oktober 2012

Andrês utstilling på Dromedar Kaffebar

Jeg har vært på mange flotte turer sammen med Knøtte. Mange av dem har vært i fjellet, men det har også vært andre turer. En slik tur var da vi dro til Kristiansund for å se på Andrês fotoutstilling.

Selvfølgelig måtte det bli kaffe når vi allerede var på Dromedar. Gooood kaffe med chili. Love it!

Det var også fint å få hilse på Andrê igjen. Knotte er fotografens tante, så det er gjennom henne jeg har møtt ham.

Naturligvis snakkes det fotografering når man er sammen med disse to. Knøtte er en flink fotograf selv og deler gjerne sine erfaringer. Andrês bilder taler for seg selv.

Lys fra vinduene. Lys fra lamper. Blitz eller ikke? Mine bilder viser ikke den hele og fulle sannhet. For å se bildene anbefaler jeg at du stikker innom Dromedar. Bestill en dagens kaffe og sett deg ned og bare SE.

Jeg tror at når man har beina i flere kulturer og har sett livet fra flere sider så ser man bedre. Man ser lys og skygge. Man ser perspektiver. Av og til ser man ting ingen andre ser. Om man greier å gi uttrykk for dette gjennom en kameralinse blir det kunst.

Jeg elsker bildet med sykkelen. Jeg har falt for bildet fra Langveien. Jeg skulle gjerne hatt flere av disse bildene på mine vegger.

Dagens anbefaling blir da å ta en kaffe og litt kunst på Dromedar - og om du bor for langt unna til å kunne stikke til Kristiansund kan du iallefall gå inn på Andrês hjemmeside eller søke ham opp på facebook.

Hjemmesiden finner du en link til HER Bare trykk på linken så kommer du direkte til siden.

På facebook søker du på fotografandre. Der kan du bl a se at det nå er tid for årets julefotografering.

Har DU planlagt årets julekort?

 

Klipp fra fredagen

De fleste av oss er mer eller mindre opptatt av hår. Det styles og fikses i de tusen hjem og en Bad hair day /Dårlig hårdag kan aldri bli helt god.

Men - så er det slik da, at uten en god klipp er det vanskelig å få noe skikk på hårsåta, og for å få en god klipp må man ha en god frisør. Jeg har lenge bare klipt meg i tilfeldige salonger.  Ingen har vært dårlige frisører, men et eller annet har manglet.

Helt tilfeldig gikk jeg innom en salong for å få fikset øyenbryn tidligere i uka.

Salongen ligger på veien fra Kristiansund sentrum og ut mot Vågen, i Fosnagata 16. Jeg ble så fornøyd med brynene at jeg bestilte time til i går, så da var jeg innom ZikkZakk igjen.

Det er ikke enkelt å klippe håret mitt med krøller og virvler og å få til en frisyre uten at det går ut over lengden, men Siri greide det. (Det står iallefall Siri på kassakvitteringen).

Det er nesten så jeg gleder meg til neste gang jeg skal dit. En ting er å få håret klippet, men i tillegg får jeg også gode tips om hvordan jeg kan fikse det selv. Jeg har allerede etpar spørsmål i bakhodet til desember og er helt sikker på at jeg får gode svar hos frisøren.

 

Har DU en fast frisør som du er fornøyd med?

Nå har Gubben kommet heim, og i går feiret vi det med kake.

I dag blir det bytur og cafê.

Har du noen planer for lørdagen? Håper uansett det blir en fin dag.

 

-klem-

Ta deg tid

TA DEG TID

 

Tid til å lese,

til å lukte på blomstene,

til å fargelegge dine drømmer,

til å drikke kaffe med en venn,

til å lære et håndtverk,

til å skrive et brev,

til å bake en overraskelseskake,

til å dra til et spesielt sted,

til å VIRKELIG være sammen med den du elsker,

eller rett og slett bare gjøre ingenting en stund.....

 

Det er så viktig i vår full-fart-verden at man innimellom lager seg små pusterom. At man kan gjøre noe uten å alltid tenke på det man skal gjøre etterpå eller det man skulle gjort i går. Verden går videre om vi dropper den ene treninga, om ungene misser en playdate eller om man ikke får blogget på noen dager.

Det er helg snart. De fleste har fri fra jobb og skole og da er det en mulighet til å senke skuldrene litt. Da har du anledning til å gjøre noe som ikke nødvendigvis er nyttig eller fornuftig, men som du selv har lyst til å gjøre.

Jeg skal bruke helgen sammen med Gubben som kommer hjem etter å ha vært på Montebello i to uker. Innimellom skal jeg finne tid, både til tur, til lesing og til strikking.

Hva skal DU ta deg tid til i helgen?

Kvinner på Randen

Etter vår lille butikkrunde bar det rett til fjells med meg og Knøtte. Vi koste oss veldig i flott vær (Bortsett fra min velkjente oppgitthet i en og annen myrete motbakke). Et av stedene vi besøkte var Randa (Derav tittelen på innlegget)

Det var egentlig ikke så mye å fotografere der... det mest interessante var vel denne

Vi var flere steder denne dagen. Det første stedet vi besøkte:

Vi rakk en tur til før vi dro til Randa.

Knøtte registrerer Stikkut-kode.

Mattis sjekker isen på vatnet

Det begynte å kveldes, men vi fant ut at vi rakk å besøke Sødalssetra likevel. Det viste seg å bli et nesten umulig prosjekt. Dårlig kart, dårlig merking og klokka gikk mens vi lette etter denne setra...

Vi tenkte positivt likevel og plutselig kom vår redningsmann. Vi fulgte bare etter ham og vips så løste det seg. Vi rakk en prat også med vår lokale helt som viste seg å være en ivrig jeger. Årets fangst hadde bestått av både hjort, elg og rein. Knøtte som er, og alltid har vært, mye ute i marka hadde felles bekjente med ham og praten gikk lett.

Vi måtte likevel stikke til fjells - eller iallefall opp i myra - for å komme oss tilbake før det ble mørkt. Det var langt å gå, og denderre myra kunne jeg greid meg uten. Men så nådde vi målet og begynte på heimveien,

og da var det verdt det igjen!

 

 

Interiørhuset Eide Gardin og Utstyr

Det er definitivt høst og tid for innekos. Selvfølgelig er jeg ute året rundt, men dagene blir kaldere og kveldene blir mørkere. Det hører liksom sammen - tenne opp i ovnen, pynte litt inne, tenne levende lys.....

Gårsdagens fjelltur startet med et stopp hos Interiørhuset Eide Gardin og Utstyr. Jeg syns du kan bli med meg inn ;o)








Det finnes veldig mange fine interiørbutikker, både her i nærområdet og på nett. Noen av varene finner du "overalt", men på Eide får du veldig mye på et sted. Jeg syns ofte det er vanskelig å finne gardiner og duker som passer til mitt behov og som passer sammen. I denne butikken har de et veldig godt utvalg i slike ting. Grunnen til at vi tok et nødvendig stopp her, var en dukserie som jeg hadde sett bilde av på nett. Det viste seg at man finner gardiner og gardinkapper i samme serie også.

Vi ble møtt med smil, godt humør og hjelpsomhet, så det er ikke vanskelig å anbefale dere å ta turen dit. Om du ikke bor i nærheten kan du finne dem på Facebook og trykk gjerne "liker" på siden deres. Nå har jo også julevarene begynt å komme inn her, så det blir nok ikke lenge til jeg må en tur til Eide igjen. Vi ble ønsket hjertelig velkommen tilbake da vi dro - med en varm chai i hånden som en fin start på dagens turer.

Håper alle får en flott torsdag.

 

-klem-

Midsund. Ny kommune, nye fjell.

Om man skal på tur til andre kommuner nytter det ikke å vente til det blir langt på dag før man drar avsted.

På fredag stod sola opp samtidig som jeg dro ut til Knøtte (som egentlig heter Marianne - må bare forklare for å unngå forvirring)

Atlanterhavsveien våknet også til liv da vi kjørte over. I veikantene var dyrene våkne for lenge siden. Oteren sprang så fort at det eneste jeg fikk på bilde var en ugjenkjennelig haletipp....

Målet for dagen var Opstadhornet i Midsund kommune, men først ble det et kjapt stopp i Molde for å plukke opp Oddny-Kristin.

Midsund i sikte - bak fergelemmen.

Solen skinner over fjorden. Det merkes på lufta at det går mot vinter.

På vei.

En nyskjerrig hest er liiitt skummel.

Heldigvis kommer en snill bonde og redder oss opp fra grøfta. Oddny Kristin holdt seg på veien hele tiden, Knøtte var skeptisk til hvordan hundene reagerte og jeg syntes bare hesten var STOR!

Første etappe var veien opp til Heggdalsvatnet. Noen hadde gått der før oss....

Oddny Kristin og skiltene viste vei.

Vakkert ved vannet.

Opstadhornet har fått et lite dryss med snø.

"Opstadhornet er med sine 737 moh den høyeste toppen på Otrøya, samt kommunetopp i Midsund. Toppen er kjent på grunn av et stort parti av fjellet som har løsnet og glidd ut. Dersom utglidningen fortsetter og fjellstykket går i fjorden, så vil flodbølger true Molde og omliggende bebyggelse.

Området som geologene har vurdert som rasfarlig, ligger vest av topp-punktet og er på ca 700x700 meter. Flaket er på ca 15-20 millioner m³ og har glidd ut 30-40 meter over et tidsrom på flere tusen år. Geologene trodde utglidingen hadde stabilisert seg, men GPS-målinger (2003-2006) visste noe annet. Målingene indikerte bevegelser i noen av målepunktene i øverste platået. Det er også utført geofysiske målinger som bekrefter en dyptliggende bruddsone.

Et ras fra Oppstadhornet vil i tillegg til å rasere Opstadbygda, forårsake en gedigen flodbølge som vil ramme store områder. Bølgeprognoser viser oppskyllingshøyder mot land mellom 10 og 30 høydemeter på 3 forskjellige steder i Romsdalsfjorden. I sentrum av Molde ville bølgen bli på 10-15 meter dersom hele flaket raser i sjøen. Konsekvensene ville bli meget store."

(Tekst hentet fra UteNordvest)


Turen opp mot Slettheia går på rimfrosset mark.


Mattis og Knøtte (Linus er så liten at han forsvinner i gresset)


Siste biten er bratt opp.


Snø er det også.


Men plutselig er vi oppe, og da er slitet glemt.


Jeg og Oddny Kristin

Vi må en runde bort på den delen som står i fare for å skli ut også. Plutselig en dag kan den jo være borte...

Så er det tid for mat.



Vi deler, ikke sant? (Knøtte med Mattis og Linus)


Det er bratt ned på andre siden av fjellet - og en fantastisk utsikt.


Oddny Kristin og hundene.

Turen ned går nesten samme vei som vi kom opp. Bare den siste delen går på en annen vei, bl a over en bro.




I skogen vokser det sopp


Og årets siste blåklokke nikker i vinden idet vi går forbi.


Solen sender sine siste stråler over fastlandet idet vi tar ferga tilbake.


Dagens siste turmålbok finner vi på Julneset.


Det har blitt kveld


Og en ny fantastisk dag gjemmes i hjertet.


Nå skal jeg ut igjen. Nye turer og nye gleder venter.

Ha en riktig fin onsdag.

 

-klem-


Line - et fyrverkeri på to bein - med venner.

Det har vært så fint vær i det siste, og da blir det lite blogging. Dette innlegget har egentlig ligget altfor lenge på vent.

Jeg er glad i konserter, og denne konserten hadde jeg gledet meg ekstra mye til. Line er en av disse som kan alt, og med så mye energi som hun hadde samlet på en scene, måtte det bli bra...

Først lå det der, kirkerommet i Kvernes kirke, og bare venta på å bli brukt...

 Heldigvis ble konserten behørig omtalt både i lokalavisa og på lokalTV.

Desverre fikk jeg ingen bra bilder av alle musikerene.

Line var grunntanke og lim.

En generator gjennom hele forestillingen.

Jeg elsker stemningen man får på konserter som blir holdt på spesielle steder. Det fortettede og intime som forsvinner på en stor scene.



Energisk

Intens

Rytmisk

- og modig. Alltid modig.

Vakre Line gløder i kirkerommet. 

Hele rommet glødet og levde.

Fylt av toner fra flotte musikere.

Slike konserter varer lenge etter at kirkedøren er låst.

 

71 grader nord fra den fine øya vår.

Dette blir tidenes korteste innlegg, bare for å fortelle at Atlanterhavsveien er åsted for kveldens 71 grader nord program.... Begynner kl 20.30 på TVNorge.

Her går det unna.

Fredag ble en fantastisk fjelldag, lørdag var det møte i Molde (der jeg møtte nye og gamle bekjente) og pizzalaging sammen med Eldstemann (Har litt problemer med hva jeg skal kalle ham i bloggen. "Studenten" var så greit, men nå er han jo ikke student mer!!) I dag ble det lang sovemorgen, Bonanza på TV og et nytt fjell. Blogging har det derimot blitt lite tid til, men jeg må begynne å skrive innlegg i morgen. Har iallefall masse å skrive om. Flotte fjell og fine turkamerater, et godt rosa tiltak, konsert, fotoutstilling, møte, pizzaoppskrift - og sikkert mere som jeg ikke kommer på nå. I tillegg er det vel på tide å ta opp igjen min "gamle tradisjon" med middagstips. -ja, også litt loppefunn, dekorasjon ute og en stol!

Det er bare å henge med, for her går det unna.

Først er det imidlertid fyr i ovnen, levende lys, rødvin og sjokolade.

Ha en riktig fin søndagskveld.

 

-klem-

Nye fjell å klatre på

Vel, klatre er vel ikke helt riktig.... Jeg går mer enn jeg klatrer. Dagens fjell er litt over 700 meter. Ikke så veldig høyt, kanskje, men spennende nok for meg. Gleder meg til det. Nå er det meste i orden. Bare å smøre matpakke, så settes kursen litt sørover.

Det ser ut til å bli en fin fredag.

Åndenes Makt - i kveld fra Averøy.

Jeg har endelig fått svart på kommentarer. Ting tar litt tid her for tiden. Det blir litt TV-titting innimellom, og i kveld skal også JEG se på Åndenes Makt. Det blir litt spesielt, siden innslaget er fra Averøya. Riktignok fra den andre siden av øya, men likevel.

Det er ikke så mange dagene siden jeg og Marianne gikk forbi det omtalte huset. Ikke fordi vi var spesielt nyskjerrige, men fordi vi skulle på heia som ligger bak huset. Jeg er sikkert ikke mottakelig for sånt, for jeg så ikke noe unormalt, enda jeg tok bilde av eiendommen. (Det var heller ikke spesielt, jeg tar masse bilder når jeg er på tur)


Disse bildene er ikke redigert, så om dere ser noe merkelig der, så ER det noe merkelig. Jeg ser bare et hus. (Som har blitt malt etter at TV-opptakene er gjort. I opptakene er huset gult)

En liten kuriositet er det jo at da jeg og Laila kom fra Oslo sist november, ble min venninne stående og se på en dame som kom med samme fly som oss. Hun visste at hun hadde sett henne før, men greide ikke å plassere hvor. Jeg er jo ikke verdens mest tålmodige så jeg oppfordret Laila til å gå og spørre, og Laila så gjorde. Dette er ikke noe merkelig. Det som var merkelig var at jeg visste, før Laila kom tilbake til der jeg stod, at dette var en dame som hadde et ærend på Averøya. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så sikker på det, for jeg kjente ikke damen igjen, men det var merkelig å få en bekreftelse på det etter at Laila hadde snakket med henne...

Så i kveld blir det nybakt brød, nytraktet kaffe og nye mysterier. Og turbuksa mi er nyvaska ;o)

 

Ha en spennende torsdagskveld.

 

-klem-

Å lære å brygge kaffe

I går ble ingen turdag, det ble bydag istedenfor. Målet for turen var fotoutstillingen som Andrê har hengt opp på Dromedar kaffebar. Selvfølgelig er man ikke på kaffebar uten å drikke kaffe, og denne dagen falgt valget på "Dagens kaffe" som var Bourbon Jungle - økologisk kaffe fra El Salvador.

Dromedaren Audun følger nøye med på hva som foregår i lokalet.

Jeg likte kaffen så godt at jeg ville kjøpe med meg litt av den hjem. Da jeg fikk spørsmål om på hvilken måte jeg brygget kaffen (for å male den riktig) kom sannheten fram. Min flotte og praktiske presskanne står urørt siden jeg ikke har peiling på hvordan jeg skal bruke den riktig....

"Da gjør du bare sånn..", sa barista Gaute Schrøder og tok seg god tid til å forklare. Siden min hjerne av og til er belagt med teflon fikk jeg ham også til å skrive ned fremgangsmåten.

Jeg fikk også lov til å dele framgangsmåten i bloggen min.

1. Mål opp kaffe, 6 gram pr dl vann, og ha i kannen.

2. Tøm på ønsket mengde varmt vann.

3. La dette stå og trekke i 4 minutter.

4. Rør rundt med en skje.

5. Bruk to skjeer og ta vekk det skummet som nå har lagt seg på toppen.

6. Press ned.

7. Kos deg med god kaffe.

Nå har presskannen fått sin faste plass i kjøkkenskapet. Min halvliterskanne er perfekt til mitt bruk og jeg kan love -

med god bruksanvisning er det kjempeenkelt å lage GOD kaffe!

Ha en fortsatt fin torsdag.

 

-klem-

(Fotoutstillingen får sitt eget innlegg etterhvert )

Løft blikket mot fjellet men hold beina på bakken

I går hadde vi egentlig planlagt å gå på et fjell igjen. Ikke ekstremt høyt, men ganske bratt...

For å sjekke formen valgte vi å gå "Storrundt" først. Dette er en fin skogstur nede ved kanten av havet.

Fin sti dekket av høstens farger

Jeg og Mattis ved Karihavet.

Det er tydelig at vinteren er på vei. Snøen ligger på Reinsfjellet.

På vår vandring gikk vi forbi dette treet.

En liten jente og hennes bestefar var ute for å mate denne staselige karen.

Vi ble stående og prate med denne bestefaren og det viste seg å være et lykketreff. Dette var en svært kunnskapsrik mann og vi  fikk høre en slektshistorie som uten tvil kunne ført til flere bøker. Et kjærestepar som skulle gifte seg, et familiemedlem som stakk kjepper i hjulene, et barn som ble flyttet, nedarvede hemmeligheter.... Det var en fantastisk historie vi fikk en flik av.

I tillegg fikk vi møte julegeita

En morsom skapning som var en del av en lang tradisjon.

Det var vanskelig å løsrive seg fra den flotte gården vi hadde havnet på, men vi kom oss etterhvert videre.

Neste mål var Storvatnet. Vi kjørte avgårde, bare for å oppdage at vi hadde havnet ved feil Storvatn. Da vi kom til det riktige fikk vi en fin tur langs vannet.

Da vi skulle dra derfra fikk Marianne øye på det perfekte fotoobjektet, en nydelig 2CV nede ved vannet.

Eieren syntes det var greit at vi fotograferte skjønnheten.

Jeg protesterte hardnakket mot å gå på det planlagte fjellet siden det allerede var ganske langt på dag. Istedenfor satte vi snuten mot Torjulvågen. (Be meg for all del ikke om å uttale navnet. Her er det u som blir y, stumme konsonanter og tjukke L-er..)

Merking av Nordbøsetra som var dagens siste mål kan man si hva man vil om. Vi måtte lete litt, og banke på noen dører...

Til slutt fant vi fram og traska ivei opp en traktorvei. Litt oppe i veien traff vi på Ottar som var en veldig trivelig kar.

Han fortalte om familien som måtte flytte fra Trodal hvor veien var bratt og gikk rett ned i fjorden, om jenta som spilte gitar og danset og om fjellene og fjorden

Trodal ligger på andre siden av fjorden. Ved fossen du ser litt til høyre for midten av bildet. Ingen enkel  vei å komme seg opp og ned fra fjelldalen til fjorden. I tillegg snakket vi litt om sang, og siden Ottar bl.a. har sunget ved operaen i Kristiansund fikk vi med oss litt operasang også. Selv om han påsto at stemmen hadde krympet med tiden, bar den godt ut over fjorden.

Etter en fin tur opp fikk vi en fantastisk utsikt fra Nordbøsetra.

Langt der nede ligger gårdene.

Vakre Mattis går i ett med høstfargene

DER ligger "Hjelmen". Det er også et turmål på lista...

Snøen ligger langt ned i fjellene og det er snart vinter.

Dagen er på vei til å bli kveld, og vår dag med mange opplevelser har vært særdeles

F A R G E R I K.

Nå er jeg på tur ut for å finne ut hva onsdagen kan tilby. Ha en riktig fin dag, du også.

 

-klem-

 

 

Jippi! En ny superfantastisk dag.

Nydusjet, mett og med god fyr i ovnen ser jeg for en gangs skyld på Grey's på TV. Har ikke gjort det på ages, og det ser ut til at serien stort sett består av blod og mennesker som dør, så jeg vet ikke om jeg har gått glipp av så mye. Et godt alibi for litt rødt i glasset er det uansett.

Jeg har hatt en flott turdag igjen sammen med Marianne. Vi har vært i Tingvoll kommune og hatt en dag med solskinn på alle måter. Selvfølgelig fikk vi svettet litt, men det ble ikke de store fjellene i dag. Derimot fikk vi høre en utrolig slektshistorie, vi gikk oss på en flott 2CV, vi klatret gjennom strømførende gjerder og en mann sang opera for oss.

Som sagt, en kjempedag, men jeg sløver litt til på sofa'n før jeg legger meg, og så redigerer jeg bilder i morgen tidlig. Sjekk innom i morgen, da.

Ha en riktig god natt.

-klem-




Jern e det...

Neida, jeg har ikke fått akutte problemer med staving, det er bare jeg som leker meg med overskrifter.

I går ringte nemlig legen min og var streng i stemmen. Beskjeden var klar. Lav blodprosent - ta jern!

Da får jeg vel bare høre etter, selv om jeg ikke liker det. Det som er bra med denne telefonen er vel at jeg da har fått en forklaring på hvorfor jeg er trøtt og slapp og fryser hele tiden.

På tide å lete fram ullklær, da, for i dag blir det tur igjen. Himmelen ser sannelig blå ut.

Ha en riktig god tirsdag, alle sammen.

 

-klem-

Kule bilder

For etpar uker siden var jeg på åpningen av en spesiell fotoutstilling. Jeg var veldig spent på den, men jeg tror det var enda mere spennende for min flotte venninne Eva C.

.

Det var nemlig hun som hadde utstilling, sammen med Hogne. De hadde bestemt seg for å ha bilder over hver sitt tema. EC hadde valgt ku og Hogne hadde valgt bru.

Her sitter de foran to av Hognes bilder. Det hadde vært mye jobbing på forhånd. Det skulle velges ut bilder, lages rammer og bildene skulle henges opp i lokalene til Dromedar i Kristiansund. Det var mye folk på åpningen. Faktisk så mange at det ble vanskelig å ta bilder der.

En rød liten prikk betyr solgt bilde.

Flere bilder over samme tema.

I løpet av den tiden utstillingen hang oppe rakk jeg å se den flere ganger. Det var det nok flere andre som gjorde også, for både EC og Hogne solgte bilder.

Nå er utstillingen tatt ned igjen, men jeg satser på at dette bare var den første. Har man først vært gjennom det en gang er det forhåpentligvis ikke så nervepirrende å henge opp bilder offentlig ved en senere anledning. Jeg tenkte egentlig jeg skulle få tatt et bedre bilde av EC før jeg la ut dette innlegget, men hun har vært ute og reist og vi har ellers vært opptatt på hver vår kant, så jeg får bare legge ut innlegget slik som dette. Eva er jo uansett nydelig, selv om kvaliteten på mine mobilbilder kunne vært bedre.

Det er ikke alltid MINE bilder sier mer enn ord ;o)

Ha en nydelig tirsdag.

 

-klem-

Rosa sløyfe og en nydelig blogger

Vi har kommet litt inn i oktober og dermed litt inn i kampanjemåneden for Kreftforeningens Rosa Sløyfe aksjon. Jeg vet jo om det og deler bilder og nettsteder på facebook, men av og til trenger man en ekstra påminnelse.

Jeg fikk denne påminnelsen på en litt uventet men veldig koselig måte. På vei inn til Surnadal stoppet jeg på Futura og var innom litt her og litt der. På en av butikkene møtte jeg en flott jente som hadde et brennende engasjement for Rosa Sløyfe aksjonen. Det viste seg at hun også blogger, og jeg synes jo alltid det er morsomt å møte andre bloggere.

Det finnes så mange måter å støtte Rosa Sløyfe på. Jeg har, ved hjelp av Lindex støttet aksjonen siden kleskjeden gir 10% av salgssummen på plagg fra Missonikolleksjonen direkte til Kreftforeningen. Da kan jeg ha ørlite bedre samvittighet når jeg bruker kimonoen min...

Jeg har sendt "Rosa" til 2277 og dermed gitt kr 80,- og jeg har bestilt produkter fra ROSA SLØYFE (Trykk på ordet så kommer du direkte til den siden). Bl. a. har jeg bestilt "armbåndet"  Sparkle har på seg. Når man bestiller produkter kan man i tillegg gi et valgfritt beløp når man betaler varene.

Sparkle har en flott blogg. Jeg liker spesielt innleggene hennes om kosthold veldig godt. Stikk innom og sjekk selv, du finner henne på Mayelink.blogg.no (Bare trykk på navnet så er du direkte inne på bloggen hennes)

Og husk å støtte rosa sløyfe aksjonen, da, slik vi gjør :o)

Ha en riktig god natt.

 

-klem-

Bare Småtteriet

Jeg liker butikker. Det tror jeg både Gubben og guttene kan skrive under på. Det er ikke måte på hvor lang tid en kort bytur tar, og en snartur på Bruhagen (Eller ned i Kirkvågen) kan være et relativt begrep.

Det finnes butikker for alt, og interiør blir lett en favoritt. Butikker der du finner litt GreenGate, litt Lene Bjerre og litt av det meste. Selvfølgelig la jeg merke til et skilt på min vandring i Surnadal. "Småtteriet" stod det. Jeg tenkte at dette var en slik liten butikk med litt av hvert og gikk på leiting!

Det var ingen problemer med å finne butikken, og FOR en hyggelig velkomst...

Jeg kunne glatt ha satt meg ned der, bare for å se bygda våkne til liv. En slik hyggelig, liten butikk måtte jeg selvfølgelig innom.

Forbauselsen ble imidlertid stor da jeg kom inn døren, for dette var ikke en slik liten butikk. Butikken var STOR! God plass til å gå rundt å kikke. Fine stilleben over alt. Masse gode ideer - og en veldig hyggelig dame bak disken!

Et godt budskap fanget mitt øye. Man skal finne det som er positivt og godt, så om høsten skal man nyte høsten!

Jeg har en forkjærlighet for oliventrær. De minner meg om sol og varme og kjærlighet. Jeg hørte engang et sagn om hvorfor oliventreet har så knudrete stamme, og finere kjærlighetshistorie vet jeg ikke om.

Dette høstlige paret kunne gjerne fått pynte opp hjemme hos meg også.

Stilsikker utstilling med zink og orange detaljer. Når jeg ser på bildet skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke fikk med meg lysestakene midt på bildet hjem. Det er jo snart Halloween, og kjøkkenet mitt hadde hatt veldig godt av røffe lysestaker da...

LYS fikk jeg iallefall med meg! Dette er bare litt av utvalget jeg fant i butikken. Så mange farger, så mange forskjellige typer lys. Som en godteributikken nå når kveldene er mørke og været herjer slik det skal om høsten.

Hele bilen dufter fremdeles av lavendel, kaffe og vanilje etter at jeg har vært i Surnadal. Jeg kjøpte bare noen småtterier i tillegg til alle lysene. En annen gang er det fare for at jeg handler mere - for i Surnadal er Småtteriet stort.

Og for sikkerhets skyld kan du følge butikken på facebook, og bloggen deres finner du HER

Ha en aldeles fin mandag, dere.

 

-klem-

Surnadal - stedet jeg kjørte forbi

Jeg var nok litt spent da jeg dro avgårde på fredag. Jeg mener - selvfølgelig vet jeg hvor Surnadal er. Innafor Kristiansund et sted, på vei mot Trondheim. Jeg må ta ferge. - og det er stort sett alt jeg vet om Surnadal.  Langt bak i hodet husket jeg noe om elva og fisk, men slik informasjon fester seg ikke i min teflonhjerne.

Kjøringa gikk uansett greit. På ferga traff jeg vår flotte sogneprest og fikk en hyggelig samtale om bøker og om barn. Resten av kjøreturen gikk radig gjennom fantastisk høstlandskap



Jeg var ikke helt sikker på hvor Kulturhuset var heller, men jeg fant det med det samme.

Ukjent sted og fremmede mennesker, tenkte jeg, men den første jeg traff innafor dørene var Merete fra Averøya som inviterte meg til å sitte ved bordet hun delte med to andre lærere.

Merete B Aae og Magnus

Vi hadde en god, varm kveld med bokbad, nydelig musikk og fine mennesker. Timene ble korte og siden vi begge hadde tatt høyde for å muligens overnatte, fant vi ut at vi skulle dele et rom på Vårsøg Hotell. Dette ligger i tilknytning til Kulturhuset, så vi trengte ikke å gå så langt.

Det nydelige bildet i resepsjonen er veldig typisk for hotellet. Vi fikk rom nr.

På skrivebordet lå en liten folder med diktet i, sammen med  en guide for hva man kan gjøre i Surnadal.

"Li og lende, folk og fe,

styrkjer deg i trua.

Alt kva hjartet frygdast ved

ser du her frå brua."

(Utdrag fra diktet "På Vindølbrua" av Hans Hyldbakk)

Jeg hadde verdens beste selskap i hyggelige og svært kunnskapsrike Merete. Etter en natt som ikke ble så veldig lang hadde vi en koselig frokost på hotellet. Det var alt man kunne tenke seg på frokostbordet, bl. a.



og

Etter frokosten ville vi sjekke ut. På vei bortover til resepsjonen måtte vi forbi denne hyllen med gratis bøker. Bøker som var kassert fra biblioteket og med god hjelp fra Merete fant jeg flere svisker som ble med meg hjem derfra.

Merete skulle hjem til mann og barn, men jeg syntes jeg måtte se litt mere av Surnadal sentrum før jeg dro. Den helt store rundturen ble det nok ikke, men jeg har iallefall funnet ut litt om stedet.

- Vårsøg Hotell er et sted jeg vil tilbake til. Godt konsept, særpreg, god service og hjemmelaget syltetøy :o)

- perfekt utgangspunkt for turer i fjellet. Jeg kjenner jeg allerede har lyst til å pakke sekken.

- butikken jeg nevnte tidligere (Ops, det var vel på FB jeg sa noe om det... Eget innlegg etterpå)

- mange hyggelige mennesker som smiler, hilser og snakker dialekt.

- verdens beste marengskake hos  Johansen Bakeri på Amfisenteret.



Jeg angret nesten på at jeg ikke kjøpte en til å ta med også, men det er jo ikke så farlig. Jeg skal jo tilbake igjen, og absolutt ikke bare for å kjøre forbi.

Lansering av "Fuglehotellet" - en fortelling om å gi alt og få lite tilbake

Neida, overskriften henspeiler ikke på boklanseringen, men på boken. Jeg kan ikke si så mye om innholdet enda, jeg har bare lest deler av mitt signerte eksemplar, men jeg har lest mange gode anmeldelser både på nett, i aviser og i bokblogger.

Det jeg KAN si noe om, er opplevelsen av å være med på noe stort, nært og ekte i foajeen ved Vårsøg Hotell.

Når man skal lansere en bok er nok det enkleste å la forlaget ta seg av det. Et arrangement i Oslo ville vært annerledes og helt sikkert mer prangende enn det Tiger gjorde ved å ta med seg "Fuglehotellet" hjem. Å stå ansikt til ansikt med bygda, familien og historien krever en Tigers mot og førte til en veldig spesiell kveld.

Tigers pressekontakt, Åse Torild Holten gjorde en veldig god jobb med å binde arrangementet sammen. Bl. a. ble vi minnet på viraken som fulgte etter malerstuntet på rom 239 i Molde.

Ordfører Mons Otnes stilte alle de riktige spørsmålene og Tiger ga av seg selv fra første øyeblikk på scenen.

 

En rørt forfatter startet med å takke familie, venner og alle de frammøtte. Han er hjemme og har tatt med seg en bok som ikke skulle bli bok.

Rammen om historien stemmer. Fjellene som gjør Sunndal til en egen verden der Verket er samfunnets hjerte. Bestefaren som jobbet  i hjørnesteinsbedriften  og som alltid la sitt hjerte i det han gjorde. At  han valgte som han gjorde ble vanskelig for alle og spesielt for det unge barnebarnet som var så knyttet til ham. Hva er da mer naturlig for en forfatter enn å skrive om det som er vanskelig? 

Venner i forlagsmiljøet så at dette måtte bli en bok, og med familiens godkjennelse var dette sansynligvis en riktig avgjørelse. Boken er ikke en ren dokumentar. Der Tiger ikke husker eller ikke vet har fiksjonen fått sin naturlige plass. Å beskrive det røffe nordmørslynnet er vanskelig uten å gjengi tanker og meninger som man ikke kan være sikker på.

Tiger har brukt språkføringen som virkemiddel. Du finner bokmål, nynorsk og dialekt i boka og sammen med Helle Gannestads bilder vekker dette historien til liv på en måte som gjør at man kan sette det hele i perspektiv. Når forfatteren blir bedt om å lese fra boka, høres han først litt ut som Ari Behn. Denne avslepne nonchalansen passer på en måte til Tiger, men det blir finere og mer ekte når han etterhvert slipper følelsene løs og leser med hjertet. Til publikum og spesielt til bestemor Anny som er hedersgjesten blandt de rundt 100 frammøtte.

I Surnadals storstue stod høydepunktene i kø. Representanter fra forlaget Tiden var forhindret fra å være fysisk tilstede, men deltok via nettet.  Champagne og blomster skiftet eier. Noen roser skiftet  også eier på nytt idet Tiger berømmet sine tidligere lærere, bl. a. Styrkår.

De musikalske innslagene i arrangementet var preget av hengivenhet til bygda og de røttene man har. Noen av sangene var Tigers egne tekster, tonesatt av Jostein Ansnes, og en av disse melodiene, Nordmørsland, avsluttet den formelle delen av arrangementet.

Rune Dalager, Jostein Ansnes, Svanhild Husby og Linda Botten.

Etter bokbadet var det selvfølgelig satt av tid til signering.



Med 60 bøker solgt på stedet i tillegg til et og annet medbragt eksemplar tok dette tid. Forfatteren var likevel blid og stilte villig opp på bilde sammen med meg.

Å lansere en bok på denne måten er modig gjort. I hovedstaden kan man gjemme seg litt bort, men hjemme må man stå for alt man har skrevet. Etter mitt syn står Tiger støtt på egne ben, både i forhold til boken og boklanseringen.

Og etter en lang kveld var det på tide å sprette champagnekorkene og feire.



  G R A T U L E R E R, Tiger og takk for en varm og inkluderende opplevelse.

Opplevelser i kø

Da jeg skulle laste opp bilder på PCn oppdaget jeg at både kamera og overføringsledning for mobil ligger nede i bilen og jeg gidder ikke gå ut og hente dem. Ikke ennå. Jeg må nok gjøre det etterhvert, for jeg vil så gjerne fortelle om det siste døgnet som har vært utrolig innholdsrikt. Jeg kan fortelle om en flott ung dame jeg møtte tilfeldig i Kristiansund i går. En nydelig dame med et brennende hjerte. Jeg må selvfølgelig fortelle om bokbadet jeg aldri kommer til å glemme. Jeg vil presentere et hotell jeg virkelig har sansen for, en butikk som tok meg med storm og ei bygd jeg vil tilbake til... men først må jeg gidde å gå ned i bilen :o)

Vi blogges!

Starstuck på Prikken

Høst er tid for så mye. Bl a er det koselig å fikse opp litt hjemme. Om man (som meg) har et knøtt av en gang/vindfang er det vanskelig å holde det fint på så liten plass. Når den første snøen kommer er det lett å dra med seg snø inn og da ender jeg opp med mer eller mindre våt matte i gangen.

Da avisa kom i morges var det en brosjyre med der, fra varemagasinet Prikken som ligger like i nærheten. Jeg så plutselig en løsning på våt-matte-problemet mitt og nå har denne praktiske saken - i plast- blitt med meg hjem.

Siden gangen er så liten valgte jeg en matte som er bare 60x90 cm. Tror absolutt den er verdt de 249,- kronene jeg ga for den.

Men - så var det slik at man godt kan freshe opp litt mere enn bare med en matte. Jeg ser at det egentlig er god plass til kroker fra denne serien i gangen..

Og på veggen ville denne rammen vært perfekt.

Rammen koster kr 285, og jeg liker så godt konseptet med små bilder fra alle årstider.

Jeg er iallefall glad det ikke er langt ned til "Prikken", siden dette bare er en liten smakebit av hva man finner der <3

Nå må jeg fikse ferdig her og gjøre meg klar til å dra til Surnadal. Tror det er lurt å dra i god tid så man har litt slingringsmonn på tia. Jeg er ikke sååå kjent på indre Nordmøre.

Ha en riktig fin fredag, alle sammen.

 

-klem-

Ny nydelig høstdag

Dagen i går ble en inne-på-sofan dag, men i dag var formen bedre og det ble en ny dag i flott høstvær. For å toppe dagen ringte Marianne og lurte på om vi skulle gå på tur sammen. Valget falt på Storheia, mitt siste StikkUt punkt på Averøy.

Pause ved gapahuken - Marianne og Mattis

Ikke noe å si på utsikten her heller, selv om det ikke er så veldig høyt

Mattis reagerte flere ganger på rådyr i marka, men gikk stort sett pent i båndet sitt.

Nede ved veien måtte vi gjennom en inngjerding med sauer. Der kunne nok Mattis ha tenkt seg en jaktrunde, men han måtte stå pent i båndet sitt sammen med meg mens matmor gikk for å fotografere.

Jeg tok riktignok ikke med meg noen av disse sauene, men middagen i dag besto av fårikål med riskrem til dessert. Må gjøre litt stas på Gubben siden han kom hjem i kveld, bare for å dra i morgen tidlig. Da skal han ned til Mesnali igjen og jeg blir "gressenke" i etpar uker. Heldigvis er Eldstemann hjemmeboende, så jeg blir ikke helt alene.

Nå kan bare kvelden komme. Kaffen er nytrekt og det er fyr i ovnen. I mårra blir det biltur på meg, og et spennende arrangement på kvelden.

Ha en riktig fin torsdagskveld.

-klem-

En søndag på Snøtind - 1027 m o h

Nå er det en stund siden jeg har lagt ut bilder fra tur, så nå tåles det vel noen fjellbilder igjen?

Sist lørdag bestemte vi oss for å gå på tur på søndag sammen med Olav og Marianne. Lørdagskvelden høljregna det, så det så litt skummelt ut, men på søndagsmorran så det slik ut:

Jeg var utrolig spent, for våre turvenner er spreke og har gått mye i fjellet. Jeg går til tider veldig sakte, men dette hadde mine flotte venner tatt høyde for. Både Gubben, Olav og Marianne tilpasset farten etter meg.

Vårt mål var å gå over Gongrøra og opp på Snøtind.

Omtrent halvveis var det tid for matpause.

Videre mot toppen.

Nesten på toppen er utsikten mot Averøya fantastisk.

Fjell og hav. Fantastiske Norge.

På toppen av Snøtind. Olav, Marianne, Kari og Dagfinn

Våre flotte venner

Siden jeg går ekstremt sakte i bratte nedoverbakker ba jeg Olav og Marianne om å gå i forveien den siste biten. Vi var nesten nede ved bilene da, så det ødela ikke noe for turen. De ville egentlig vente, men jeg syntes det var greit at de fikk bruke litt kortere tid siden de hadde en avtale etterpå. Gubben ventet uansett, for jeg går saaakte siden beina ikke alltid vil det jeg vil ;o)

Etter at vi kom ned til bilen ble det etpar korte turer til. (Lover å skrive om StikkUt iløpet av helga)

Halåssetra og Hosetlia.

Fra Hosetlia så vi rett over fjorden til dagens hovedmål.

For en deilig søndag det hadde vært <3

 

Og senere i dag må det bli en tur ut igjen. Jeg har vært inne i flere dager nå og er stiv i alle ledd. På tide å røre på seg!!!

 

Ha en flott torsdag.

 

-klem-

Tid for bok

Oktober er ensbetydende med høst, og vinden rister løvet av trærne i rykk og napp. Dagen i dag har ikke vært så vindfull, men til gjengjeld har det regnet endel.

Jeg har benyttet anledningen til å lete fram skatter i bokhylla mi. Jevnlig er jeg innom bokhandlere, for jeg syns det er kjekt å se på bøkene, ta på dem og bla litt i dem før jeg kjøper dem. Ofte blir jeg litt skuffet, for det er ikke alle som jobber med bøker som har så veldig god oversikt over hva de selger. Litt av årsaken ligger nok i at de skal ha like god greie på en masse stasj og duppeditter som på bøker. Men - jeg sukket nok litt ekstra da ekspeditøren ikke visste hvem Clive Cussler er (Tror jeg må skrive et innlegg om ham senere..)

Jeg ble imidlertid IKKE skuffet da jeg kom inn i en bokhandel da jeg var i Oslo.

Bøker - bøker - bøker!  

Fra gulv til tak, i alle kategorier og begge ekspeditørene jeg var  kontakt med kunne svare på mine spørsmål, anbefale bøker (Bla fikk jeg anbefalt "Naken i Hijab" av Gunn M Nisja) og visste hva de snakket om.  Jeg koste meg leeenge der!

Nå skal jeg kose meg med mine skatter fra egne hyller.

"Tirsdagsdamene" av Monika Peetz har jeg ingen formening om, egentlig. Den ble kjøpt en gang jeg ventet på noe.

Krimboken "Skyggerom" er Jan-Erik Fjells oppfølger til "Tysteren" som kom i 2010 og som ble premiert med Bokhandlerprisen. Spennende på flere måter.

Cecilia Samartin trenger vel ingen nærmere presentasjon og jeg regner med at det blir vanskelig å legge fra seg "Doña Maria", hennes nyeste roman.

I bokringen min leser vi for øyeblikket "Din Godhet". Vi er tre stk. som har spleiset på den og jeg gleder meg til det er min tur å lese boken.

 

Joda, høsten er bl a tid for bok, og i år åpner jeg min bokhøst med en spennende boklansering jeg skal på på fredag.

 

Leser du noen bøker nå og/eller har du bøker du kan anbefale? Jeg har massevis av ved, rødvin og stearinlys så kom gjerne med forslag til nye opplevelser for meg.

Ha en fortsatt fin onsdag.

 

-klem-

Storfangst på bare EN fisk

Jeg skrev i forrige innlegg litt om eldre mennesker, og da passer det vel ekstra godt å fortsette med å skrive et innlegg om min kjære pappa. Han er 82 år ung og har nok ikke for vane å kjede seg. Bildet under her er tatt på våren for 1 1/2 år siden.

Denne båten bruker han når han drar ut og fisker, og det gjorde han i går også. For tiden er det kveite han fisker etter, men i går skulle han ut for å fiske fisk som han skulle bruke til kveiteagn. Han dro ikke så langt ut heller, bare like nedenfor Storsandskjæret.

Selv om pappa har verdens beste humør, kan jeg tenke meg at han ble litt småirritert da han satte fast pilken rett etter å ha kasta ut første gang. Man må jo prøve å bege redskapen, så litt lirking måtte til før han trodde at han måtte slite av. Hva han tenkte og trodde er jeg ikke sikker på, men forbauselsen var nok stor da "bunnen" rørte på seg og etterhvert kom opp i overflata.  Det viste seg å være en STOR fisk på kroken. En virkelig stor en....


(Foto:Bent Gabrielsen)

Det var jo ikke mulig å få denne ruggen opp i båten, så pappa slepte den opp til Kristoffervalen med båten og fikk den helt opp på stranda. Om turen ikke var så lang, var det veldig spennende å se om det holdt helt inn. Bent (som pappa er gammelonkel til) kom like etter ham og lurte nok på hva "Han Hans" holdt på med.

Det gikk godt å få kveita opp på stranda og deretter fikk pappa god hjelp slik at han fikk fangsten på henger for å levere på fiskebruket i dag tidlig. Vi var temmelig spente på hva den veide, for vekta som tok 100 kg ble for lita.

På formiddagen i dag fikk jeg høre nytt fra nord.

(Foto; Bent Gabrielsen)

Nærme to meter lang veide flaket ca 125 kg. Sløyd og uten hode ble resultatet 105 kg salgsvekt (om jeg ikke husker feil)

Nå er fangsten levert, fiskeseddel er skrevet og kjenner jeg pappa rett er det ikke lenge til neste fisketur.

 

Han mangler fremdeles kveiteagn ;o)

 

 

Eldres dag 1.oktober

Nå er vel ikke "de eldre" noe hett bloggtema, men i Hestiaverden er det plass for det meste.

Den generaliseringen vi opplever i samfunnet "freaks me out" av og til, og jeg liker ikke å plassere mennesker i bås. Når man snakker om "eldre" nevner man som regel også ord som "sykehjemsplasser", "ensomhet", "inaktivitet" og "sviktende hukommelse". Selvfølgelig gjelder dette mange tilårskomne mennesker, men slettes ikke alle!

Sist mandag var jeg med og hjalp til ved et arrangement i forbindelse med at 1. oktober er "De eldres dag". Litt underholdning og kaffe og kaker er krydder i hverdagen en høstdag og krydder trenger man i alle aldre. På dette arrangementet traff jeg på en dame som det er lenge siden jeg har sett.

Det var så utrolig hyggelig å møte henne og vi pratet både om ting i nyhetsbildet og om felles bekjente. Fru S gledet seg stort over å se bilder av sitt vakre barnebarn på min telefon og syntes det var helt greit at jeg tok bilde av henne selv og la ut. Hun sukket litt over at hun ikke hadde ordnet seg på håret og lo en trillende latter over sin egen forfengelighet.

Jeg bryr meg ikke om å avsløre en dames alder, men regner med at dere skjønner at det her er snakk om en dame som har levd en stund. Da hun gikk ut for å ta bussen hjem hang et snev av romantisk parfyme igjen i luften.......

Skjønhet er ikke avhengig av alder.

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits