleier hilste på oss begge og forberedte pasienten før turnuslegen kom inn. Hun var hyggelig og spurte om de  rette tingene. Kirurgen som også kom inn var like omtenksom og blodprøver ble rekvirert. All respekt til disse som til tross for en SVÆRT hektisk dag fikk jobben gjort med et smil.

På labben endte det med en likblek kar som holdt på å gå i gulvet. Også her ble vi tatt hånd om på beste måte og etter at tenåringen hadde fått i seg litt mat og tatt det med ro en liten stund, kunne vi spasere ut derfra også.

Vi måtte være i byn til vi fikk svar på blodprøvene, så da ble det en runde på BurgerKing. Tenåringen var veldig fornøyd med det... Det tok sin tid, men legen ringte, slik hun hadde lovet og vi kunne tilslutt dra hjem. Da var klokka over fem på ettermiddagen og vi var temmelig slitne, begge to, men de som jobbet på kir.pol måtte da være enda mere slitne!! All kred og MASSE verbale blomster til de som lever med slike dager og likevel klarer å smile hyggelig til dem som trenger det....

Middagstips - uke 13/2012

Ingen mandag uten middagstips, selv om de kommer sent (grunnen til at dette innlegget kommer sent får du i neste innlegg ;o))

Mandag: Hamburger (Vår var kjøpt på Burger King siden vi var i by'n)

 

                                                                                                            

Tirsdag: Torskepinner m/potet og raspa gulrot (etter ønske fra Tenåringen)

Onsdag: Spanske kjøttboller med patatas bravas

Torsdag: Kokt torsk m/poteter, rotgrønnsaker og eggesmør

Fredag: Provencal kyllingfilêt m/ris og salat

Lørdag: Hjemmelaget pizza

Søndag: Småstek m/poteter, rotgrønnsaker og erterstuing.

Oppskriftene på mandags- og onsdagsmiddagen kommer fra Remas hjemmeside som du finner ved å trykke på linken HER. Jeg har også fått tillatelse fra Rema1000 til å bruke bilder fra siden deres i bloggen min.

April blir en spennende Remamåned, for da blir det satt fokus på Italiensk matlaging. For meg blir det et spennende tilskudd til den tradisjonelle påskematen, så jeg gleder meg veldig. Oppskriftene ligger allerede ute på nettsiden.

Og Remas Aprilkokk møter du her:

 

Vincenzo

Fra hjertet av det italienske kjøkken ? Vincenzo Clemente!

I Italia tas matlaging på alvor, men månedens REMA 1000-kokk sier at det slett ikke betyr at hans gode og velsmakende retter er vanskelige å lage.

I Palermo, Sicilia driver Vincenzo en av byens mest anerkjente restauranter ? Cin Cin. Etter å ha gått gradene i restaurantbransjen, fra han som tolvåring fikk ekstrajobb som ryddegutt, startet Vincenzo restauranten Cin Cin i hjembyen

ved årtusenskiftet. Selv sier han at alt han kan om mat og matlaging, har han lært av mamma ? Mama Lucia. Spesielt gjelder dette de virkelig gode, sicilianske rettene. Den kulinariske arven er tydelig i Vincenzos menyer, som baseres på tradisjonsrike oppskrifter fra Sicilia.

Nå i april får vi servert seks oppskrifter hvor Vincenzo lærer oss å lage ekte, italienske middager til under hundrelappen. Buon Appetito!



 

Håper dere koser dere med resten av mandagskvelden

(Bloggen er fremdeles ikke sponset)

-klem-

Fra Montebello med håp i bagasjen

Da har Gubben kommet hjem etter 2 uker på Montebello.




Montebello ligger på Mesnali, en liten kjøretur fra Lillehammer. Om du vil vite mer om dette stedet finner du nettsiden deres HER

Da han dro nedover hadde han med seg mye rart i kofferten. Han pakket ned skjorter og sko og tonnevis med frustrasjon. Å gå i så mange år uten å bli sett av helsevesenet gjør noe med en, og man har vanskelig for å tro at tilstanden kan bli bedre. Når man stadig møtes med negative nyheter. Når helsepersonell sier at "dette kan vi ikke gjøre noe med" og "dette må du bare leve med" og stort sett trekker på skuldrene, resignerer man og tror disse påstandene er sannhet. Mentalt tror jeg han hadde forberedt seg på å bli sendt hjem etter første undersøkelse med de samme ordene som avskjedshilsen... "Vi kan ikke behandle dette"

Vel - han kom ikke hjem før tiden. Han kom hjem fredagskveld med fargerik tape, metervis med bandasje og mange historier fra to flotte uker. Han har fortalt om møte med andre som forstår. Han har fortalt om mennesker som lever med de samme problemene som ham og om personell som ser utfordringer istedenfor begrensninger.

Intensiv fysioterapi og nye kunnskaper har gjort veldig mye, og det største som har skjedd er at han har fått HÅP. Håp om at dagene kan bli bedre og om at livet kan bli enklere. Selv om lymfødem er en kronisk tilstand som man må leve med, er det mulig å gjøre mye for at man kan leve et mer normalt liv. Livet vil alltid bestå av fysioterapitimer, tape og bandasjer. Man må ta hensyn i mange situasjoner, men man trenger ikke å gi opp. En hyggelig konsekvens av oppholdet er kontakten med andre i samme situasjon. Det er viktig å holde seg oppdatert, og da er det viktig å holde kontakten med andre lymfødemikere.




Gubben har mye å takke oppholdet på Montebello for. Ikke minst gode og løsningsorienterte fysioterapeuter har æren for at han nå er På bedringens vei


Og jeg veksler på å bøye meg i støvet og å sveve under taket. Tusen takk, Montebello, for at dere har sendt hjem en ny mann til meg!

(Bildet av Montebello og institusjonens logo er lånt fra nett)

Bjørg Thorhallsdottir på TV

Sist November var jeg i Oslo en tur, og hovedårsaken til at jeg dro akkurat den helga var arrangementet HJERTEFRED (trykk på "tittelen så kommer du direkte til arrangementets nettside). Damen bak dette arrangementet er Bjørg Thorhallsdottir. En fantastisk kunstner og et fantastisk menneske. I går kunne du se Bjørg på NRK 2 i programmet "Underveis". Der forteller hun om hvordan hun har fulgt sine drømmer og hvordan hun er kommet dit hun er i dag. Om du ikke fikk sett det i går, kan du se det i reprise kl 16.30 i dag og kl 12.05 på mandag på NRK2, eller på NRK1 søndag kl 13.40. Du finner det også på nett på nrk.no.

Bjørgs bilder treffer meg midt i hjertet med sin komplekse enkelthet. Noen få streker, skrift i organisert kaos og i hver strek, hver farge og hver bokstav finner jeg livsvisdom.

Jeg var så heldig å få møte Bjørg da jeg var i Sandvika, og gleder meg til å "møte henne" igjen kl 16.30. Arrangementet "Hjertefred" er så spesielt at det må få sitt eget innlegg ved en senere anledning.


Livet er ikke nødvendigvis en bølge av lykke. Det kan være vakkert også når det bryter...






Middagstips - uke 12/2012

 


Shepherd's pie på onsdag... (Bildet har jeg lånt fra Remas nettside)

Det ble litt travelt i går, men middag må man ha. Denne uken dukker jeg litt ned i Rema1000 sitt oppskriftshefte igjen, og de har fokus på kjøttdeig. OK, da blir det etpar kjøttdeigmiddager her også

Mandag: Pannekaker. Veldig enkelt når man plutselig får ekstra gjester

Tirsdag: Grillet laks med kremet spinat (Rema 1000 sitt oppskriftshefte)

Onsdag: Shepherd's pie fra oppskriftsheftet ser veldig godt ut. (Men jeg jukser og lager potetstappe fra pose ;o))

Torsdag: Stekt fiskepudding m/poteter, raspa gulrot og hvit saus.

Fredag: Albondigas. Spanske kjøttboller med mye smak ser kjempespennende ut i min lille "matbibel". Serveres med ris og en grønn salat.

Lørdag: Pizza (Ikke en lørdag uten...)

Søndag: Røkt svinekam med poteter, grønnsaker, surkål, og brun saus.

Stikk innom Rema1000 du også, og hent oppskriftshefte om du ikke har gjort det. Du kan også gå inn på siden deres. HER for å finne tips og oppskrifter.

Og bare for ordens skyld.. Jeg er IKKE sponset av noen, men jeg liker å prøve nye ting på kjøkkenet.

Ha en fin uke på kjøkkenet også!

 

En perfekt vinner

Vi lever i et samfunn som krever veldig mye av oss. Et samfunn som dyrker vinnere og hvor man stadig er en del av en påtvungen konkurranse.  Mange bruker tid og penger på å bli best. Man kan kjøpe seg pupper og ny nese, gå til frisøren en gang i uka, kjøpe seg nye klær og fine ting. Mange gjør alt de kan for å få en perfekt jobb, et perfekt utseende, et perfekt hjem, perfekte barn.... Jeg kan liste opp i det uendelige, men jeg antar at du skjønner hva jeg mener. Man konkurrerer om å ha det perfekte liv.

For å få det perfekte liv kan man få hjelp fra mange kanter. Du kan finne selvhjelpsbøker som hjelper deg å realisere seg selv, magasiner som viser deg perfekt hår, sminke og den perfekte buksa til din rumpe. For ikke å snakke om alle hjelpemidler man har til å få den perfekte rumpe. Treningsmetoder, utstyr, dietter og piller hjelper deg å få den perfekte kroppen.

Og om dette ikke er nok kan du bare slå på TVn og se folk pusse opp de vakreste hus, lage den nydeligste mat og finne det perfekte "outfit" for deg. Puh.. man kan bli svett av mindre!




Heldigvis er det ikke slik at alle trenger å være verdensmestere. Vi forstår alle at i Birkebeinerrennet forrige helg er det EN som bruker minst tid på å gå 54 kilometer. De (ca)16 599 andre som gikk vant ikke.




Da er det viktig å vite at det viktigste ikke er å vinne men å delta. Det viktigste er å konkurrere med seg selv og å gjøre sitt beste.


Hittil i innlegget har jeg egentlig ikke sagt noe nytt. Bare det beste er godt nok, på en eller annen måte. Det beste er ikke bare å vinne, det er også å gjøre sitt beste og å gjøre det beste ut av enhver situasjon.

MEN

Er man en skikkelig taper om man ikke gjør sitt beste? Hva med de dagene man gir blaffen? Noen dager er bare dritt fra morgen til kveld. Er dette helt bortkastete dager?

Det hender jeg ikke gidder å gre håret før jeg drar på butikken, gjør det meg til en dårlig person?


Det hender huset ser bomba ut, blir jeg da et håpløst tilfelle?

Det hender jeg VET hva jeg skulle gjort, men gjør noe helt annet. Skal jeg ha konstant dårlig samvittighet da?

Heldigvis er det flest "vanlige" dager. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre ting litt bedre, jeg vinner av og til kampene med meg selv og jeg sprenger noen grenser. Det ER fint å ha mål å strekke seg mot. Det gir en god følelse å få til noe.




 

Og innimellom er det helt greit om man innser at man ikke er best til noe som helst. Det er faktisk greit å tape og å være lei seg for det. Det er enkelte ganger man er misfornøyd, ulykkelig, motløs, håpløs og lei seg. Man kan ikke alltid være en vinner  Man trenger ikke alltid å tenke positivt. Noen kamper er man dømt til å tape, men det  er faktisk lov, det også. Det er lov å godta at man ikke er best bestandig. Det er når man faktisk godtar at man er unik uten å måtte bli noe annet enn man er at man virkelig er en perfekt vinner.

 

Dette innlegget ble jeg inspirert til av å lese en blogg som aldri blir kjedelig. Amarqs blogg finner du HER

Ha en fortsatt fin mandagskveld (og ukens middagstips kommer litt senere i kveld)

Eg glømme ailldri korr eg e ifra

Det er mange som har likt det forrige innlegget mitt om Jarle Andhøy og om fiskere. Dette er vel ikke et typisk innlegg i Hestiaverden, men det er alikevel en stor del av meg. Jeg bodde på Vannøya til jeg var 15, og selv om "hjemme" har vært på Averøya i 25 år, vil en del av hjertet mitt alltid være ute i havgapet i nord.

I flyet over Tromsø ser man utover øyer og fjell i Nordtroms.

Midnattsola er kommet i mai

Blankestilla

Spenna og Fugløya er siste utpost mot storhavet

"Lilleskogen" var noen få forvridde bjerker, men da jeg var lita jente var det dette vi kalte skog

Det er kjekt å gå sammen på fjellet. Her har vi gått til "Indianeran" ved Torsvåg. Ingen langtur akkurat, men en fin tur med fantastisk utsikt, og det er alltid godt å kunne gå i fjellet sammen med familie

En fisketur en sommerkveld sammen med guttene mine er også kjekt. (Jeg setter mere pris på turen enn på fiskinga ;o))

Det er flott natur, bratte fjell, endeløst hav, høy himmel og masse familie. Jeg savner alltid å kunne være mere sammen med mine søsken og deres barn. I tillegg har jeg veldig mange slektninger som jeg gjerne skulle blitt mye,mye bedre kjent med. Det blir så kort tid når man er der nord noen dager på sommeren. (Og i 2011 var jeg en snartur nordaførr i konfirmasjon også)

Du må ikke tro at det bare er finvær der ute ved Lopphavet. Da jeg og studenten skulle opp til Svartvannet sist sommer var vi gjennomvåte, forblåste og iskalde men vi kom oss opp og vi blåste ikke ned. En minneverdig tur var det iallefall.

Det var mitt eget valg å flytte derfra, og jeg har mitt liv her nå. Jeg har slått rot i dette huset under et berg. Av og til kjenner jeg likevel lengselen mot nord, samme hvor lang tid det går. Det hadde vært godt å kunne være der litt lenger enn ei lita sommeruke. Mine røtter er kanskje på  Nordmøre, men de strekker seg langt. Helt opp til Kristoffervalen,  førr EG GLØMME AILLDRI KORR EG E IFRA!

Denne helga, da mange opplever sorg over å ha mistet noen, blir man litt nostalgisk og litt tankefull og veldig glad for alt det gode man har i livet. Håper dere har en fin og fredelig søndag.

 

-klem-

 

Jarle Andhøy - rebell eller helt?

                                                                   (Bildet er lånt fra wildvikings.com)

 

I går ble siste episode om Berserks seilas vist på TV. Jeg fikk ikke sett det da, men må nøye meg med reprisen på lørdag. Hver torsdagskveld har jeg fulgt serien på TV og basert på det jeg har sett der tar jeg av meg hatten for Jarle og hans mannskap.

Det har stormet rundt Berserk. Ikke bare på sjøen, men også i media. Mange har sterke meninger og mange har helt sikkert bakgrunn for å uttale seg, men det er også mange som slenger om seg med kritiske bemerkninger uten å vite helt hva de snakker om. Det er enkelt å sitte i godstolen å kritisere. Det er lett å være etterpåklok og å mene noe om det meste.


(Bilde fra Berserks side på FB)

Jeg har heller ikke kjennskap nok til ekspedisjonen til at jeg kan påstå at alt er gjort riktig, men ut fra det jeg har sett i TV-ruta er jeg full av beundring for disse menneskene. Slagordet "BORN FREE" murret i bakhodet mens jeg fulgte seilasen og mennenes møte med andre sjøfolk. Folk som lever helt anneledes enn oss i Norge ble alltid møtt med respekt og ærbødighet. Sjømenn er sjømenn om de seiler eller ror og at båtene ikke har motor betyr ikke nødvendigvis at de lever et dårligere liv.

Norge er en sjønasjon og vi har alltid hatt fiskere og sjøfarere. Menn (og noen få kvinner) som lever i pakt med naturen og med respekt for havets krefter. Det betyr ikke nødvendigvis at de aldri tar sjanser. Det betyr ikke at de fortøyer båten hver gang det er vind. Har man hav har man også vær, og det eneste man kan være sikker på er at sjøen er uforutsigbar. Om det er noe her i livet jeg er stolt av (bortsett fra sønnene mine) er det at jeg er av havets folk. Jeg er fiskerdatter og oppvokst med den usikkerheten som alltid er forbundet med båter som går ut. De fleste kommer hjem, noen få gjør det ikke. Familien min har heller ikke sluppet unna havets lunefulle favn. Flere av mine forfedre kom aldri tilbake igjen, men til tross for det er det mange sjøfolk og fiskere i slekten. En av dem er min store helt, pappa. Han er 81 år, men fremdeles aktiv fisker. Jeg tror ikke han ville byttet livet sitt med en trygg hverdag på land. Nå er han riktignok i "eksil" på Grand Canaria noen måneder hvert år, og i fjor feiret han åttiårsdagen sin med å fiske i Atlanterhavet.


Pappa er også en av dem...BORN FREE.

Det er mange andre fiskere i slekten også. Unge menn som lever utenfor ni til fire skjemaet. En av dem er Kim som er sønn av mitt søskenbarn Kirsten. Han har tatt dette bildet fra sjøen utenfor Skorøya.

(Foto: Kim Andre Gabrielsen)

Kanskje lever havets menn farlig, men det er deres eget valg. BORN FREE.

På samme måte valgte mennene å gå ombord i Berserk. Man kan mene hva man vil om det, og min mening er absolutt ikke forankret i god kjennskap til ekspedisjonen, men det var dette de ville! De ville kjenne bølger slå mot båten og vinden rive i seilene. De ville leve hver eneste dag i visshet om at ingen dager var like, og at hver dag var et eventyr.

For meg er det lett å sammenligne Jarles ferd med polfarere som f eks Amundsen. Han hadde heller ikke alltid de nødvendige papirer i orden. Han sa han skulle mot en pol og dro mot den andre. Han ble liggende fast i is og han hadde sine disputter med både den ene og den andre. Han ble hyllet som en helt, og kritikk ble først reist mot ham etter hans død. Jeg deler ikke ut heltestatus (annet enn til pappa!), men for meg er det ganske talende at mitt første "møte" med Berserk var en annen TV-serie. I Tangerudbakken fikk vi se disse karene som behandler medmennesker med visdom og med respekt. Dette bør vi kanskje lære noe av, alle sammen. Du kan like eller ikke like Jarle og hans menn, men de fortjener iallefall RESPEKT!

 

The fishermen know that the sea is dangerous and the storm terrible, but they have never found these dangers sufficient reason for remaining ashore.

Vincent van Gogh



Innlandet rundt - langs Memory Lane- i Kristiansund

Man trenger så absolutt ikke å dra ut i marka for å oppleve noe om man vil ut å gå. Dagens tur gikk til (og på) bydelen Innlandet i Kristiansund. Her bodde jeg og Gubben et års tid. Selv om vi bare leide en kjellerleilighet her, var det her vi hadde vårt første hjem.

På Innlandet er gatene små og smale, og husene ligger tett i tett. Av og til blir man hensatt til en annen tid, da bryggene sydet av liv og luften fyltes med andre tungemål. Denne balkongen kunne godt vært hentet fra et hus i en gate langt sør i Europa.


Det er en egen ro på Innlandet.




Det er ikke klippfisk man finner på kaier og brygger mer.

De fleste husene er pusset opp og ligger som små perler langs gatene, med noen få unntak. Tenk å ha en uteplass nede ved sjøen når det er sommer og solgangsbris og båtene glir forbi i Markussundet. Det som engang var brygge er nå et moderne leilighetskompleks.

Jeg går forbi de små trehusene

Og alt er så fredelig. Snøklokkene titter fram ved bratte trapper

og jeg tenker at

skulle jeg eid et av disse husene og hatt snøklokker i hagen, klessnor som var festet i det bratte berget, blondegardiner og kanskje en blå dør

Da hadde jeg sluppet å lete etter veien, og bare kunne gått videre uten å lure på om jeg var i noens hage...

Forbi blokka der noen jeg kjenner bodde engang. Jeg husker jeg lurte på hvordan det var å bo i blokk. (Det lurer jeg av og til på fremdeles) Blokka ligger høyt opp på en knaus med bratte fjellvegger med gjerde på toppen.

Nede ved sjøen kommer man inn i naustområdet




for det er vinter og den ene stormen tar over etter den andre. Trappen ned til vannet henger litt fortapt i luften enn så lenge.

Når det blir sommer våkner Innlandet til liv igjen, men foreløpig ligger badeplassen stille og bare minner om at det blir varmere dager.

For mange år siden, da vi bodde på Innlandet, gikk vi turer om kvelden.

Men nå er det en ny tid og våren er på trappene



Den kommer til den forbudte hagen også


Og jeg har gått langs Memory Lane og har kommet tilbake til 2012 der det plutselig ligger en liten butikk på et hjørne. Hver onsdags ettermiddag kan man gå inn der

Og om man ikke kommer til Innlandet pga klippfisken, så kommer man kanskje som turist og kan bo på hotellet som har sin egen strand

og sin egen sundbåt

Man kan gå på kunstgalleri eller på tapasbar


og selv om klippfiskbåtene er borte, kan man finne skatter ved kaiene

Jeg tenkte jeg skulle ta meg en kopp kaffe der jeg pleide å handle melk og poteter, men da måtte jeg ha ventet til det ble ettermiddag

Noen venter tålmodig på en buss


og katten venter kanskje på postmannen


men jeg er fornøyd og vil ikke vente så jeg går tilbake til bilen

Si fra når du har tid, så går vi en tur der - sammen!

 

 

Bytur i turbyen Kristiansund

I dag skal jeg ta meg en skikkelig bytur. Jeg er ikke så sprek for tia, så å renne rundt i fjellet er ikke det lureste jeg kan gjøre. Derfor holder jeg meg på veien - eller gatelangs - i dag.

Jeg har tenkt meg på ukjente stier i dag. Egentlig vet jeg ikke om det går an å gå slik jeg har tenkt, men om veien ender et eller annet sted får jeg bare snu og gå tilbake igjen.

Min gode venn Bente fortalte forresten at hun ofte drar til byen, kaller det "topp-tur" og kommer hjem med en ny topp! Tror det må bli en runde på Amfi Storkaia etter vandringen. Da har jeg sjansen til å få en turkopp med kaffe mocca også!

Ha en god dag, folkens. Jeg legger ut på oppdagelsesferd med påfølgende rapport. Må bare innom apoteket først og hente noen piller som min kjære doktormann fortalte at jeg trenger...

Ha en fin onsdag!

Det er det indre som teller

Forrige innlegg om Wallmans handlet om fest og underholdning. Det var en flott opplevelse, men livet er så absolutt ingen evig fest. I mitt liv er det iallefall flest hverdager, og da er det deilig å komme seg en tur ut.

I går prøvde jeg ut mine nye turklær fra Stormberg, som jeg foreløbig er svært fornøyd med. "Noe" manglet alikevel, og dette noe tror jeg at jeg finner i nabokommunen vår. Jeg holdt meg tørr til tross for regn og vind i går, men jeg ble kald, og i Eide kommune ligger en liten bedrift som lager ullklær. Etter et besøk hos en venninne fikk jeg se og kjenne på en genser fra Lanullva, og nå står denne helt klart øverst på ønskelisten min

De finnes i mange flotte farger, og jeg er ikke helt sikker på hvilken farge jeg ønsker meg, men det finner jeg vel ut av.

Ny lue står også på samme ønskeliste

Lanullva har klær til både voksne og barn. I tillegg har de en Anti-tex kolleksjon som hindrer flott i å sette seg fast.

Om ikke så altfor lenge håper jeg å kunne vise fram disse klærne på skikkelig vis. I mellomtiden har jeg fått tillatelse til å bruke bildene deres i bloggen. Vil du se flere bilder og lese mere om disse produktene finner du dem HER

På mange oråder er det "Det indre" som teller, og om man skal ut på tur er det veldig viktig å holde seg varm. Da er det godt å ha ull innerst, enten fra Lanullva eller fra andre produsenter.

Og bare for ordens skyld.. Jeg har ikke prøvd ut klærne ennå, jeg syns bare de ser og kjennes gode ut, og jeg har hørt mye bra om dem av andre. Jeg er heller ikke sponset av noen, så dette innlegget er ikke laget som reklame.

Håper dere alle har en god og varm tirsdagskveld.

 

-klem-

En kveld på Wallmans er en kveld å huske

Da jeg og Laila var i Oslo i høst hadde vi ganske tett program. Jeg har bare fått blogget om litt av det, men det var mange flotte opplevelser. En av disse var vår kveld på Wallmans Salonger. Det var god mat, underholdning i verdensklasse og fantastisk service.

Inngangspartiet er ganske spesielt.. man må gå broen over (Akers?)elva for å komme inn


(Bilde: Laila K)

Litt ekstra betaling ga oss bl a bobler i glassene og bord ved scenen


Bordet vårt til høyre her. Jeg tenkte først at dette ble ikke bra, men siden underholdningen foregikk på flere plan og til tider på flere steder i lokalet viste det seg at jeg tok feil.

Det var sang. Det var dans. Det var akrobatikk.

Det var S H O W med veldig store bokstaver.....

Og når vår faste servitør ikke stod på scenen var han bortom og forsikret seg om at vi ikke manglet noe som helst.

Jeg var veldig fornøyd med kvelden og drar gjerne tilbake til Wallmans igjen.

Det er vanskelig å beskrive med ord og bilder hvordan stemningen er, så jeg har vært så heldig å få lov til å bruke et videoklipp her til slutt. Dette er tatt opp sist helg da Mads Belden stod på scenen. Jeg har skrevet om Mads før og kommer helt sikkert til å skrive om ham senere også. Han gikk på Averøy Ungdomsskole samtidig som Studenten og imponerer stadig med hva han får til fra scenen. Kanskje du har sett ham på TV også, f eks i Beat for Beat eller på God Morgen Norge... Jeg er helt sikker på at dere får høre mere om og av ham framover!

 

   (Dette er en privat filmsnutt, tatt opp av Kjetil Engrønningen.)

Håper dere liker innlegget, og om du har anledning en gang bør du virkelig ta turen til Wallmans. Et lite stykke Vegas i Norge...

Ustabile forhold

Det blir nok ikke mere blogging i kveld.. Det rusker litt rundt husnovene, men det er ikke grunnen til at jeg permiterer PC'n. Derimot er strømtilførselen veldig ustabil, og det er stor fare for at vi blir sittende i mørke. Store deler av Kristiansund er mørklagt og ifølge "Tidens Krav" leter NEAS etter feilen.

Jeg og Tenåringen tenner lys, leter fram brettspill og krysser fingrene for at strømmen holder til jeg får tatt brødene ut av ovnen.

Ha en riktig fin kveld, og så håper jeg du stikker innom min verden en tur i morgen også :o)

 

En tenåring og en skole

Tenåringen går første året på studiespesialiserende ved Atlanten vg i Kristiansund. Jeg hadde regnet med at han skulle fortsette å bo hjemme de neste årene også, men slik ser det ikke ut til å bli. Til høsten pakker han med seg det aller viktigste og setter kurs for York i England.

Krysset på kartet viser sånn noenlunde hvor han skal bo et helt år.

I England blir han elev ved

York College. Skolen der er nok litt større enn skolen i Kristiansund

Jeg syntes det var rart da Studenten flyttet hjemmefra, men han holdt seg iallefall innen landets grenser...

For min egen del er det litt skremmende, men jeg gleder meg veldig på Tenåringens vegne, for dette er noe han virkelig har lyst til. Jeg tror og håper at han får et fantastisk opphold. Tryggheten for meg som mamma er at dette er et opplegg i regi av Atlanten vg, Heltberg International og York College, og det virker som om ungdommene blir godt oppfulgt gjennom det hele.

Vil du lese mer om samarbeidet mellom Atlanten vgs og York College, finner du litt om det HER

-og om du ønsker å lese flere blogginnlegg fra meg, stikker du innom senere i kveld. Da vil jeg fortelle om en flott kveld i Oslo på senhøsten i 2011 (Et av de innleggene som har blitt liggende på vent)

I'll be back ;o)

Jepp, jeg er vanntett - tror jeg.

Iallefall virker det som om mine nye turklær er tette. Jeg var ikke våt, selv om det regna og blåste, men jeg burde nok ha hatt ullundertøy under, for jeg kunne godt vært varmere. Lue og hansker  må også byttes ut. DE holdt ikke mål... Alikevel kunne det nok vært verre vær, for det regnet egentlig ikke så ille. Får prøve meg ut en tur i mårra igjen.

I dag tenkte jeg det var kjekt å ta det litt med ro. Det er lenge siden jeg har gått i marka nå, og målet er ikke fjellvandring, men en tur ut hver dag...

Jeg startet langs veien.

Den våte vinteren fortsetter, men for min del er det helt greit. Jeg kunne tenkt meg at det var mulig å gå ut på ski her, men man bestemmer ikke over været, og jeg er glad for å komme meg ut igjen uansett. Om ikke annet så må man da bli i godt humør av disse små solene i veikanten.

 

Jeg la turen bort til parkeringsplassen der det opprinnelig var planlagt at man skulle parkere for å komme til Bremsneshatten. Nå er det muligens forandret siden det er greit å parkere her, men vanskelig å vite hvor man skal gå etter å ha parkert..

Jeg så ingen skilt som viste hvor jeg skulle gå. Det kan jo hende det er en sti som er tegnet inn på et eller annet kart, men jeg har ikke kart, så jeg gikk bare.




Det bar over stokk og stein - og over myra. Jeg lærte iallefall at man IKKE skal bruke joggesko, selv om det ikke er snø!!! (Det vet jeg egentlig fra før, men jeg skulle jo bare gå en liiiten tur..)

Tilslutt, nesten framme ved Bremsneshatten fant jeg et skilt som viste vei.

Det var godt å endelig komme seg ut i marka. For meg er det verdens beste rekreasjon, så selv om det ikke blir så lange turer foreløpig, gir det ny energi og masse glede.

Nå knitrer det i ovnene, middagsoppvasken er tatt og jeg skal lete fram boka mi. Kanskje blir det til og med tid til litt blogging senere i dag også...

Ha en fortsatt flott mandag!

Middagstips - uke 11/2012

Litt kjapp middagsplanlegging før jeg tar meg en tur ut i regnet. Nytter ikke å sjekke kvaliteten på nye turklær i solskinn og stille, men i dag skal de få "kjørt seg"...

MEN... det var middag, ja. Jeg har veldig lyst på fisk i dag, så det bærer vel uka litt preg av denne gangen.

Mandag: Stekt ørret m/poteter og gulrot.

Tirsdag: Ovnsbakt svinefilèt m/ grønnsaker (også ovnsbakte) og fløtesaus

Onsdag: Fiskegrateng m/rotgrønnsaker

Torsdag: Svinesnitzel m/salat og kokte poteter

Fredag: Laks i wok

Lørdag: pizza, så klart ;o)

Søndag: Kjøttkaker m/ kokte poteter, grønnsaker og erterstuing (Vet jeg hadde kjøttkaker på menyen sist søndag også, men siden jeg får fornemt besøk som liker mors kjøttkaker, blir det sånn ;o)

Da var den grei, bare å sjekke at ingrediensene er på plass i heimen, nå, så er halvparten av middagslaginga unnagjort.

 

Men først skal jeg ut...

Ha en riktig fin mandag!

Å ta dagene som de kommer...

... kan av og til være en utfordring. Alikevel er det vel best om man klarer det. Dagen i dag er selve livet, så jeg holder på å øve meg.

Fredag dro Gubben ned til Montebello. Turen gikk fint og det virker som at han har funnet seg tilrette på Mesnali. I helga har vi hatt mye vær, men for oss som sitter tørt og trygt inne er det ingen problem.

 

Helga har vært stille og rolig til tross for at det har vært fire tenåringer i hus mye av tia. Ungdommene er så kjekke, så og egentlig har jeg bare sett dem til måltidene.

I dag trosset jeg været og gikk en tur ut.

(Å og Ø ville ikke være med,,)

I går bakte jeg litt, så da ble det både sjokoladekake, pizza og muffins. Muffinsene prøvde jeg å pynte i dag, men jeg tror jeg trenger litt mere øvelse.

Om været fortsetter å være ruskete blir det kanskje tid til å komme àjour med bloggingen. Det hadde jo vært litt kjekt, så kanskje jeg skal håpe på mere vind ;o) ?

Tross alt har det jo vært ei kjekk helg, og det håper jeg du har hatt også. Ha en fortsatt fin søndagskveld.

 

-klem-

 

Middagstips - uke 10/2012

Denne uken ser ut til å bli en fantastisk uke. Litt travel i går, men utover er det litt mindre stress. Hva er vel bedre da enn å ha en uke med kjappe middager ;o)

Vi har fantastisk vær i dag og jeg håper det holder. Da har jeg ikke tid til å kokkelere i timesvis. Denne ukens middager blir kanskje ikke verdens sunneste eller beste, men det blir da varm mat en gang pr. dag.

Mandag: Lasagne (Rester fra søndagen)

Tirsdag: Kyllinggryte. (Kjøpt ferdig på Mega i Kristiansund)

Onsdag: Ovnsbakt laks med grønnsaker (Lager seg selv i ovnen. Minimalt med oppvask)

Torsdag: Bacalao (Halvfabrikat fra Mega)

Fredag: Skinkeomelett m/brød

Lørdag: Pizza

Søndag: Svinefilet m/hurtigris og ferdigkjøpt salat

 

Ferdigkjøpt kyllinggryte er god middag på en tirsdag.

Hurtigmiddag er middag det også ;o)

Ha en fortsatt flott uke

 

-klem-

Som en svusj...

 



 

Jeg har ikke noe imot mandager, men enkelte ganger går disse dagene som en svusj.

Nattvakt -> klesvask og rydding-> å sende en fax ->venninnebesøk ♥->styremøte->nattvakt.

Slik har MIN mandag vært.. Hvordan var din?

Breakfast in America. Gamle helter og halvamrikansk mat.

Søndagsmorgener er det tid for lange frokoster. Iallefall når jeg har nattvaktshelg, for da kommer jeg hjem mens resten av familien sover. I dag hadde jeg ikke planlagt noe spesielt, så da ble det halvamerikansk frokost. Jeg har iallefall lært å lage dette tilbehøret av vår amerikanske utvekslingsstudent Iris, men jeg tar utgangspunkt i vanlig norsk speilegg. Istedenfor bacon stekte jeg pølsebiter og den amrikanske delen av frokosten er Hash Brownes. Uten at jeg har prøvd å lage røstipoteter, tror jeg det er noenlunde det samme. Man skreller poteter, river dem ganske grovt og trykker den revne poteten sammen slik at man får tynne "kaker" av massen. Stekes i god olje slik at de blir sprø utenpå. Veldig enkelt og veldig godt til frokost.




Nå er det vel tid for middag, og den blir iallefall ikke avansert. Lasagne fra pakke er helt greit når husmora har en lat søndag.

Ha en fortsatt fin dag.

Mamma mi(a) for en forestilling.

Jeg har tidligere hevdet at vi har et rikt kulturliv på Averøy, og vi har mange flotte unge talenter her. I kveld fikk jeg bekreftet dette igjen. Tiende klasse ved Averøy Ungdomsskole har i flere år satt opp en forestilling, og årets avgangskull hadde valgt musikalen "Mamma Mia", som de hadde omdøpt til "Mamma mi!"

Som edsvoren ABBA-fan i mange år var jeg selvfølgelig veldig spent. Jeg er også veldig glad i filmen "Mamma mia", så her hadde ungdommene mye å bevise. Dette er unge mennesker som med få unntak er helt uten sceneerfaring. Under ledelse av dyktige instruktører gjør de alt selv. De spiller, synger, danser, styrer lys og lyd, sminker, lager kulisser, promoterer, selger biletter og alt annet som må gjøres.

Det var veldig mange flinke dansere og sangere

Sporty gutter hadde sin egen dans - med svømmeføtter (En av mine yndlingsscener fra filmen..)

Forestillingen har vært vist fire ganger, og hver gang har det vært fult hus. Flere enn 1000 personer har sett forestillingen, og det må vel kalles suksess...

Desverre har jeg ikke bilde av bandet, siden jeg satt så langt unna dem. Jeg må imidlertid nevne dem her, for her snakker vi virkelig kvalitet. Bl a var de ekstremt gode på timingen. Abba-låter har sitt helt egne lydbilde, og disse tiendeklassingene låt som ABBA!

Med vilje har jeg ikke nevnt noen ved navn, selv om jeg nok har mine favoritter.... (Bare en ørliten parentes - Joar, du eier scenen!)

Ha en fortsatt GOD lørdagskveld!

Bare en lørdag

Da er vakta ferdig, frokost og oppvask er historie. Tid for en tur på skogen i flott solskinn! -men kaldt er det. Det er tross alt tidlig i mars, så man kan ikke forvente noe annet.

Ha en riktig fin lørdag, alle sammen.

 

-klem-

Etter dønninger

Neida, jeg har ikke gått i orddelingsfella, jeg mener virkelig etter dønninger... Man setter litt sjøbein etter å ha tilbragt sju timer på sjøen.

Riktignok satt jeg i en god stol og leste bok mye av tiden. Eller sov. Eller prata med Gubben. Kystekspressen er nemlig ikke så verst. Det var litt skvappel over Talgsjøen, men ikke mere enn at det tåltes godt.

Gubben skulle på sykehuset igjen.. Mitt hovedformål for turen var selvfølgelig å møte Studenten. Han kom og hentet meg nede på Piren og kjørte meg til drømmestedet på Lade." Living" og "XXL" på samme sted er for meg det samme som å slippe løs en unge i godteributikken... Heldigvis kom jeg på at det jeg kjøpte måtte BÆRES, så jeg handla ikke så mye etter å ha vært på XXL. Men jeg var innom og kikka litt ... ;o)

Inne i sentrum var jeg en snartur innom "Ting" og etpar andre skattekammer, men på "Indiska" kom jeg ut med en aldri så liten pose. Jeg får ta bilde og legge ut etterhvert, for jeg ble veldig fornøyd med de småtteriene jeg kjøpte der.

Ellers rakk vi å spise på "Egon" og helt tilfeldig, like før vi skulle ta bussen ned til Piren, møtte vi våre to søte nieser og en venninne av dem. Det ble et hastig møte, men det var veldig koselig å hilse på dem.

Nå rekker jeg akkurat å prate litt med Gubben og Tenåringen, så suser jeg på jobb. Korte innlegg uten bilder får være løsningen på travle dager. Det er iallefall litt bedre enn å ikke blogge i det hele tatt!

Ha en aldeles fortreffelig fredagskveld.

 

-klem-

Godnatthilsen

Enda en dag har fløyet avgårde. Det ble ikke så mye tid til blogging, men det får jeg ta igjen etterhvert. Dagen ble  spennende  både for Tenåringen og for mor, og nå ser det ut til at han får en av sine drømmer oppfylt.

Så kom med meg til der drømmer blir født

og tid aldri er planlagt.

Bare tenk på gode ting, og ditt hjerte

vil få vinger, i all evighet

i Aldri Aldri Land!

(Peter Pan)

En noe haltende oversettelse, men meningen i ordene skal vel være ivaretatt... Det er så absolutt på tide å få rydda kjøkkenet. Middagen ble sen og etter den måtte jeg få med meg "Berserk"s ferd mot sydpolen. Jeg gleder meg forresten til å rydde på kjøkkenet, for der ute dufter det av hvitløk, krydder og sommerminner fra Kreta ♥

Det er vel bare å få det unna, for i morgen må vi tidlig opp. Gubben skal en tur på St. Olavs, og jeg skal være med til Trondheim. Jeg gleder meg ikke spesielt til båtturen, men jeg gleder meg VELDIG til å møte Studenten igjen. Jeg har ingen andre store planer, men rekker nok en tur innom både Åhlèns og XXL. - og så er jeg klar for ei ny nattvaktshelg.

Men først skal jeg ha en god natts søvn, og det håper jeg dere også har.

SOV GODT!

 

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits