oktober 2010

Dager som går eller dager som kommer...

Tida flyr, gjør den ikke? Jeg står som regel opp tidlig på morran og legger meg ikke før langt ut i de små  timer. Alikevel får jeg for lite tid til alt jeg skulle ha gjort, alt jeg burde ha gjort - og alt jeg liker å gjøre. De tre trenger ikke nødvendigvis være motsatte av hverandre. For eksempel så bør man trimme, og jeg har venner jeg liker å være sammen med. Hva er vel da bedre enn å være oppe på Bremsneshatten sammen med Hagemor og hennes Frida og se solen stå opp?



Tusen takk, vennen, for at du ringte meg. Bloggen hennes finner du HER



Vakre morgener gir vakre dager. Det gjelder bare å fange soloppgangen før den forsvinner.

God helg

 

-klem-

Ikke helt som planlagt, men slettes ikke uventet.

Det hender ofte at ting ikke blir som planlagt, og dagens verkstedbesøk var i så måte ikke noe unntak. Da D kom og skulle hente meg på jobb, kunne jeg ikke se ham ute på parkeringsplassen.. Om mørket gjør alle katter grå, har flisa blitt snudd her og vår grå Toyota har blitt rød. Det planlagte verkstedbesøket endte med at noen hadde vridd av en bolt i bilen, så den står fremdeles på verksted - i påvente av ny bolt som selvfølgelig må bestilles - og vi har fått låne en annen bil.... Jeg liker ikke å kjøre andre biler enn vår egen/Hans sin bil, men nå må jeg bare.. Får bare håpe det ikke blir glatt etter veiene, for dette røde monstret har vinterdekk uten pigger. Nå som jeg endelig syntes det var greit å kjøre bil igjen!!

Heldigvis trenger jeg ikke bil i det hele tatt i kveld for å komme meg på møte i leseringen. En fargeglad gjeng med damer har lovet at dagen min skal ende bedre enn den startet i dag. Det er lett å tro på dem, for disse lesekveldene våre er så utrolig trivelige.... Æ GLÆR MÆ!

Tre ting på en gang - Kinderegg på morran?

Vind og regn herjer utenfor husnovene på Nordvestlandet i dag. Det er jo tross alt høst, så det er egentlig helt greit. Jeg har ved, tett tak og middagsmat i hus. Det er iallefall godt at jeg slipper å handle, for bilen står på verksted.... Jeg må nok på butikken en tur likevel for å kjøpe melk, for kjøleskapet har omtrent samme temperatur som høstdagen - ca 10 grader. Reparatøren fra hvitevareservice var innom på morgenen og brukte to min. på å finne ut at det var termostaten som var gåen, men han trenger to uker på å gjøre noe med det. Ikke fordi han er treg, men fordi vi har et så "eksklusivt" kjøleskap at han må bestille deler fra Italia...

Og for å gjøre det hele fullkomment, så er David sjuk igjen. Feber, vondt i kroppen og kvalme er ingenting å ta med seg på skolen, så han ligger og sover. Siden bilen er på verksted, må vi vente til i morgen med å komme oss til lege. Jeg håper bare at det er influensa  som ikke riktig slipper taket, og ikke mononukleose igjen.... Det blir en diett med paracet, Ibux og vann i dag igjen, tenker jeg. Han er billig i kosten for tia.

Nå mener jeg ikke å klage så veldig likevel. Vi har en flott lege, får tilbake bilen i ettermiddag og greier oss godt med juice og syltetøy, så det kunne vært værre denne torsdagen også!

Ha en riktig god dag.

 

-klem-

 

Der det er Hjerterom....

Forrige tirsdag fikk jeg endelig anledning til å dra ut til Siws butikk, "Hjerterom". Det var kaldt i været, så jeg var ikke så veldig høy i hatten med tanke på å kjøre bil langs smale Hendveier, men bilen har nye piggdekk, så det var egentlig ingen fare. Jeg er bar pysete. Turen gikk greit, den, og jeg fikk hentet både hjerter og englevinger...og enda mere.



For den som ikke er lokalkjent, er det veldig greit at det står skilt nede ved hovedveien. Veien opp til butikken er ingen autostrada, men det er fin snuplass oppe ved huset.



Disse nostalgiske små hjertene kan man pynte opp med "hvorsomhelst". På veggen bak henger englevingene "mine". De skal henge på soveromsveggen  og være stativ for smykker og stasj (som for øyeblikket lever et rotete liv i skuffene på badet) - men først skal de tjene som adventskalender med 24 pakker på.



Høsten er "tea-time" og te smaker ekstra godt i fine kopper.



Denne klokken kunne jeg likt å ha på kjøkkenet, og jeg er veldig glad i disse "grove" putene.



Smått og stort for enhver smak. På gulvet ser du også hjertene som jeg hentet to av. De henger på kjøkkenveggen min nå.



Det bugner av varer!

Siw er ikke glad i å bli fotografert, og det må man bare respektere, så selv om jeg gjerne skulle hatt et bilde av den søte damen her, må jeg bare droppe det.. Om du ønsker å se flere bilder fra butikken, og se litt mere av hva Siw driver med, kommer du til bloggen hennes ved å trykke HER

Og, joda, det ble med et mummihus hjem også, og verdens deiligste lakris (men den må jeg gjemme til jul, tror jeg)

Her hjemme fyrer jeg i ovnen, og det er tid for å bake brownies.. CSI i sikte!

Ha en fortsatt god kveld.

På Hattbremmen

Jeg nyter årets siste feriedag i dag, og later meg hjemme. Nydelig høstvær fristet meg ut på tur, men siden jeg ikke ville bruke så mye tid ute, bestemte jeg meg for å gå en tur på Bremsneshatten som ligger like bak huset vårt. Da jeg kom ut, ombestemte jeg meg, for jeg fikk øye på disse pilene



Jeg måtte jo ser hvor de gikk hen.



Noen steder var merkene malt på berget



Og andre steder var det grønne pinner som var satt ned i bakken, men det var veldig lett å følge dem. Jeg går som regel OPP på "Hatten", men i dag gikk turen rundt istedenfor, og altså på hattbremmen....





I dette åpne landskapet er det kjempeflott å gå på ski om vinteren. Jeg tar på meg skiene på "trappa" og er midt ute i naturen. Snakk om kortreist tur :o)



Når man kommer rundt Bremsneshatten, kan man ta turen opp i Bremsneshola om man vil det. Inngangen er ganske liten, men hulen er kjempestor inni berget.



Den siste delen av turen går på flott, flat opparbeidet vei. Som dekke er det brukt flis som er myk og behagelig å gå på.

Det ble ikke noen lang tur i dag, så jeg får satse på flere turer denne uken. I morgen skal jeg ut sammen med Hagemor og flotte Frida, og fredag har jeg en avtale med Randi.

Fine turer blir enda bedre med fine venner.

Senere i dag skal jeg ta dere med på en annen tur - til butikken "Hjerterom" ute i Henda. Der var jeg forrige mandag, og det er såååå mye fint i butikken til Siw. Stikk innom igjen, så får dere se litt av utvalget-

Og i mellomtiden - ha en deilig tirsdag.

 

-klem-

Bildene er endelig bestilt



Det begynner å bli en stund siden dette nå. Selve konfirmasjonen var i begynnelsen av mai, men dette var fra fotograferinga som var litt tidligere. Like etter påske var vi hos fotograf Hasselø i Kristiansund og fikk tatt bilder av David. Det har vært vanskelig å få  til å dra på visning, for jeg og D jobber til forskjellige tider, men sist lørdag klaffet det endelig. Jeg gleder meg masse til bildene er ferdige, for det blir ikke bare en forstørrelse av et bilde, men det blir flere bilder i ett. Fotograf Lena trodde de skulle greie å lage dem ferdig før jul.

Syns du vi var trege med å bestille bilde av David som ble konfirmert i mai 2010?

 




 

Vi bestilte konfirmasjonsbilde av Hans også!

 

 

Han ble konfirmert i mai 2003 :o)



Ha en riktig god dag, alle sammen

 

-klem-

Fredagskveld og hjemmetid!

Fredagskvelder er første kvelden av helga, folk har fri og man kan senke skuldrene sine.... Men, her hjemme er det sjelden slik. Jeg jobber ofte på fredagskvelder eller natt til lørdag, men for en gangs skyld er det helg her i huset også på en fredag.

Jeg har endelig fått hengt opp hjertene jeg henta på "Hjerterom" sist mandag og fått sydd nye gardiner til badet. Bilder følger...

I tillegg har jeg torturert familien min med å synge meg gjennom Beat for beat (Jeg EIER ikke sangstemme og kan altfor mange sanger) og ledd meg gjennom Nytt på nytt. Kombinasjonen Håkan og Hank passet meg også, før jeg igjen dro til New York sammen med Carrie, Mr. Big og resten av gjengen.

Utrolig hvor mye man rekker på en fredagskveld, gett!

Og i mårra skal jeg og min egen Mr Big på bytur for å plukke ut konfirmasjonsbilder til forstørring. Det er vel på tide, kanskje. Hans ble konfirmert for 7 1/2 år siden, og vi har enda ikke forstørret opp bilde av ham. Nå blir det iallefall like rammer på bildene av begge guttene. Etterpå tenkte jeg å lure D til å spandere lunsj på meg. David blir ikke med, for han er fremdeles slapp og orker ikke en bytur, selv om han trenger nye vintersko. Det får vi ta en annen dag. Den dagen jeg henter lysene mine, kanskje...

Ooops, det ble et langt innlegg lell. Jeg tenkte egentlig bare å si "Hei" og....

 

...godnatt ;o)

Bjørg Thorhallsdottir - Fra drøm til virkelighet.

Denne uken, 16. oktober, fylte fantastiske Bjørg 36 år. Jeg rakk ikke å skrive noe bursdagsinnlegg, men jeg skulle absolutt ha gjort det. Hennes bilder er inspirerende og tankevekkende. Hva mer kan man forvente av et kunstverk?



Det hender at man både må klatre og balansere for å nå sin drøm. Det er slettes ikke enkelt, men når man først har definert sin drøm og funnet sin egen fjelltopp, er det bare å begynne å klatre. Ha toppen i sikte og ikke se ned. Alle har sin egen fjelltopp, men noen av oss er litt trege med å finne ut hva man ønsker seg og hva man "bør", og å finne ut hva som er riktig for en selv. Har man beina på jorda og hodet i himmelen, er det enklere å trå riktig.

Og Bjørg, om du leser dette.. Gratulerer med dagen på etterskudd. Sender massevis av verbale roser og mange gode, takknemlige tanker sørover. Mange får litt mere farge i livet sitt pga dine bilder.

Håper dere alle har en fargerik fredag!

 

-klem-

Yrkesmesse på Averøy Ungdomsskole

David går i 10. klasse, og et viktig valg skal tas ganske snart. Hva skal man gjøre etter ungdomsskolen/ hvilket yrke vil man ha? Det er slettes ikke enkelt å bestemme seg for det når man er fjorten/femten år. Man har jo ikke fått prøve så mye enda, og det er så forferdelig mange yrker å velge mellom. Det er ikke så lett å vite hva man vil like å gjøre om ti år, og heller ikke alltid så lett å vite hvilken vei man skal gå for å komme dit.

For å hjelpe ungdommene litt på vei, arrangerte skolen i kveld yrkesmesse med representanter fra forskjellige skoler i området, forsvaret og flere lokale bedrifter. Jeg syns det er et veldig fint tiltak, og fint at vi som er foreldre også kan komme og se noen av de mulighetene som finnes. Foreldre har en stor oppgave i å veilede barna sine i slike vanskelige valg, men det skal jo til syvende og sist være tiendeklassingens EGET valg.

To av bedriftene som var tilstede var Triplex og Skretting. Store lokale bedrifter som også er aktører på det internasjonale såvel som det nasjonale markedet. Representantene for bedriftene var alle flinke til å presentere sine områder, og jeg ble spesielt imponert over lærlingen fra Triplex.



Spennende databasert framstilling av det Triplex jobber med.

Å være lærling i en bedrift kan innebære mange oppgaver - også å fortelle yngre ungdommer om fordeler med "sin" bedrift. Denne unge mannen var veldig flink til å formidle kunnskap.



Representantene for Skretting var også svært fokuserte i forhold til ungdommene og svarte villig på alle spørsmål, samtidig som de informerte om "sin" bedrift.

Så da er det bare resten igjen... Om du går i 10. klasse nå, har DU bestemt deg for hva du skal velge neste år?

Jeg blir veldig glad for svar på dette, og spesielt om noen som var på denne messa leser dette.

 

Ha en fortsatt god kveld

 

-klem-

 

 

Søvnmangel

At noen i familien blir syke passer aldri...heller ikke denne gangen. David har (som vanlig) feber på +/- 40 når han er dårlig, og infeksjonen ligger i øvre luftveier, så han strever endel med pusten. Da nytter det ikke at mor legger seg til å sove i mange timer i strekk, nattvakt eller ikke nattvakt... Jeg går rundt som en zombie og er nødt til å få sove mere før jeg skal på jobb igjen. Desverre er det treninga som må vike plassen -igjen :o(

For å få noen flere timer sammenhengende søvn, må jeg legge meg når D kommer fra jobb. Jeg er bedt til byen på "party" klokken åtte i kveld, så jeg rekker en liten tur dit før vakta starter. Bloggen får vente til i mårra... Da virker nok medisinen bedre, slik at vi slipper denne ekstreme feberen som må holdes i sjakk, og jeg skal ikke på jobb igjen i mårra kveld.

 

Et lysglimt er det selvfølgelig at jeg får tilbringe tid sammen med David, og at det er hvitt ute. Snøen kunne holdt seg unna veiene, men ute i marka er det fint og hvitt og lyst. Håper vi får en ny snøvinter hvor det går an å gå på ski her hjemme igjen ...

 

 

Bildet er fra sist februar, like utafor stuedøra vår

Håper dere alle har en fin dag

-klem-

Hverdager er aldri kjedelige

Ikke her i huset iallefall..... Da jeg kom hjem fra jobb i gårkveld, var David i elendig form, så i dag måtte vi bruke formiddagen på legesentret. Der endte vi opp med sjukemelding ut uka (Fraværsreglene på skolen er strenge...) og resept på penicilin. Etter å ha plassert ham hjemme og dossert ut nødvendig mengde tabeletter av ymse slag, forberedte jeg middag og så rakk jeg en tur ut sammen med flotte - og svært gravide - Synne Helen. Hun er kommet til termin, men ruskeværet skremte henne ikke likevel. Gleder meg veldig til babyen kommer!

Middagen ble fort gjort unna, for jeg skulle ut til fine Siw som har butikken Hjerterom. Der fikk jeg hentet kortholderne mine, englevingene og veeel... det ble litt småtterier til.

Jeg har selvfølgelig tatt bilder, men rekker ikke å legge dem ut nå. Nå må jeg sove, for kl 22 er det tid for jobb igjen. Bl a vil jeg vise dere Siws fine butikk og det jeg kjøpte der.

...som sagt, hverdager er aldri kjedelige :o)

-Natt'a-

 

 

Konkurranse på Basta.blogg.no

Jeg fant tilfeldigvis en kjempefin blogg med tidenes goodiebag-konkurranse... DET hadde vært noe å få med seg i disse vindfulle dagene i oktober.. Nå har jeg ikke fått lest så mye av denne bloggen enda, men det skal jeg få forandret på iløpet av dagen. Konkurransen har jeg iallefall meldt meg på...sammen med ca 170 andre :( Men den som intet våger intet vinner, så jeg er iallefall med...

Har du lyst på en goodibag? Jeg har en ny goodibagkonkurranse gående! Delta HER!











Goodiebag eller ei, så er bloggen verdt å sjekke ut HER

En vei

Da er det iallefall ikke tvil om hvilken vei det går....mot vinter




Etter en flott, men litt småhustrig dag i går, fester høsten grepet bedre i dag. Vinden rister bladene av trærne, men det kan vel hende jeg lurer meg en tur ut i dag likevel. En kort tur, kanskje, for når man skal på nattevakt må man sove på dagen.. I ettermiddag må jeg en tur ut til "Hjerterom" også, for å hente noe lurt som Siv har lagt av til meg. Skal passe på å ta bilder når jeg er på butikken hennes, for hun har så mye fint!!!




Turen rundt Kristvikvågen i går var iallefall fin - og i dag er en helt ny dag på vei mot vinteren!

Høstmandag

Neivel, så får jeg ikke til å laste opp bilder... Får ta det senere i dag.

Ny uke og nye muligheter er fint. Naturen viser seg fram med skiftende himmel og dramatiske farger, så jeg tror jeg må ut en tur. Heldigvis kan jeg bruke formiddagen til akkurat hva jeg vil, for jeg har senvakt på jobb. Har etpar nattevakter senere i uka, og ei tidligvakt på søndag. Kan iallefall ikke skylde på tidsklemma om det blir travelt. Nå var det en som stakk hue inn på kjøkkenet og lurte på om jeg kunne kjøre ham på skolen.. Det kan jeg selvfølgelig - også tar jeg med gode sko og fotoapparat og ser hva jeg finner på etterhvert.

 

Ha en riktig fin mandag, alle sammen.

 

-klem-

Stille....

Når man jobber i helsevesnet blir man ganske stille etter etpar tolvtimersvakter. Ikke fordi man er sliten, men fordi det har skjedd så mye morsomt og man har taushetsplikt.... Godnatt, sov godt... også satser jeg på å være talefør i morgen....

Høstmarked i Bruhagen

Vi bor i en kommune med stort mangfold. Det er ingen stor kommune, og slettes ingen rik kommune, men det skjer stadig noe her, både for barn og voksne.

I går var det HØSTMARKED i Bruhagen sentrum, og dermed hadde foreninger, lag og bedrifter en fin mulighet til å vise seg fram.

Jeg hadde desverre ikke tid til å få med meg alt jeg skulle ønske, men en liten smakebit rakk jeg. Først og fremst må jeg få skryte litt av to flotte jenter, Lisa og Lena som hadde en minikonsert på senteret.




Scenen var i en krok mellom heisen og banken, og folk gikk fram og tilbake foran dem, men de sang og spilte nydelig alikevel. Jeg håper vi får se og høre mere til dem etterhvert.



Lisa på gitar og Lena (vokal)....Dere er så flinke, jenter ♥



Jeg rakk også en tur bort og prate litt med Merete, men bildet ble forferdelig dårlig...slik går det når man har det travelt.

Merete er en kulturpådriver med ekstra motor.  Hun arrangerer strikkecafê, konserter og bokbad. I tillegg er hun svært kunnskapsrik og holder seg oppdatert på hva som skjer i kulturlivet. Jeg digger deg, Merete - og lover å ta meg bedre tid ved neste anledning.

Jeg har mange interesser, bl a prøver jeg å lære mer om hva jeg selv kan gjøre i forhold til miljø og energisparing. Jeg er ikke så flink enda, men et sted må man jo begynne. Derfor syns jeg det var veldig kjekt å finne disse to damene



De representerte KBBL som satser på å bygge hus som er miljøvennlige, energieffektive og som preges av moderne arkitektur. Nå skal ikke jeg begynne å legge ut om passivhus og nullhus, men det er et spennende tema som jeg håper å lære mer om etterhvert.



På vei ut av sentret rakk jeg også å hilse på flotte Kirsti som selger klær fra det svenske firmaet me&i. Klærne hører til i "mor og barn" kategorien, og om du bor i nærheten er det fult mulig å få sett kolleksjonen..

Det var som sagt mye annet å se og å delta på, og man kunne få kjøpt "alt mellom himmel og jord". Jeg syns slike markedsdager er kjempekoselige... Hva synes du?

Ha en fortsatt fin dag

 

-klem-

Kvinneleiren Ravensbrück

Den siste leiren vi besøkte var klassifisert som kvinneleir. Det fantes en liten mannsleir her også, men den var strengt isolert fra hovedleiren. En ungdomsleir, Uckermark, var også underlagt Ravensbrück. Denne leiren var, i likhet med Sachsenhausen, en arbeidsleir. Inne i leiren var det en stor tekstilfabrikk og et Siemensverk og i tillegg hadde den ca 70 uteleire.



Litt tilbaketrukket, men likevel inne i leiren, bodde befal med sine familier. Det må ha vært veldig spesielt å vokse opp under slike forhold.



Til minne om de mange som aldri kom ut herfra.



Denne bygningen er gjort om til museum. Flere land har minneutstillinger i cellene.



POLEN



NORGE



UNGARN

Dette var bare et lite utvalg av utstillingene. I tillegg kunne man se elementer som var generelle for leiren.



Hvordan greide de å leve med så mye død rundt seg?



Minnemuren hvor hvert land har sin avdeling



Det ser så idyllisk ut..... Den første tiden strødde de asken utover innsjøen ved leiren.



De mange rosesermoniene viser at det er mange som bryr seg.



Denne gangen var det jentene i reisefølget vårt som la ned roser på vannet for å vise alle de døde en siste ære.

Minnestatue ved vannet i Ravensbrück.

 

Dette var den siste leiren vi besøkte. Nå var det straka vägen hjem - via Rostock



Vi tok båten tilbake til Sverige og kjørte kystveien opp til Gardermoen. Der ble det noen tårevåte avskjedsscener, og mange "vi snakkes".... Utpå natten, såvidt begynt på dag 9, parkerte bussen på skoleplassen hjemme.  Det som hadde vært vårt lille samfunn i litt mer enn en uke, var ikke mer, og det var på tide å lete fram skolebøker og timeplaner igjen.

 

Polentur - dag 7: Sachsenhausen og Ravensbrück

Om morgenen på dag 7 pakket vi alt ut i bussen, forlot Berlin og satte kursen nordover mot Oranienburg der Sachsenhausen lå. Dette var ikke en utryddelsesleir, selv om altfor mange døde her. I prinsippet var det en arbeidsleir med mer enn 100 uteleire hvor fangene jobbet. Flere kjente nordmenn, bla Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli satt her.



Leiren var så stor at det var vanskelig å se for seg hvordan det hadde vært. Da var det greit å kunne studere denne modellen over området.





De fleste brakkene er revet, men for hver brakke er det satt opp en stein som bevis på det som har vært.. Og marken er gjennomtrukket med blod.....

(Bare for ordens skyld-det er ikke blod på bakken. Jeg skrev dette som et bilde på at veldig mange døde her)



En oppgave fangene kunne få tildelt var å prøve ut støvler for nazistene, med oppakning på ryggen, på alle slags underlag. Ofte var skoene for store eller for små, og de måtte gå mer enn fire mil hver dag.



Friheten var fjern, men ikke langt borte.





Alle guttene som var med i bussen la ned en rose hver for å minnes de som aldri kom hjem.



Obelisk og statue som ble reist av russerne. De overtok leiren etter krigen og drev den som leir for tyske fanger fram til 1950.



Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Fra "Du må ikke sove", skrevet av

Arnulf Øverland i 1937

For at dette ikke skal bli et altfor langt innlegg, deler jeg det opp og skriver om Ravensbrück i neste innlegg. (Forhåpentligvis i morgen)

Bjørg Thorhallsdottir - En kaffekopp i Lykkehaven



Disse fantastiske koppene fant jeg i august da jeg var på besøk i Lykkehaven. Jeg skulle så gjerne ha hatt disse koppene og satt fram når jeg har besøk av mine flotte venninner... men kofferten var så "tettpakket" da jeg skulle hjem i august, at det var ikke plass til et tefat der engang. Jeg håper på en tur dit igjen (til sommern, kanskje?), og da skal jeg sørge for at det er plass til slike nødvendigheter når jeg skal hjem.

Men det er lenge til våren, og aller helst skulle jeg ha vært i Sandvika i kveld, klokken 18. Da er det cafêåpning i Lykkehaven. Om du bor i nærheten, så er en tur dit så absolutt å anbefale!

Og så, siden det har rast både en og flere debatter om kropp, slanking og mulig latskap i media i det sist, vil jeg dele et bilde med dere igjen. Det er en gave fra meg (og Bjørg) til dere alle;



Vakre mennesker finnes i alle fasonger, men for at andre skal se hvor vakker du er, må du åpne øynene og se selv først! Man kan ikke sitte på gjerdet og vente på at man skal bli slankere, sprekere eller bedre på andre måter for å leve. Livet er rundt deg og i deg. Gled deg over det og LEV!

Ha en riktig vakker og levende fredag - og husk: Cafêåpning i Lykkehaven i kveld klokken 18.00.

 

-klem-

Jentetur

Da var vi heimattkommen - alle fire. Jeg, Hagemor, Mattismamma og Bankdamen hadde en flott pause i hverdagen og kom hjem sent i kveld. I utgangspunktet snakket vi om en dagstur til Ikea, men vi endte opp med å kjøre til Oppdal onsdag etter jobb. Der stoppet vi i sentrum og handlet litt før vi kjørte ut til hytta vi skulle overnatte på.



God mat og god drikke sammen med gode venner førte til en vellykket kveld.



I løpet av natten begynte det å snø, og det passet vel godt til at første vinterdag er 14. oktober...

Tannhjulene gikk litt tregt rundt i kroppen i morges. Kan det ha noen sammenheng med rødvin, Baylies og at jeg la meg kl 04? Det var uansett SÅ verdt det!

Da vi kom inn til Trondheim i formiddag, ble det først en tur på XXL på Heimdal før vi la turen til IKEA. Fire damer og store handlevogner betyr shopping....



Det er aldeles utrolig hva man får bruk for når man ser det.

Nede i sentrum fant vi ut at Trondheim Torg var verdt et besøk. Bl a gikk vi og spiste kjempegod..

Club Sandwich på "Smak". Hans kom også bort dit en tur, og det ble jeg veldig glad for. Jeg syns det er så lenge mellom september (da han dro opp til Tr heim) og jula (da kommer han hjem), så det var veldig koselig at han kom og møtte meg i byen.



Mattismamma er en svært habil fotograf, og her sjekker hun ut hva hun kan få til med telefonen sin.

Siden vi alle har ting å gjøre på fredag, var det bare å sette seg i bilen og vende nesa hjemover etter en innholdsrik dag. Det ble sent på kveld/natt før vi var hjemme, men man kan da ikke henge seg opp i bagateller.

Det ble endel shopping, og det jeg er mest fornøyd med er nok:

SATC-boksen, som jeg ikke har tatt meg råd til å kjøpe tidligere, treningstoppen fra Röhnisch, mine nye skoletter fra Bianco og rosa muffinsformer for å støtte kreftsaken. Alt det andre jeg "måtte" ha er nok lite interessant, men det kan jo hende et og annet av det dukker opp i bloggen etterhvert.

-og bare så dere vet det, åtte timers shopping er ikke noe for pingler, så nå tror jeg det er på tide å køye.. Natta, folkens. Håper dere sover riktig godt.

-klem-

 

Trondheimstur...

Da er det en liten halvtime igjen til jeg skal møte tre flotte damer før vi drar til trønderhovedstaden. Første stopp blir hytteovernatting på Oppdal - absolutt ikke feil!

 

Jeg rakk desverre ikke å blogge ferdig om polenturen, men tar det så snart jeg kan.(Jeg trengte laaang tid på Berlin-innlegget.)

Men - nå stikker jeg! Oppdal neste.

Ha en fin dag, folkens

 

-klem-

Polentur - dag 6: Berlin

I hele min oppvekst har Berlin vært kjent som den delte byen. Piggtråd og vakttårn voktet muren som et synlig bevis på grensen mellom to verdener. Etter 1989 har Berlin endret seg. Muren ble revet, og byen har blitt en møteplass mellom øst og vest istedenfor.

Da muren falt, lot de et stykke av den stå igjen. Dette ble vårt første møte med Berlin.



Mange forskjellige bilder dekker nå over det som før var grått og kaldt.



Vi gikk også opp i et tårn hvor vi fikk oversikt over en del av muren slik den opprinnelig var. Egentlig er det to murer med et åpent rom mellom og vakttårn for å holde oversikt. Heldigvis er dette historie nå.



I gatene er det lagt ned brosten som viser hvor muren engang gikk, og her står Hans og David på hver sin side av "muren".



Da vi kjørte videre med bussen, så vi TV-tårnet på avstand.



Den tykke lille mannen på trfikklyset bekrefter at vi er i det gamle Østberlin.



Holocaustmonumentet var et naturlig stopp i byen. Denne konstruksjonen består av 2711 "steinblokker" og ble åpnet for publikum i mai 2005, 60 år etter at 2. verdenskrig ble avsluttet. Arkitekten Eisenman stod bak dette bygget (sammen med Happold) og han sier at måten det er konstruert på er ment å skape en atmosfære av utrygghet og tap av virkelighet.



Det virket! Nede mellom steinblokkene kunne man høre folk rundt, seg, men man visste aldri hvor de var og når de dukket opp.Jeg følte at jeg mistet all kontroll, og det var ingen god følelse.



Fra monumentet gikk vi til fots til Brandenburger Tor, byporten som engang lå i ingenmannsland, midt mellom øst og vest.



Her står vi på Brandenburger Tor,
hånd i hånd som om det var i går.
Du og æ på Brandenburger Tor.
Vi ser Brandenburger Tor.

Nå har jeg sunget refrenget fra sangen "Brandenburger Tor" av Ketil Stokkan - PÅ Brandenburger Tor :o)

Vi gikk videre til Riksdagsbygningen



Bygningen ble ødelagt av brann i 1933. I løpet av etterkrigstiden ble den sikret, men fullstendig restaurert var den først i 1999.


Vårt siste stopp på sightseeingrunden var OLstadion, bygd til OL i Berlin i 1936. Siste totalrenovering ble gjennomført i forbindelse med fotballVM i 2006. Desverre var arenaen opptatt til et arrangement, så vi fikk ikke anledning til å gå inn, men vi har da sett den iallefall.


På vei tilbake til sentrum, kjørte vi forbi Checkpoint Charlie. Dette var en av tre grenseoverganger mellom øst og vest og den ble lagt ned i 1990.

Ettermiddagen hadde vi til fri benyttelse i byen. Jeg og guttene valgte først og fremst TV-tårnet. Siden det er lange køer der, gikk vi først inn og kjøpte biletter og mens vi ventet på at det skulle bli vår tur å komme opp i tårnet, gikk vi og spiste pizza på en restaurant like ved.


Det gikk litt tregt, men maten var god, den.



I tårnet var det 360 graders utsikt over byen. Her ser man at byen strekker seg så langt øyet kan se i denne retningen. Slik er det hele veien rundt.


Biler, busser og hus blir en miniatyrverden under oss.
Etter at vi hadde kommet ned fra tårnet, gikk vi bort til et kjøpesenter. Guttene fikk gå på elektronikkforretning og mor kjøpte saltkringle,,,




Ved bussen venta Geir på oss, og på nytt kunne vi komme oss trygt hjem til hotellet om kvelden.

Polentur - dag 5: Saltgruvene

Den femte dagen måtte vi tidlig opp igjen. Vi forlot Hotel Arthur hvor vi hadde hatt fine dager/netter, og satte kursen mot saltgruvene i Wieliczka.



Anlegget har fått plass på Unescos verdensarvliste og sammen med gamlebyen i Krakow stod det som en av tolv steder på den aller første listen som ble opprettet i 1978.



For å komme ned må man gå ned trapper. Mange trapper!



I taket i gruvegangene kunne man se rent salt.



Flere steder var veggene laget av solid tømmer



Inne i gruvegangene er det utallige uthogde figurer - alle laget av salt



Det finnes også mange vakre altre rundt omkring i gangene.



Dette er alteret i saltkatedralen "St Kingas kapell"



Katedralen er som tatt ut av et eventyr der alt er laget av salt. Den er så stor at det er god plass til 500 personer der inne.



Vi slapp heldigvis å gå alle trappene opp igjen. Her sitter vi og venter på at heisen skal bli ledig.

Både nede i gruvene og oppe "på landjorda" kan man kjøpe saltprodukter, souvernirer, mat og drikke. Vi hadde en god pause da vi kom opp, før vi entret bussen og satte kursen mot Berlin. Som på turen nedover, var det et godtfungerende opplegg hvor man hele tiden fikk opplyst hvor lenge man skulle kjøre før neste pause, hvor/når vi skulle spise osv.. På nytt ble det tydelig at Arne og Geir var flinke i jobbene sine.

Da vi kom fram til Berlin, fikk vi tildelt rom før vi gikk til dekket bord på Hotel Lindenberger Hof. Dagen etter var det rundtur i Berlin, så i neste innlegg tar jeg dere med dit.......

Ich bin ein Berliner..... - eller kanskje ikke ;o)

Smølabonan i byn

Kristiansund er vanligvis en stille og rolig by, men innimellom skjer det ting som fyller byens gater. En av disse hendelsene er den lørdagen i året hvor Smølabonan kommer til byn



Om dagen lager "bonan" liv i gatene med boder av forskjellig slag og underholdning fra paviljongen i gågata. Om kvelden er det festforestilling i Braatthallen. Jeg var desverre ikke på forestillingen i år, og det angrer jeg på nå. Smøla Janitsjar som står bak den. hadde i år med seg Frode Alnes, Elg og Hilde Norbakken og fikk flotte anmeldelser i etterkant.

Men jeg fikk iallefall med meg deler av folkelivet i gågata/Kaibakken..



"Den glade ku" selger delikate produkter på glass



Andre gårdsprodukter og delikatesser fra sjøen finner du også.



- og boder med flott håndarbeid. Turistbedrifter markerte seg godt og ved kaia lå en båt og solgte førsteklasses hvalkjøtt.



Gammelsalta sei er en delikatesse jeg har sett på med skepsis tidligere..



..men Anton fra Veidholmen er flink til å overtale, så i dag står gammelsalta sei, stappe og bacon på menyen her i heimen.



Når det er så mye folk ute i gatene treffer man alltids kjentfolk. I tillegg til flere hyggelige "treff" på gaten, endte vi opp med en utrolig trivelig cafeprat med Ingrid.

Skulle du av en eller annen grunn være i Kristiansund eller omegn i begynnelsen av oktober, så sett av helga til å oppleve folkeliv på Nordmøre!

 

Opphøyet i.....

I høst har vi slitt med alt som heter data/telefon. Ingenting har virket, og når det en og annen gang har virket, har det vært både hakkete og skurrete.

Etter utallige henvendelser til Telenor, fikk jeg endelig besøk av hyggelig Einar



Han ga seg ikke før han hadde funnet feilen(e) - isolasjon som hadde løsnet oppe i stolpene. Det ble mange turer med stolpesko, men mannen var like blid hele tiden, til tross for at han befant seg i opphøyet tilstand.



Nå har vi både internett og telefon. Om jeg noen gang blir uten nett mer enn noen timer, blir trådløst modem innkjøpt, for dette var tungvint. Det var ikke bare blogginga som var savnet. Alle opplysninger i forbindelse med jobb, banktjeneste og kontakt med venner på FB er bare eksempler på alt jeg har gjort meg avhengig av på nettet.

Men nå har jeg nett, og er like glad hver gang jeg ser den vesle jordkloden dukke opp nede til høyre på skjermen.

Tirsdagen har såvidt startet.. Jeg skal vekke David, og så er jeg tilbake. Mye blogging å ta igjen i dag...

Håper dere alle har en fin tirsdag!

 

-klem-

Polentur - dag 4: Krakow

Dag fire ble en helt annen dag enn dag tre. For det første fikk vi sove litt lengre på morran, og for det andre hadde vi dagen til disposisjon i vakre Krakow. Mange gledet seg til shoppingen, men shoppingsenter i Krakow kan jeg ikke skrive om - av den enkle grunn at vi valgte bort den biten. Til tross for at vi hadde en hel dag til rådighet ble det altfor lite tid. Endel av de tingene jeg nevner i innlegget kommer til å få egne innlegg senere. Dette blir hurtigutgaven av en RUNDTUR I KRAKOW.

På vei inn til byen var trafikken "snill" mot oss, så Geir kjørte en liten omvei slik at vi fikk se Schindlers fabrikk.



Vi stoppet ikke, så et bilde gjennom bussvinduet får duge. Har lovet David at vi skal se filmen sammen en dag. Det blir nok en litt annen opplevelse å se den etter å ha vært i området der filmen ble spilt inn.

Etter å ha forlatt bussen la vi først veien mot markedsplassen. Vi brukte den som utgangspunkt, og mens guttene (Tre sammen - med mobiltelefon :o)) tok en runde for seg selv, med lovnad om å komme tilbake ganske snart, tok vi voksne et lite "planleggingsmøte" på en fortausrestaurant sammen med guide Arne og sjåfør Geir.

De drikker kaffe.. Det gjør ikke jeg.....

Siden vi skulle i Mariakirken for å se altertavlen, var det ikke tid til så mange krumspring, men en kjapp tur på sjokoladefabrikken rakk vi da. Ingen fingermerker på denne sjokoladen, nei.

Mariakirken tar pusten fra meg, med sine fantastiske glassmalerier og alle utsmykningene. Det nytter ikke å skrive to linjer om den, så etterhvert kommer den (og flere andre opplevelser fra turen) til å få sitt eget innlegg. Om du vil se bildene større, trykker du bare på dem. På bildet til høyre ser du altertavlen..


Etter besøket i Mariakirken tok jeg, hans og Laila med oss ungdommene og gikk til Wawelhøyden. Vi hadde Dragegrotten som mål, og måtte gå inn porten før vi gikk ned i et "hull" og videre ned en vindeltrapp. Rundt og rundt og rundt... og rundt....

Før vi gikk ned i grotten tok vi oss tid til å nyte utsikten over Wisla, elven som renner gjennom Krakow. På andre siden her ser du Manggha som er en del av Nasjonalmuseet og er tegnet av en av verdens mest anerkjente arkitekter, Arata Isozaki.

Da vi kom ut av Dragegrotten, fant vi denne statuen. Med ujevne mellomrom sprutet den ild, men jeg greide ikke å få med det på bildet.

Nå var det tid for å skille lag igjen, guttene gikk sine egne veier, Hans tok seg en runde for seg selv, og jeg og Laila leide oss en "sightseeingbil". Det kostet litt, men var absolutt verdt hver zloty!

Vi valgte en omvisning i jødekvarteret. Sjåføren "vår" hadde lydbånd innspilt på norsk, og startet/stoppet det etter som det passet... (Trykk på bildene for å få dem større)



Vi hadde en avtale med guttene og Arne, men vile se "malerveggen" først. Malere har dekket hele denne veggen med bilder som de selger. Jeg kjøpte et i presang til D.


Mannen jeg kjøpte bildet av var gift med damen som har malt Ds bilde.

Vår neste avtale var på Krakows gamle universitet. Arne gjorde oss en stor tjeneste med å følge oss dit, så vi slapp å lete etter bygningen.

Hver dag på slaget femten kommer figurene ut av klokken




Etterpå anbefalte Arne restauranten "Miod Malina", og vi gikk dit og spiste. Maten var fantastisk, så det er ikke vanskelig å forstå hvorfor MM har en stjerne i Michelin. (Trykk på bildene for å se en større utgave av dem)





Alle fikk velge fritt fra menyen. Jeg og David valgte kalvekjøtt i kantarellsaus. Stekt i vedovnen på bildet og servert i en liten stekepanne på en tykk treplanke var den en nytelse, både for mave og øyne. Guttene hadde det travelt etter middag, men jeg og Laila endte opp med en fantastisk dessert... og tilsammen, for 6 personer - inkl. drinks, betalte vi litt mindre enn 1000 kroner. Anbefales sterkt om du noen gang skal til Krakow!

Tenåringene våre skulle tilbake til hotellet på forkloreaften, så vi fulgte dem tilbake til møtestedet ved Mariakirken. Egentlig skulle vi voksne også ha vært med, men vi øynet sjansen til en siste spesiell opplevelse...



I husene rundt makedsplassen finner du mange spennende restauranter og andre lokaler. Vi (eller - Hans...Æres den som æres bør) fant ut at det i et av husene ble holdt Chopin konsert tidlig på kvelden. Det var eneste sjanse til å nyte denne musikken - i Chopin-året - i Polen....

Vi hadde en flott opplevelse og avsluttet med et raskt besøk på en uterestaurant før vi tok en drosje tilbake til hotellet. Det var en kjøretur på 20 -30 min, og den kostet oss kr 74,- Firogsøtti kroner!!! Vi betalte mer i drinks enn det turen kostet :o)

En innholdsrik dag var over, men vi skulle rukket så mye mer.. Vi hadde ikke rukket å se "Kvinne med Røyskatt", vi rakk ikke å gå inn i Wawelborgen, vi skulle kjørt hestedrosje og vi skulle ha shoppet.... Jeg er slettes ikke i tvil om at jeg vil dra tilbake om jeg noengang får anledning til det!

Beklager at det blir lange innlegg, men jeg PRØVER virkelig å begrense meg. Jeg føler kanskje at jeg ikke lykkes helt ;o)... Neste innlegg blir om Saltgruvene utenfor Krakow..

Desverre gikk det sent å laste opp bilder, så innlegget ble postet senere enn planlagt. Heldigvis er det en dag i morgen også. Håper du kommer tilbake hit igjen.

 

-klem-

 

Så prøver jeg igjen..

Etter at oktober ble ren minus på bloggsia, ser det nå ut til at nettet er stabilt igjen. Da er det forhåpentligvis mulig å få lagt ut flere innlegg. Om Polen (blir du med til Krakow i kveld?), bønder og sølvbryllup. -og en mann på staur i tillegg.

Men nå - en hurtig rundtur i en fantastisk by......................

Polentur - dag 3: Auschwitz og Auschwitz 2 (Birkenau)

Å gå i sporene til de grusomheter som utspant seg i konsentrasjonsleirene er en veldig spesiell følelse. De fleste av oss har lest om det, hørt om det og sett filmer, men å fult ut forstå er vanskelig. Det er vanskelig å se for seg de grønne slettene ved landsbyen Oswiecim som et kaldt, sølete og grusomt åsted for så mye ondskap. Jeg tok selvfølgelig mange flere bilder enn  jeg legger ut i bloggen. Les historien, lytt når folk snakker og se filmer... - og prøv å forstå...



Utsikt fra tårnet i Birkenau.

Om morgenen den 1. september var det tidlig frokost før avreise til leiren(e). Da vi kom fram, fikk vi først se en film, før vi fikk headset og engelsktalende guide med mikrofon.



David lytter konsentrert



Piggtråd.. med åpne "gater" rundt slik at det skulle bli vanskelig å komme seg usett forbi.



Så mange døde...



...mennesker. Jødene pakket kofferter som de trodde de skulle få beholde.



Små føtter setter dype spor.



Mitt barn - foran bildet av noen andres barn.



Mere piggtråd, flere grusomheter. Den som ikke stoppet før skiltet, ble skutt. Om en fangevokter tok lua di, kastet den forbi skiltet og ba deg hente den ellers ble du skutt... Hva gjorde du da?

Etter å ha besøkt Auschwitz, dro vi til Auschwitz 2 - Birkenau, som lå bare noen minutters kjøretur unna.





Enorme områder...



...og et jernbanespor som endte i Helvete. Herfra var det bare noen få meter til krematoriene.

 

ALLTID LA DETTE STED VÆRE

ET ROP AV FORTVILELSE

OG ET VARSEL

TIL MENNESKEHETEN

HVOR NAZISTENE

MYRDET

OMKRING HALVANNEN MILLION

MENN, KVINNER, OG BARN,

HOVEDSAKLIG JØDER

FRA FLERE LAND I EUROPA.

 

Og bare for å presisere.. Jeg prøver ikke her å fortelle historien. Det er for mye å prøve å formidle i en blogg. Jeg prøver bare å gi uttrykk for mine opplevelser og mine tanker rundt det vi opplevde en regntung dag i september 2010...

 

Ti dere som kommenterer..

.... på bloggen min. TUSEN TAKK! Det gjør meg kjempeglad, og jeg kommer til å svare alle etterhvert. Nå prøver jeg å gjøre ferdig "Polen-blogg-prosjektet mitt" og derfor går all bloggtid til å skrive om Polen.... Seks dager igjen å blogge om nå...

Polentur - dag 2 Trelleborg - Rostock - Krakow

Siden det gikk så tregt å få lastet opp bilder isted, får jeg starte dette innlegget med oppholdet i Trelleborg.



Den første dagen ble det mange timer på veien, men vi kom trygt og godt fram - i god tid.

Ungdommene fikk gå seg en tur i byen - minst tre sammen, med mobiltelefon - og vi voksne tusla også en runde...



Denne skulpturen i Trelleborg likte jeg veldig godt.



Og dette "vannhullet" var heller ikke å forakte. Det smakte veldig godt med en Kaffe Baileys den kvelden.

Da vi fikk komme ombord, bar det rett opp i spisesalen for å spise middag. Spagetti er som regel grei mat, men denne så litt "skummel" ut... Reiselederen tok opp problemet med rette vedkommende, og vi ble lovet at vi skulle få bedre mat på vei hjemover.

Lugaren jeg delte med Dagny og Johanne var helt OK, og jeg sov som en stein hele båtturen gjennom - til en høytalerstemme vekket meg på flere språk. Det var da jeg lurte seriøst på hvordan jeg skulle komme meg ned av den hatthylla av en køye jeg hadde klatra opp i kvelden før....

Som dere forstår, kom jeg meg ned - levende og faktisk uten en skramme.

Dag to startet egentlig ved ankomst Rostock



Vi måtte tidlig opp, så det var nok flere som var trøtte



Og turen gikk videre på tyske veier



Vi hadde stopp underveis for å spise, strekke på bena og gå på do, men det var mye vei og buss denne dagen også. Utpå dagen passerte vi i utkanten av Berlin, og kom etterhvert til den polske grensen.



Og ved første stopp i Polen, ble vi hilst velkommen av hagenisser i alle former og fasonger



Selvfølgelig var det mat og drikke der også - jeg rakk ikke å bli sulten i det hele tatt på turen.

Et stykke av veien i Polen er rester fra krigens dager.



Støpte betongplater som har glidd fra hverandre gir meg en merkelig påminnelse om første gang jeg hoppa på trampoline og ikke hadde styring i det hele tatt. Utsikten var vel heller ikke det helt store, men halvveis etter denne Hompetittenleia møtte vi...



..bussen til den andre tiendeklassen fra Averøy U skole. Vi vinka, men det var litt vanskelig å få tatt skikkelig bilde av den.



Stoppen på Ikea var kjærkommen. Der hadde vi en hel time på å lære oss å bruke Zloty og å finne ut at engelsk ikke er særlig utbredt blant polske ekspeditører.

Og så var vi framme ved bomringen som går rundt Krakow



En ny, lang dag hadde gått over til kveld, og det var godt å komme til bekvemme rom og dekket middagsbord på hotel Arthur. Dagen etter ble en tenkedag. Man kan ikke besøke Auschwitz uten at man får noe å tenke på.

Fortsettelse følger.....

 

Polentur - dag 1. Averøy - Oslo - Trelleborg

Den første dagen av turen startet egentlig søndag 29. august.



Tre kofferter + tre sekker + tre puter = fult bagasjerom!



Det ble litt venting, men avgangen var satt til 22.00, og kl 22.10 var vi på vei - til tross for en "bom" i forhold til fergeruter.



Jeg og Laila installerte oss raskt, og satt sammen hele turen.



På Nebbenes spiste vi frokost om morgenen 30. august, før vi plukka opp en skoleklasse fra Elvetun på Gardermoen. Etterpå plukka vi opp guiden vår, Arne, fra "Hvite Busser" før vi kjørte svenskekysten ned til Trelleborg.

Nå er det vanskelig å få lastet opp bilder igjen, så jeg får fortsette etter treninga. Håper jeg blir "godvenn" med billedopplastinga før det blir altfor sent i kveld ;o)

Nå.... klar for ZUMBA...... - så ses vi senere igjen!

 

Polentur med Hvite Busser - en oppsummering

Oppsummeringer pleier å komme etterpå.. Etter at man har fortalt en historie. Turen med Hvite busser ble mange historier, og må fortelles dag for dag. Derfor velger jeg å fortelle litt om hva jeg skal fortelle....

Først og fremst vil jeg takke alle som var med. Fantastiske ungdommer, kjekke foreldre og lærerne, Per og Carina, som alltid hadde oversikt og aldri overlot ting til tilfeldigheter. I tillegg var vi veldig heldige med sjåfør Geir og guide Arne...



Denne "dobbeltdekkeren" var vårt hjem i åtte dager. Vi sov, spiste, så filmer, prata og hadde det veldig fint, til tross for at det ble mye kjøring. Gode pauser med jevne mellomrom og godt planlagt program gjorde at øktene ikke virket så lange.

Vi har kjørt på "Hitlervei", sett spor etter uforståelige grusomheter, opplevd Krakow hvor vi hadde en hel dag uten å få tid til shopping (Vi valgte å droppe kjøpesenter og prøvde å få med oss mest mulig istedenfor). Vi har møtt historien på flere arenaer i Berlin og vi har funnet ut at spagetti med kjøttsaus kan være både godt og dårlig, og at saltkringler er bare godt.

I løpet av noen få blogginnlegg skal jeg prøve å presse inn kultur, historie og tanker fra det som blir husket som en veldig spesiell tur - ikke minst fordi jeg fikk tatt denne reisen sammen med begge mine to sønner. Det får jeg nok ikke gjort på nytt igjen, men tematur med Hvite Busser vil jeg gjerne ha reprise på.

I ettermiddag satser jeg på å ta dere med fra Averøy og fram til Krakow..... Blir du med?

Bjarnes malerier




Da jeg var på Stavneset i går, møtte jeg på Bjarne Jensen. Jeg har skrevet om ham i bloggen min tidligere, men en god ting kan ikke omtales for ofte, og en god maler har jeg alltid plass til. Foranledningen til at jeg  dro hjem til ham i går, var at da D fylte femti i sommer, skulle han få noe spesielt på dagen sin fra min mamma og pappa. Vi ble enige om at et maleri var midt i blinken, men jeg rakk ikke å ordne det før vi dro på ferie.

I går ettermiddag dro jeg altså hjem til maleren på Naustvollan og fikk se hva han har av ferdige arbeider. Han har utstillinger iløpet av sommeren, og så "maler han seg opp" innimellom. I tillegg er han lærer i kunst og håndtverk på ungdomsskolen. (Ungene våre er heldige!!!)



Å ta bilde av bilder er egentlig helligbrøde, men jeg måtte bare vise fram litt av utvalget. Bjarne maler bilder som gjør at du hører humlene surre, sauene breke, og du flytter deg for å komme deg unna bølgene.



Dette bildet valgte jeg til D, og selv om gjenskinnet fra blitsen ødelegger litt av inntrykket, må jeg bare få vise det fram til mamma og pappa på bloggen. Motivet er fra "Rompa" ute i Øksenvågen


Som sagt så yter ikke mine fotografier maleriene full rettferdighet. Om du går inn på Bjarnes hjemmeside ved å trykke HER, får du sett mere og kan drømme deg bort.. til Averøya, eller til Bjarnes fødeland, Danmark, eller tilbake til sommeren et øyeblikk. NYT BILDENE - og gi meg gjerne tilbakemelding på hva du synes..

Ha en riktig god mandag!

 

-klem-

 

Peonmannen på Averøy

Med mer enn to uker uten nett, er det mye som har skjedd siden jeg blogget sist. Bl a har jeg fått lære litt mer om peoner



Peonmannen, Eivind Hansen, var på Averøy. Bildet over har jeg hentet fra nettsiden hans, PIONHAGEN (Trykk på navnet, så kommer du direkte til siden hans)

Hagelagsleder Eva Cathrin inviterer deg gjerne inn




Svein hadde pyntet nydelige bord



Det ble en kveld som vekket interessen for peoner, men for meg er det ikke lurt med impulskjøp til flere hundre kroner stykket. D var heldigvis med denne kvelden, og vi merket oss noen sorter som vi syntes var fine og bestemte oss for å finne en plass hvor vi kan prøve ut noen av disse vakre plantene. Heldigvis kan man bestille over nett, så vi har tid til å tenke og planlegge litt.

Andre har planene klare - og nydelige hager å plassere peoner i - og for den som ville handle, hadde Peonmannen med seg et utvalg av planter





En godt gjennomført kveld, både av Peonmannen og av EC....

-og om du ville lese litt mer og se flere bilder fra arrangementet, trykker du bare HER. Da kommer du til Averøy Hagelags egen blogg. Du må kanskje bla litt tilbake, men den som leter skal finne innlegg om Peoner der.

Og om jeg ikke har flotte peoner - enda ;o) - så har jeg iallefall rognebær i "hagen"




 

Søndagstur til Stavneset

Etter en uke med fantastisk høstvær på Nordmøre, våknet vi til grå himmel med en og annen rendråpe i lufta. Perfekt turvær! Vi spiste sen frokost, og David fikk valget mellom å rydde rommet sitt eller å gå på tur, så han ble med ut til Stavneset fyr.

Dette er en lett tur, som man fint kan gå selv om man trenger staver eller ikke er vant til å gå i marka.



Først treffer man på litt moderne utendørskunst. Uvant, men etter å ha tenkt meg litt om, så...Hvorfor ikke?

Resten av veien traff vi masse koselige mennesker, noen tok jeg bilde av også..



Randi og Jan Kåre var vi i selskap sammen med i går kveld. I dag gikk vi sammen hjemover fra Stavneset.



Jonathan var med bestefar Alf på tur.



Fra Stavneset ser man over til Kristiansund. (Hastverksbilde.. Jeg var redd for å bli innelåst på loftet og måtte være der til neste søndag...)



David og D inne i et av husene..



Jeg og David foran Stavneset fyr.





Håper dere alle har hatt en fin høstdag!

Endelig på nett igjen!!!

Jeg har ikke emigrert, blitt syk eller glemt bloggen - men jeg har vært uten nett i en evighet på fjorten dager. Lynnedslag, venting på deler, avgravd kabel, ny omgang med venting. Jeg føler nesten at jeg er blitt venn med menneskene på feilmeldinga nå. Sånn at jeg burde sendt dem et julekort iallefall...

Nå er imidlertid alt i orden, og når jeg står opp igjen etter dagens Tornerosesøvn, har jeg masse å fortelle. Kanskje ikke så spennende ting, men jeg har aldri sagt at jeg er spennende. Jeg er bare meg, og jeg har IKKE sittet på baken i to uker.  :o)

Lev vel, nyt dagen, også "snakkes" vi....

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits