desember 2010

Bjørg Thorhallsdottir - stjernetegn

På veggene i Lykkehaven kan man nå finne seg selv - eller iallefall sitt eget stjernetegn. Jeg fant mitt, og teksten ser ut til å stemme med virkeligheten. Jeg hadde ikke hatt noe imot å finne dette under juletreet, men jeg tror ikke nissen rekker det før jul. Får satse på at det blir ei tid etter jul også :o)



For å se bildet bedre, eller for å se andre stjernetegnbilder, kan du finne Bjørgs hjemmeside HER

Stemmer teksten på "ditt" bilde med personligheten din?

Isbilen

Når jeg er ferdig på nattvakt, gleder jeg meg alltid til å komme hjem. Da er jeg trøtt, urven og småfrossen, og jeg liker ikke at noe uventet skjer. Jeg går bort til bilen, setter meg inn, starter opp og kjører hjem! Men slik ble det ikke i dag....

Da jeg kom ut av huset der jeg jobber, ble jeg møtt av en isklump på fire hjul. Slapset fra i gårkveld hadde tint halvveis og froset fast på bilen. Heldigvis hadde jeg tatt med meg skrape og kost inn i gangen, slik at jeg fikk brukt skrapa for å få bort isen rundt døra og kom meg inn. Jeg kosta/skrapa av det verste av resten av bilen, men bare fra vinduene og speil og slikt. Da jeg kom hjem, kunne jeg ikke kjøre denne isklumpen inn i garasjen. Det ville blitt flom når den engang tinte opp. Derfor satte jeg bilen ute mens jeg gikk inn og fyrte i ovnene, sendte David på skolen og gjorde litt annet "småtteri".

Snøelingene komog gikk.

Da jeg kom ut igjen, så bilen slik ut.....



Et tynt lag øverst var snø, resten er bare is! Derfor hadde jeg isbil noen timer i formiddag. Vurderte sterkt å kjøre til by'n og sette bilen i et parkeringshus og la den få tine opp, men jeg nøyde meg med å koste og skrape, koste og skrape slik at jeg kunne få gliset unna før neste snøeling.

Nå har jeg måket oppkjørselen også, så jeg har da fått vært litt ute i dag også :o)

Tidligvakt

Jeg var på seinvakt i går på sykehjemmet. Det er lenge siden jeg har vært der nå, og det var veldig koselig å jobbe sammen med tidligere kolleger igjen. De manglet folk på morran i dag også, så nå er jeg på vei på tidligvakt. Det er lenge siden sist jeg begynte på jobb klokka halv åtte om morran, og jeg skal på en "fremmed" avdeling, men jeg gleder meg til det. Det blir sikkert en bra dag, og jeg håper alle andre også har det fint.

 

-klem-

Omgitt av menn

Det er ingen hemmelighet at jeg bor i et hus med bare menn/gutter. Jeg har to flotte sønner og en "kaill", men for øyeblikket har jeg nok et par hundre menn - på kjøkkenbenken. Juleforberedelsene er stort sett unnagjort. Det som er igjen blir gjort i dag. Etterpå er det bare å kose seg og vente på høytiden.

I går stekte jeg og D fattigmann, så det er disse som befinner seg på benken. Kakemenn hadde jeg egentlig tenkt å droppe i år, men jeg stod opp tidlig i dag, og plutselig hadde jeg laga deigen. Det ble faktisk en koselig stund ut av det, for David var tidlig oppe, han også...



Jeg ble litt overrasket over at han ville være med å bake klokka kvart over sju om morran, men det ble en trivelig start på dagen. Nå har fattigmennene fått selskap av en bråte kakemenn (..og damer, og dønaldføtter og halvmåner - og andre merkelige skapninger)

Programmet er ganske tett utover, så nå er det bare å ta seg en tur under fjorden for å hente konfirmasjonsbildene av guttene. Etterpå går det slag-i-slag til jeg skal på sein kortvakt. At det er litt travelt er helt greit, så lenge man koser seg med det. Stresset er jeg iallefall ikke :o)

 

Ha en riktig god tirsdag

 

-klem-

"Tidens Krav"s strikkemysterium - del 2

Forrige ukes oppskrift ble til disse delene



Jeg har mine mistanker om hva resultatet blir, men aner ikke hvordan det skal settes sammen.

Gårsdagens "Tidens Krav" (Trykk på avisens navn for å komme til nettsiden deres) kom med del to til mysteriet. Hvitt og svart denne uka.

Etter en kjapp telefonprat med journalisten som har ansvaret for strikkemysteriet, viser det seg at de har fått låne oppskriften kun for å bruke i avisa. Redaktøren som ga meg lov til å bruke oppskriften i bloggen visste sansynligvis ikke om dette. Derfor har jeg nå slettet oppskriften i innlegget, men jeg fortsetter å legge ut bilder av det jeg strikker :o)

 

Konsert i adventstiden.

Det er jo sånn med denne adventstia at den er full av avslutninger og andre festligheter. Den lokale musikkskolen har også avslutninger, og i går var turen kommet til band (ser ut til at de hadde egen avslutning)

Tirsdagskameratene er en liten gruppe musikere som spiller sammen hver tirsdag. De trenger litt hjelp av og til, og flotte lokale "spellemenn" har englers tålmodighet og den vidsyntes storsinn i denne sammenheng. Det mangler iallefall ikke på spilleglede. Stolte og glade gikk de til verket - og jeg satt med klump i halsen og hørte på. (Jeg er en uforbederlig tåreperse når jeg blir rørt!) Jeg hadde lovet å komme, og de blir alltid glade for å se et kjent fjes.

En stor bonus var de øvrige unge musikantene. To jenter med nydelig sang, et band som var så ferskt at de ikke hadde navn, og gruppen "Fotsopp".

Jeg ble veldig imponert over disse ungdommene som entret scenen. Jentene som sang først sang vakkert (men bildene av dem ble ikke noe bra), "Ferskingene" gjorde det veldig bra og hadde valgt musikk som passet godt til dem, og "Fotsopp" er knall. Jeg hørte dem på den første konserten de holdt offentlig. De var flinke da - og nå er de enda bedre! Det som er spesielt for denne gruppa, er allsidigheten. Den første besetningen blir snudd om etterhvert. Trommisen synger leadvokal mens keyboardisten spiller trommer. Etterpå synger en av keyboardistene mens den andre betjener begge instrumentene. Jeg blir overrasket hele tiden. Positivt overrasket!

Det ble en fin kveld sammen med David. Først var vi på konsert sammen, og etterpå ble det hjemmekveld med CSI. Siden D hadde bruk for bilen, måtte vi haike hjem, og da var vi så heldige å få sitte på med en hyggelig "nestennabo"

Siden dette var en offentlig konsert, legger jeg ut litt bilder også - uten navn, men med stor respekt for de flinke aktørene i musikkskolen.



Mødre som har god grunn til å være stolte av sine barn.

















Om jeg skulle tatt bedre bilder måtte jeg ha gått fram til scenen, og jeg ville ikke forstyrre aktørene...

Mere fototrøbbel i blogg-paradis

Det er jo ikke noe nytt at det er vanskelig å få lastet opp bilder. Jeg har ikke glemt innleggene mine om konsert, strikkemysterium og Trondheimstur, men det er så mye kjekkere med bilder til teksten.. Jeg får satse på at det går bedre i mårratidlig.

Godnatt, folkens, og sov godt!

 

-klem-

Mads Belden - fra Averøy til Brodway

Jeg har tydeligvis sovet i timen - eller så har jeg sett for lite på TV igjen. Jeg hadde iallefall ikke fått med meg at det skulle være kjentfolk i "God Morgen, Norge" på TV2 i dag.

(Bildet er fjernet fra bloggen)

Av og til er man heldig og kan følge en kunstner (i en eller annen sjanger) helt fra begynnelsen. Om jeg leter, finner jeg sikkert bilder av Mads fra laaang tid tilbake i en av mine esker. Man tenkte  ikke da, for mer enn ti år siden,  at man en dag skal sitte å se et kjent fjes på TV. Brodway er heller ikke i tankene i forhold til disse svært unge menneskene som etterhvert går sine egne veier - i alle retninger.

Mads har altså fulgt sin helt egne vei. Uten skolering, og med bygdenorge som utgangspunkt, har han allerede i en alder av 22 prøvesunget på Brodway.  Nylig startet han på sin juleturnê sammen med Christine Guldbrandsen. Årets siste konsert holdes 22. desember i Braathallen i Kristiansund, og jeg håper å være i salen da. (Jeg skal dit såfremt det ikke skjærer seg pga jobb)

Man trenger talent, man trenger litt flaks, det koster hardt arbeid, men først og fremst må man ha tro på seg selv! Det er ikke alltid så lett å vite hva man vil når man er tenåring. Det er mange veier og mange måter å komme til mål på. Selv om det kanskje går litt trått av og til, teller hvert eneste skritt på veien.

I går var jeg på en konsert i regi av musikkskolen på Averøya, og der var det mange flotte aktører. Kanskje er det flere enn Mads som entrer større og større scener. (Innlegg om konserten kommer senere i dag)

Mine sønner kommer nok aldri til en scene i Amerika. Jeg tror ikke de drømmer om det heller. Men jeg tror de kommer seg dit de vil. Så lenge DE er fornøyde er jeg fornøyd. Jeg er kjempestolt av guttene, men jeg blir veldig glad over at andre unge også gjør det bra.

Mads Belden er en av dem!

 

Vær forsiktig med hva du ønsker deg

Jeg er glad i vinteren og har ønsket meg snø....



... men vi trenger jo ikke å få alt på en gang!

Hvor mange centimeter det har snødd i morgentimene i dag har jeg ingen anelse om, men det begynner å bli godt mål. Det var litt snø i gårkveld, men i morges slo det virkelig til. Etter nattevakta skulle jeg koste snø av bilen før jeg dro hjem. Det var litt bortkastet arbeid, for  da jeg hadde kommet rundt bilen var de første vinduene nedsnødd igjen. Opp bakken hjemme var det ikke brøytet, men jeg kom meg opp og fikk plassert bilen i garasjen - heldigvis!

Nå skal jeg sove litt. I ettermiddag skal jeg og David dra på musikkskolekonsert og etter det skal vi kooose oss hjemme.

Og gjett hva jeg skal i mårra :o) ......ut på ski!

Ha en fin tirsdag.

 

-klem-

"Tidens Krav"s strikkemysterium

Første desember fant jeg noe morsomt i lokalavisa vår, TIDENS KRAV (Du kommer direkte til TKs nettside om du trykker på navnet). Det jeg fant der, var et strikkemysterium!

I et strikkemysterium får man oppskriften i deler, og vet ikke hva man lager. Jeg har kjøpt garn etter anvisningen, og nå er jeg kjempespent på hva dette skal bli.



Jeg har fått tillatelse fra avisa til å dele oppskriften med dere også:

Etter en kjapp prat med journalisten som har ansvaret for strikkemysteriet, viser det seg at de har lånt oppskriften kun for bruk i avisa. Dette visste sansynligvis ikke redaktøren som ga meg lov til å bruke oppskriften i bloggen, så oppskriften er nå slettet :o(

 

Men naboen min får du aldri!

En fin vinterdag er på vei til å gå over til kveld.



Etter en lang søndagsfrokost, måtte jeg ut en tur i det flotte vinterlandet vårt




Jeg plukket noe einer og laget en bukett til å ha på gravstedet til mine svigerforeldre. Der er det en fastmontert blomstervase, og jeg syns det er så trist at den skal stå tom.




Da jeg kom ut for å gå opp i skauen, var naboen vår travelt opptatt med å brøyte.



Og her ser du grunnen til overskriften, for det er VÅR oppkjørsel han brøyter!!!!



En ting er iallefall sikkert - vi kan ikke flytte herfra, for vi har verdens beste naboer. Stig Olav har tatt over huset etter sine foreldre, så vi har kjent ham siden han var guttunge. Hans koselige samboer, Yngvild, er en tidligere kollega av meg. Vi "renner ikke ned dørene" hos hverandre, men innimellom blir det tid til koselig naboprat, både med dem og de andre som bor rundt oss. Vi kunne ikke fått det bedre om vi skulle ha valgt folk selv til husene her oppe på haugen

Derfor: Naboen min får du aldri! (Om du ikke er så heldig at de flytter til et hus nær deg ;o))

Håper alle har en flott andre søndag i advent!

 

-klem-

PS Dette innlegget ble selvfølgelig skrevet i går kveld, men trøbbel med bildeopplasting gjorde at det ikke ble postet før i dag...

Julebordstur til Trondheim

Forrige helg var jeg altså på jobb i Trondheim. I min kommune har vi en flott bedrift som tilbyr jobboppgaver bl a for mennesker som trenger bistand i arbeid. Flere av de som jeg jobber i forbindelse med, jobber på denne bedriften. Der ble årets julebord lagt til Royal Garden i Trondheim, og jeg fikk være med.

Fredag 26. november, litt over klokka 9, gikk bussen til Trondheim via Oppdal.

Vi hadde kaldt, klart vær, og morgenen var vakker over Atlanterhavsveien



I Sunndal hadde vi en kort strekke-på-beina stopp. Veien videre mot Oppdal gikk mellom majestetiske fjell. Håvard som var med på turen og som bl a har vært medforfatter på boken "101 turer på ytre nordmøre"(jeg skal fortelle om ham og bøkene hans ved en senere anledning) hadde vært på toppen her - på ski!



På Oppdal besøkte vi en bedrift som lignet bedriften "vår". For de ansatte var det interessant å se og høre hvordan ting ble gjort i den Oppdalsbedriften. Her er det maskiner på vaskeriet som sjekkes ut



I likhet med Averøybedriften hadde også Oppdalsbedriften vedproduksjon. Tenker det er en og annen som kunne tenkt seg litt av dette når det er kaldt ute :o)



På vår vei videre mot Trondheim kjørte vi forbi en av slalombakkene i Oppdal. Snøkanonene gikk for fult



Vel fremme i trønderhovedstaden instalerte vi oss på hotellet før vi gikk på Peppes for å spise pizza







Som dere ser, er det lite bilder av mennesker her. De bildene jeg har tatt med, er av personer som selv har sagt at det er greit at jeg legger ut bilder av dem. De er alle kapable til å si fra om de ikke ønsker bildene av seg selv her.

For at dette innlegget ikke skal bli altfor langt, kommer del 2 og del 3 i morgen.

Ha det godt så lenge.

 

-klem-

U-tid!

Jeg tror jeg må finne opp et nytt ord. Et ord for tiden som raser avgårde når man har mange koselige ting å gjøre og ikke rekker over alt man vil. Tiden går jo så fort! I dag har jeg holdt på hjemme, samtidig som jeg har vasket gardiner og sengetøy. Litt etter litt blir det jul her i huset også.

Jeg har vært på en kjempekoselig jobbtur til Trondheim, jeg har en utfordring liggende, jeg har lyst til å vise fram adventskalenderpakkene mine, og så har jeg ei halvskrevet utfordring liggende.

I morgen skal jeg være vakt på fotoutstilling og i kveld er det julebord! - også er det en håndarbeidsutfordring jeg må skrive om.

Nå fikk jeg akkurat tillatelse til å legge ut bilde av Hans sin nye frisyre også, så DET kommer iallefall i mårra...

Jeg ønsker meg fremdeles flere timer i døgnet, jeg ;o)

Ha en riktig god helg, dere, og så ser jeg deg snart igjen, ikke sant?

 

-klem-

Til minne om Regine



I dag er det et år siden Regine Stokke måtte gi tapt i sitt livs kamp. For meg er det naturlig å tenne et lys for henne i dag. Et lys for Regine, og for alle andre som sloss mot kreft. Vi fikk dette forferdelige spøkelset i hus i fjor, og heldigvis er D frisk nå. Hos ham ble det oppdaget tidlig, og legene fikk operert bort alle kreftcellene.

Bildet over er fra utstillingen i forbindelse med utgivelsen av Regines bok i vår. Hennes fotografier er flotte, mens titlene har en sår undertone.. Først vitner titlene om kampvilje og mot. Etterhvert blir de preget av resignasjon og sorg. På utstillingen fikk jeg møte Regines flotte foreldre, og i dag går tanken en ekstra runde bort til dem. Sorgen over å miste et barn forsvinner aldri, men den forandrer form slik at den blir til å leve med. Hverdagene kommer tilbake på et vis, men 3. desember blir aldri mer hva den var.

Ta godt vare på hverandre, og fortell dine kjære at du er glad i dem.

 

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits