juni 2011

Oi, jeg har da en blogg også ;o)

Det har blitt så mye Hurtigrutetid her at jeg nesten har glemt bloggen. Jeg har ferie og skulle egentlig hatt god tid til å sitte her, men det er så mye å gjøre... Morsomme ting, altså. Ikke noe stress, men det blir dårlig tid til alt jeg har lyst til.

Som noen allerede vet, så har jeg meldt meg på tur med Hurtigruta til neste sommer. Jeg gleder meg VELDIG til den turen, sammen med en gjeng som var "Blindpassasjerer"/TV-tittere i år. Det ser ut til å bli en fantastisk samling av mennesker fra mange forskjellige steder i vårt langstrakte land. Ellers har jeg vært på konsert med Vamp, har jobba litt, vært på dugnad i hagelaget (to ganger, faktisk) og jeg har sendt tenåringen på tur til Irland. Snakka med ham i ettermiddag og han stortrivdes. Formiddagen hadde de tilbragt med våtdrakt på - i ei elv - og det hadde vistnok vært flott! Ingen masing av typen "send mere penger" heller, bare mye artig og nye venner :o)

I går skulle jeg en kjapp tur til fysioterapeuten og endte med en hyggelig cafê-tur og et flott besøk på blomsterbutikken til Bente. (Den skal jeg vise dere i et eget innlegg i morgen tidlig) - også var det kort-scrappe-kveld sammen med kjempeflinke damer. Der fikk jeg helt dilla på å lage bokstaver. MANGE bokstaver. Hadde en hel jobb med å sortere produktene mine etterpå....

Morgendagen blir heller ikke noen slow-dag. Skal tidlig på butikken og kjøpe jordbær, sylte dem, en snartur til byen for å kjøpe ny linse til fotoapparatet (jepp, jeg fikk igjen penger på skatten!) og på ettermiddagen er det valgkampåpning... Puh, dette krever logistikk.

Som sagt - det kommer et innlegg tidlig i morgen igjen, så stikk gjerne innom da ;o)

-klem-

Sjarmøretappen.

Da forlater hurtigruta Vadsø i strålende solskinn og om kort tid er denne reisen slutt. Det har vært mange timer foran TV-skjermen...


Jeg tror jeg har sett TV nok for resten av dette året! Denne maratonsendingen har vært spesiell på så mange måter. Å se vår vakre kyst på denne måten har vært fantastisk. Både området jeg bor i, området jeg har vokst opp i og Finnmarkskysten som jeg har hørt om i fortellinger fra "Då eg va på Finnmarska....", slik fiskerne fra hjemplassen min har vært.

Når de ikke har vært ute på kaier, skjær eller i båt for å hilse Hurtigruta, har folk benket seg foran TVn. Noen av oss har også fulgt reisen på Facebook, og det har gjort turen til en veldig spesiell opplevelse for min del. Det å kunne "være med sammen med andre" har vært både hyggelig og lærerikt og det er litt vemodig å vite at det er over. Samtidig er det greit å vite at dette har vært en fest som jeg er kjempeglad for å ha vært med på, nå er det snart tid for hverdagen igjen. Tid for å ta igjen det tapte i forbindelse med husarbeid, og ikke minst bloggen. Jeg lover å svare på kommentarer senere i dag.

Jeg tenkte ikke at dette ville bli en så stor opplevelse da jeg småsprang ut på Stavneset for å vinke til Hurtigruta med balkongflagget

Og om noen av mine medpassasjerer på Facebook lese dette, blir jeg veldig glad for en hilsen fra dere her også. Gjerne med en kort beskrivelse av hvordan dere har hatt det på turen. Tusen takk for følge :o)

Så var det sjarmøretappen igjen, med Kirkenes som den endelige havnen. Jeg er imponert over hva NRK har fått til. Noen feilskjær har det vært, men etterhvert har det blitt så bra! Intervjuer, arkivklipp, innslagene fra havner og musikkvalgene som er tilpasset området som vises i programmet. Tusen takk NRK!

Blått hav, vaiende flagg, solskinn og Mari Boine.... og om litt går verden videre igjen.

 

Ha en riktig fin onsdag, alle sammen.

 

-klem-

 

Avslutning

Da var avslutningsfesten over. Flotte tiendeklassinger har fått sine vitnemål og flotte foreldre har fått unna klumpen i halsen. De er så fine, disse unge menneskene som skal ta sine første, mer eller mindre bestemte steg ut i verden.



Lærerne fikk gaver, tenåringene holdt tale. Det var underholdning og rektor sa fine ord til alle. Kaffe og kaker hører  også med til denne høytidelige seremonien, og selvfølgelig ble det tatt massevis av bilder. Jeg tok endel bilder selv også, men ingen av David alene. Derfor får en av de elevene jeg har veldig stor tro på representere dresskledde og bunadspyntete fremtidige voksne. Her er et knippe fremtidige leger, omsorgsarbeidere, advokater, leger, brannmenn, lærere..... eller kanskje en og annen rengjøringsassistent eller butikkarbeider? De er verdt så utrolig mye, samme hvor de ender opp. Jeg skulle ønske de visste selv hvor verdifulle de er ♥





Jeg greide ikke å velge bilde, så jeg legger ut begge to! Flere av jentene i Davids klasse har gode blogger som jeg er innom av og til, og Emma er en av dem. Bildene hennes er veldig gode, og hun skriver med litt "snert" - akkurat slik jeg liker det. Jeg ble først oppmerksom på henne fordi hun spurte om det var jeg som hadde blogg, og etter det har jeg lest hennes blogg. Jeg er litt redd for at ungdommene skal tro at jeg er nysgjerrig og vil følge med på hva de gjør. På en måte vil jeg jo det, men på akkurat samme måte som jeg følger andre blogger jeg liker - ikke for å snuse i hva ungdommen driver med. Om man skriver godt, har ikke teksten noen alder, og femtenåringer tar ofte bedre bilder enn femtiåringer. Vil du også lese Emmas blogg, finner du den HER.

Hvis hun går inn for det selv, er jeg helt sikker på at jeg etterhvert får lese denne unge damens tekster andre steder og

Om noen andre av dere jentene er innom her og syns det er greit at jeg leser bloggen deres, så er det veldig kjekt om dere sier det i en kommentar ;o)

Jeg håper og tror at ungdommene vil få et rikt liv. Tusen takk for at jeg har fått lov til å bli litt kjent med dere♥

Nå - over til noe annet....Hurtigruta og jeg drar på Lopphavet!

Med hagen i krukker

Jeg har som sagt fått gjort litt annet enn å se på TV (Selv om det ikke er så mye annet..) I går fikk jeg bl.a lett fram og plantet i/plantet om i utekrukkene mine. Jeg er veldig glad i blomstene mine, men siden det forhåpentligvis skal graves rundt husnovene snart er det liten vits i å legge ned tid og penger til å plante på tradisjonelt vis. Derfor planter jeg i år i krukker.








Litt omorganisering av blomsterpotter blir det helt sikkert etterhvert. Neste prosjekt i hagen er "Løvetannmord", så jeg har arbeid nok!

Men nå er det bare å hoppe i dusjen og gjøre seg klar for den store avskjedsfesten for 10. klassen. Det absolutte punktum.

En epoke er over.

Det virker som det var i går, men det har vært ti år med grunnskole siden dette bildet ble tatt



Tenåringen min var veldig liten da han var liten, han var også en av de yngste i klassen da han begynte på Bremsnes Barneskole. Det har vært gode og dårlige dager, men jeg tror han har trivdes godt på skolen.

Nå er han ikke bitteliten mere, og i dag er siste dag på ungdomsskolen



Det blir spennende å se hvordan framtida blir. Som mamma håper jeg det blir flest gode dager, for Tenåringen min og for de andre tenåringene som nå står på terskelen til voksenlivet.

LYKKE TIL, avgangselever fra Averøy Ungdomsskole 2011.

Leggetid stadig utsatt!

Hvordan jeg skal greie å komme meg i seng er et mysterium. Jeg har jo som sagt hekta meg på Hurtigruta, og der sitter jeg fast. Må bare se litt til. Og litt til. Og litt til..... (Om noen av dere som leser dette ikke vet det, så er jeg født og oppvokst på ei øy i Nord-Troms.)

Jeg har slettes ikke sittet pal i hele dag. Har både fått vaska klær, laga middag (over Vestfjorden) og laga kake til den store skoleavslutninga i mårra. Innimellom har jeg også vært ute og rydda litt, potta om litt sommerblomster og luka litt. Blomsterkrukkene mine fortjener egentlig et bilde her, men det får vente til i mårra.

Nå MÅ jeg gå og legge meg. Skal bare se litt til....

Ingen god dag for blogging!

I dag er absolutt ingen god dag for blogging. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi man må prioritere. Sola skinner fra skyfri himmel, vaskemaskinen surrer og går, gammeldags middag skal på bordet etterhvert, Hurtigruta går sin gang (jeg ser på innimellom) og jeg vil ut. Ut å grave i jorda og ut å gå tur. I kveld kan det hende jeg får blogget litt, men akkurat nå er det først innseilinga til Bodø og så skal jeg ut i den flotte dagen ;o)

Håper du også har en flott søndag!

 

-klem-

Det skulle være en vanlig, kjedelig lørdag....

Jeg hadde absolutt ingen planer for dagen. I bakhodet surra støvtørking, ompotting av noen planter, middag og klesvask.... Også blogginnlegg om nattens bravader, selvfølgelig :o)

Samme hvor sent det ble, måtte jeg bare kreke meg opp i 7-tia. Tenåringen skulle kjøres til golf-samling. Eller, jeg (og han) var heldig og fikk sitte på med Andreas, jeg skulle bare kjøre ham ned på bensinstasjonen, og så skulle de videre til



Dette er en bane som ligger nydelig til like utenfor Molde sentrum. Tenåringen brukte hele dagen der, og etterpå var han bare en snartur hjemme og spiste pizza før han dro avgårde på overnattingsbesøk.

Det ble ingen helt vanlig lørdag likevel for jeg fikk en hyggelig telefon, og vips hadde jeg fått hyggelig besøk. Det var ikke besøk av konger eller keisere, men av to hyggelige damer. En dame jeg ble kjent med på en konsert, og hennes svigermor som var på besøk fra Sverige. Jeg syns det var kjempekoselig :o)

Siden det er slik en fin kveld, fant jeg og gubben ut at vi skulle kjøre oss en tur. Jeg aner ikke hvor vi skal hen...dit veien går, regner jeg med :o)

Ha en flott lørdagskveld. (Håper jeg rekker å gjøre meg ferdig med Nordnorge-blogginga snart...)

 

-klem-

Hurtigruten minutt for minutt - fra Stavneset.

Det er vel kanskje noen av dere som følger med på hurtigrutas ferd fra Bergen til Kirkenes på NRK2? Jeg kom på at jeg skulle kikke en tur innom i går kveld, og nå er jeg hekta!! Mens jeg satt og kikka på utseilinga fra Molde, kom jeg impulsivt og helt uforberedt på at "Dette må jeg være med på!! 

Planlegging er ikke min sterkeste side, så jeg raska med meg fotoapparat, kaffe på boks og balkongflagget og satte kursen mot fyret på Stavneset. I ensom majestet småsprang jeg utover og tenkte at jeg sikkert ble den eneste der ute. Der tok jeg heldigvis feil!

Da jeg kom utover hadde allerede min kollega og hennes bedre halvdel tatt turen.




Og etterhvert ble vi ganske mange





Bl a var Averøy MCklubb godt representert



Desverre er det litt for mørkt klokka ett om natta. Det var folk nedover på bergene også. Det var store bannere, bål, fakler og god stemning.


Etterhvert kom den stolte damen forbi, på vei inn i Kristiansund havn.

Det hele var en flott opplevelse en fin sommernatt.



Etterhvert ble det stille på Stavneset igjen. Da jeg var på vei hjemover snudde jeg meg for en siste titt på fyret.



- og jeg er tror nok at det blunket til meg!

Har du sett noe av denne reisen og/eller kommer du til å følge den videre?

Ha en riktig god lørdag, alle sammen, og følg gjerne hurtigruta på NRK2. (Akkurat nå ligger den ved kai i Trondheim)

 

Hviledag i finværet.

I dag har det vært så fint vær at PCn har fått hvile seg litt. Husarbeid er mye morsommere når man kan åpne vinduer og dører og få lufta skikkelig uten å fryse halvt ihjel.

David har hatt muntlig eksamen i dag og er egentlig ferdig med skolen. I mårra har de idrettsdag, men da skal han til Molde på EEG. Derfor blir det Moldetur som avslutning på uka. Det var ikke mulig å få time i neste uke, og jeg vil gjerne ha undersøkelsen unnagjort før tenåringen drar til Irland.

Etter middag dro vi til byen på golftrening. David var veldig fornøyd med den. I dag gjorde jeg unna noen ærender mens han gikk en runde på banen.



Til og med containeren er pyntet ;o)



Golfspillere er ganske kule.



I dag var det nødvendig med solbriller og caps for å spille.

Etter at David kom inn fra flighten tok vi oss en tur på



Noen ganger er det greit med usunn mat også!

Nå er det vel fornuftig å finne senga. Vi må kjøre tidlig til Molde, så det er vel ikke noe sjakktrekk å være trøtt...

Håper dere alle har en fin natt.

 

-klem-

Mot Nord11 - Tid for å reise hjem

Alle gode ting har en ende. Slik er det desverre med besøk heime også. Å reise fra Vannøya til Averøya kan til tider være litt "krokete", så jeg bruker to dager på reisen. For å rekke hurtigbåten fra Trondheim til Kristiansund må jeg ta et tidlig fly fra Tromsø. Siden det ikke går buss tidlig nok fra Vannøya, må jeg starte reisen midt på dagen på mandagen.

Men - mamma og pappa lar meg ikke dra heimefra uten at jeg har spist et skikkelig fiskemåltid.



Ingenting kan måle seg med sprellfersk torsk!

Pappa kjørte meg til ferga og så skulle jeg ta buss videre til søsteren min, Hilde, og hennes familie. På ferga får jeg en påminnelse om at det finnes mange som er glade i å fotografere her også.


Da jeg skulle til å gå av ferga fikk jeg en hyggelig overraskelse. Søskenbarnet mitt, Rigmor, var med ferga. Hun skulle kjøre forbi hos Hilde, så jeg fikk skyss helt til døra :o)



Tusen takk, Rigmor.

Neste hyggelige overraskelse var at Hanna skulle spille kamp, så i tillegg til koselig prat fikk jeg oppleve min første kamp på Alfheim Stadion.



Det var kaldt og vått og ganske ufyselig, men det gjorde ikke noe. Jeg syns uansett det var kjempemorsomt å endelig få sjansen til å se Hanna spille fotball. I tillegg vant jentene fra Tromsø. Igjen syns jeg det er litt trist at vi bor så langt fra hverandre, men vi får bare passe på å bruke tia godt når vi er sammen.

Jeg håper dere også bruker tia godt og har en riktig trivelig onsdagskveld.

 

-klem-

Mot Nord10 - Der solen aldri går ned

Noe av det jeg savner mest fra NordNorge er det skiftende lyset. Noen ganger står solen aldri opp, mens andre ganger går solen aldri ned. I mørketia har vi Morild og Nordlys, i den lyse tia har vi MIDNATTSOL...



Fuglefjellet Fugløya ligger like ved Vannøya. Det så ut til at det var for mye skygger til å få se sola skikkelig, men der tok vi feil. Skyene forsvant som bestilt ved 24-tiden om natta.

Det er ikke tvil om at dette er noe av det vakreste jeg vet. Lyset, lukten av hav og de lydene som skal være der. Bølgeskvulp, måkeskrik, en tjeld som skriker......

Jeg har uhorvelig mange bilder som du skal få slippe å bla gjennom, men det ER vakkert! Ikke sant?



Bare for ordens skyld... Bildene er ikke redigert.

Ha en fortsatt fin onsdag.

 

-klem-

Delfinene på Atlanterhavsveien

En stund nå har Atlanterhavsveien hatt en ny attraksjon - delfiner som boltrer seg i bølgene like ved veien.

I går dro vi en tur utover for å se på dem, og vi var ikke alene



Jeg kan ikke skryte av at bildene er av god kvalitet, for de er veldig mye forstørret, men jeg poster dem likevel.



Det var flott å se disse grasiøse skapningene danse i bølgene helt oppe i fjæresteinene.

Det er også flott når barn kommer i kontakt med dyr slik Espen gjør her. Han mater svanene som også holder til ute ved Atlanterhavsveien.





Bildet har jeg lånt fra Siws FB-side, og det kommer desverre ikke helt til sin rett her. Siw er en fantastisk dame som bl a driver butikken "Hjerterom". Hun skriver blogg også, og den finner du HER





 

Eksamen, golf og brownies

Endelig er det en nogenlunde normal tirsdagskveld i heimen. Etter en seeen kveld i går, med litt vin og hyggelig prat med min venninne som nettopp har kommet hjem fra cruise ble det en veldig slow start på dagen. David kom tidlig hjem fra skolen og har begynt å forberede seg til muntligeksamen i matte. Det virker som om han syns det er greit nok. Etter middag  var det tid for å dra på golftrening. Det regnet litt i starten, men det ble ikke så værst etterhvert. David var heldig også og fikk seg golftralle, så nå blir det litt mindre bæring på banen.

Peter Andreas, Lorentz, Pernille og David er noen av ungdommene som trives på trening. På lørdag skal juniorene en tur til Molde. Det blir sikkert kjekt å spille på en annen bane og sammen med spillere fra andre steder.

Siden det er en "vanlig" tirsdagskveld her, er jeg og David hjemme alene. Nå skal jeg ta meg en tur ut på kjøkkenet og lage brownies som vi kan kose oss med til CSI. Det kan sikkert være greit for en tenåring med et lite avbrekk fra matten.

 

Håper dere har en fin tirsdagskveld. Senere i kveld håper jeg å få vise dere den fantastiske midnattsola jeg fikk med meg da jeg var nordafor.

 

C U

Mot Nord9 - På kaia i Kristoffervalen

Da jeg og Anita kom tilbake fra skogsturen vår, var pappa nede på kaia, så vi tok oss en tur ned dit også.

Jeg har verdens beste pappa, og verdens beste pappa kjeder seg aldri.

Denne kaia er en del av min barndom. Her nede har jeg lært å ro i pappas båt. Jeg har prøvd å fiske med en sikkerhetsnål som krok (for det hadde jeg lest i en barnebok..), jeg badet i det klare sjøvannet - og en og annen gang var badet høyst ufrivillige. Ramler man uti blir man våt. Sånn er det bare!

Man bærer mange minner i hjertene sine, og noen finner man på en tur på kaia.

Selv om minnene er litt rustne, er de skatter for den som bærer dem.

Hvilke minner er DINE skatter?



Mot Nord8 - Einarskogen på Valanes

Forrige innlegg om Kristoffervalen ble avslutta med at jeg fortalte at jeg og Anita gikk tur i skogen. For den som er vant med "skikkelig" skog, er det vel mest et kratt, men for meg er det barndommens store skog. Da vi var barn var vi av og til der borte og lette etter fugleegg, eller vi lekte mellom vindskjeve bjerker. Av og til fikk vi beskjed om å gå derfra av Einar som eide skogen. Ikke fordi han ikke likte barn, men for at vi ikke skulle ødelegge for dyre- og fuglelivet.

Nå har barnebarnet til Einar overtatt huset og bruker det som feriested.

Veldig hyggelige folk som ikke hadde noe mot at vi gikk i skogen.

Det var like spennende nå som da vi var barn å lete etter fugleegg i trærne.

Det ble litt for høyt opp, selv om vi prøvde å klatre opp for å se. I de trærne der hegrene hadde bygd reir, var det nesten skummelt å klatre. Vi fikk oss en overraskelse da Anita var på opp til det vi trodde var et rede med unger i... Plutselig fløy en diger hegre opp! Vi lot være å klatre mer etter det ;o)

Hegren hang på himmelen og passa på heimen sin etter det.

Det var en nydelig dag på alle måter.

Gressløken stod rundt omkring i store tuer

og multblomstene nikket med hodene sine mellom mose og lyng

HEIME er like fantastisk som det alltid har vært!


Flere Vannøy-innlegg kommer, men nå er det tid for kino med Bente :o)

Håper dere har en fortsatt fin søndag.

 

-klem-

Mot Nord7 - Kristoffervalen

Det tok litt tid før jeg kom så langt, men endelig kan jeg vise dere stedet der jeg vokste opp. For meg vil det alltid være HEIME. Stien som starter her går til Øya. Der ligger bestemors hus, Engstad, som jeg har mine første minner fra.

Denne gangen ble det ikke tid til å gå over til Engstad, men det er ikke så lenge til sommeren. Da skal jeg dit. Dit hvor gresset er litt grønnere, himlen er litt høyere og alle minner er litt søtere enn andre steder på jord.

Da jeg var fire år flytta familien min til  Kristoffervalen.

Det er ikke mye fisk på hjellene mer. Egentlig er det ikke hjeller igjen... Men myra er der. Og bergene der jeg kjente hver stein og hver tue.

Under denne steinhella hadde vi hus. Og butikk. Og skole. Og uendelig mange flotte stunder.



I mitt barndoms paradis finner jeg alt. Den hvite sanden (men vannet var alltid iskaldt), gresset, lyngheiene og de mektige fjellene. Vilt og vakkert.

I Kristoffervalen ligger også fiskebruket hvor jeg jobbet en sommer eller to. Salting på akkord er definitivt ikke for pyser! Nå er det stille på kaia.

Og like ved veien på Valanes lå en måse på reir.

Dette bildet tok jeg da jeg og min søster, Anita, var på en flott tur til Valanes. På veien heim gikk vi innom Einarskogen. Neste innlegg handler om den...

Men - det får vente til i morgen. Ny dag - nye opplevelser.

-Godnattklem-

Eventyrhuset - om vegger kunne tale

På vei innover til Kvernes har jeg kjørt forbi et veldig spesielt hus. Jeg kan forestille meg hvordan det en gang har vært. Overalt er det flotte utskjæringer og detaljer. Jeg har lenge tenkt at det måtte være flott å få ta bilder der, og plutselig ledet det ene til det andre, og jeg hadde ordnet meg en avtale. 

Desverre er huset i dårlig forfatning, og slik var det også da nåværende eier, Bente, kjøpte det.



Ved første øyekast er det lite å se innvendig. Huset bærer preg av tidligere eieres planer om å pusse opp, så det er ganske tomt innvendig, men det er da det gjelder å virkelig SE.

Det første man kommer inn til, er en gang med mange dører.

Veggene er av solid tømmer. I enkelte rom har de malt direkte på tømmeret.

Andre steder, bl a i flere rom som sikkert har vært stuer, finner man lag på lag av tapet.

- og innimellom ser man hva avispapir kan brukes til.

Tapetene vitner om fordums storhet, og enda mere finner man i det som sikkert har vært en praktstue.

En detalj fra en av de håndmalte dørene og et hjørne av det håndmalte gulvet.

Huset er selvfølgelig ikke bare stuer, det har massevis av rom. Her er et av kjøkkenene

Jeg er veldig glad for at Bente var så snill å vise meg huset.

Kanskje syns dere ikke det var så mye å se...? Tenk da, om veggene hadde kunnet tale. Hvilke historier hadde vi fått høre? Hvilke drømmer hadde vi fått ta del i? Alt der er uansett historie, og historien er en del av dem som har levd i huset.



Og rundt husveggene danser liljer fra en forgangen tid

Kanskje er dere også så heldige at dere finner et hus som snakker til dere.

- og en huseier som lar dere få et glimt inn i fortiden.

GOD PINSE.

 

(Jeg rekker et innlegg fra Vannøya også i kveld ;o))

Å fylle dagene med gleder

Vi har flere hverdager enn festdager. Livet går i ett og den ene dagen er lik den andre - om det er slik man vil ha det. Mange liker det slik. At livet er forutsigbart og at man vet hva som skjer i dag, i morgen og neste uke...

Når det gjelder jobb, skulle jeg ønske livet mitt var mer forutsigbart enn det er for tiden. Jeg skulle ønske jeg kunne se tre måneder fram i kalenderen og vite hvilke dager jeg skulle jobbe. Men resten av tiden er jeg veldig fornøyd med at veien blir til mens man går. De siste dagene har jeg fått med meg bytur sammen med en fantastisk venninne, en flott kveld sammen med gode mennesker i lesesirkelen min, en natt på hytta, jeg har fått bestilt overnatting på Veidholmen i forbindelse med bryllupet vi skal i på Smøla i sommer og i ettermiddag har jeg vært så heldig å få leke meg med kamera i et veldig spesielt hus. Nå må jeg bare se ferdig "Mitt store fete greske bryllup", og etterpå blir det endelig tid til litt blogging - jeg har så mye å vise dere :o)

Mine dager er iallefall fylt med gleder - kunsten er å gjøre sine gleder enkle!

Datatrøbbel.

Min snille lille rosa PC har funnet ut at den vil streike. Ikke helt, men den vil bestemme selv, og nekter meg å koble til datamusa.... Jeg er ikke helt fornøyd med det, for ting blir så tungvint. Derfor må jeg ta den med på bytur i dag slik at jeg snart får fortsatt med blogginga :o)

Forhåpentligvis er jeg tilbake iløpet av dagen!

Mot Nord6 - Konfirmasjon

Jeg er veldig glad for at Hanna hadde valgt å konfirmeres på Vannøya. Den gang jeg ble konfirmert het det Sengskroken Kapell. Nå heter det samme gudshuset Sengskroken Kirke. Den ligger i åpent landskap, ikke så langt fra havet.


Det er ikke noen stor kirke, men den er stor nok.


Interiøret er enkelt. De trehvite veggene har vært ramme om så mye, både godt og vondt. For veldig lenge siden lå jeg selv på kne her med prestehånda på hodet og lurte på hvordan livet ville bli. Nå var det Hannas tur til å få kirkens velsignelse til å gå ut og erobre verden.


Det er tradisjon at konfirmantene stiller til fotografering på kirketrappen sammen med presten.

Vannøya består av mye fjell. I tillegg vises det godt at vi er langt mot nord. Snøen ligger langt ned i liene, til tross for at vi går mot slutten av mai.

Etter sermonien i kirken var det klart for koldtbord og kaffe i ungdomshuset "Vannatun".  Bordet var bl a pyntet med en dekorasjon med Kvaløyroser i. Det ble en veldig fin fest med masse familie. Det var passe høytidelig og alikevel uformelt. Selv når det ble problemer med toalettene tok alle det med et smil. Maten var god, kakene var gode og det var godt å se igjen både slekt og naboer. Det virket som om alle trivdes, så bedre kan man ikke få det.



To av gjestene som kom til kaffen var mine flotte søskenbarn Rigmor og Kirsten. Jeg skulle ønske dagen varte dobbelt så lenge, for jeg rakk ikke å prate med alle. Jeg rakk iallefall å prate litt, for mamma og pappas naboer, Erna og Ester uttalte at de hadde pratet og ledd for flere uker :o)

*Jeg  har måttet slette litt tekst og noen bilder her. Siden jeg ikke fikk tak i dem som var på bildene igår, tok jeg en sjanse på at det var greit å legge dem ut. Da jeg fikk snakket med dem i dag, syns de ikke det var greit likevel. Siden jeg har en policy på å få tillatelse fra folk før jeg legger ut bilder, blir det litt færre bilder her, men jeg fikk forhåpentligvis frem at det var en veldig trivelig konfirmasjon alikevel :o) *

 

 

 

Mot Nord6 - Kvelden før den store dagen

Som ved et trylleslag ble mine foreldres hus forandret fra tosomhet til en yrende maurtue. Det er lenge siden vi har vært så mange der samtidig. Rom skulle fordeles i beste hotellstil og de siste forberedelsene før konfirmasjonen skulle gjøres unna.

 

Hilde hadde full oversikt over kakebakingen og hadde selvfølgelig bakt selv.

Mamma hadde bakt flere kaker, bl a marsipankaken. Hilde hadde laget nydelige marsipanroser, og så pyntet jeg og Hilde den sammen. Jeg rakk bare å lage en kake, men venner og naboer hadde også bakt, så det var massevis av kaker. Om noen av dere som kom med kaker leser denne bloggen, så vit at det ble satt veldig stor pris på hver og en av dere. Tusen takk.

Siden selskapet skulle holdes i et ungdomshus, måtte vi ut og dekke bord også. Hilde er definitivt den mest kreative av oss søstrene, så der var alt planlagt til minste detalj.





Vi startet også med gaveutdelingen på kvelden. Alle konfirmantene får en veldig spesiell gave av mamma og pappa.




Mamma lager flotte album til konfirmanten. Der er det bilder og små historier helt fra konfirmanten ble født, og det er plass til konfirmasjonsbilde. Innimellom er pengegaven til konfirmanten gjemt. Denne gaven blir satt stor pris på av alle. Bestemor bruker massevis av tid på å pynte, skrive og sette sammen bilder, og det blir en helt spesiell presang.

Det ble sent før alle hadde gått til ro. Man vil liksom ikke kaste bort tid til å sove når man er i godt selskap.

(Dette innlegget er vel kanskje ikke så spennende for andre enn familien, og det gjelder også neste innlegg, men etter det blir det mere av Vannøya, både fra Einarskogen på Valanes og midnattsola ved Vikanakken)

*Noen bilder er fjernet pga at personer på bildene ikke ønsket å bli eksponert i bloggen*

Å ta igjen det tapte

Det har blitt endel reising og noen raske løsninger i heimen i det siste, så nå er det på tide å skape litt orden i kaos. Et svensk ordtak sier noe sånt som at "Alt har en ende, utenom kvinnearbeid og helvetes pine". Det om kvinnearbeid, eller husarbeid, kan jeg nok skrive under på. (Det andre vet jeg heldigvis ingenting om).

Før jeg dro på tur var skittentøykorga tom, kjøleskapet fullt og støvet sånn nogenlunde fraværende. Nå er det bare å finne fram nødvendige remedier og komme igang. Gubben er på hytta. Han dro utover i gårkveld med en henger full av planker og skal bygge platting der. Det blir bra! Jeg har brukt masse tid til blogging, og det kommer jeg til å gjøre senere i dag også.Noen av tilbakemeldingene gjorde meg veldig glad, og jeg gleder meg til å fortelle mer om Vannøya. Tenåringen har stått opp, og  det har muligens Studenten gjort også. Han kom iallefall hjem i går. Regner med at de to trekker seg tilbake til sine gemakker i kjellerstua og da får jeg herje i fred med støvsuger, vaskebøtte og kluter. Ettepå kan jeg bare kose meg mens grønnsåpelukt og lavendelduft fyller rommene og hjemmelaget pizza står på menyen.

Det er kanskje ikke det mest givende å holde på med, men resultatet er verdt litt kostervals.

Ha en riktig fin torsdag, alle sammen.

-klem-

Mot Nord5 - Å komme hjem til Vannøya.

Det er flere år siden jeg sist var på Vannøya, og enda flere år siden jeg har tatt buss dit. Det var litt merkelig å vite at de to ungjentene som tok bussen samtidig sansynligvis var barn av noen jeg engang kjente. Ellers var det flest eldre mennesker. Noen skulle til Ringvassøya, noen til Reinøya og en tilreisende dame og en ung tenåring skulle til Karlsøya. Noen få andre skulle helt ut til Vannøya. Bare det å sitte på bussen og høre folk snakke MIN dialekt var en glede. En enda større glede var det at morgendagens konfirmant, Hanna, tok akkurat denne bussen hjem fra skolen den dagen.

Hun spanderte kjeks og pratet som om vi hadde sett hverandre nylig. Akkurat da var "tante" det beste ord på jord. Om man ikke har opplevd å bo langt unna familien sin, er dette sikkert vanskelig å forstå. Jeg savner å ha foreldre og søsken i nærheten. Å kunne be dem på middag en søndag, eller å dra på tur sammen eller planlegge en reise sammen. Og jeg savner å være TANTE. Å kjenne mine søskens unger. Å kunne bety noe mere enn julepresanger. Jeg skulle ønske jeg kunne vært barnevakt mens de var små, lekt sammen med dem, fulgt med på skolegang og sett forandringene på en annen måte enn på bildene i julekortene...

Vel.. smuler er også mat, og å sitte på en buss og prate med Hanna en stund var utrolig koselig. Hun og faren hennes skulle komme utover senere, sammen med to venninner av henne som skulle være med å feire hennes store dag. Min søster, Hilde, hadde allerede dratt utover.

Etter at Hanna hadde gått av bussen, satt jeg og halvsov til vi nærmet oss Hansnes. På fergeleiet måtte vi vente en stund, men det var helt greit. På en eller annen måte kom jeg i snakk med en mann som også skulle utover og tida gikk veldig fort. Jeg hadde allerede satt meg sammen med ham da min andre søster, Anita, og hennes datter, Viktoria, kom ombord i ferga. De hadde ordna seg skyss med Anitas barndomsvenninne og satt sammen med henne på ferga. Det ville vært uhøflig å gå fra min nye venn, og vi drakk kaffe og holdt hverandre med selskap.


Man kan finne gull blandt gråstein og gode samtalepartnere der man minst venter det.

Og fra å være en fjellformasjon langt borte vokste Vannøya fram og jeg kunne se pappan min sitte i bilen og vente på meg.

Å komme tilbake er ikke bare en reise i geografien.  Det er også en reise inn i seg selv.

Det er alltid godt å komme hjem.

Mot Nord4 - Min barndoms gater (Tromsø)

Det første jeg kan huske av en by, er kaia i Tromsø. Det var så mange biler. Så mange mennesker. Og nesten ikke gress. Vi hadde gått med "Siv", pappas båt, til byen og dette var facinerende og skremmende på samme tid.

Denne gangen landa flyet litt over ni om morran på Langnes flyplass og jeg hadde noen timer å slå ihjel før bussen ut til Hansnes skulle gå. Jeg forlot bussen på Prostneset, fant en oppbevaringsboks til Store Rosa (Kofferten min) og bega meg ut i min barndoms gater.

Det silregnet, men det var alikevel en god dag.


Domkirken stod der den alltid har stått. På samme måte stod parkbenkene på geledd, men duene var borte. På en stolpe hang det beskjed om at det var forbudt å mate fuglene. Det er forståelig. Fugledritt er....noe dritt!

Da jeg bodde slik at Tromsø var "byen", pleide vi å møtes utenfor Tempo eller KV. Før bussen hjem skulle gå, var det obligatorisk å gå innom Maritim. Jeg kjøpte Levisbuksene mine på den lille Levisbutikken og spennende bygodt på WI-TO, og jeg, som  har vært glad i bøker så lenge jeg kan huske, måtte alltid innom Tromsø Bokhandel.

Tempohjørnet. I tredje etasje smakte jeg softis for første gang.

De regnvåte gatene har ikke flyttet på seg, men skiltene som henger på butikkene er nye og ukjente. Det kan hende at forandringene er til det bedre. Kanskje er alt mye bedre nå? Jeg likte så godt det jeg dro fra engang for evigheter siden.

Ishavskatedralen er like gjenkjennelig som før, og det samme er Fjellheisen.





Med litt godvilje ser man bygningen til Fjellheisen på toppen her.

Nede på kaia kan man kjøpe både fisk og kvalkjøtt



Man kan også kjøpe måsegg på kaia.

Byen var forandret. Nye ting hadde erstattet gamle. Kanskje gjorde det ingenting. Jeg gikk og kikket litt i butikker, tok meg en kopp kaffe og overalt hvor jeg gikk, ble jeg møtt av smilende mennesker. På Tromsøs søteste butikk, Sweetheart, fortalte en av ekspeditørene at kundebehandling var et svært aktuelt tema for de små butikkene. Som alle steder med respekt for seg selv, har dagens Tromsø mange kjøpesenter. Hvordan du blir mottatt der, vet jeg ikke. Jeg var bare en snartur innom ett av dem. Det jeg VET er at i Tromsø city kryr det av hyggelige ekspeditører (Og en sur en, men henne bryr jeg meg ikke om!)

Det eneste jeg IKKE fant i Tromsø, var "Grønn genser". Det er en helt vanlig marsipankake, men den er grønn. Ei sur dame fortalte at de hadde sluttet å lage den. Istedenfor prøvde hun å selge meg en hvit sak med masseproduksjonspynt på. Nope! Jeg har aldri sett en grønn genser som er hvit. Jeg kjøpte roser til  mamman min istedenfor og regnet med at det ble nok kaker dagen etter.

Jeg skulle hatt med bilder av flotte nordlenninger, men i regnet så alle katter grå ut, så bildene får vente til vi skal nordover igjen i sommer.

Til tross for at byen jeg besøkte denne maidagen var fremmed og fornyet, vil jeg alltid ha en ekstra plass i hjertet for Tromsø. Byen med min barndoms gater.

 

Da klokka nermet seg ett, slepte jeg koffert, poser og ryggsekk bort til bussen. Endelig klart for siste etappe på veien til Vannøya mi.

....... tror nesten jeg greier å lure inn et lite innlegg om kvelden også senere i dag....

Mot Nord3 - En kveld på Bakklandet

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Bakklandet i Trondheim. Brosteinsbelagte gater, små trehus tett i tett og fargerike dører som ønsker deg velkommen inn... Høres ikke det koselig ut?

Etter at jeg og Studenten hadde spist var det for tidlig å legge seg, så da dro vi en tur dit...til brostein og smale gater.

Elva renner dovent forbi og hos Nabo'n har lekteren kommet på vannet.



På den gamle bybroa


Vi fant ut at det var litt kaldt å sitte ute, så vi gikk inn.





På Choco Boco drakk vi varm kakao med krem ved en sprukken murvegg. Glasstaket over oss ga meg følelsen av å sitte under stjernene uten å fryse i den kalde vårkvelden og vi kunne løse verdensproblemer og diskutere ting som ikke hadde noe med leggetider og lekser å gjøre.

Vi er ferdig med masetiden. Nå er det bare tid for mor og sønn, og jeg føler meg priviligert.

Neste dag reiste jeg videre mot min egen barndom.


... og det kan du lese om senere i dag....




, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits