juli 2011

Stille tanker

Jeg har ikke blogget på en stund.. Ikke av dramatiske årsaker, men jeg har rett og slett hatt det travelt. Jeg har bl a vært på ferie, og jeg har vært i bryllup. Jeg har lest bøker og pratet med trivelige folk... Like før ferien var det også så smått åpning av valgkampen for Averøy Arbeiderparti. Den ettermiddagen ble avsluttet med en god prat med en forholdsvis ny, men absolutt kjær venninne

Denne helgen har hun vært i mine tanker hele tiden. Jeg ville aldri forestilt meg at Ingrid skulle sitte å ved sengen til sin skuddskadete datter. Ikke så lenge Ina var i Norge. Og det var iallefall ikke mulig å forutse at Ina skulle bli skutt på Utøya. Dette stedet har for meg stått som en fredelig plett på jorden. Et sted hvor man knyttet sterke solidariske bånd og er en del av et trygt, demokratisk fellesskap.

For meg ble dette en merkelig helg. Jeg gråt for ofrene fra Oslo og Utøya, for skadde, for pårørende og etterlatte i det ene øyeblikket. I neste øyeblikk gledet jeg meg over Marie og Alexander som giftet seg. Vår flotte gudsønn har blitt voksen og har fått seg en aldeles nydelig (og kjempekjekk) kone. De fortjente å bli feiret på skikkelig vis!!!

Hos meg, som hos de fleste andre, går tankene denne søndagskvelden alikevel til de som har blitt direkte rammet av hendelsene på fredag. Noen har stått midt oppi det, andre har vært gjennom marerittet fra utsiden - som forelder, søster, bror, venner, pårørende, vitner, hjelpemannskap osv... Det er vanskelig å fatte de følelsene som har vært i sving. Det er vanskelig å forstå det ufattelige og verden blir nok ikke den samme mer. Livet blir "før og etter 22.juli"

Det er ikke så lenge siden jeg var på Fylkesårsmøte i Arbeiderpartiet. Det er ikke så lenge siden jeg lot meg imponere av flere AUFeres store engasjement og iver etter å kjempe for det de tror på. Nå har flere av ungdommene jeg møtte der vært utsatt for et mareritt i våken tilstand. Jeg er veldig glad for å se hvordan Norge og resten av verden ønsker å uttrykke sympati og medfølelse for alle som har blitt rammet. På Facebook dukker det stadig opp nye støttegrupper. Slik kan mennesker få gitt uttrykk for at de bryr seg. Vi bryr oss faktisk om hverandre, selv i vår kaotiske hurtigverden. Siden det er så mange forskjellige grupper, har jeg selv valgt å ikke melde meg inn i noen av dem, etter prinsippet "Ingen nevnt, ingen glemt"  Alikevel syns jeg det er en fin måte å dele tanker på og å stå sammen i sorgen.

Det er nettopp DET som er essensen i mine stille tanker. Det er DET som er spesielt i et så lite land. Vi skal stå sammen for et sterkere samfunn. Sammen skal vi bygge en framtid. Måtte det bli en GOD framtid for alle ♥

 

I Bentes Blomsterbutikk

Tidligere hadde jeg vært og tatt bilder inne i et gammelt hus. Det huset Bente eier. Denne uken kom jeg i snakk med Bente igjen, inne på butikken hennes. Hun er en dame med mange jern i ilden, alenemor med flere hus - og butikk!! Og i Bentes butikk er det blomster


Og engler..


(Denne ønsker jeg meg til å ha oppå skapet...får se hva lommeboka sier til det etter ferien)



En liten ballerina fant jeg også



Og farger. Masse farger....

      

Og enda er det masse jeg ikke har bilder av. Blomster både ute og inne får en til å føle seg veldig velkommen i butikken...


En smilende Bente bak disken - og en smilende Viktoria er kunde.



(Viktoria er forresten selv en flott dame som hadde fortjent et helt eget innlegg!!!)






I Bentes butikk føler jeg meg alltid velkommen - og det tror jeg du også vil gjøre om du stikker innom :o)


Ha en riktig god fredag! Nå venter 2 brett jordbær på meg... og snart er de på plass i fryseren.

 

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits