oktober 2013

Eldres Dag - 1. oktober.

FNs internasjonale Eldres Dag ble feiret rundt omkring i landet i begynnelsen av oktober. Slik var det i Averøy kommune også. I tillegg var det markering av dagen på Pensjonistforeningens møte i kveld.

Synøve Lund Folland og John Sigurd Roaldsøy hadde satt sammen et program som så ut til å falle i smak hos de fleste. Ordfører Ann-Kristin Sørvik holdt et fint innlegg på møtet og kommunal enhetsleder fortalte om omsorgstilbudet i kommunen og sammenhengen mellom de forskjellige instansene. Publikum fikk også anledning til å stille spørsmål etterpå.

Eistein Bæverfjord fra Åsgard hadde tatt med seg trekkspill og film, og det så ut til at publikum likte underholdningen. Jeg lot meg lett imponere over flotte musikkstykker og for en som er så glad i fjellet som det jeg er, var filmen midt i blinken. Flott, norsk natur sammen med gode historier var veldig underholdende.



Fra venstre: Synøve, John, ordfører Ann-Kristin og Eistein.

Innimellom var det tid til høytlesning, allsang og god prat over en kopp kaffe og nydelige kaker.

Et av stykkene Eistein fremførte var skrevet for orgel men fungerte veldig godt på trekkspill.

Jeg har tidligere sagt her i bloggen at jeg har venner i alle aldere og som dere ser så stemmer det. Man har så lett for å tenke på de eldre som en ensartet gruppe. Mennesker som alle har behov for hjelp og pleie. Slik er det ikke. Noen eldre trenger hjelp til forskjellige ting, mens andre er svært aktive, både fysisk og psykisk. Mange av de jeg møtte i kveld er morsomme, inspirerende og spennende mennesker. At man har levd lenge betyr at man har opplevd mye. Alle har sin historie og det er nyttig for oss som lever i en hurtig-verden å ta oss tid til å lytte til andre. Av og til kan permanentkrøller og værbitte furer skjule skatter som vi har det for travelt til å finne.

Ta deg litt tid en dag. Be besteforeldre på en kopp kaffe, gå en tur sammen med en eldre slektning eller ta deg tid til å lytte til de som kan fortelle fra den tiden man ikke kunne få verden inn i stua med noen tastetrykk. Jeg har selv gjort avtale om en kaffedate med en flott dame og gleder meg veldig til å møte henne igjen.



I morgen skal jeg skrive om en mann som ikke er så veldig gammel, men han har mange ord i hodet. Heldigvis kommer ordene ut på nettet også innimellom.

Håper alle har en riktig god natt.

 

-klem-

 

 

Foreldre på eventyr

Mine flotte foreldre liker å reise. Når man bor i NordNorge og har en datter der nord, en på Østlandet og en på Møre er det vistnok helt normalt å kjøpe en enveisbillett til Gardermoen, pakke en liten koffert og stikke avgårde på ubestemt tid.

For etpar uker siden stod jeg og ventet på bussen.

Da var det min tur til å få besøk etter at mamma og pappa hadde tatt buss og tog fra Mjøndalen. De ble her en uke, og vi rakk faktisk å gjøre masse. Bl a ble det mye tid til tur.

Inn i skogen,

opp mot fjellet,

og ut mot havet.

De spreke pensjonistene rakk faktisk å få med seg ti "Stikk-ut"-turer hver.


(pappa viser bare fram ni turer, han gikk en tur på Bremsneshatten etter at vi tok dette bildet)

Søndagen var vi på Stavneset hvor vi kjøpte vafler og kaffe og kunne se langt ut i havet.

Det ble tid til masse familiekos, litt shopping, mange kafêbesøk og mye god mat hjemme innimellom turene.

Mens vi "fastboende" var på jobb og på skole fikk mamma lest bok fra Vannøya og pappa stabla ved. De gikk turer og de besøkte min onkel i Kristiansund.

Flotte brødre som er sånn ca 160 år tilsammen!

Det ble tid til å sjekke ut "Ylvis-skiltet" også.

Og så, etter ei ukes tid på Averøya, var det tid for å ta hurtigbåten videre på nye eventyr.

Da skulle de videre nordover for å besøke barnebarnet som bor i Trondheim.

Nå er de hjemme i NordNorge igjen. Jeg skulle ønske de kunne vært her flere dager og oftere, men det er en lang reise, så vi får være glade for at de har  mulighet  til å reise slik.

-og plutselig kommer de på at de skal ut på eventyr igjen ;) Tusen takk for besøket og velkommen igjen ♥

Håper alle har en eventyrlig tirsdag.

 

-klem-

Porselenspiken - en bokomtale.

Jeg er i utgangspunktet litt skeptisk til å blogge om bøker. Ikke fordi jeg ikke leser, men fordi jeg ikke har noen faglig forankring i å skulle vurdere andres arbeider. Dette nevnte jeg da jeg for en tid siden satt og pratet med en forfatter. Han mente at dette ikke var noe problem. Ved å kalle det en bokomtale sier man at man vil fortelle om en bok, dens innhold og ens egen opplevelse av den.  Skriver man en bokanmeldelse derimot, legges helt andre kriterier til grunn. Derfor er dette en omtale  av "Porselenspiken".

I boken møter du Kristin som følger sin drøm om å åpne spisestedet "Små Gryter" på  Åndalsnes og du møter Marta som prøver å hanskes med en vond barndom og narkogjeld. Veiene deres krysses en regnvåt kveld og griper også inn i flere andres liv.

Boken er "den vanskelige andreboken" til Gunn Marit. Når debutboken ble nominert til Bokhandlerprisen skaper det kanskje litt ekstra press på forfatteren, men man kan ikke se noen spor av panikk i historien. Sikkert ordvalg og presise beskrivelser preger språket. Helt fra fortellinger om naturen på Åndalsnes til nedbitte negler og nystrøkne lommetørkler i en skuff skapes bilder et sted bak i hodet. Bilder av Kristin som er odelsjenta som tar sine egne valg og Marta som kanskje aldri hadde noen valg før hun møtte Kristin. Porselenspiken er lett å lese. Kapitlene er forholdsvis korte, bokstavene har god størrelse og språket er fritt for dikkedarier. Forfatterens kokkeutdannelse vises i beskrivelse av sauser og restaurantrutiner uten at man som leser føler at hun snakker om  ting vi burde visst mere om. Selve historien er mange små bekker som flyter sammen til en elv som river meg med. Jeg virvler rundt i en verden der generasjoners gang knyttes sammen med forsømt barndom og knallhard virkelighet på mange plan.

Iløpet av boken rekker jeg å bli spent, nyskjerrig, forventningsfull, skuffet og reflekterende. Jeg kjenner igjen personer fra mitt eget liv selv om Gunn Marit aldri har møtt dem. Denne gjenkjennelsen gjør noe med meg og understreker at boken er skrevet for meg - og for de fleste andre.

Det er ikke vanskelig å være enig med Arve Juritzen når han beskriver Gunn Marit som den nye Anne B. Ragde. I tillegg får jeg gjennom denne boken assosiasjoner til de første bøkene til Anne Karin Elstad. Ikke fordi historiene ligner, men fordi stemmen i boken griper meg og holder meg fast (helt til boken deiser i gulvet - se forrige blogginnlegg) De store linjene i bøkene er like. Vanlige mennesker med vanlige historier - og så er de ikke så "vanlige" alikevel. Det finnes spørsmål i boken som jeg ikke fikk svar på, men kanskje er det ikke nødvendig å vite alt? Kanskje må man av og til godta at livet er som det er?

Jeg er ikke helt sikker, men jeg er veldig sikker på at jeg kan anbefale boken. Om den stjeler litt tid fra deg får du veldig mye tilbake..

Forfatteren er allerede igang med neste roman som har fått arbeidstittelen "Olivensteinen".  Jeg holder av plass i bokhylla mi og håper du skriver fort, Gunn Marit. Du har så absolutt bevist at du er FORFATTER - med store bokstaver!

Ha en riktig fin mandagskveld, folkens.

 

-klem-

En gammeldags søndag

I min til tider hektiske hverdag er det noe spesielt med slike gammeldagse søndager. Frokost sammen med Gubben, en formiddag på sofaen med en bok, middag med hjemmelaga dessert og vafler til kaffen foran TV'n.

Vi skulle kanskje gått ut en tur, men litteraturen ble prioritert i dag. Jeg begynte på boken i gårkveld. En gang utpå natta våkna jeg av at porselenspiken min ramla i gulvet samtidig som en countrymusiker kjørte av veien på TVskjermen. Jeg skulle lese "bare litt til" og sovna på sofa'n. I ettermiddag måtte jeg ta en pause for jeg har ikke lyst til at boken skal ta slutt.

Det ser ut til at jeg får skrevet om hva jeg syns om "Porselenspiken" allerede i morgen.

Ha en fortsatt fin søndagskveld.

 

-klem-

Et lite friminutt på Rhodos

Høsten er en fin tid, men selv om været har vært flott i år gjorde det ikke vondt med et lite avbrekk i Middelhavet

 





Vi var på stranda og i Gamle Rhodos og vi traff masse flotte mennesker. Etterhvert kommer det litt mere fra en fantastisk lat uke. En mann i dress fortalte meg om Ridderne av Rhodos og favorittrestauranten vår i Ixia har mer enn tjue TV-skjermer.....

Ha en riktig god natt.

 

-klem-

På jakt etter følelser - Inga Dalsegg

Å presentere Inga er som å prøve å beskrive et fyrverkeri for en blind mann. Jeg kan skrive i det uendelige, men det er vanskelig å få fram det bildet jeg ønsker å dele. Hun er ild og vann og like ekte som latter fra magen...

 



Og hun er stil.

Ingastil!

Jeg har skrevet om henne før (Det er bare å skrolle ned til kategorien "kunst") Jeg har nevnt gresskar og klovneneser og et eller annet sted har jeg helt sikkert fortalt om et hotellrom i Molde og en nesten naken forfatter. Maleriene hennes har jeg ikke skrevet så veldig mye om. Å skulle vurdere kunst er langt utenfor min kompetanse. Jeg vet bare hva jeg selv liker. Jeg liker bilder som skaper gjenklang et sted inne i meg selv. Bilder jeg forbinder med noe - eller noen.

Jeg liker måten hun maler på. Noen bilder beskrives best med det engelske ordet fragile. Den norske oversettelsen av ordet er "sart", men jeg synes ikke det dekker helt. Andre bilder viser styrke, både i muskler og i uttrykk. Vi trenger begge deler i livene våre, gjør vi ikke?

Kunstneren sier selv i sin presentasjon at hun lager "MALERIER SOM SKAPER FØLELSER OG EMOSJONELLE TANKER" - og det har hun rett i.

Jeg liker noen bilder bedre enn andre og noen av dem vil være i huset her det neste året. Kunstkalenderen fra Rindalsdamen har allerede fått plass på veggen min, selv om det er noen måneder igjen til 2014.

På hjemmesiden hennes, www.ingadalsegg.com, (Trykk på linken HER) kan du se flere bilder og lese mere om denne spennende damen.

I forrige innlegg skrev jeg om boklansering og forfatterskap. På et av bildene kunne du se lysene med forskjellige motiver. Om du ønsker å kjøpe lys og/eller kalender finner du kontaktinformasjon på Ingas nettside.



På full fart inn i tiden for tente lys er det fint å møte mennesker som kan kunsten å lyse opp tilværelsen. Noen med bøker, noen med bilder og noen skinner bare ved å være til.

Ha en fortsatt fin fredagskveld.

 

-klem-

Porselenspiken og piken som tør.

Å slippe en bok er å slippe barnet sitt ut i verden. Det er spennende og litt skummelt. Jeg hadde gledet meg til onsdagskvelden og lanseringen av "Porselenspiken" som er Gunn Marit Nisjas andre bok. Lanseringskveld i Sunndal betød fire runder under havet og mer enn 20 mil på veien. Jeg var litt spent på vær og føre, men det var ingen grunn til bekymring. Sunndal viste seg fra sin aller beste side.

Jeg har egentlig aldri vært på Sunndalsøra før, har bare kjørt forbi, så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle. Spesielt ikke siden telefonen min påsto at Cafê Nuten lå på Nordlandet i Kristiansund!!!  Vel, jeg fant meg en parkeringsplass sånn ca midt i bygdebyen og spurte meg fram til jeg fant rett sted.



Cafeen var perfekt for en slik happening. Passe sentralt, passe stort og passe intimt. Jeg kom litt tidlig, så jeg tok en telefon og vips så hadde jeg hyggelig selskap av Liv og Kalle (Tusen takk for at dere var med på å gjøre dette til en hyggelig kveld <3)

Selve arrangementet startet kl 18.00 og i god tid stod champagnebordet klart.

På bordet ser du også kunstlys fra Gunn Marits venninne, Inga Dalsegg. (Hun får et eget blogginnlegg senere i kveld)

Kvelden bød på opplesning fra boken, musikk fra flinke utøvere og jeg fikk sikret meg mitt eksemplar av "Porselenspiken".

Gunn Marit leste fra boken og på veggene hang min venninne Eva C sine bilder.

 

"I meant to ask you how you lived what you believed

with nothing but your heart up your sleeve

And if you really ever were deceived

by the likes of me?"

 

Sangtekster som er sitert i boken ble  framført av musikere som aldri hadde spilt sammen før men som alikevel var i fullkommen harmoni.



Ingen boklansering uten boksignering. Gunn Marit skrev så blekket sprutet og jeg benyttet sjansen til å samtidig få en hilsen i mitt eksemlar av hennes første bok "Naken i hijab".

I overskriften kaller jeg Gunn Marit for Piken som tør.

Å skrive en bok er hardt arbeid. Det er mange timer med skriving, mange utkast, mange forkastede forsøk. Å slippe en bok er en skummel affære, og å slippe bok nummer to er vistnok værre. Å kalle seg forfatter er kanskje det skumleste av alt. Det er et stort ord og det er store sko å fylle. Etter å ha lest debutromanen var jeg solgt og egentlig venter jeg på oppfølgeren av den. Imens gleder jeg meg til å bruke deler av helga til å lese om Kristin som kjemper for sin drøm og Marta som kjemper for sin framtid.

Som dere ser er forfatterskapet sikret. Skapet som var en gave fra Inga inneholder mange symboler på ting som er viktige for forfatteren Gunn Marit Nisja.

 



Skål, Gunn Marit og takk for en flott kveld.

Mens festen fortsatte var det tid for meg å tenke på heimveien. Litt usikker på hvor jeg egentlig hadde parkert fant jeg bilen på en parkeringsplass under mektige fjell.



Oktoberkvelden var mørk og veien var ukjent, men turen hjem var fin, den også.

Kanskje er ikke det ukjente så skummelt like vel - for piker som tør....

.

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits