mars 2013

Lisa Williams på scenen og forviklinger i heisen.




Lisa Williams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lisa Williams (født 19. juni 1973 i Birmingham i England) er en selverklært klarsynt, reiki healer, krystallhealer og medium.

Hun har et eget TV-show på Lifetime som kalles Lisa Williams: Life Among the Dead, som sendes i Norge på kanalen FEM, og TV Norge. Her følges Williams på en vanlig dag, der hun hevder å kommunisere med de døde, undersøker hjemsøkte hus, og andre åndelige aktiviteter. Hun hevder hun har snakket med bl.a. Bob Hope, Prinsesse Diana, Natalie Wood, Marilyn Monroe og Ray Charles etter at de døde.

Kritikerne hennes mener hun bedriver cold reading og hot reading for å gi inntrykk av at hun vet mer om menneskene hun snakker til, enn hun egentlig gjør.

Hennes show på Lifetime gikk i to sesonger (Sesong to kalt "Lisa Williams: Voices from the Other Side"), og hun har hatt et annet show som het "Lisa Williams Live ", og de gikk i Storbritannia på tre forskjellige kanaler. Da Williams besøkte Norge i september 2010, ble det laget et TV-show av hennes show fra Oslo Konserthus kalt "Lisa Williams live i Oslo". Williams er barnebarn av Frances Glazebrook, et kjent britisk medium.[1]

Williams også dukket opp på den engelske versjonen av Deal or No DealNBC 31. mars 2008. Hun hadde også en gjesteopptreden som dommer i et av Lifetimes andre programmer: America's Psychic Challenge, samt i Sesame Street.

Williams var tidligere gift med Kevin Harris og har en sønn som heter Charlie. På hennes Hay House-radioprogram 9. desember 2009 annonserte hun at hun og ektemannen skulle skilles. I mars 2011 stod hun fram som lesbisk, og hun er nå samboer med Holly Riddel.

 

Lisa williams i Trondheim

Siden jeg ikke er en ekte tilhenger av Lisa Williams, tenkte jeg det var greit å få noen fakta fra Wikipedia på bordet først. Med "ekte tilhenger" mener jeg en som er helt overbevist om at alt hun sier er fakta. Selv er jeg en av disse trege realistene som stort sett tror på det jeg ser og kan ta på. Dette utelukker ikke at jeg er åpen for at det finnes ting som jeg ikke forstår eller ser, så jeg vil ikke kalle meg en tviler heller. Jeg er bare ikke overbevist.

Jeg endret ikke mening etter showet heller, verken for eller i mot - og SHOW var det.

Vi hadde plasser på første rad, like foran Lisa. Da hun kom på scenen var det selvfølgelig ikke lov til å fotografere, men ingen sa noe om det mens vi ventet..

Mens Lisa gjorde seg klar backstage fikk vi møte Drew. En veldig amerikansk New Yorker som pratet fort og smilte mye. Han snakket om positiv tenking og delte sine fem regler med oss. Om du vil finne ut mere om dette finner du Drew Yacus' hjemmeside HER

De fleste i salen var spente på å "møte" Lisa og jeg tror de fikk valuta for pengene sine.

Jeg kan som sagt ikke bevitne at Lisa Williams har rett i alt hun sier, men jeg kan heller ikke si at hun lyver. Det jeg KAN si er at damen har en fantastisk evne til å formidle. Hun snakker lett og ledig og henvender seg vekselvis til hele salen og til enkeltpersoner.

Jeg personlig følte ikke nærvær av noen spesielle, men jeg hadde heller ikke bedt om å bli kontaktet av noen. Andre som jeg snakket med etter showet hadde andre opplevelser enn meg. Noen følte at de fikk svar på ting de hadde lurt på lenge, andre fant ro og forsoning i ting Lisa Williams sa.

For min del er det da ikke så viktig hva jeg tror og ikke tror. Det som er viktig er at mennesker som bærer på en sorg og et savn får det bedre. Jeg betaler gjerne noen hundrelapper for det.

Om du vil lese mere om Lisa kan du gjøre det HER

Showet var ferdig ved 22-tiden og jeg og Laila var slettes ikke klare til å legge oss enda. Vi orket ikke å dra "på byen" men en drink i baren virket forlokkende. Jeg måtte bare opp i tredje og skifte sko først. For å komme til skybaren i niende etterpå, måtte vi bruke en annen heis og vi måtte bruke nøkkelkortet for å få heisen til å virke... Hvor mange runder vi kjørte opp og ned har jeg ikke tall på. Samme hvordan vi trykket og dro kort (og bannet) kom vi aldri lenger opp enn til åttende. Vi var ikke alene om dette og en ting er sikkert. Om du er på heis(a)tur kommer du lett i kontakt med folk :) Vi var ikke sikre på om vi skulle le eller gråte og fikk heldigvis tatt tak i ei snerten dresskledd dame som sjekka ut hva som skjedde og hvorfor. Det viste seg å være en  glipp og ikke min sviktende tekniske innsikt som var årsaken. Vi kom oss til baren og avslutta kvelden i godt selskap, med gode drinker mens nordlyset flamma over Nidaros. Dagen etter hadde vi nemlig et problem. Vi ville på fabrikkutsalget til Nidar, men dagen etter var det mandag og mandager er butikken STENGT!




...På tide å ta en telefon!

 

Clarion hotell - En favoritt i Trondheim

Da jeg og Laila bestilte overnatting i Trondheim bestemte vi oss for Clarion hotell. Vi fant ut at det var veldig praktisk å bo på hotellet hvor Lisa Williams skulle holde sitt show. I tillegg ligger hotellet like ved hurtigbåtkaia så vi slapp å bruke tid og penger på å komme oss "til og fra"

Etter at hotellet ble åpnet for nesten år siden har mange kritisert eksteriøret.

Jeg liker bygningen, men jeg kan forstå de som mener det ser ut som et gigantisk spøkelseshus med sine uvanlige vinduer. Dette er den siden som vender mot Pirbadet. Her finner du også busstopp om du vil benytte deg av kollektiv transport.

I det romslige inngangspartiet er det gode sofaer å synke ned i. Veldig praktisk om man skal vente på noe eller noen.

Når du går inn hovedinngangen ser du rett på resepsjonen. Der får du selvfølgelig sjekket inn og sjekket ut av hotellet, men du får også hjelp til alt du måtte trenge. De vi møtte var hyggelige, høflige og servicminded til fingerspissene.



Selv om rommet vårt ikke var spesielt stort, er hele hotellet preget av lys. luft og åpne rom.


Jeg kunne tenkt meg å hatt god tid til å gå rundt med fotoapparat. Overalt er det uventede former, skulpturer, bilder, tekstilkunst og så videre.... Dette bildet var det første jeg så da jeg kom ut fra heisen i tredje etg.


Signert Magne Furuholmen.

Etter at vi hadde sjekket inn og fått satt fra oss koffertene gikk vi for å spise oppe i skybaren. Med utsikt over Trondheimsfjorden fikk vi også her utmerket service. Både servitører og hovmester var bortom bordet og et diskret lite hint tryllet fram regningen som slettes ikke var avskrekkende. Maten var god og da jeg ønsket meg mere bær til desserten var heller ikke det noe problem.

 

Resten av kvelden får sitt eget innlegg, men man kan ikke nevne Clarion Hotel og Congress uten å nevne frokost.




Jeg lover, hotelfrokost blir aldri mere det samme etter et opphold her. Selvfølgelig får du egg og bacon eller andre varmretter om du vil. Ved enden av "seksjonen" står ei morgenfrisk dame og lager omelett etter din anvisning. Glede smitter :)



Jeg skal ikke prøve å ramse opp alt som finnes der, men heller nøye meg med at om du savner noe til frokosten kan de sikkert skaffe det! Mens vi satt ved bordet kom servitører med smoothie og de fylte opp kaffekopper og rydda bordene uten at vi egentlig merka det.

Etter å ha avslutta frokosten med frukt og nystekte vafler sjekka vi ut, satte koffertene på oppbevaring og dro ut for å finne den trønderske varianten av Willy Wonka. Du får "hilse på  ham" etterhvert, du også, om du stikker innom her igjen.



På vei ut i mandagen fikk vi med oss denne hilsenen som jeg sender videre til dere alle. Og snart er det fredag

-og helg

-og påske!

Trondheimstur mars-13 Hvor mye kan man rekke på et døgn?

Sist søndag var det tid for min og Lailas planlagte tur til trønderhovedstaden. Vi kom til byen litt før kl 16 på søndag og var tilbake på hurtigbåtkaia ca kl 16 på mandag. Det er ikke "all verdens" tid å gjøre ting på, men med god planlegging er det utrolig hva man får gjort.

Om man skal reise mellom Kristiansund og Trondheim er hurtigbåten et godt alternativ.


Kystekspressen  er en behagelig måte å reise på, iallefall i godt vær.


Flagget vaia friskt i vinden


I Trondheim ble vi ønsket velkommen allerede før vi kom inn.


Vi spiste godt flere steder.


Om kvelden var det show - og en heis(a)tur vi ikke skjønte oss på. Dagen etter stod vi opp til fantastisk frokost.


Vi fikk med oss et besøk der det egentlig var stengt


og vi fant ut at Sirkus er bra i Trondheim.


Vi traff så mange bra mennesker, rakk alt vi skulle rekke og det blir for mye å fortelle om i et enkelt innlegg. I morgen blir det mere trønderstoff i Hestiaverden. Nå håper jeg du har en riktig god natt.

 

-klem-

Skitur på Skaret

Langdalsbu

Langdalsbu er Molde og Romsdal Turistforenings lokale dagsturhytte, kun seks kilometer fra Skaret, Moldes populære skiutfartssted. Hytta er et perfekt mål for familieturer. Den er åpen i skisesongen  lørdag og søndag fra kl 11-15. Salg av varm og kald drikke, kjeks og sjokolade. Hytta har stor terrasse med plass til mange.  Det er ikke overnattingsmuligheter, med unntak for de som er hyttevakter. Det er det derimot tilsammen 4 senger i "Feskarbu" og "Ottarbu" som ligger  ca. 500 fra Langdalsbu. Se egen hytteomtale. 

På høyda øst for hytta er det en skiltstolpe som viser retningen til alle fjelltoppene i området. Den mest besøkte er "Bjørnen", 933 m.o.h. Den har en alpin, luftig toppegg som ikke krever klatreutstyr, men forsiktighet. Ellers er det en fin rundtur å gå "vanlig vei" fra Skaret til Langdalsbu, så  etter umerkede stier øst/nord over foten av Bjørnen tilbake til Skaret om Malmesetra.

Jeg sjekket også løypene HER

Jeg må nok innrømme at løypekartet skremte meg litt. Jeg faller bare jeg ser skiene mine! Bratte bakker er skummelt, bare så dere vet det... Samtidig er det en kjensgjerning at om man vil utvikle seg, så må man tåle noen utfordringer. Dermed ble det bestemt at familien skulle på skitur til Langdalsbu på Skaret om været var sånn nogenlunde.

Av og til ønsket jeg meg pøsregn eller drittvær, men jeg ble faktisk veldig glad da lørdagen kom med delvis sol og flott turvær. Jeg måtte bare en tur hit først:

Jeg fikk telefon om at jeg kunne få MRundersøkelse på lørdag istedenfor den undersøkelsen som ble utsatt sist mandag.

Selvfølgelig skjer det alltid noe uforutsett i Hestiaverden, og denne morgenen punkterte bilen! Gjett om jeg er glad for at jeg har en handymann som skiftet dekk på null-komma-niks og for at vi var litt tidlig ute.

Som du ser, var jeg på venterommet i tide til timen min kl 09.15.

Undersøkelsene gikk greit og  snart kunne vi snu nesen fra Kristiansund, over Krifast

og til Skaret.



Jeg ymtet frampå om at vi kanskje skulle glemme turen opp på fjellet og bare gå rundt Skarvatnet istedenfor. Heldigvis har jeg positive og oppmuntrende mennesker rundt meg og både sønnen min og hans far mente at dette ville gå aldeles godt.

De fikk rett, for det ble en nydelig tur. Etter noen oppoverbakker (I mitt hode var det mange oppoverbakker) var det veldig godt med en liten pause.

Det var oppkjørt gode løyper og til tross for mine manglende skiferdigheter gikk det veldig greit. Selvfølgelig var jeg sliten da vi kom fram til hytta. Da var det godt å finne provianten.

Kaffe, KvikkLunsj og appelsin smakte veldig godt på terassen utenfor hytta.

Inne i hytta kan man kjøpe varm drikke

Man kan tørke klær eller lese en gammel avis

eller bare prate og nyte utsikten.

Snart var det tid for å begynne på hjemveien.

Vi hadde på oss skiene like utenfor hytta, men den første bakken hadde jeg absolutt ingen planer om å stå på ski ned.

Jeg gikk ned det bratteste partiet med skiene på skuldra, men ellers kom jeg meg ned alle bakkene (om enn ikke så stilfult i alle tilfeller...) på "riktig" måte. Sliten i ben og armer etter over ei mil på ski var det veldig godt å komme ned på det flate partiet ved Skarstua.

Far og sønn gikk foran meg for jeg måtte stoppe og ta litt bilder og Gubben måtte være handymann  igjen for å få åpna bilen der nøklene lå innelåst.....

Det var deilig å komme til parkeringsplassen. Jeg måtte ha hjelp til å få av meg skiskoene og "Guttaboys" fikk ski og staver inn i bilen mens jeg hadde nok med å stable meg selv på plass.

Sønnen kjørte egen bil og dro tilbake til byen mens vi kjørte hjem. Utslitt men veldig fornøyd kjøpte jeg pizza mens Gubben fyrte opp i ovnen. Vi slo på TV'n men jeg husker ikke egentlig hva vi så på. Planen var å pakke kofferten på lørdag men i ti-tia på kvelden var jeg trøtt som en strømpe. Pakkinga fikk vente til dagen etterpå for jeg skulle ikke reise til Trondheim før litt utpå formiddagen. Der ble det både medium, sjokolade og heis(a)tur og om du vil lese mere om det, er det bare å stikke innom senere i dag. Flere innlegg kommer!

 

 

Gran Canaria 2013 ( Dag 6 fortsatt) Vi trapper opp og trapper ned

Når man er i "syden" er det selvfølgelig kjekt med sol og avslapping. Innimellom er det kjekt å være litt i aktivitet også og der må jeg berømme mine foreldre. De er ute på tur nesten hver dag. Pappa er ofte å finne på fjellet, mens mamma har hatt flere operasjoner og må ta hensyn til det. Hun er flink til å finne alternativer og en av hennes faste turer er trappene.

En gang skulle det bygges hotell her i fjellsiden ved Marina Elite. Tegninger ble tegnet, veier ble anlagt og trapper ble bygget - og så var det slutt. Jeg vet ikke hvorfor anlegget aldri ble ferdig, men trappene ligger der som bindeledd mellom oppe og nede. Ellers har de ingen funksjon. De er imidlertid veldig fine å mosjonere i, og den siste ferieettermiddagen vår ble vi med på tur dit.

Mange trinn opp!

Det var en flott (men slitsom) tur. Vi gikk opp trappene og kunne "si adjø" til flott utsikt over Arguineguin, Lyngsenteret og Puerto Rico - og selvfølgelig til Balito. Da vi skulle ned valgte vi å gå veien. Den siste turen på et sted er alltid litt vemodig, men alt har en ende.

Nede i leiligheten var det bare å rydde og pakke kofferten før vi avsluttet en nydelig uke med middag på hotellet.



Vi måtte ta tidlig kveld, for bussen kom og hentet oss grytidlig.

Vi måtte si adjø til mamma, pappa og søs - og til leiligheten "vår"

Forhåpentligvis blir det flere turer til sol og varme. Både kropp og sjel hadde veldig godt av det.



Dere får ha takk for at dere ble med på reisen her i bloggen. Om du henger med videre i dag får du være med på en helt annen type tur. En utfordrende og helt fantastisk tur i "litt" andre omgivelser.

Ha en nydelig tirsdag.

 

-klem-

Gran Canaria 2013 ( Dag 6) Strandliv

Jeg er ikke så veldig glad i å ligge på stranden i time etter time, men ikke engang jeg drar til syden helt uten å være på stranda. Vi valgte å bruke torsdagen på Amadores Beach. Jeg og Gubben kjørte til Puerto Rico først og leverte leiebilen. Derfra til Amadores er det en fin spasertur langs havet. På vei ned til havna ble vi stoppet av noen som ville ha oss med på et eller annet opplegg. (Ingen av oss gadd høre skikkelig etter hva det var) Da vi takka nei og forklarte at vi skulle reise dagen etter fikk vi hvert vårt gratislodd.

Selvfølgelig fant jeg (som aldri vinner noe) en gullstjerne og ble den lykkelige eier av en IPAD, en FERIE FOR FIRE eller et DIGITALT KAMERA.



Synd da at for å få premien måtte jeg ta taxi til en internettcafe i Arguineguin og gå inn på internett for å utføre en spørreundersøkelse. Muligens gikk jeg glipp av en flott premie, men jeg hadde IKKE tenkt å bruke dagen på å finne ut om dette var seriøst eller ikke. Istedenfor å dra til Arguineguin fortsatte vi til stranden -  og loddet har jeg fremdeles i veska mi.

Dagen var nydelig.

Vi gikk forbi flotte sandskulpturer ved veien

 og sjørøverskuter som seilte langs stranden.

Det var fint å gå på gangveien langs klippene.

Etter en sving eller to kom vi fram til stranden.


Mamma, pappa og søs hadde tatt en drosje og stod og ventet på oss da vi kom dit.

Vi har vært der før, og klok av skade fant vi solstoler på den siden av stranden som ligger nærmest Puerto Rico. Sist vi var der var det nemlig mere steinete ute i sjøen lenger borte. Det er et nydelig sted å bade, men for å være ærlig så var vannet iiiiiiskaldt. Iallefall ikke mer enn tyve grader. Etpar turer i sjøen ble det uansett.

Og i dette mylderet av parasoller, solsenger og folk greide vi faktisk å treffe kjentfolk. To-tre solsengrader lenger borte hadde min ex-sjef og kona (som er tidligere kollega av Gubben) funnet seg en plass i solen. Vi visste at de var på GK siden vi dro ned med samme fly, men samtidig på samme strand... ? I likhet med oss bodde de også et stykke unna Amadores.

Solsenger, parasoller, strandbarer og boder som selger solkrem og plastdyr hører med.

- også en is, da!

Gran Canaria 2013 ( Dag 5) Der det er hjerterom er det husrom

Den uken vi var på Gran Canaria var det mye å feire. Når vi er på ferie er hver dag en fest, men denne uka var det morsdag, valentinsdag og mammas bursdag. I tillegg hadde pappa hatt bursdag i januar. Lørdagen feira vi med å spise kake i Arguineguin, søndag hadde vi pølsefest, mandag ba vi folk på klippfiskmiddag og tirsdag var vi på biltur og besøk så da var det ikke noe spesiell feiring. Onsdag hadde vi imidlertid planlagt skikkelig feiring uten at mamma visste om det.

Da vi hentet leiebil var vi også innom det norske bakeriet i Puerto Rico og bestilte kaker. På onsdags formiddag kjørte vi inn og hentet dem.

Kakene smaker like godt som de ser ut til å gjøre og vi var veldig fornøyd med servicen på bakeriet. Siden bakeriet ligger på senteret i Puerto Rico, like ved drosjeholdeplassen, er det greit å få med seg kaker selv om man ikke har bil.

På den andre siden av senteret (ut ei dør og ned ei trapp) finner vi noe annet vi trenger.


Ingen bursdagsfeiring uten blomster!

Gladys lager buketten du ønsker deg mens du venter. Det tar bare et øyeblikk.

Denne feiringa var planlagt på forhånd og bla hadde vi bedt gjester som ikke sa et pip til mamma. Kvelden før bestemte vi oss for å fortelle at vi skulle ha selskap. Vi fant ut at det var best å forberede hedersgjesten litt.

Leiligheten vår var ikke spesielt stor, men der det er hjerterom er det husrom. Vi "renska" oppholdsrommet for alt unødvendig (Man trenger ikke TV og microbølgeovn for å ha selskap), dekket på over alt og lånte stoler her og der. Kopper og kar skrapa vi sammen og plastskjeer hadde vi med hjemmefra. Vips så hadde vi plass til fjorten voksne mennesker.


 Vi hadde ikke tenkt på riktig alt på forhånd.... Kjøper man blomster må man ha blomstervase også. Vi tok ei vannflaske som vi kutta toppen av og laget en kunstferdig kant på.



Bordet i leiligheten var ca 50x50 cm, så vi brukte TVbenken som kaffebord.


Litt enkel servering ble det med pulverkaffe og plastfat, men er man på tur så er man på tur.

Jeg tror min kjære mamma og alle andre kosa seg og det er jo hovedsaken.

Etter selskapet spiste vi middag inne i Puerto Rico sammen med mamma, pappa og lillesøster. Jeg hadde en liten overraskelse på lur der også. "Nei se, der er det noen som får dessert med stjerneskudd på", sa mamma da restaurantsjefen og tre servitører kom ut og sang bursdagssang.

Gjett hvem som skulle ha den :)

For ordens skyld, jeg var ikke alene om å få til dette. Både Gubben og Søs var med på moroa.

Presangen fra oss var vel noe utradisjonell. Et opphold på en pub i England. DET blir nok en helt ny opplevelse for min mamma som aldri drikker alkohol :)

 

8. mars feiring og åpning av stemmerettsjubileet, Kvernes Museum

Det er litt forskjellige meninger om hvorvidt 8. marsfeiringa er utgått på dato eller ikke. For meg er ikke denne datoen en markering hvor jeg forventer blomster og frokost på senga. Etter mitt syn er dette fremdeles en kampdag. Det er også en dag for å hylle de som har gått foran oss. De som gikk mot strømmen og jobbet for at kvinner skulle ha de samme rettigheter som menn. I år kan vi også feire at kvinner har hatt stemmerett i 100 år.

Her på Averøy feires dette ved flere anledninger og arrangementet på Kvernes markerte også starten på dette jubileet.

Den rosa fargen markerer kvinners kamp i over hundre år (Derfor er også bildene i dette innlegget kantet med rosa)

Gjestene ble ønsket velkommen av museumsbestyrer Anne Helle Skifjeld som overlot podiet til Ingrid Rangøynes og Wenke Greve

 

Ingrid (til venstre) innledet om kvinnekamp og 8. mars mens Wenke stod for et historisk tilbakeblikk i forhold til Stemmerettsåret.

Averøyas kvinnelige ordfører stod for den offisielle åpninga av jubileumsåret og i sin tale la hun bl a vekt på den rollen fiskerkvinnene hadde i kystlandet Norge.

Ordfører Ann Kristin Sørvik

Forfatter Brit Bildøen var også gjest på Kvernes.

Hun er opprinnelig fra Aukra men er nå bosatt i Oslo. Hennes forfatterskap spenner over flere sjangere og på Kvernes presenterte hun boken "Litterær salong" som omhandler ti kvinnelige forfattere fra de siste hundre år. Forhåpentligvis gir den leseren lyst til å lese mere.

Mens gjestene koste seg med fiskesuppe og kaffe og kaker viste Historielaget filmer fra "gamle dager". Gruppa MUG (musikk uten grenser) stod for den musikalske delen av programmet og Anita og Arne Fjellstad danset tango. (Dette har jeg desverre ikke bilde av siden jeg var opptatt på kjøkkenet)



Det var godt oppmøte i museets lokaler på Kvernes og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, både på det faglige innholdet, på underholdning og på serveringen.

Selvfølgelig var kakene holdt i rosa for anledningen.

Heldigvis hadde vi også gode kjøkkenhjelpere som sto på hele kvelden.

Og nå gleder vi oss til det som skal skje videre utover i året. Både juni og september er plottet inn i kalenderen. Heldigvis er det litt tid igjen, for det er mye arbeid å gjøre før vi kan invitere til jubileumsarrangement igjen.

 

 

Hva er meningen?

Vi lever i et fritt land. Et samfunn med ytringsfrihet hvor det skal være rom for forskjellige meninger. Jeg kan velge hva jeg vil tro på og hva jeg vil mene om forskjellige temaer. Noen hevder sine meninger veldig bastant, andre følger litt mere med strømmen. Av og til er det enklest å være enig med siste taler. Man unngår krangel og slipper å forsvare sine uttalelser. Jeg kan forstå at man ikke vil skille seg ut, men jeg syns det er skremmende om man ikke vil ta standpunkt fordi man ikke vet hva som er sant av det som blir sagt eller om man ikke vil mene noe fordi man er redd for konsekvenser.

For at man skal kunne gjøre seg opp en mening må man ha kunnskap. Man må ha mulighet for å se en sak fra flere sider og av og til finnes det flere sannheter. Enhver må selv velge hva en vil mene, og for min del er det viktig å høre hva andre sier og å ha respekt for andres meninger.

Jeg har venner i forskjellige "lag" av befolkningen. Facebookvennene mine er en fargerik blanding av politikere fra forskjellige partier, kunstnere, fine fruer, harry dansebandfantaster, fotballfans som følger sine lag og hårete bikere - og endel helt vanlige A4-mennesker. Felles for dem alle er at jeg har respekt for dem. De har forskjellige meninger i politiske saker, de har forskjellige meninger om hva som er bra og hva som er mindre bra og de har forskjellige synspunkter.

Det som er viktig for meg er at de skal få si sin mening. Alle skal få lov til det. De skal også få lov til å begrunne sine meninger. Kanskje ser jeg en sak i et nytt lys etterpå? Kanskje lærer jeg ting jeg ikke kunne fra før? Kanskje blir jeg styrket i troen på at jeg er helt uenig?

2013 er valgår. Vi, det norske folk, skal bestemme hvem som skal styre den norske skuta. Det er ingen hemmelighet at jeg er politisk rød. Jeg tror på et fellesskap og på å "skape og dele". Flere av de jeg regner som gode venner er både grønne og gule og blå. De har andre meninger enn meg, og det synes jeg er helt greit. Jeg er mere bekymret for de rundt meg som ikke bruker sin stemmerett. De som tenker at deres stemme ikke betyr noe. Vi er alle like viktige, samme hvilken farge vi flagger.

I utgangspunktet var ikke dette tenkt som et innlegg i forhold til politisk ståsted. Tankene ble trigget av bilder av bikere. Bilder som er tatt av fantastiske Marcel Lelienhof i forbindelse med et bokprosjekt om HAMC. Bilder som skal stilles ut, en paneldebatt som aldri ble noe av, meninger om hva Hells Angels er og ikke er...

Jeg vet ikke nok om dette miljøet til å kunne hevde at de er enten engler eller djevler. Jeg VET at jeg ikke vet nok og jeg er overbevist om at alle saker har flere sider men jeg er også overbevist om at alle må få komme til ordet. Først må vi vite, deretter kan vi mene og selv da er det ikke nødvendigvis EN sannhet. Dette, for eksempel...

Er det en stein?

Er det en hest?

Er det kunst?

Hva er DIN mening?

Dansegalla i Braatthallen 9. mars 2012

Jeg og Gubben (eller mest jeg, kanskje..) kom plutselig på at vi trengte å få rørt på oss og da er dansegalla perfekt. Vi avtalte med fine folk og møtte noen av dem før vi gikk inn i Braatthallen. Det var ikke langt å gå siden våre venner er "bobilfolk" og hadde parkert oppe på St.Hanshaugen. Når det er dansegalla er forholdene tilrettelagt for hus på hjul og denne kvelden hadde et tyvetalls boliger flyttet seg til Kristiansund.

To band var klare for scenen denne kvelden. Jeg er ikke så bevandret i dansebandsjangeren  men Ingemars er et velkjent band som du kan lese om HER om du vil vite mere. Sogns er tydeligvis litt ferskere, men også de har etpar plater på samvittigheten. Hjemmesiden deres finner du HER.

Hva som er vanlig i forhold til antall besøkende aner jeg ikke, men jeg syns det var akkurat passe med folk i lokalet. Det var alltid endel folk på dansegulvet men stort sett var det mulig å danse uten å skubbe seg vei.

Da vi kom stod Sogns på scena


Det var liv og latter fra første stund. Flere av våre venner kom etterhvert og vi fikk en flott og livate kveld.

Danseskoene fikk virkelig kjørt seg og,ja - noen tråkka på mine semskede sko men slikt må man regne med.

Med to band på scenen var det musikk stort sett hele kvelden.

Ingemars hadde trøkk så det holdt, de også. Fengende musikk appellerte til danseglade nordmøringer.

Begge bandene var veldige gode på publikumskontakt og mange av gjestene var tydeligvis gamle kjente.

Dansegalla i Braatthallen var en flott opplevelse for min del. Jeg var kveldens sjåfør og holdt meg til alkoholfritt i glasset, men det forhindret ikke at latteren satt løst og dansefoten fikk rørt seg. Antrekket var tydeligvis ikke helt komplett før jeg fikk lånt meg en cowboyhatt.

Kvelden ble avsluttet med begge band sammen på scenen med "Vil du værra en venn" og andre godlåter som fulgte oss ut i natten.

Vi har allerede plotta inn ny dansegalla til høsten i vår kalender.

Nå har pynten kommet av og ei ny uke og nye hverdager er på gang.



Jeg skulle egentlig på MR i dag men de ringte fra sykehuset og avlyste. I morgen skal jeg en tur inn på museet. Jeg tenker det blir en rolig uke før en spennende helg, men man kan aldri vite... Fremtiden ligger rundt neste sving.

Ha en flott mandag.

 

-klem-

 

Frisk luft på Nordneset

Etter en sen kveld på dansegalla er det deilig å komme seg ut i frisk luft. Vi hadde bestemt oss for at en tur ut på Farstadstranda ville være bra.

Turstien der ute er nydelig opparbeidet og et yndet turmål.

Fyret på Nordneset er ofte besøkt.

Vi gikk på stien langs sanden

og det var fjell og himmel og hav.

På turen møtte vi mine gamle lærere (som ikke er så gamle likevel) og det var koselig å mimre litt. Vi gikk hver våre veier i den fine dagen.

Ute ved fyret stoppet vi et lite øyeblikk. Det var sol og litt vind og en deilig dag. Vi møtte gode venner og venners venner også.



Fine folk i fint vær.

Stien slynget seg videre ute ved havet. Før oss hadde andre vært der. Noen for ikke så lenge siden


og noen lenge før vår tid

Vi gikk fra stranden, forbi fyret og videre fram til...

Der stien ender fant vi et flott sted for en rast.

Det var bord og benker både ute i sola og under tak og bålet knitret i peisen

Oppe på haugen fant vi et nødvendig lite hus også.

Vi kunne finne retningen ved å se på havfruen

Og vi fant Tone og Lars Olav og vennene deres også. De inviterte på kaffe og sjokolade i solveggen.

Vi gikk tilbake via Nordneset, samme vei som vi kom.

Vi gikk midt mellom havet og fjellene

og noen valgte å ta en rast med utsikt mot Hustadvika

Snart kom vi inn mot stranden igjen.

Vi gikk ca 9 kilometer og kjente at det gjorde godt.

Snart var en nydelig dag blitt kveld.

Vinden og stranden var perfekt for aktivitet og dragene fløy høyt.

så høyt at himmelen kom litt nærmere.

Søndagen har vært så fin og en ny uke ligger foran oss.




Ettermiddagstur

Nå når Gubben ikke er ukependler har vi mulighet til å gjøre litt mere sammen. Det trenger ikke å være mer spennende enn å gå en ettermiddagstur. Jeg er ikke så glad i å gå ute når det er glatt så jeg har vært veldig rolig altfor lenge. Derfor var det veldig godt å komme seg ut i nydelig vær i dag.

 

Det var ikke noe langtur, bare en tur rundt Røsand. En liten tur nedom stranden ble det også.

Det er fint der selv om det er lenge til det blir badetemperaturer.


Men våren er på vei...

Ha en riktig god natt

-klem-

 

Gran Canaria 2013 ( Dag 4) Biltur for svingene.

Neida, det er ikke skrivefeil i overskriften. Denne dagen er det svinger som gjelder. Jeg tror man MÅ like svinger om man skal like å kjøre bil på Gran Canaria. Utenom motorveien er det stort sett smalt og svingete der du skal kjøre. Noen steder tror man at det er umulig å kjøre her, men det er utrolig hva som går. Det er også utrolig hvor bratt det er på denne øya.

Siden vi hadde leid bil hadde vi planlagt biltur. Årets hovedtur la vi på vestkysten av øya, fra Balito via Mogan til Agaete.

Været var som bestilt. Godt og varmt men ikke for varmt. Bilen var akkurat passe og veien var smal og svingete. Litt nord for landsbyen Mogan gjorde vi vårt første stopp. Vi har hørt stedet omtalt som Regnbuedalen men jeg kunne ikke finne det på noe kart. Ikke var det så lett å få det på bilde heller.

Bildet er faktisk ikke tuklet så mye med, men jeg måtte fjerne litt lys.. Fjellet her er grønt, lilla, gult, orange og rødt og har mange forskjellige sjatteringer. Det var nok her Gud hentet fargene til regnbuen. Vi parkerte i utvidelsen av en sving, foran en liten "butikk"

Et skur, en parasoll og etpar bord med benker og vi fikk alt vi trengte. Ferskpresset juice og nyplukket frukt.

Vi tok den tiden vi trengte og etter å ha nytt livet og utsikten fortsatte vi.

Enormt mange svinger senere, litt nord for Aldea, stoppet vi på et sted jeg tror heter Mirador de Balcon. Vinden blåste krasst over klippene som stupte ned mot havflaten.

Vi hadde såvidt stanset bilen da en mann kom springende mot oss og overrakte oss disse:


Salgstrikset virket og vi kjøpte mandelkake fra en campingvogn uten å diskutere på prisen. Kaken var god og mannen hadde helt sikkert mere bruk for pengene enn det vi hadde. Mens vi spiste kake snirklet vi oss videre på fjellveien ved havet. Noen steder gikk veien litt innover i landet og hele tiden gikk den

oppover

eller nedover!

Vi kjørte forbi dyrkede marker, klesvask som vinket med underbuksebein og gjennom små byer. Da vi kom til Agaete møtte vi en helt hvit by

Vi kjørte helt ned til havna i Puerto de las Nieves. Vi kunne kjørt helt til Tenerife om vi ville, men da hadde vi trengt et lite stopp på ferga.

Santa Cruz de Tenerife ligger egentlig bare et steinkast unna.


men da må du kaste ca 80 km utover havet.

Han kastet nok ikke stein så langt, han som dro ut herfra i 1496. Alonso Fernandez di Lugo dro ut fra denne havnen og erobret Tenerife. Senere ble han borgermester i Puerto de las Nieves.

Men vi skulle ikke videre. Vi skulle parkere. Noen steder var det opptegnet hvite strek på asfalten, men parkeringene var et virrvarr. Vi klødde oss litt i hodet og speidet etter en lomme som var stor nok til vår lille doning.

Plutselig skvatt vi til og Gubben bremset instinktivt. En liten mann spratt ut i veien som en hare. Han hoppet rundt og viftet med hendene mens han pekte hit og dit innimellom. Min husbond er heldigvis en sindig mann og greide å manøvrere seg fram til en parkering som ville utløst en klekkelig bot i Norge, (Og muligens på GK også) men han parkerte fornuftig i forhold til den øvrige bilparken.

Da vi kom ut av bilen hoppet Haremannen mot oss med tre fingre i været. Fornøyd forsvant han med fem euro i lomma og vi gikk fornøyde (og muligens litt forvirrede) ned på kaia.

Fra kaia i den lille landsbyen kunne vi se Guds Finger.. Tidligere så El Dedo de Dios slik ut:



(Bilde fra Wikipedia)

Men i november 2005 knakk "fingeren" i en storm og er nå slik: (Bildet er tatt fra motsatt side i forhold til bildet over)

Vi hadde det ikke travelt der vi gikk langs havna




Paseo Maritimo var et fint sted å spise, selv om man i den restauranten vi valgte måtte gå midt inn i huset , gjennom kjøkkenet, for å finne do.

Vi var ikke heeelt sikre på hva vi bestilte. Jeg vet fremdeles ikke hvilket dyr kjøttretten min kom fra, men det er kanskje like greit. Maten var god. Paellaen var også god:


.

 

-og salaten var farger og smaker og laget spesielt for oss.

Etter å ha spist, speidet vi utover havet en siste gang, slik mange hadde speidet før oss...

Heldigvis fikk vi ikke bot og vi kunne fortsette vår lille utflukt.

Vi valgte å kjøre rundt øya for å komme "hjem" igjen. Veiene på nordsiden og østsiden av Gran Canaria er flotte veier med god flyt. Like før vi kom inn til Las Palmas




 tok vi av på veien mot flyplassen og vips var vi hjemme på Balito igjen. Vi hvilte oss litt og skiftet før vi tok oss en tur til tante Anne og onkel J.  De holdt til i sønnens leilighet på høyden ovenfor Amadoresstranden.

Vi hadde ikke badet

eller sittet i solen.

Vi fikk ikke frisket opp brunfargen.

Istedenfor hadde vi lagt et fyrverkeri av et puslespill som ble til en fargerik dag.



Vi hadde feiret livet denne dagen, og dagen etterpå ble det skikkelig feiring!

Beklager at innlegget ble langt men jeg HAR virkelig prøvd å begrense meg. Håper alle har en grenseløs god torsdag.

 

-klem-

 

Magisk natt

Av og til blir man gående og tenke på ting og for å gi slipp hjelper det å "skrive det av seg".

 

Gitaren va lagt bort, festen va over

natta gikk sakte mot dag

Det va ikkje viktig med ka som hadd skjedd

vi tok time-out fra mas og jag

Vi va bare der ilag

 

Tre unge sjele på vei ut i livet

Framtia va en ukjent skatt

Vi drømte nån drømma, la nokken plana

og e trur vi va enige om at

det va ei magisk natt.

 

Vi kunne sparke i nysnøen, danse med nordlys

syng sanga vi nesten hadde lært

Denne natta va tatt ut av verden og tia,

det e minna som e har så kjært

om det gode som har vært

Gran Canaria 2013 ( fortsatt dag 3) Møte med fortiden på Lasse Johansens Dansebar.

Nå har været heldigvis roet seg på Kanariøyene igjen. Det er kjekt, for jeg håper at alle som drar nedover får fine dager i varmen. De opplever kanskje ikke like mye som det vi gjorde, men for min del er det ofte mange tilfeldigheter når jeg er ute og reiser.

Denne gangen må jeg først gjøre et dypdykk i historien. Helt tilbake til den tiden da jeg bodde i NordNorge. Det var helt vanlig med fest "på lokalet". Jeg skal ikke trette dere med detaljer fra en lørdagskveld for veldig lenge siden, men et minne har brent seg fast. Det var vinter og nysnø. Nordlyset flerra himmelen og tre ungdommer gikk og skråla og sang på vei hjem fra fest. "Unit Five" hadde gitt ut en ny LP og melodiene surra og gikk oppi hodene våre. Teksten satt vel ikke riktig helt enda... (Bare for ordens skyld.. Det var ikke noe romantikk i luften her, ingen minner om den tapte kjærligheten ) Etterhvert gikk vi hver våre veier, både den kvelden og videre i livet. Den ene av guttene så jeg egentlig aldri igjen...

Og hva har så dette med Gran Canaria å gjøre? Husker du jeg viste deg denne?

Denne plakaten fant vi ved parkeringsplassen i Puerto Rico og midt på bildet er en av de guttene jeg gikk hjem fra fest sammen med. Han jeg ikke har sett på omtrent hundre år. Søskenbarnet mitt hadde fortalt at bandet skulle spille på en dansebar i byen og vi måtte jo bare dra dit.




Vi kom litt sent innover men tidsnok til å få med oss opptredenen. Før det rakk jeg å hilse på Jan. Jeg hadde nok ikke kjent ham igjen om jeg hadde møtt ham tilfeldig på gaten og han hadde nok ikke kjent igjen meg, men det var veldig hyggelig å møte ham igjen. Hele kvelden var forresten hyggelig, og vi kommer nok til å stikke innom Lasses ved senere anledninger. Gjennomsnittsalderen for gjestene var nok ganske høy, så om du er på jakt etter disco er du på feil sted. I utgangspunktet har jeg vel ikke hørt så mye på danseband, men man får iallefall rørt på dansefoten med slik musikk. Jeg kjøpte CDn til Artic Band og den har surra og gått i bilen de to siste ukene. Favorittlåten min fant jeg ingen video på, men du får svingt deg til denne også:

 

Det ligger flere videoer ute på Youtube og vil du høre bandet live kan du plotte inn 9.-14. juli for da spiller de på dansefestivalen i Sel. Har du ikke hørt om dette før og vil vite mere finner du arrangementets hjemmeside  HER.

Ved å trykke HER kommer du fram til Lasse Johansens Dansebar i Puerto Rico. (Facebookside)

Da hadde vi vært tre dager i syden og enda ventet tre dager med opplevelser. I morgen kan du følge med oss på den smale vei om du gidder.

Beklager, jeg mener senere i dag. Klokka har blitt mange!!!

Ha en riktig god natt.

P.S. Tilfeldigvis skulle vi ned til GK akkurat denne uka og tilfeldigvis skulle Jan Johansen og Artic Band spille EN dag i Puerto Rico. Det er vel egentlig nok tilfeldigheter men akkurat denne dagen fikk vi beskjed om at Tore Hansen, vokalist i "Unit Five", tapte kampen mot sykdom.

Stemmerettsjubileum og åttende mars

For hundre år siden fikk kvinner stemmerett i Norge. Jubileet feires over hele landet og Averøy er selvfølgelig med. Her i kommunen er det satt ned en gruppe for å planlegge arrangementer i den forbindelse og i går hadde vi møte. Først er det selvfølgelig markering av 8. mars. Jeg vet at mange mener at 8. mars feiring er utdatert, men desverre så er det fremdeles mye å kjempe for i forbindelse med likestilling.

Jeg skal ikke komme med noen lang leksjon her, men vil bare nevne kjepphesten min - ufrivillig deltid! Om noen tar fagbrev som snekker eller rørlegger så er "normalen" at når de begynner i jobb så jobber de 37,5 timer pr uke. De går på jobb hver dag i ukene og har fri i helgene. Hvorfor skal man da ha fagbrev som helsefagarbeidere og måtte regne med å få prosentvise stillinger og å stå til rådighet resten av tiden? Man må hele tiden (også i helger og høytider) ta tilfeldige vakter slik at man kan ha en normal inntekt. Det er ikke bare snakk om de pengene man tjener der og da. Det påvirker sykelønnsordning, det påvirker mulighetene man har i forbindelse med svangerskapspermisjon og ikke minst - det påvirker pensjonen. Det er helt klart at vi trenger mange hender i forbindelse med helse og omsorg, men hvordan skal man kunne rekruttere unge mennesker til disse jobbene? Man må kunne planlegge livet sitt litt i forhold til familie, fritidsaktiviteter og økonomi og da trenger man stabilitet i jobben.

Å jobbe i pleie er fantastisk. Man får så mye igjen for den jobben man gjør og jeg håper mange velger den veien å gå. Derfor er det viktig å markere at vi fremdeles jobber for at det i tillegg til å være en jobb å leve for også skal være en jobb å leve av.

På de fleste områder har man likestilling i Norge, men Norge er faktisk en del av verden og andre steder på vår lille klode er det desverre mye å jobbe for.

"Man skal ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer en selv"

- derfor er det viktig å markere 8. mars!

Og til tross for det, har vi kommet langt de siste hundre årene. Det er gjort mye arbeid av dem som sto på barrikadene. De gjorde det for seg selv og de gjorde det for oss. Framtiden er tuftet på fortid og vi trenger å bli minnet på alt som er gjort og hvem som har gjort jobben. Stemmerettsjubileet blir markert over hele landet og Averøy er ikke noe unntak.

Og selvfølgelig håper jeg at så mange som mulig benytter seg av stemmeretten ved valget til høsten.

Da ble det nok alvor i bloggen. På tide å få gjort noe i huset - og så var det dette møtet med fortiden på Gran Canaria....

Ser deg senere i dag :)

 

-klem-

Blåsbortdag på Gran Canaria

Siden mine kjære foreldre fremdeles er på ferieøyene følger jeg litt ekstra med på hvordan forholdene er der akkurat nå. Værmeldingene har vært varierende men etter å ha snakket med mamma vet jeg iallefall at de har det bra. De ytterste øyene i øygruppen er nok værre rammet med flere kansellerte flyavganger, innstilt båttrafikk og ødelagte veier. Selv om det har blåst ille i området rundt Arguineguin/Puerto Rico syntes ikke mamma og pappa at det var så mye å "snakke om"...

(Bildene under er fra mammas fotoalbum og er tatt i går kveld)

Det blåser friskt i Balito Bay

Sjøsprøyten står

Bilde fra moloen ved Anfi del Mar. (Mot Arguineguin)

Palmene ved Lyngsenteret har en stri tørn.

Og det regnet og det regnet...

Gangene på Marina Elite var temmelig fuktige i går. I dag er det tørket opp og erstattet med sand. Sand i gangene, sand på verandaene, sand i leilighetene... Foreløpig ser det ut til at de som merker mest til uværet i området ved Balito Bay er de som skal vaske der.

-og mamma : Skulle det dukke opp flere lik mere vind, er det bare å ringe!

Hils pappa.

 

-klem-

Gran Canaria i vinden

Meldingene viste at det skulle bli vind på øyene og det har tydeligvis slått til.

Nyheten fra Canariposten er som følger:

Vind på 130 kilometer i timen, kraftig regn og opptil syv meter høye bølger som slynges innover land har ført til store ødeleggelser på Kanariøyene og mandag blir skolene og de to universitetene stengte.

I

Det sies at øyene har det værste været på mere enn ti år. Om du vil lese mere om det finner du linken til Canariposten HER - eller så kan du komme innom Hestiaverden litt senere i dag. Oppdatert rapport og bilder kommer snart.

Ha en fin mandag

Gran Canaria 2013 ( Dag 3) Fest sikkerhetsbeltene! Biltur til Mogan

Siden vi hadde bare ei uke til rådighet var det om å gjøre å få mest mulig ut av tiden på Øya. Vi hadde på forhånd bestilt leiebil, så etter frokost på mandag dro vi inn til Aviskontoret i Puerto Rico for å hente den. "Klokka ti" er et flytende begrep, så i tolvtia kunne vi sette oss i bilen. (Ventetiden hadde vi brukt til å forberede noe helt spesielt et par dager senere...)

Vi kjørte tilbake til Marina Elite og henta mamma, pappa og Anita og så var vi på vei. Denne gangen gikk turen til Mogan. Byen Mogan ligger litt lenger opp i dalen, så dette er egentlig Mogan havn, men det er hit turistene drar når de sier de skal til Mogan.

Veien utover er svingete og ganske smal slik at busser og store biler tuter før de kjører inn i krappe svinger. Heldigvis er det to kjørefelt hele veien.

Nede i byen er det ganske trangt og ikke helt enkelt å parkere, men vi var heldige og  fant en plass nede på moloen.

Her nede er det masse båter i alle former og fasonger. Bl a har de lokale fiskebåtene sine plasser her.

Mogan er et eventyr med smale gater og masse blomster.

Om du ser nøye på bildet (over blomsterportalene) ser du veien vi kjørte for å komme hit.

Man kan rusle i de smale gatene og bare ta livet med ro. Om man ønsker det kan man kjøpe en is eller noe å drikke.

Eller man kan sette seg ned og se på livet.

Vi valgte å gå langs kaiene, kikke på fisker og i butikker - og jammen dukket det ikke opp et TVteam også...

Etter å ha sett oss litt om gikk vi inn på en liten restaurant

Vi satt og så på båtene

og pratet

og lo

mens vi fikk slukket tørsten

Etterpå gikk jeg og Gubben ned og hentet bilen mens de andre ruslet litt lenger opp i de smale gatene. Båtene lå slik de lå tidligere, bilen stod der vi hadde satt den og det var på tide å dra hjem for å lage middag. Tilbake på hotellet lå nemlig klippfisken i vann (Jeg SA vi har mye rart i kofferten når vi er ute og reiser).

På en liten lapp av et kjøkken laget vi middag til oss fem og i tillegg ba vi to slektninger av oss på klippfisk, stappe, erterstuing og bacon. Med litt planlegging og godt humør gikk det helt fint å arrangere middag for 7 personer her.

Vi hadde hatt en flott og fargerik dag med gode mennesker.

(Bildet er selvfølgelig aldeles overredigert!)

Og om kvelden satte vi gullkant på dagen med et uventet gjensyn.

Det får du høre om i neste innlegg. Nå er det blitt søndags ettermiddag og Gubben og Gamla har bestemt seg for å dra på besøk til gode venner.

Kos dere med det som er igjen av helgen.

 

-klem-

 

 

Elg på Rema1000

Shopping er ikke noe stort tema i Hestiaverden. Iallefall ikke helgahandel av laks, yoghurt og melk. Men - ingen regel uten unntak. Denne lørdagen skulle det nemlig være Elg på Rema1000.

Ikke i den forstand at Skogens Konge hadde parkert utenfor butikken.

Ikke viltkjøtt i frysedisken heller.

Det var Elg. Øivind Elgenes. Med gitar og ny CD.

Denne Youtubevideoen er en liten smakebit fra et tidligere album.

 

Ekstra kjekt var det at Gubben var med. Han og Elg gikk i forskjellige klasser men på samme ungdomsskole i Kristiansund. Friminuttene innebar ofte konserter med Elg og Lynni.



Litt forskjellig hårfrisyre har de nok...

CD'n ble selvfølgelig med oss hjem

Jeg har ikke rukket å høre så mye på den enda, men jeg er veldig spent på sangene. Spesielt den sangen som handler om å være sammen - lenge!

Nå er lørdagspizzaen inntatt, TVn står på og jeg skal pakke vekk PCn for ei stund.

En liten Irish er ikke feil. Ha en strålende lørdagskveld.

 

-klem-

 

 

Gran Canaria 2013 ( Dag 2) På tur på tur

Når vi er ute og reiser har jeg alltid mye rart i kofferten. Bl a har jeg alltid med sko til å gå tur i. På Gran Canaria har vi det enkelt, for mamma og pappa er godt kjent i området rundt Balito. Andre steder kan det være vanskelig å finne ut hvor man skal gå, så da er denne boken (Skrevet av Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen) et godt hjelpemiddel.



Denne søndagen ville vi gå opp til La Plaza Noruega, eller Norskeplassen som den heter på Norsk.

På "kartet" over er det et merke for 1 km. Like over den svarte streken starter en rød strek. Dette er stien vi gikk opp fra Balito. I begge kryssene tok vi til høyre og endte på Norskeplassen.

Jeg, Anita, Gubben og pappa fikk følge av Bodil og Jan oppover grusveien.

Det er litt stigning først på denne turen men når man først kommer opp er det flott turterreng i alle retninger.

Norskeplassen er perfekt for en rast. Siden dette var en søndags formiddag var det endel folk der men vi fant oss et sted å sitte likevel. Etter en liten pause fortsatte vi

Vi gikk først opp til Sukkertoppen like ved Norskeplassen. Der har man bla utsikt til Puerto Rico

Vi fortsatte videre til Våres plass.

Bodil og Jan skulle gå ned til Puerto Rico og valgte å snu her. Vi andre fortsatte inn til Karpedammen.

Der matet vi fiskene med brød

og pappa matet oss med kjeks og bananer. I tillegg hadde vi selvfølgelig med oss vann.

Her inne på fjellet var det ikke så mye folk å se

Dette bildet ble tatt ganske tidlig på turen. Her ser man hvordan landskapet er når man først har kommet opp. Det er ikke norsk høyfjell, men det er fint å bruke tid i "sydenfjell" også.

Etter Karpedammen gikk vi direkte tilbake til Norskeplassen hvor vi hadde en rast.

Det var en fin dag i fjellet og vi kunne kanskje tenkt oss å følge flere stier men det var på tide å komme oss ned igjen.

Siden det var morsdag denne dagen hadde jeg og Gubben tatt med pølser og spagetti fra Norge. Vi ba mamma, pappa og Anita opp til oss på middag. Vi hadde planer å legge også. Planer for mandag og en ny tur, ikke på fjellet men på veien.

Ha en fortsatt fin søndag.

 

-klem-

Idol - og en Grov-en fra Averøy

Det er ikke noen hemmelighet at Idolsirkuset er igang igjen. Tusenvis av unge håpefulle har fått drømmene knust etterhvert som audisjoner har blitt avholdt. Hundre heldige har kommet til Oslo. Førti flinke har gått videre til semifinaler og i kveld avholdes siste semifinale. Denne kvelden kommer jeg til å sitte spikret i stolen og limt til telefonen (overhengende fare for krampe og inkontinens??) I kveld får dere nemlig møte ei fantastisk jente fra Sveggen.

Jeg tror ikke jeg tar feil om jeg påstår at Hanne Groven sang før hun pratet. Hun har vært med på mye i forbindelse med sang og musikk og selv når hun synger melankolske sanger blir man litt glad inne i seg. Jeg har veldig lyst til at ALLE skal få med seg Hannes opptreden. Hva hun synger i kveld aner jeg selvfølgelig ikke men min favoritt (til tross for at opptaket kunne vært bedre) på YOUTUBE er denne:

 

 

Ta deg tid til å høre og husk å se på og å stemme i kveld.

Lykke til, Hanne!

 

-klem-

(til alle sammen)

Hva synes du om gladjenta fra Averøy?

En god MIX

Rundt omkring i Norge finner du mange av dem. Faktisk mer enn 500 kiosker og gatekjøkken som er knyttet til MIX-kjeden. Du har sikkert vært innom en, du også. For å leie en film, kjøpe en avis eller fylle opp godteriskålen. Jeg var innom i går for å kjøpe min favorittsjokolade. Noen mener den norske sjokoladen er verdens beste, andre holder en knapp på sveitsisk eller belgisk. Denne er faktisk ingen av delene, den er fra Island.

Kombinasjonen av melkesjokolade og lakris er fantastisk.

Her på Averøya har vi vår egen MIX - og vår egen Ole Johan. Alltid blid og servicemindede er han og kona perfekte til å drive butikk. De har alltid en hyggelig kommentar på lager og du går aldri ut fra Mix'en uten å få et smil med på veien.

Aldri har vel en tekst på en plastpose passet bedre! I tillegg gjør kremmerparet det de kan for at andre skal kose seg også. Sjokolade fra Island koster penger men smilene er gratis på Mix Averøy.

Ha en fantastisk fredag.

 

 

Gran Canaria 2013 ( Dag 1) Til Arguineguin

En uke i solen trenger ikke å bety en uke i en solstol. Jeg har alltid masse ideer i hodet når jeg drar på tur.

Dette kartet fant jeg på nett. Vi holdt til mellom Puerto Rico og Arguineguin på sørkysten av øya. Den første dagen i syden er det lurt å være litt forsiktig i sola. Derfor passet det godt å gå seg en liten tur inn til Arguineguin.

Før vi gikk ut hadde min snille Gubbe ordnet frokost og ba mamma, pappa og Anita opp til vår leilighet. Det gjorde han nesten hver dag i ferien.

Jeg og Anita fikk vårt eget bord

Selv om vi hadde mange planer for turen var det viktig for oss å nyte livet og å ha det koselig sammen. Vi tok oss god tid der vi gikk på en fin gangvei forbi

kaktuser og

palmer.

Noen mennesker koste seg på sjøen

mens andre hadde det fint på land.

Vi slentret avgårde i bedagelig tempo og etterhvert kom vi til vårt mål for dagen:

i Arguineguin.

Vi rakk litt handling også før vi returnerte til Balito.

Etter en dukkert i bassenget var det tid for å dra ut og spise middag. Valget var enkelt for vi har en favoritt-kinarestaurant på senteret i Puerto Rico.

Buffet med nesten hundre forskjellige retter, kokker som tilbereder maten som du selv velger i disken, god vin og hyggelig betjening. Ikke er det dyrt heller!

Vi ble sittende lenge. 

Vi pratet

og lo

og noen drakk vin

og vi pratet mere før vi dro "hjem" for å legge oss. Dagen etter var det tid for fjell og om du følger med i bloggen får du være med dit, du også.

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits