november 2012

Mener vi det vi mener?

"Å ha sine meningers mot" er et uttrykk som klinger godt i manges ører. Det er legitimt å ha egne meninger og å stå for disse.

Så lenge jeg kan huske har avisene vært viktige for at mennesker skal få uttrykke sine meninger. Lederen skal dekke sine egne og avisens mening, leserbrev og andre innlegg representerer personlige meninger, eller grunntanker og meninger til en gruppe mennesker. I vår moderne hverdag har vi fått mange flere kilder til både å gi og å få informasjon og dermed også flere arenaer til å mene noe. Blogg er i høyeste grad en måte å uttrykke egne meninger på. Noen skriver blogger som er fulle av meninger, Andre, som meg selv, skriver tilsynelatende meningsløse blogger.

Jeg skriver ikke så mye om hva som foregår i samfunnet. Mitt politiske ståsted er kjent, men mitt lille feelgoodhjørne er ikke riktig arena for å mene så mye om samfunn og det som rører seg i verden. Ikke fordi jeg ikke mener noe, men fordi min hovedleveregel kommer fra Egners Kardemommeby. "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil".

Med bakgrunn i psykologi hevdes det at for å mene noe må man være egoistisk. Man må ha selvtillitt nok til å tro at egen virkelighetsoppfatning er viktigere enn andres. Egoismens motpol, Altruisme, flytter fokus fra en selv til andres oppfatning. Oppfatning av verden og oppfatning av en person. Det vi mener er forankret i vår historie, våre erfaringer og i vårt bevisste eller ubevisste syn på oss selv. Er jeg viktig? Har jeg innvirkning på eget og andres liv? Joda, man må nok være egoistisk for å ha egne meninger, men det utelukker ikke at man har altruistiske tendenser. Man lever tross alt i et samfunn med andre mennesker.

Overskriften til dette innlegget opptar meg. Mener vi det vi mener? Mener JEG det jeg mener? Jeg syns det er vanskelig å svare på det. I mange tilfeller blir både jeg og andre påvirket av hva som skjer rundt oss og hva andre hevder er "riktig".  Det er mote i det meste, og det jeg syntes var riktig eller pent for noen år siden er ikke nødvendigvis det jeg synes er viktig i dag. Jeg mener fremdeles at Altavassdraget burde vært spart. Jeg synes fremdeles at vi har et felles ansvar for de svakeste i samfunnet. Jeg synes IKKE at det er praktisk med et helt hvitt kjøkken. Det gjorde jeg meg ferdig med da vi bygde hus for femogtyve år siden. Da sjokkerte vi folk rundt oss med hvite vegger, hvit kjøkkeninnredning og hvitt gulv. Hvitt gulv gikk absolutt ikke an i 1986!! Nå er gulvet skiftet ut, innredningen fra Sigdal er malt (Jeg mener at man ikke skal kaste det som er brukbart) og veggene har fått malingsstrie og litt mere farge.

Jeg har skiftet mening, litt på tvers av moter men helt i tråd med at vi formes av våre erfaringer. Verden er ikke en konstant. Verden forandres og vi med den. Det gir oss mulighet til, rett til og av og til plikt til å mene noe. At jeg hittill har holdt bloggen min fri for hva jeg mener har vært et valg. Nå er det kanskje tid for å flagge litt mere meninger her. Ikke hver dag. Kanskje ikke hver uke heller, men av og til er det vel på sin plass å sette ord på hva man tenker. Det jeg aldri kommer til å forandre mening om er at jeg selv velger hvordan jeg vil se på mine dager. Jeg tror at positive tanker er viktig og dette blir fremdeles en positiv blogg. Jeg har tross alt vunnet i livets lotteri ved å bli født i Norge. Livet har ikke alltid vært enkelt og fremdeles vil jeg møte utfordringer. Da håper jeg at jeg kan takle det som kommer og at jeg har selvinnsikt nok til å vite hva jeg mener og hva som er riktig for meg.

Min første oppvåkning fikk jeg av en 7 års gammel gutt som absolutt ville ha en rød tights. Dette feminine plagget ville han ha på seg på skolen. Ingen andre gutter gikk i rød tights! Jeg prøvde litt forsiktig å si at "rød tights er kanskje jenteklær.." Han så på meg med alvorlige øyne. "Du - JEG har på meg tights. JEG er gutt.... Da blir tights gutteklær!"

Diskusjonen var over på det punktet. Jeg er nok ikke alltid like fast i mine meninger. Innimellom lar jeg meg i stor grad påvirke av verden rundt meg. Jeg farges av hva andre sier og mener. At jeg i bloggen min skriver om flotte fjellturer, fine mennesker og gode opplevelser er ikke et forsøk på å lage en glansbildeverden. Jeg lever et liv med oppturer og nedturer. Det som er negativt prøver jeg å takle, ofte sammen med mennesker jeg vet vil meg vel. Noen kjepphester har jeg nok, og de kommer kanskje mere fram i bloggen etterhvert. Hva jeg mener er kanskje ikke så viktig, men det er viktig for meg å mene det jeg (tror) jeg mener.

For eksempel var jeg for en stund siden innom en butikk som selger kjøkken. Nå er jeg egentlig fornøyd med mitt litt kjedelige og sånn passelig funksjonelle kjøkken, men etter dette besøket har et ønske om nytt kjøkken begynt å melde seg. Det jeg fikk se blir et blogginnlegg ganske snart. Så snart som mulig kommer jeg også til å mene noe om en av de store bok-snakkiser, "Fifty Shades of Grey". Siden bokringen min skal uttale seg om boken i lokalavisa må jeg vente til etter at vi har møttes før jeg kan si noe mere om det i bloggen. Egentlig skulle vi treffes torsdag i forrige uke men pga sykdom ble dette utsatt til i dag. Jeg gleder meg til i kveld. Gleder meg til å møte fine folk og høre deres meninger, og jeg gleder meg over å ha mulighet til å selv mene det jeg mener.

 

Ha en meningsfylt mandag.

 

-klem-

 

Helt helg

Høsten har vært snill med oss på Nordmøre i år og vi kan legge enda en flott helg i minneboken. Jeg startet den med å shine huset (gjett om jeg er glad for det i dag!) og så fikk jeg bestilt årets julekort. Håper jeg får henta dem like over helga.

Ute på hytta fikk jeg rydda opp i min nymalte gang og fikk satt opp hyller men jeg glemte å ta bilder. Vi hadde som vanlig en lat fredagskveld men lørdagen var det tid for mere skogsarbeid for Gubben. Jeg tok livet med ro på hytta og ble veldig glad da jeg fikk besøk av to glade turdamer.

Kaffe og lefse smakte godt i solveggen.

Etter at besøket mitt hadde gitt seg ivei videre tok jeg meg en tur for å se hva Gubben holdt på med.

Han sa ikke neitakk til kaffe og lefser, han heller.


Det var en aldeles nydelig ettermiddag og vi hadde bestemt oss for at været sikkert holdt seg og at det var tid for søndagstur hit:

Meekknoken.

I dag ble jeg vekket med beskjed om at det var frokost og etter det var det bare å lete fram turklær.

Glade og fornøyde på toppen av "Knøkjin"

Vi er så glad i disse fjellene vi har omkring oss.

Nå er vi hjemme. Fårikålen er spist, lysene er tent, TVn er på og strikkinga er lett fram. Helga har vært så fin og er opptakten til en flott uke.

Kos dere masse, alle sammen.

 

-klem-

Ny butikk på kjøpesenteret og hyggelige venner.

I går fikk jeg veldig hyggelig besøk av Laila. Alltid like hyggelig og på en-to-tre hadde vi plutselig plottet inn flere morsomme ting på kalenderen. Sannelig fort gjort å finne på noe spennende...

Etter at hun dro var jeg en runde i byen på besøk og da jeg kom hjem tikket det inn en forespørsel på telefonen. Jeg var absolutt ikke vanskelig å be, så i dag var det tid for....

kaffe og kake. Jeg hadde en avtale om å møte en fantastisk dame på Ladys Bakericafe. Der treffer man jo også andre kjente og en cafeformiddag passet meg ypperlig. Rundt omkring på kjøpesenteret var det mange som bar rundt på poser med klirrende innhold. Ikke så rart, kanskje, for i dag åpnet vinmonopolet sitt utsalg på Averøya.


Velkomstdrinken på polet var selvfølgelig alkoholfri.

Jeg er ikke noen storforbruker av alkohol og bloggen blir nok aldri noen stor reklamekanal for disse flytende varene. I dag var det egentlig kjekt likevel å kunne stikke innom for å få med seg en flaske hvitt til laksemiddagen. Jeg fikk veldig god hjelp av bestyrer Pål til å finne en god halvtørr vin som passet perfekt til fisken.

Jeg må passe på å skrive ned navnet på vinen slik at jeg kan kjøpe den ved en senere anledning.

Jeg måtte selvfølgelig en snartur innom Christinas låvebutikk også. Jeg gikk ikke tomhendt ut derfra heller, men resultatet av det besøket kommer i bloggen iløpet av desember. Jeg har samme type adventskalender i år som i fjor, og årets kalenderpakker blir selvfølgelig omtalt i adventstiden.

Nå skal jeg fortsette å nyte torsdagskvelden sammen med Gubben som har kommet hjem. Håper dere også har en flott torsdagskveld.

 

-klem-

 

Med lefser i (fryse)boks

Dette har vært en veldig koselig dag. I tillegg har den vært veldig nyttig. Det er mye jeg ikke kan, men heldigvis er det mulig å lære noe nytt hele tiden.Lefsebaking er fremdeles ikke helt mitt område, men jeg kan mere nå enn jeg kunne i går. Når man er så heldig at man kjenner noen som vil lære bort blir det artig å lære.

Da jeg kom hjem til Dagny hadde hun allerede forberedt bakingen, bl a med å lage ferdig stappe som vi skulle bruke i potetlefsene. Hun hadde også lett fram alt utstyret, varmet takka og dagen i forveien hadde hun satt fram smør og margarin (til kliningen) så det skulle være mykt.

OPPSKRIFT PÅ POTETLEFSE

Lag først potetstappe fra pose. Følg bruksanvisningen på pakken, men bruk mindre vann og melk enn oppgitt.

Tallene i parentes er det vi brukte til vår posjon

1 pose stappe                ( 6 poser stappe)

2dl vann                             (1,2 l vann)

1,3 dl melk                         (8 dl melk)

 

Det beste er å lage lefsene posjonsvis

10 LEFSER

750 g stappe

1,5 dl fløtemelk (like deler melk og fløte)

1 ss sukker

1 ts salt

200 g hvetemel

Vær litt forsiktig med melet. Det kan hende du ikke trenger å bruke riktig alt for å få en deig som er god å jobbe med.


Ha stappen opp i en bolle. Tilsett og rør inn fløtemelken.


Bland de tørre ingrediensene i en annen bolle før de blandes inn i deigen.


Arbeid deigen godt sammen. Rull den til en pølse som deles i ti emner. Emnene legges på et fat og oppbevares i kjøleskap. Ta ut et emne, kjevl ut og stek før du tar ut neste emne. Om man er flere som jobber sammen, slik vi gjorde, kan en kjevle mens den andre steker.


Når man skal kjevle er det viktig at emnet er fint og jevnt. Trykk det litt flatt og lag en grop i midten for å få leiven så jevnt rund som mulig.


Kjevle ut til passe størrelse/tykkelse. Bruk en lefsepinne og flytt leiven over på takka.


Stekes på ene siden til den begynner å "boble seg". Snu på andre siden, kost av overflødig mel (En malekost er ypperlig til dette), ta av leiven med det samme og legg den på et bomullsklede med et annet klede over. Det går veldig fort å steke og leivene må ikke tørke.

Dagny stekte noen potetkaker også og da vi var ferdig med å steke lefsene var det tid for kaffepause på den flotte uteplassen bak huset.

Etter en stund gikk vi inn for å lage klining og smøre lefsene. - og jeg glemte helt å ta flere bilder....

OPPSKRIFT PÅ KLINING (til ca 30 lefser)

500 g myk margarin

500 g mykt smør

1 pk melis

1 beger 20% rømme

Smør, margarin og melis røres hvitt og luftig i mixer. Rør inn rømmen med en slikkepott tilslutt for å få en luftig krem.

 

Da er det bare å smøre klining på lefsene, brett inn kantene slik at du får en firkant og brett denne igjen i to. Lefsene må fryses samme dag, så nå ligger mine i fryseren og bare venter på at det skal bli jul :o)

Dagny hadde en koselig overraskelse på lur også. Etter at vi var ferdig med lefsene bød hun på hjemmelaget tomatsuppe. Det smakte kjempegodt, så da jeg kom hjem i kveld var det bare å tenne litt lys, krype opp i sofakroken og lese videre i boka mi.

Håper du har hatt en like fin dag som jeg har hatt.

 

 

 

Kickstart på julebaking.

Jeg er litt oppgitt over at jula starter i oktober. Jeg vil ikke ha jul i oktober!!! Jeg vil ha nybakte julekaker, julemusikk og glede meg over alt som følger med jula når det er jul. Det kommer ikke en gløggdråpe eller en eneste julemarsipangris innom dørene her før jeg har snudd neste blad i kalenderen.

På et område må jeg imidlertid "gi meg" . I dag skal jeg nemlig på "Innersia" av Averøya og bake lefser.

Vi har snakka lenge om det, jeg og Dagny, at vi skulle bake lefser sammen. Jeg kan ikke kunsten men Dagny er kjempeflink, så jeg gleder meg til denne dagen. Det blir jo feil å si at jeg ikke starter juleforberedelsene før i desember, for i dag skal det bli lefser til jul ;o)


(Bilde lånt fra Matprat.no)

Ha en flott tirsdag.

Da er jeg igang igjen

Etter lang tid med helt annet fokus enn bloggen er jeg stort sett tilbake til "normalen" igjen. Jeg er igang. Jeg har iallefall vært i gangen i noen timer. Gangen på hytta.

Vår bittelille hytte har nok litt igjen for å være i nærheten av de hyttene man ser bilder av i interiørbladene. Det den mangler i størrelse og eleganse tar den igjen i landlig sjarm. Gangen ble nok litt for "sjarmerende", selv for meg som er glad i farger.

Veldig orange på noen vegger, ubehandlet finer (midlertidig løsning) og oppvaskbaljene som veggdekor.... Det har lenge vært på tide å gjøre noe med det. I går stakk Gubben en tur på fjellet. Jeg er ikke i form til noen fjelltur enda, men jeg er endelig oppegående mer enn en halvtime i slengen. Derfor trakk jeg i malerhabitten samtidig som min bedre halvdel hadde på seg yndlingsantrekket. Han kjørte til innersia av Averøya mens jeg kjørte ut på hytta. (Noen fordeler er det med å ha hytte i nærheten av heimen!)

Akkurat nå ser gangen slik ut


Nå er det iallefall samme farge på alle veggene.

Iløpet av uka drar jeg nok utover og fortsetter på prosjektet, men ikke i dag. I dag har jeg et annet prosjekt på gang. Prosjekt "Lese ferdig Fifty Shades"!

Jeg vet ikke om jeg gleder meg til det

-eller om jeg gruer meg.

Konklusjonen får komme etterpå når jeg finner ut om jeg fordømmer den første boken i trilogien , eller om jeg straks må finne en bokhandel og kjøpe bok nr to. Torsdag skal vi diskutere boken i lesesirkelen min og etter det er jeg klar til å presentere mitt syn på den her i Hestiaverden.

Har du lest boken og eventuelt de to andre  i serien?

Hvis du HAR lest de/dem... Hva synes du?

Om du ikke har lest de/dem, kunne du tenke deg å gjøre det?

Jeg dukker inn i Anastasias verden i dag men kommer tilbake hit innimellom. Bl a for å fortelle om en drøm jeg ikke visste at jeg hadde.

Ha en magisk mandag!

 

-klem-

Betennelse og sofaliv

Beklager, det blir skralt med innlegg her... Jeg har flata ut på sofa'n og her blir jeg nok etpar dager til! En betennelse har slått meg helt ut, men det blir vel bedre så snart penicillinen får jobba litt. En ting er iallefall sikkert - når jeg blir SLITEN av å sitte foran data'n, da er jeg slettes ikke i form.

Håper dere alle har en fin dag og får feiret en far i dag.

Gratulerer så mye, spesielt til min snille pappa, Hans og til mine barns snille pappa, Dagfinn.

-<3-

SINO DESIGN- statement man blir glade av.

Som dere vet, er Kristiansund "byen min". Et sammensurium av historie, etterkrigsbebyggelse og nye linjer. Butikken jeg vil vise deg ligger i utkanten av sentrum.

 

Du kan vandre i byens eneste brostensgate og stanse ved de opplyste vinduene til Sino Design.

Og om du går inn finner du fantastiske klær og fantastiske damer.

-og på skjørtet står det "Steintøff jente!" - kunne ikke stemt bedre.

De fleste klærne er egenproduserte.

Spesielle kjoler for spesielle mennesker <3 Om du ønsker å se et bedre utvalg av klærne kan du gå inn på Facebooksiden deres, Sino - unike klær for tøffe jenter, og se litt mere av hva de har å by på. I butikken kan du også få kjøpt



 

..og smykker, lamper, designparaplyer og enda mere spennende. Det du ikke ser der kjolene henger på rekke og rad, er at på plaggene finner du brennhete statements...




Den siste er en av mine favoritter. En annen favoritt fant jeg på disken. Slettes ingen kjole men noe jeg skal nyte sammen med en fyldig rød vin en kveld i adventstida. Den er nemlig klar til å pakkes inn som en av pakkene i adventskalenderen min....

Nå må jeg ta en liten pause før jeg viser fram en annen butikk. Da vil det dreie seg om  kjøkken.

Ha en fin fredagskveld, da.

 

-klem-

En fantastisk butikk.

Jeg var innom en fantastisk butikk i går, og skulle blogget om den i går kveld, men jeg rakk det desverre ikke. Nå er det tid for denne utsikten

- men iløpet av dagen skal jeg ta dere med til veldig vakre lokaler.

Ha en flott fredag.

 

-klem-

 

Jeg SKAL kjede meg - så snart jeg rekker det.

Jada, jeg SKAL kjede meg. Jeg skal se på TV bare for å se på TV, jeg skal vurdere om jeg kanskje skal gå en tur eller tenke på om jeg kan besøke noen. Kanskje jeg skal lure på om jeg kan ringe noen eller lete etter en bok å lese...

Men det skjer ikke i dag!

I dag skal jeg en snartur på NAV, innom Låvebutikken, legetime, bytur, stikke innom et arrangement, levere bilen til Eldstesønn, ta buss hjem, lage middag og avslutte med medlemsfest i Fagforbundet. Alt dette skjer i mitt eget tempo og da Tar Ting Tid.

Men jo, jeg skal kjede meg

når jeg rekker det.

Ha en innholdsrik torsdag.

Jeg fikk et hjerte i posten

Gjennom bloggen og gjennom Facebook har jeg blitt kjent med mange fine mennesker. Noen har jeg truffet i det virkelige liv, andre ser jeg på som venner uten at jeg har møtt dem.

En av disse er Robert.

Jeg kan ikke skrive hans historie her, det ville blitt helt feil. Jeg kjenner ham ikke godt nok til det.

For noen dager siden fikk jeg en etterlengtet pakke i posten. I den pakken lå en ganske tynn bok. Diktbøker pleier å være tynne. Jeg bladde litt i den først. Lot forfatterens måte å skrive på synke inn. De siste dagene har jeg LEST den.

Hva jeg syns? Først og fremst at det er skummelt å skulle synes noe om andres følelser. Følelser er det mye av i boken.

Noen av diktene går rett i hjerte mitt.

Noen kan jeg forbinde med hendelser som jeg vet om.

Noen forstår jeg ikke

ennå.

 

Det finnes ingenting her som er pakket inn i snirklete formuleringer. Alt er rått og ekte. Av og til er det veldig, veldig vakkert.

"hvis jeg lukker øynene

hører jeg lyden av små barneføtter

på kalde vintergolv"

Andre steder virker det som om diktene er mange ord satt sammen etter hverandre - halvferdig.

"ord

fra vakker munn

en sjel

i godhet"


Disse små utdragene er tatt ut av sammenhengen og det jeg leser mellom linjene er noe helt annet enn hva DU kanskje vil finne. Derfor anbefaler jeg at du leser diktene selv. Våg å gå inn i linjene, bak ordene, for Robert våger å skrive åpent om tanker og følelser. Boka heter da også ALENE - med tanker og følelser.

Min favoritt er bokens siste dikt

 

- hvem er jeg -


man endres

erfarer og opplever

forandres konstant

og undrer

 

hvem er jeg

 

ikke den

jeg var i går

 

subjektivt

oppfattes ikke alt

objektivt

uendret for øyet

 

dog ikke sjelen

 

man eldes fort

i visdommen

 

-Robert Fink Overen-

 

Foran i min bok har dikteren skrevet en personlig hilsen til meg. (Takk, det samme, Robert!)  På baksiden av boken har han skrevet en generell hilsen. "Nå er diktene også dine. Håper du liker mine uttrykte ord, og at boka også gir deg noe......og gjerne til ettertanke!

Det har du greid, Robert. Jeg liker ikke alle, men jeg liker de fleste. Noen kommer jeg til å tenke lenge på.

 

T A K K.

Jeg ønsker meg et hus

Ikke et stort hus, det har jeg allerede. Jeg ønsker meg et lite hus. Når sant skal sies ønsker jeg meg faktisk flere hus. Jeg var nemlig innom Låvebutikken Christinas interiør/ Abc Sentret (Averøy) og der fant jeg disse dekorative lyktene:


Denne størrelsen finnes i tre forskjellige utgaver og koster kr 129,- pr stk.


Disse som er litt større koster kr 179,-. Lyktene er fra Bastion Collections (tror jeg..)

Og det nydelige juletreet bak husene er fra Lene Bjerre og koster kr 415,-

 

Etter møtet jeg var på i formiddag møtte jeg flotte Eva. Tilfeldigvis hadde jeg god tid og tilfeldigvis hadde hun fødselsdag så da passet det veldig godt å spise


KAKE. God kake og godt selskap gir en GOD dag..

Ha en fortsatt god torsdag.

 

-klem-

Så avgjort

Kampen er over i USA og valget er avgjort. For en liten halvtime siden entret Obama scenen i Chicago til tonene fra "Signed, Sealed, Delievered" og takket velgerne i sin seierstale. Han takket ikke bare de som hadde stemt på ham, men alle som hadde stemt. Jeg skal ikke påberope meg stor kunnskap om amerikansk politikk, men det er ikke vanskelig å skjønne at landet og den gjenvalgte presidenten står foran store utfordringer. Det blir spennende å følge utviklingen.

Bildet Obama twitret da seieren var klar.

Jeg tror det er på sin plass å feire med litt amerikansk frokost før det er tid for enda mere fagforeningsarbeid på en vindfull dag.

 

Ha en flott onsdag.

 

SHOEART - konsept på høye hæler

For en tid siden var det et lyst hode (eller - han er vel temmelig mørk, men det får så være) som kom med en anbefaling til meg. "Det er åpnet en ny skobutikk på kaia i Kristiansund. Dit må du gå, for den butikken vil du like", sa han.

Jeg pleier å høre på denne vismannen, så en dag passet det å stikke innom Shoeart. Jeg ble absolutt ikke skuffet til tross for skyhøye forventninger.

Dette er en konseptbutikk som kombinerer sko og kunst. Akkurat nå stiller en lokal kunstner ut i lokalene mens det i tillegg er god plass til sko.

Den første dagen jeg var innom traff jeg en hyggelig dame bak disken. Neste gang jeg var der møtte jeg en hyggelig mann. Det jeg egentlig la merke til først var logoen. Du ser den på veggen over disken. En stilisert skyline med art deco bokstaver i bunn passer så utrolig godt til dette konseptet. Det var like før jeg hørte svake jazztoner i bakgrunnen (Neida, det var ingen musikk der, bare min inbilning!)

Som du ser, har de også vesker her i tillegg til kvalitetssko for både dame og herre. Jeg fant meg etpar nydelige sko ved første besøk, men syntes jeg måtte tenke litt på det. Det viste seg å være en dårlig idê, for da jeg kom tilbake var de desverre utsolgt i min størrelse. Jeg skal aldri mer forlate etpar sko der! Jeg er nemlig helt sikker på at jeg finner meg flere par sko som jeg kan like der.

Disse, f eks...




Jeg hadde med meg fotoapparat, men med "feil" linse, så jeg tok bare etpar bilder med mobilkamera. Jeg må uansett innom igjen, så da satser jeg på å kunne vise fram mere av utvalget.

Og om du er i Kristiansund, så gir jeg gjerne videre rådet jeg fikk "Dit må du gå, for den butikken vil du like".

 

Ha en fortsatt trivelig tirsdag.

For meg blir det tid for strikking og kanskje litt mere blogg etterhvert...

Opptur på H & M

Det hender at man går på byen, inn i den ene butikken etter den andre, uten at man egentlig skal ha noe. Ofte kommer man alikevel hjem med poser som inneholder mer eller mindre fornuftige kjøp. I går var en av de dagene da jeg iallefall ikke bar meg skakk. Jeg har faktisk begynt å se etter klær og stæsj til julebordet og julegaver. I tillegg har jeg begynt på julegavene, så jo, jeg var i utgangspunktet i shoppingmodus. Alikevel lå lommeboka godt nede i veska som slapp å konkurrere med handleposer på armen min. Det var ikke det at jeg ikke fant noe, egentlig, men jeg ble mer og mer irritert ettersom jeg gikk fra butikk til butikk.

Det var ikke så veldig mye folk på byen.

Det var null stress og mange butikker.

Og det var betjening.

Betjening som fylte på varer.

Betjening som snakket i telefonen

Betjening som snakket med hverandre.

Men ikke betjening som tok kontakt med meg!!!!!

Ikke før jeg kom til Hennes og Mauritz på Storkaia i Kristiansund.

Nå skal jeg ikke komme med noe lovprising av klærne her, for der så jeg faktisk ikke på klær. Jeg hadde gitt opp shoppingen og gikk inn for å fylle opp familiens lager av shampo og balsam før jeg dro hjem.

Og der - hvor jeg ikke var i nærheten av et eneste klesstativ - ble jeg hilst smilende velkommen i kassa av en flott ung jente. Hun ga tydelig uttrykk for at jeg ble SETT da jeg kom inn, pratet hyggelig da jeg kom bort i kassa og gjenopprettet min tro på gode ekspeditører. Jeg har også tidligere fått veldig god service i denne butikken uavhengig av hva jeg har handlet.

Nå har jeg tro på at man finner gode ekspeditører i kjedebutikker også, og jeg tar nok med meg bankkortet ut på tur igjen. Når jeg skal ut på klesshopping går jeg nok en runde på H&M først.

Klær finner jeg i mange butikker - god service finner jeg i noen av dem.

(For rettferdighetens skyld; Etter at jeg gikk fra H&M gikk jeg innom Kremmerboden og Kitch'n og møtte bare trivelige ekspeditører på begge butikkene :o) )

Kos dere på en tirsdag - med eller uten shopping.

 

-klem-

 

 

Ferieplaner

Før helgen skrev jeg at vi skulle planlegge. De planene omhandler bl a reising, og nå er iallefall litt "i boks". I februar er det tid for å pakke kofferten og dra fram sommerklær. Da blir det ei uke her

Jeg trenger vel ikke å si at jeg gleder meg?

Da blir det ei uke sammen med foreldrene mine på et "Marina Elite" like utenfor Puerto Rico. Mamma og pappa skal være der i etpar måneder. De korter ned den hardeste delen av den nordnorske vinteren med å stikke til syden etter jul.

Fra hotellet kan vi gå rett opp på fjellet. Det tar noen minutter å gå til stranda ved Anfi Del Mar og drosje inn til byen koster omtrent ingenting. Vi satser på å leie bil noen dager også.

For to år siden bodde vi på det samme hotellet og vi var kjempefornøyde. Badetøy, gode sko og veikart blir pakket ned på "svartaste vinteren". Den største forskjellen fra tidligere sydenturer blir at denne gangen er det bare jeg og Gubben som drar. Tenåringen er tilbake i York på den tiden og Eldstemann jobber.

En gang må være den første for alt, og det blir helt sikkert kjekt selv om det blir uvant å reise uten barn (Som uansett er voksne)

Da er altså en uke plottet inn på kalenderen - og enda har vi mere å planlegge.

Ha en flott mandag.

 

-klem-

 

Ladde batterier

Det finnes ingen bedre måte å lade batteriene på enn å tilbringe ei lat helg på hytta. Vi har gjort litt og kost oss masse.

Noen få blader henger fremdeles på trærne...



.... men mesteparten av lauvet lå på bakken, så jeg har raket lauv i helgen.

Gubben har holdt til her...

Det er høst - og snart vinter. Perfekt for en koselig helg på hytta, (for det var nok mere kos enn arbeid ;) )

Helgen er over, vannet har fått et tynt islag og vi har funnet veien hjem. Nå er det tid for reprise av 71grader nord - denne gang fra kommunen jeg bodde i da jeg vokste opp - Karlsøy i Troms.

Håper alle har en fin søndagskveld.

 

-klem-

Livet er mer enn cupcakes

Jeg har vært borte fra bloggen lenge. Altfor lenge. I slutten av forrige uke var det mye som skjedde, og jeg møtte mange fantastiske mennesker. Noen møtte jeg i politisk øyemed og jeg håper å holde kontakten med flere av dem. I tillegg møtte jeg Viktoria, Vidar og Lena. Familie er viktig og når man har det så bra sammen med mennesker man ser for sjelden gjør det godt å vite at man har en historie sammen. Dere får møte dem etterhvert i bloggen min, jeg må bare få hodet over vannet igjen.

Helsa har skrantet lenge. Jeg har vært sykemeldt en stund, og etter en fantastisk helg med veldig mye bra fikk jeg en påminnelse om HVORFOR jeg ikke jobber. Kroppen sa klart og tydelig ifra om at nok er nok og jeg snubla ned i kjelleren en tur. Da ble det en liten opptur at jeg fikk brev om time hos revmatolog allerede i januar. Jeg skynder meg langsomt og får vel mere overskudd etterhvert, håper jeg. Denne helgen drar jeg og Gubben en tur på hytta. Vi fyrer i ovnen, planlegger litt framover (Vi har veldig spennende planer for neste år...) og bare koser oss. Samtidig knasker jeg Ibux og jerntabletter og spiser brødskiver med leverpostei.

Selv om jeg prøver å holde en positiv tone i bloggen, er livet absolutt mere enn cupcakes i Hestiaverden. Det er bare det at bildene av cupcakes er penere enn bilder av grovbrød med leverpostei :o)



Håper dere har en nydelig november.

 

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits