juni 2014

Atlanten vgs 19.juni 2014 - en epoke er over

Man kan ha mange meninger om når et menneske går fra barn til voksen. Jeg mener dette er individuelt, men uteksamineringen etter endt videregående skole er som regel et veiskille. I mange tilfeller betyr dette at man flytter hjemmefra og på mange måter skaper sitt eget liv. Mer frihet, men også mere ansvar. 

Vi som er foreldre ser på denne dagen med glede, men også med et visst vemod. Hvor ble det egentlig av den lille jenta eller den lille gutten som kom til verden i 1995? 

I 1995 var det flom i Gudbrandsdalen, jordskjelv i Japan og Norge vant Grand Prix. De første nettaviser så dagens lys, filmen "Løvenes Konge" ble lansert og på Nordmøre var oljealderen kommet for å bli. De mest populære navnevalgene i Møre og Romsdal var Karoline og Andreas og 1995 kullet ble tidlig kjent med snø. 17. desember var det bar asfalt i gatene mens folk var innesnedde bare etpar dager senere.



Som mamma har jeg sett de første skrittene, hørt den første latteren og tørket de første tårene. Jeg har lagt trekk på utallige bøker og bakt uante mengder med chocolade chip cookies. Det virket av og til som om jeg skulle mase om lekselesing og leggetider i evighet og russelua virket som et mål i en fjern framtid.

I går var dagen kommet, og Fløyelsrussen hadde byttet mer eller mindre slitne russeklær med moderne antrekk, vakre bunader og konfirmasjonsdresser som fremdeles passet.

Opp trappen på Atlanten for siste gang som elev.

Arrangementet på Atlanten ble en markering av det som har skjedd iløpet av tre år. Gleder og tragedier hånd i hånd. Noen nye venner som man kanskje aldri ser igjen og noen gamle som man aldri helt mister. Lærere som har satt spor. Dager man ønsker å oppleve igjen. For vår tenårings del, og for endel andre, ble det også opplevelsen av å flytte til et annet land - og å flytte hjem igjen. 

 



I gårkveld holdt rektor Trond "Supermann" Hjelle tale for unge mennesker som ses på som ressurssterke og hjertevarme. Han håpet at de ville finne ro, tid og sjøltillit nok til å gå sine egne veier og realisere sine egne drømmer. Drømmer for framtida og gode minner fra skoletia var også tema i underholdningen.

"...you don't have to be afraid.." sang Ingrid og Kristian.



Fredrik var også en av de mange talentfulle avgangselevene fra Musikklinja. (Beklager dårlig bildekvalitet. Mobil med zoom er dårlig egnet som fotoapparat)

Elevrådsformann Elise og russepresident Ludvig oppsummerte skoletiden og berømmet både medelever. lærere og annet personell på skolen. Spesialbestilte baguetter og forbud mot snus i taket hører fra i dag av med til historien. 

Det ble delt ut utmerkelser for gode karakterer og positive holdninger, utvekslingselevene fikk med seg en hilsen på veien hjem og alle fikk sine karakterutskrifter og diplomer.

Davids klasse, 3SD4

 Etter denne høytidelige markeringen dro ungdommene ut på byen for å spise avskjedsmiddag 

 

 Will the past be a shadow

that will follow us 'round?

Will theese memories fade

when I leave this town?

I keep, I keep thinking that

it's not goodbye

Keep on thinking it's a time

to fly.

(Fra "Graduation song" med Vitamin C)

Fremdeles lurer jeg litt på hvor denne karen ble av,



Sammen har vi lukket en bok, slik at nye blanke sider kan fylles ut i tiden framover.

Først og fremst til David, men også til Jakob, Fredrik, Benjamin, Erlend, David A, Anna M, Tove K, Grete og alle dere andre som hadde siste skoledag på Atlanten vgs i går;

Ingen er for store til å be om hjelp eller for små til å være viktige. At foreldre slipper taket betyr av vi låser døren til barndommen

og gir dere nøkkelen.

-klem-

 #graduation #avslutning #skoleavslutning #vitnemål #avgangselever #mamma #ung

Problematisk internett

Etter at Tor med Hammeren ble irritert i forrige uke ble internettkapasiteten vår sterkt redusert. Bl a er det veldig vanskelig å få lastet opp bilder. Siden jeg liker å bruke bilder i blogginnleggene mine må jeg vente med å blogge til ting er "på stell" igjen. Innlegg om golf, kremmere, båtfolk og Stavneset er på vei ;). Håper du stikker innom igjen etterhvert.

 

Ha en fortsatt fin søndag.

#internett #blogging #bilder #nettproblemer

Båtliv eller markedsdag... eller kanskje en tur på galleri?

Jeg har følelsen av at morgendagen blir travel. Når man bor ute på bøgda skulle man kanskje tro at det skjer lite? Slik er det ikke på Averøya. Her skjer det alltid noe.

I morgen er en slik dag da man må planlegge godt for å få med seg det man ønsker.

Jeg skulle helst vært i Sveggen

hvor det er aktiviteter fra kl 12.00 til litt over kl 16.00.

Eller jeg skulle vært og sett på Ingers malerier.



Samtidig skulle jeg vært på Havnedag på Naustvollan.




På dagen er det aktiviteter og salgsboder kl 11 - 17 og på kvelden er det fest i småbåthavna.

Håper sommeren kommer tilbake en tur, for alle arrangørene fortjener en flott dag. 

Ha en fin fredagskveld.

 

Regnet gjør godt

Midt i alt det fine været gjør det godt med litt regn. For en gangs skyld trenger jeg kanskje ikke å vanne i bedene ute.

Hele pinsa har vært flott og selv om det har vært late dager ble det etpar små familieturer. Korte, men koselige turer.



Den første turen gikk opp på Søbstadberget

Dette er ikke noe fjell. men litt opp i høyden er det. Turmål nr to gikk ut mot havet



Tenåringen med Hestskjær fyr i bakgrunnen.

Kveldstur på Myrbærhaugen.

I går hadde jeg store planer for både det ene og det andre, men planer forandres fort. 

Plutselig ble det bytur med fine folk. Sola varmet, kaffen(med is) var god og selskapet var upåklagelig.

Vi satt midt i gågata og folk kom og gikk.

Noen kjente jeg fra før.

 

Noen møtte jeg for første gang.



Jeg kom hjem med følelsen av at Kristiansund tross alt er en liten storby, det er godt med chili i kaffen 

og impulskjøp er helt allright!

Deiligst av alle gleder
er gleden for slett ingenting,
ikke for noe du kan eller vil,
gleden for intet og gleden for alt,
gleden fordi du er til.

Axel Juel

Ha en fin dag, allesammen.

 

I kassa på REMA1000

På Facebook finner jeg mye kjekt, bl a oppdateringer på små og store hendelser i mine venners liv. Innimellom får det tankene til å vandre, og i dag ble en slik dag. Jeg kom over et bilde av noen av mine venner og tenkte "Så heldig jeg er som kjenner så fine folk" - og så tenkte jeg litt mere....

Når man er ung i 2014 i Norge har man uendelig mange muligheter til å velge hvilket yrke man vil ha. Man kan bli nesten hva man vil, men det stilles også mange krav. Man skal være flink, oppdatert og arbeidsom - og vellykket. Det hender at det butter imot, og i perioder er skolearbeidet tungt og vanskelig. For ikke å snakke om når man er ferdig med videregående og skal stake ut veien videre.

Som forelder prøver man å stille de "riktige" spørsmålene, og i ren frustrasjon kommer nok ting litt feil ut fra min sønns oppgitte mamma. Så korttenkt er det egentlig ikke lov til å være, og jeg legger meg flat og ber om unnskyldning til dem det måtte angå. For noen uker siden greide jeg nemlig å komme med kronidiotuttalelsen "Hva er det egentlig du vil? Om du ikke skjerper deg kommer du til å ende i kassa på en butikk!"

Jeg husker kommentaren fordi den var så dum, og jeg har sett lignende kommentarer flere steder i sosiale medier. Er vi virkelig så snobbete at vi mener det er bedre å være lege eller lærer enn å jobbe i en dagligvareforretning? Jeg vet at jeg selv ikke mener en bokstav av den uttalelsen (bortsett fra spørsmålet om hva poden egentlig vil - vi har funnet en løsning på det også), men hva mener du? Er noen yrker "finere" enn andre?

Jeg kjenner folk fra de fleste yrkesgrupper. Bl a kjenner jeg flere som denne helgen er på Oslotur for å feire seg selv og bedriften de jobber i.




En av dem hadde lagt ut bildet som satte igang tankerekken. Et bilde av flotte mennesker som hver dag møter kundene med et smil og en hyggelig kommentar. De sørger for at riktig vare er på riktig sted og har mange andre oppgaver enn å fortelle deg hva du skal betale for melk og brød. Før jeg har rydda av frokostbordet er butikken åpen og jeg har forlengst benka meg foran fjernsynsskjermen når dørene stenges for kvelden. Håper dere hadde en flott helg, Bente, Lene og alle andre i konsernet.

Jeg er stolt over å kjenne folk som jobber på Rema1000, (og i andre dagligvarebutikker) for alle yrker er like viktige.

Fine mennesker finnes overalt.

Ha en fortsatt fin helg,

#rema1000 #yrkesvalg #kassa #butikk

Rød overraskelse ut av det blå.

Da jeg var i byen i går rakk jeg endelig å ta en tur innom Shoeart. Jeg er veldig glad i den butikken som bl a fører mitt yndlingsskomerke, Unisa. 

Jeg er også veldig glad i Cecilie, innehaveren som våger å satse på et spennende konsept.

Da jeg hadde fødselsdag i januar, var Cecilie invitert, men hun ble syk og kunne ikke komme, Jeg har nesten ikke vært i byen siden januar, utenom på skolen,

og det var veldig hyggelig å hilse på Cecilie igjen. Da jeg skulle til å gå, overrasket hun meg med å si "Jeg har bursdagsgave til deg". Hun stakk ut på bakrommet og kom inn med denne.


Snakk om overraskelse. Jeg hadde ikke ventet dette i det hele tatt!

Og da jeg åpnet pakken ble jeg nesten målløs.

Der fant jeg

 

S K O E N E

Skoene med store bokstaver, for jeg syns de er så fine! Klassiske, rene linjer og med "det lille ekstra".

Jeg hadde prøvd dem flere ganger, og det hadde oppmerksomme Cecilie lagt merke til. 

Noen drømmer er store og noen er små, men å få oppfylt en drøm er alltid vidunderlig.

Som min amerikanske navnesøster Carrie sier; Jeg er ikke redd for høyder - har du sett skoene mine?

 

#sko #venner #shopping #bursdag

Bak den blå døren - Den gamle mannen og havet

I går kveld var jeg på et sted hvor jeg ikke har vært før. Det var lett å finne fram også. Ta først til høyre, så til venstre og kjør til du finner en blå dør.

Det er noe spesielt med blå dører

og grønne

og røde.

Jeg tror at dører med farger gjemmer hemmeligheter og mennesker som er verdt å finne.

Bak denne døren fant jeg damene fra leseringen min, og det er her Ernest Hemingway kommer inn. (Han kommer ikke inn gjennom døren, nei, men han kommer inn i sammenhengen ) Vi hadde lest "Den gamle mannen og havet". Boken ble utgitt i 1952 og oversatt til norsk samme år. Den har også blitt filmet to ganger, men jeg har ikke sett filmene.

Jeg kan ikke gi meg til å beskrive mannen her. Om jeg greide det, ville det nok vært flaut for de som har studert forfatteren og skrevet bøker om ham. Jeg vet at han var amerikansk, krigsveteran, journalist, gift fire ganger - og litt tørst. Han bodde i Paris en periode, og på Cuba, og flere steder i USA,  men jeg tenker på Key West når jeg tenker på ham. Om jeg ikke husker feil ble "Den gamle mannen og havet" først utgitt som bilag til en avis. Boken er kort, men rommer et helt liv.

Handlingen utspiller seg på Cuba hvor den gamle fiskeren Santiago kjemper med en diger fisk i tre døgn. I tillegg til fiskeren, møter man en gutt, en fisk og noen haier. Og havet. Det evige havet. 



Boken er omtalt og analysert så mange ganger at det ville være dumt av meg å gjøre det på nytt. Man møter de store kontrastene i livet. Liv og død, gammel og ung og respekt for alt. Respekt på alle nivåer og for alt som er. Kanskje er det også seg selv Hemingway skriver om? Han hadde hatt en dårlig litterær periode før denne boken. Boken som la grunnlag for at han i 1954 fikk Nobelprisen i litteratur. 

For meg handler boken også om pappa. Og om ei kveite på over 100 kilo

(Fotograf:Bent Gabrielsen)

Hans fiskehistorie kan du lese om i et tidligere innlegg i bloggen.

Om du er på jakt etter en lett historie, bør du skygge unna. Handlingen i boken er enkel, språket er en journalists håndverk, men det finnes ikke en eneste overflødig setning.

Hemingway selv har sagt at "Et klassisk verk er en bok som folk roser, men aldri leser". Jeg har lest denne, sakte, slik at jeg fikk tid til å fordøye alle linjene jeg ikke så. Jeg tror jeg må lese den om igjen.

Ha en fin natt.

#bøker #litteratur #Hemingway #lesering

Bare resten igjen

Jeg har jo holdt på med dette blomsterbedet mitt en stund, og i dag fikk jeg kjøpt de siste plantene. Til nå har jeg funnet de beste plantene på "Prikken", men det begynner å bli sent i sesongen, så jeg fant ikke alt jeg var på jakt etter der heller. Helt tilfeldig gikk jeg innom torget i Kristiansund en dag, og der kjøpte jeg to planter. I dag dro jeg tilbake for å få tak i det jeg trengte for å gjøre ferdig bedet. Jeg skulle gjerne ha kjøpt enda mer, for hos Skram bugner det i alle mulige farger.

Alle blomstene er dyrket lokalt i Skram Gartneri på Frei, men selges kun på torget i Kristiansund.



I tillegg til at dette er "kortreiste" produkter, får man svar på alle spørsmål man måtte ha og tips til hva som passer sammen og hvor man bør sette ned de forskjellige plantene. Jeg er kjempefornøyd med servicen og kommer helt sikkert til å bli fast kunde.

Og da er bedet ferdig.

Jeg skulle egentlig ha stemorsblomster i forkant, og jeg mangler fremdeles Løytnanthjerter, men foreløpig er dette en start jeg er fornøyd med. Etterhvert blir det flere stauder og tilslutt, når plantene får "vokst seg til", håper jeg det blir et godt bed.

Neste jobb er å luke potentillabedet og klippe ned buskene. Kanskje like greit å ta en tur ut med en gang.

Ha en fortsatt fin fredag.

 

-klem-

 

 

Stikkut, kuler og krutt

Av og til er dagene planlagt i min verden. I går skulle jeg luke ugress, plante blomster, gå på Røsandberget og dra på lesering. Dagen ble ikke h e l t slik... Den ble bedre!

Mens jeg satt her og sjekka Facebook fikk jeg plutselig spørsmål om å bli med på Stikkuttur i Kristiansund. Jeg hadde jo planlagt en tur om ettermiddagen og sa først nei, men jeg syntes jo det var en bedre ide å røre på seg samtidig som man var sosial enn å luke gress!


Frøken M og jeg gikk først en tur ut i Klubba - der man har utsikt mot Stavneset.


På Innlandet møtte vi noe så spesielt som en kanonèr - med kuler og krutt!


Geir gjorde klart til å hilse et cruiseskip velkommen til Kristiansund med salutt fra kanonene ved Bautaen.

Litt shopping hadde vi tid til, og selvfølgelig også en iskaffe på Brasseriet. Denne gangen i skyggen av et flytende hotell.

Tusen takk, frøken M, for en hyggelig dag.

Turen på "Rødsandberget" ble avlyst, men kvelden ble tilbragt sammen med trivelige damer og bokprat. Det kan du lese om i et innlegg senere i dag, men først må jeg til byen og få tak i blomster slik at jeg kommer meg litt videre i hagearbeidet.

Og dette blir en god planløs dag.

Som tiden går

Hver morgen når jeg våkner har jeg verdens beste utsikt. Nå tenker jeg ikke på at jeg kan se hav og fjell fra vinduet mitt, for jeg kan det, men ved siden av verandadøren henger kalenderen min.

Ikke en sånn en som man får med seg fra butikken ved juletider, men kalender'n hennes Inga.


(Kalenderen henger ikke skjevt, det er fotografen som hadde det travelt)

Tolv forskjellige bilder i løpet av året er ikke feil. 

Nå er kalenderen for 2015 ferdig for salg

For meg blir det nye bilder å våkne opp til.

Jeg bestiller selvfølgelig kalenderen min hos Inga, og om du kan tenke deg en selv, kan du bestille HER.

Nytt av året er kunstkortene. De er nylig kommet og kanskje det kan være kjekt å ha noen av dem på lur til de gangene jeg skal i bursdag og glemmer å kjøpe kort.

Om man skal gi bort en gave er det jo kjekt at kortet er en gave i seg selv, ikke sant? Tror jeg må få tak i noen av disse også, jeg.

Om du går inn på siden til Inga (se link over her), ser du at hun selger kunstlys i to størrelser også.

Alt dette er selvfølgelig spinnoff produkter som er et supplement til det Inga egentlig driver med - å fange lyset i skyggene og skyggene i lyset. 

I disse bildene ser jeg mine egne tanker og følelser - hver eneste dag i året.

 

(Bildene er gjengitt med tillatelse fra kunstneren)

Hagetider

Jeg er egentlig glad i å holde på ute, men jeg er ikke spesielt flink med blomster og planter. I tillegg tar hagearbeid mye tid og det koster penger. Når hagen først har blitt forsømt, er det veldig mye å ta igjen. Å få vekk metervis med røtter er hardt arbeid!

Heldigvis var mamma og pappa her på besøk i mai, og pappa er av den typen som ikke liker å sitte stille. Han grov opp hele det største bedet mitt og gjett om jeg setter pris på det.

Nå har Gubben vært og fått tak i ny jord, og jeg har brukt kvelden til å grave ekstra dypt til etpar planter, legge på duk og ha på jord. Fjorten sekker jord har foreløpig kommet på plass, og jeg er ikke arbeidsløs i morgen heller.

Ha en fortsatt fin kveld, folkens.

Galleria Inverno - om å satse med luft

I går var jeg på tur sammen med min fine venninne Eva Cathrin,

Hun er en dame av den typen som tør å satse. Man satser og hopper - med eller uten sikkerhetsnett.

 




Når man da våger å gjøre noe så uvanlig som å åpne eget galleri, er man så vågal at det nesten er unorsk. 

Jeg ble invitert til vernissage 11. januar 2014. Det var nok noen sommerfugler i magen til den ferske gallerieieren, men da dagen kom var det god stemning og gode folk på Bisgarden. 

Det er langt fra Dantes Inferno til det lille galleriet på Bruhagen, men med utstillingen "Luft" fikk Eva Cathrin fram den stille energien som ligger i dovne bølgeslag, glidende fugler og lyset i horisonten.

Det var en flott opplevelse for familie og venner, og etterhvert kunne hovedpersonen gi sommerfuglene luft i vinterkvelden.

For tiden henger fotoutstillingen "Luft" på Gamle Kvernes Bygdemuseum og Galleria Inverno gjør seg klar til å vise fram malerier av Inger Nordhopbakk. Denne utstillingen har vernissage 14. juni kl 14.00 og er en salgsutstilling som blir hengende utover sommeren. Det tidspunktet er jeg opptatt på annet hold, men jeg gleder meg til å etterhvert få se hva min tidligere nabo skaper.

Vil du vite litt mer om Galleriet kan du gå inn på Faceboksiden HER

Ha en flott tirsdag.

 

 

En slik kveld

Det hender at en vanlig mandag kan bli fin, helt uten grunn. 

Når en fin venn stopper bilen bare fordi vi skal ta bilder,

og jeg kan sitte i en grøftekant og kjenne at det er sommer.



Noen ganger er horisonten litt skrå og sola glitrer i havet.

Da kan tankene fly med måkene, bare fordi jeg vet det er her jeg hører hjemme.




 

Sommer. sol og Postgirobygget

Da har vi bladd om et ark i kalenderen igjen. Det er juni og det er sommer og opplevelsene står i kø. Først og fremst er jeg ferdig med studier og eksamener, og da er det tid for å fylle dagene med fine mennesker og gode opplevelser.

Da gruppa Postgirobygget sang om hvordan man ser på joller, holmer og luftmadrasser nevnte de ikke noe om parkeringsplasser. Parkeringsplasser er grå og stusselige, spesielt når de ligger i Ingenmannsland. Slik er det helt til en svegging får en god ide...

Da jeg kjøpte billetter, syntes jeg det var dyrt. 450 kroner for noen timer ute i "bushen"??? Greit nok så ligger prisen på Tahitifestivalen på samme nivå, men det er tross alt et stort arrangement. Jeg var litt skeptisk - og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg tok feil! Dette var ikke et B-arrangement på halvåtte. "Alt" var på plass. Et godt sikret festivalområde med god plass til de ca tusen tilskuerne, nok mat- og drikkestasjoner til å unngå lange køer, betalingsterminaler som virker, portable doer (som ER ufyselige. Det kan ikke engang svegginger endre på), ambulanse og lege, politi og hyggelige vakter

Som proffesjonelle arrangører stilte de selvfølgelig opp med oppvarmingsband, og lokale Baillbandet - og nydelige Hanne - skapte topp stemning i teltet.

Overalt var det kjente og ukjente glade mennesker, bl a disse glade guttene

Vegard og Audun er flotte karer som alltid er hyggelige når man møter dem. Om du (som meg) har sett årets "Paradise Hotel" kjenner du kanskje igjen Audun? Jeg syns han gjorde en god figur i TV-serien og skulle gjerne hatt et eget innlegg om ham. Det e'kke hver dag man møter en Lord.

Fashionably late entret Arne Hurlen og resten av gruppa scenen. "Hvaschera?" gjallet det i høyttalerne og deretter trillet den ene sommermelodien etter den andre ut i sommerkvelden som perler på en snor.

Siden jeg har likt gruppa fra første gang jeg hørte noe av dem (så tidlig som i 1994...) kjente jeg alle sangene. Noen personlige favoritter manglet, men alle de store slagerne var der. De sang om sommerdager, sommernetter, oppturer og nedturer. Til tross for en noe hustrig nordmørsnatt var varmen tydelig i kontakten mellom scene og publikum

Vi kunne vært i Køben eller i London men vi var på Averøya og det var SÅ verdt det! Selvfølgelig var det noen som kranglet, noen ble beautifulle og noen angret. Jeg var litt skeptisk i utgangspunktet, men det var helt uten grunn.




Takk til Postgirobygget og Baillbandet, takk til gode venner som medvirket til at dette ble en flott kveld og først og fremst TAKK TIL ARRANGØRENE som tenkte stort. Jeg gleder meg allerede til Bailldag og andre happeninger i ei lita bygd ut mot havet.

...og horisonten ble et formidabelt smil

Ha en fantastisk uke.

 

-klem-

 

 

 

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits