oktober 2009

Gresskar og kaker

fredag 002

Da var årets gresskar i hus. Et passe stort et på litt over 5 kilo. Gleder meg til å hule det ut .... eller iallefall til jeg er ferdig med å hule det ut. Selve jobben er slimete og grisete.

Dagen i går var et sammensurium av kakebaking, soving og jobbing. Da gjør det ingenting at fredagen blir ganske rolig.

Den siste kaka tok David med seg på skolen i dag. Den skal selges der til inntekt for Polenturen

fredag 001

Ved opptelling fant poden ut at det var 30 kakestykker, dvs 10 mer enn "kravet", og det var han veldig fornøyd med.

Håper dere også er glade og fornøyde på en fin fredag :o)

-klem-

Å være mamma er en jobb!

Nå for tiden føler jeg at jeg har utrolig mange roller. Den viktigste av alle er i mine øyne den "jobben" jeg gjør med å være mamma.
Selvfølgelig er det mye som blir enklere ettersom ungene blir større. De spiser selv, går på do selv, kler på seg... i det hele tatt så lærer de å greie seg selv.
Alikevel er det en hel del man gjør som mamma til en tenåring også. Man skal lære ungdommene å klare seg i en tøff verden. De skal ta egne valg og beslutninger, men foreldrene skal være der som et rådgivende sikkerhetsnett. I tillegg er det fremdeles en del praktiske ting..og litt masing..

-har du husket gymtøy?
-skal du ha konf-undervisning etter skolen i dag?
-er det ungdomsklubb i morgen?

Akkurat nå har jeg laga ferdig kake som skal selges på dugnaden (som jeg skal på) i morgen. Innimellom har jeg hjulpet til med å finne stoff på nett til en stil, og mint David på at han må pakke svømmetøy til i morgen.
I morgentidlig må han tidlig opp så jeg kan kjøre ham til vaksinering før skolen....og sånn går no dagan.

Det er den viktigste jobben jeg har, men også den jeg gjør med størst glede :o)

Men nå er det tid for å sjekke stil før jeg sover litt før nattens arbeidsøkt

God Natt, folkens.

Endelig en rolig tirsdagskveld

Tirsdagskveldene har vært min og Davids hjemmekveld

Først er det golf om sommeren eller svømmehallen om vinteren. Etterpå er det noe godt å spise og avslapning foran TVn. Davids favorittserie, CSI, er også en av mine favoritter

kos 002


I kveld ble det deilig, klissete brownies og iskald melk.

Innimellom leser vi spansk (David har prøve i morgen) og har en rolig og fin tirsdagskveld mens far sjøl er på bridgespilling.

Vi tar vare på dagene og hverandre så godt vi kan

Håper dere også har hatt en koselig tirsdagskveld ♥

Siste stikk?

spryte

(Bilde fra sykepleien.no)

Det er forferdelig mye snakk om sprøyter og vaksiner nå for tiden. Avisene har masse kommentarer, andre medier har mange kommentarer og i bloggverdenen er det masse argumenter omkring vaksinen.

I utgangspunktet er jeg en rolig person i forhold til sykdom. Om jeg en sjelden gang blir syk, tar jeg febernedsettende, kryper tilsengs og er somregel frisk igjen på no time. Jeg vet jeg er heldig, og egentlig tror jeg at jeg hadde tålt en runde svineinfluensa også...

Dillemmaet i mitt tilfelle er at jeg jobber med en gruppe mennesker som i utgangspunktet er svake. Om JEG tåler å bli syk, er det ikke sikkert at de ville overlevd. Derfor følger jeg anbefalingen om å vaksinere seg, så jeg fikk satt første sprøyta i går. Selvfølgelig kan det bli senvirkninger av den, men så langt har jeg en litt "sår" muskel og ikke noe annet. Det er ikke værre enn at jeg trente på helsestudio i går ettermiddag - uten problemer.

Litt større kvaler har jeg nok i forbindelse med guttene mine. De er alle tre i risikosonen... Hans og D har selv bestemt at de ikke vil vaksineres. David, som er tretten og derfor har rett til å uttale seg i saker som angår ham, sier at han vil ha vaksinen. I utgangspunktet vil jeg også at han skal vaksineres, men jeg blir jo litt skremt av alle advarslene, så jeg er vel litt i tvil. Har en dag til å tenke på, for OM han skal vaksineres, blir vaksinen satt på torsdag morgen....

Av og til skulle jeg ønske jeg kunne kikket i fasiten......

Samariaravinen

samaria

Turen gjennom Samariaravinene er både spennende og imponerende. Turen er 18 km lang og er Europas lengste ravinedal. Den starter ved Omalos platået sør for Chania i drøyt 1250 meters høyde. Ravinen ender opp i den lille landsbyen Agia Roumeli som ligger nede ved kysten.

Turen starter med hundrevis av trappetrinn. Stien er godt anlagt hele veien og faren for å gå seg bort er minimal. Likevel er det viktig å ha godt fottøy og mye drikke. Etter om lag tre timers gange møter man den gamle landsbyen Samaria. Noen av husene er renovert og fungerer som førstehjelpsenter, informasjonssenter og overnatting for nasjonalparkens ansatte. Turens mest kjente punkt er der hvor kløften er tre meter bred og hundre meter høy.

Det er ikke hensiktsmessig å kjøre egen bil til platået der turen starter, fordi man ikke kommer tilbake til utgangspunktet. Dersom man ikke deltar i organisert utflukt fra et reiseselskap eller en turoperatør kan man ta buss fra Chania ? denne bussturen tar ca en time. Fra Agia Roumeli må man ta båt til Chora Sfakion. Deltar man i en organisert tur er man normalt sikret en plass i båten til Chora Sfakion der bussene venter på hjemtransporten. Vandrere på egenhånd må straks ved ankomsten til Agia Roumeli kjøpe billett til båten. Ravinen er normalt åpen fra mai til oktober. Den åpner kl 0700 om morgen og koster ca 5 euro. Turen tar ca 5 timer.

For mer informasjon om Samariaravinen kan vi anbefale følgende link: klikk her


Både tekst og bilde har jeg lånt fra KretaGuiden.no, en svært informativ side om man vil vite litt mer om denne fantastiske middelhavsøya.

Neste år feirer vi sølvbryllup, og mitt høyeste ønske i den forbindelse, er å få gå turen i Samariaravinen. Det er bratt, langt, varmt og lite skygge, så man må iallefall være i bedre form enn det jeg var i sommer. Derfor ble det plutselig mye lettere å komme seg ut for å trene - et konkret mål gjør at jeg virkelig ser en god grunn til å slite litt :o)

Det er  en stund igjen til sommeren, og mye skal skje før den tid, men det er alltid bra å ha noe å drømme om..

Har DU en drøm som kan bli virkelighet?

-klem-

Blomster, trening og dager som kommer og går

Jeg er veldig glad i blomster, så denne nydelige oppsatsen gjorde meg utrolig glad
på nytt 517   på nytt 518


Jeg blir glad hver gang jeg ser den ♥

En annen ting som gjør meg glad nå for tiden er trening. Jeg var kommet veldig godt igang mens D var på sykehus, og en liten periode gikk "alt" istå, men nå går det bedre igjen. Selv om det har blitt litt færre turer ute, har jeg iallefall fått mulighet til å legge inn treningsstudio igjen - iallefall tre ganger i uka, og som regel mer enn det....

på nytt 493

David var med en tidlig morgen. Siden det er et ubetjent treningssenter syns jeg det er litt skummelt å være helt alene i et kjempestort bygg, og da var det godt å kunne ta med seg en venn :o)
Utrolig hvor mange negative tanker som forsvinner på ei tredemølle.....

på nytt 476

Iløpet av min bloggtomme tid har også David startet med forberedelser til konfirmasjonen i Bremsnes kirke. Litt vemodig at babyen min er blitt så stor, men det er jo slik det skal være.
Jeg håper dere alle har det bra, og at dere får en strålende tirsdag i morgen!

-klem-


 

Kreft...

Det har vært dårlig med blogging i det siste.. D kom hjem fra sykehuset med store sår som krevde sårskift to ganger pr dag. Heldigvis gror sårene fint, så nå holder det med å skifte en gang pr dag.
På en kontroll ble det imidlertid - helt ut av det blå - funnet kreft.. Og vi har måttet bruke tid på å venne oss til det. Selve ordet KREFT er stygt og skremmende, så de to første dagene tok vi sats for å våge å si kreft.
Heldigvis ser det ut til at det er en svulst som skal være greit å fjerne, og at alt skal gå bra. Vi velger å tro det! Alikevel er det mange tanker som raser rundt i hodet, og mange ting å snakke om.
Først tenkte jeg at "Dette skal ikke ut i bloggen", men det er jo en del av livet vårt, og det blir for vanskelig å ikke skulle nevne det her. Vi lever så normalt som vi kan. D er sykemeldt pga operasjonssårene og skal til kontroll på dem den 4. november. Uka etterpå, 10. november. skal han kreftopereres i Kristiansund.

Innimellom har jeg begynt å jobbe igjen, David har starta på konfirmasjonsundervisning og jeg har kommet godt igang med trening. Nå får jeg se til å komme igang med blogging på skikkelig vis igjen også. Vi må jo prøve å få dagene til å henge sammen, tross alt, og ta livet som det kommer.....

Er tilbake her senere i kveld, med bilde av verdens nydeligste blomsteroppsats som kom på døra mi en dag..

-klem-

Lyspunkt

Når dagene er mørke og vanskelige, er det ofte lite som skal til for å gjøre verden bedre. Jeg har vært hos frisøren i dag (jada, jeg vet det er en bagatell, men jeg liker bagateller) Kvelden brukte vi til fagforeningsmiddag med gresk salat, hjortestek og trivelig selskap.
I tillegg fikk vi verdens nydeligste blomster med hjem, og D fikk med seg nål for 25 års medlemsskap i fagforeningen...

Vi har vel forhåpentligvis "landet" litt igjen og har starta med å venne oss til at livet vårt er et spill der man av og til rykker noen skritt tilbake....

                                                              images spill

..da må man vel bare spille med....

Natta, folkens. Jeg tror jeg er tilbake i bloggverdenen igjen :o)

-klem-

Lite tid = Lite blogging

Denne gangen beklager jeg virkelig at bloggen er tom.. Jeg skulle så gjerne ha skrevet masse, men akkurat nå er TID en mangelvare. Vi har nok med å holde hue over vannet....
Høsten har virkelig gjort sitt inntog på Nordmøre, jeg har begynt å jobbe igjen og D har kommet hjem. Det lille jeg har av tid til overs, går til lese-ring og trening...
Dagene er fylt opp med vakter, bandasjer, klesvask og leksehjelp....
Denne helga er Hans hjemme en tur. Veldig godt for en sliten mamma å ha alle rundt seg ♥

Heldigvis er jeg optimist og gleder meg til bedre dager og et litt lettere liv - en gang i framtiden :o)

Ha det riktig godt, alle sammen. Jeg kommer tilbake - når jeg kan senke skuldrene litt igjen....

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits