Om livet

Atlanten vgs 19.juni 2014 - en epoke er over

Man kan ha mange meninger om når et menneske går fra barn til voksen. Jeg mener dette er individuelt, men uteksamineringen etter endt videregående skole er som regel et veiskille. I mange tilfeller betyr dette at man flytter hjemmefra og på mange måter skaper sitt eget liv. Mer frihet, men også mere ansvar. 

Vi som er foreldre ser på denne dagen med glede, men også med et visst vemod. Hvor ble det egentlig av den lille jenta eller den lille gutten som kom til verden i 1995? 

I 1995 var det flom i Gudbrandsdalen, jordskjelv i Japan og Norge vant Grand Prix. De første nettaviser så dagens lys, filmen "Løvenes Konge" ble lansert og på Nordmøre var oljealderen kommet for å bli. De mest populære navnevalgene i Møre og Romsdal var Karoline og Andreas og 1995 kullet ble tidlig kjent med snø. 17. desember var det bar asfalt i gatene mens folk var innesnedde bare etpar dager senere.



Som mamma har jeg sett de første skrittene, hørt den første latteren og tørket de første tårene. Jeg har lagt trekk på utallige bøker og bakt uante mengder med chocolade chip cookies. Det virket av og til som om jeg skulle mase om lekselesing og leggetider i evighet og russelua virket som et mål i en fjern framtid.

I går var dagen kommet, og Fløyelsrussen hadde byttet mer eller mindre slitne russeklær med moderne antrekk, vakre bunader og konfirmasjonsdresser som fremdeles passet.

Opp trappen på Atlanten for siste gang som elev.

Arrangementet på Atlanten ble en markering av det som har skjedd iløpet av tre år. Gleder og tragedier hånd i hånd. Noen nye venner som man kanskje aldri ser igjen og noen gamle som man aldri helt mister. Lærere som har satt spor. Dager man ønsker å oppleve igjen. For vår tenårings del, og for endel andre, ble det også opplevelsen av å flytte til et annet land - og å flytte hjem igjen. 

 



I gårkveld holdt rektor Trond "Supermann" Hjelle tale for unge mennesker som ses på som ressurssterke og hjertevarme. Han håpet at de ville finne ro, tid og sjøltillit nok til å gå sine egne veier og realisere sine egne drømmer. Drømmer for framtida og gode minner fra skoletia var også tema i underholdningen.

"...you don't have to be afraid.." sang Ingrid og Kristian.



Fredrik var også en av de mange talentfulle avgangselevene fra Musikklinja. (Beklager dårlig bildekvalitet. Mobil med zoom er dårlig egnet som fotoapparat)

Elevrådsformann Elise og russepresident Ludvig oppsummerte skoletiden og berømmet både medelever. lærere og annet personell på skolen. Spesialbestilte baguetter og forbud mot snus i taket hører fra i dag av med til historien. 

Det ble delt ut utmerkelser for gode karakterer og positive holdninger, utvekslingselevene fikk med seg en hilsen på veien hjem og alle fikk sine karakterutskrifter og diplomer.

Davids klasse, 3SD4

 Etter denne høytidelige markeringen dro ungdommene ut på byen for å spise avskjedsmiddag 

 

 Will the past be a shadow

that will follow us 'round?

Will theese memories fade

when I leave this town?

I keep, I keep thinking that

it's not goodbye

Keep on thinking it's a time

to fly.

(Fra "Graduation song" med Vitamin C)

Fremdeles lurer jeg litt på hvor denne karen ble av,



Sammen har vi lukket en bok, slik at nye blanke sider kan fylles ut i tiden framover.

Først og fremst til David, men også til Jakob, Fredrik, Benjamin, Erlend, David A, Anna M, Tove K, Grete og alle dere andre som hadde siste skoledag på Atlanten vgs i går;

Ingen er for store til å be om hjelp eller for små til å være viktige. At foreldre slipper taket betyr av vi låser døren til barndommen

og gir dere nøkkelen.

-klem-

 #graduation #avslutning #skoleavslutning #vitnemål #avgangselever #mamma #ung

I kassa på REMA1000

På Facebook finner jeg mye kjekt, bl a oppdateringer på små og store hendelser i mine venners liv. Innimellom får det tankene til å vandre, og i dag ble en slik dag. Jeg kom over et bilde av noen av mine venner og tenkte "Så heldig jeg er som kjenner så fine folk" - og så tenkte jeg litt mere....

Når man er ung i 2014 i Norge har man uendelig mange muligheter til å velge hvilket yrke man vil ha. Man kan bli nesten hva man vil, men det stilles også mange krav. Man skal være flink, oppdatert og arbeidsom - og vellykket. Det hender at det butter imot, og i perioder er skolearbeidet tungt og vanskelig. For ikke å snakke om når man er ferdig med videregående og skal stake ut veien videre.

Som forelder prøver man å stille de "riktige" spørsmålene, og i ren frustrasjon kommer nok ting litt feil ut fra min sønns oppgitte mamma. Så korttenkt er det egentlig ikke lov til å være, og jeg legger meg flat og ber om unnskyldning til dem det måtte angå. For noen uker siden greide jeg nemlig å komme med kronidiotuttalelsen "Hva er det egentlig du vil? Om du ikke skjerper deg kommer du til å ende i kassa på en butikk!"

Jeg husker kommentaren fordi den var så dum, og jeg har sett lignende kommentarer flere steder i sosiale medier. Er vi virkelig så snobbete at vi mener det er bedre å være lege eller lærer enn å jobbe i en dagligvareforretning? Jeg vet at jeg selv ikke mener en bokstav av den uttalelsen (bortsett fra spørsmålet om hva poden egentlig vil - vi har funnet en løsning på det også), men hva mener du? Er noen yrker "finere" enn andre?

Jeg kjenner folk fra de fleste yrkesgrupper. Bl a kjenner jeg flere som denne helgen er på Oslotur for å feire seg selv og bedriften de jobber i.




En av dem hadde lagt ut bildet som satte igang tankerekken. Et bilde av flotte mennesker som hver dag møter kundene med et smil og en hyggelig kommentar. De sørger for at riktig vare er på riktig sted og har mange andre oppgaver enn å fortelle deg hva du skal betale for melk og brød. Før jeg har rydda av frokostbordet er butikken åpen og jeg har forlengst benka meg foran fjernsynsskjermen når dørene stenges for kvelden. Håper dere hadde en flott helg, Bente, Lene og alle andre i konsernet.

Jeg er stolt over å kjenne folk som jobber på Rema1000, (og i andre dagligvarebutikker) for alle yrker er like viktige.

Fine mennesker finnes overalt.

Ha en fortsatt fin helg,

#rema1000 #yrkesvalg #kassa #butikk

Paradise Hotel - og andre ting vi IKKE liker....

Sola er tilbake igjen, og det ser ut til å bli ei fin helg. Om det ikke hadde vært for studiene hadde jeg sikkert planlagt ei skikkelig utehelg, men det får bare vente. Fjellene ligger der i neste måned også. At jeg er glad i å gå i fjellet er ikke noen hemmelighet, og det er vel typisk norsk. Vi liker å gå tur.

Det er mange andre ting vi liker også - og så er det endel ting vi IKKE liker!

Overskriften nevner en av dem. Paradise Hotel liker vi aldeles ikke. Det er ikke måte på hvor dumme deltakerne er, hvor idiotisk de oppfører seg og hvor ille det er at folk deltar på et slikt program. Det gjelder enkelte andre realityprogrammer også, men HP er verstingen i klassen. Telefonselgere er også avskum. De forstyrrer oss i vår travle hverdag, prøver å dytte på oss ting vi ikke trenger og det er selvfølgelig lov til å svare frekt og å slenge på røret til dem.

Se og Hør er kanskje det man har mest lov til å mislike. Alle som frivillig stiller opp for bladet er kjøpt og betalt, og når de ikke har annet å skrive, dikter de opp noe.

Slik kunne jeg fortsatt å nevne eksempler, men du har fatta poenget, har du ikke? I et samfunn hvor vi skal vise toleranse og la folk være seg selv. er det alikevel en grense. En limit for hva vi kan godta.

Det plager ikke meg om noen liker andre ting enn det jeg liker, og om noen syns det er dagens høydepunkt å se Hotel Cæsar så må de gjerne gjøre det. Når det gjelder Paradise Hotel er nok ikke TV-seere på min alder direkte i målgruppen for programmet. Jeg vet at mange ungdommer heller ikke liker konseptet, men de som griner mest på nesen er godt voksne. De er iallefall så voksne at de kan slå av TVn eller bytte kanal om de ikke vil se et program. Og kanskje (men bare kanskje) er noen bittelittegranne misunnelige også? Det var ikke mulig å delta i PH på åttitallet...

Jeg er ikke så overbegeistret for å bli ringt opp midt i middagen, jeg heller, men telefonselgere er faktisk også mennesker. De har en jobb å gjøre, og det går an å svare høflig "Neitakk" når man blir oppringt. Å lese "Se og Hør" er vel det mest utsatte man kan gjøre. Et unntak er venterommene hos lege og tannlege. Der er det lov å lese bladet.

Jeg vil ta et lite forbehold her, for jeg synes heller ikke det er greit å dikte opp ting eller lage oppslag på bakgrunn av bilder man tar fra lavtflyvende helikopter. Jeg forstår at folk som opplever slikt tar det ille opp og at andre sympatiserer med dem, men det skurrer litt i mine ører når man ser setninger som " Det er bare løgn og sladder i Se og Hør. Jeg har ikke lest eller kjøpt bladet på mange år..." Hvordan vet man hva som står mellom to permer uten å ha lest det?

Det største mysteriet er likevel hvordan Se og Hør kan "overleve" når det er bare jeg som kjøper bladet. Jeg betaler ikke SÅ mye for det...




Da er det blitt kveld og jeg har fundert nok. Håper alle som liker dansebandmusikk, alle som kjører motorsykkel, alle som spiser Grandiosa og alle som liker charterturer har en flott onsdagskveld - og at alle andre også koser seg i kveld. 

Selv skal jeg sjekke bilder fra charterferien mens jeg ventet på at Paradise Hotel skal begynne :)

«Jeg er ikke enig i alt det du sier, men jeg vil forsvare til døden din rett til å si det.»

 


 

Alltid nordlenning

Det finnes så mange vakre steder her i verden. Flotte strender, ville fjell, nydelige byer.

Jeg elsker å reise og å se nye steder, men når jeg kommer til Vannøya kommer jeg alltid "heim".

Dette uforanderlige. Havet, himmelen, utsikten mot Fugløya - og lyset.

Alltid lyset.

I de kalde blå dagene som aldri blir mere enn skygger og i nettene som aldri blir borte.

Kantet med gull fra midnattsola

- der er jeg.

 

Og i dag kommer mamma og pappa på besøk.

 

Ta vare på de gylne øyeblikkene.

 

-klem-

Ta deg tid

TA DEG TID

 

Tid til å lese,

til å lukte på blomstene,

til å fargelegge dine drømmer,

til å drikke kaffe med en venn,

til å lære et håndtverk,

til å skrive et brev,

til å bake en overraskelseskake,

til å dra til et spesielt sted,

til å VIRKELIG være sammen med den du elsker,

eller rett og slett bare gjøre ingenting en stund.....

 

Det er så viktig i vår full-fart-verden at man innimellom lager seg små pusterom. At man kan gjøre noe uten å alltid tenke på det man skal gjøre etterpå eller det man skulle gjort i går. Verden går videre om vi dropper den ene treninga, om ungene misser en playdate eller om man ikke får blogget på noen dager.

Det er helg snart. De fleste har fri fra jobb og skole og da er det en mulighet til å senke skuldrene litt. Da har du anledning til å gjøre noe som ikke nødvendigvis er nyttig eller fornuftig, men som du selv har lyst til å gjøre.

Jeg skal bruke helgen sammen med Gubben som kommer hjem etter å ha vært på Montebello i to uker. Innimellom skal jeg finne tid, både til tur, til lesing og til strikking.

Hva skal DU ta deg tid til i helgen?

Å våge og å være den man er

I et samfunn med mange utfordringer er det ikke alltid like lett å finne sin plass. Man prøver seg fram med vekslende hell. Noen roller glir man lett inn i, andre er værre å fylle. Det er ikke så enkelt å skulle være seg selv, for  - hvem er man egentlig? Man blir påvirket av mennesker man møter og av små og store hendelser og når man legger til Jantelovens "Du skal ikke tro du er no' ...", skal mange av oss jobbe mye for å virkelig stå fram med den man er.

For litt tid siden var jeg på en flott samling i kulturell regi.

DRIVHUSET NÆRINGS OG KULTURHAGE hadde invitert mennesker med forskjellig bakgrunn og forskjellige interesser og under presentasjonsrunden var jeg litt i tvil om hvordan jeg skulle beskrive meg selv... Kulturinteressert er jeg iallefall, og stort sett "altetende". Jeg trives like godt på et brytestevne eller en fotballkamp som i operaen eller på en vernissage - eller i et møte om kultur.



Da det ble min tur å prate tok jeg sats og fortalte at jeg BLOGGER!!! Blogging er jo ingen kunst, og er vel best kjent som en fritidssyssel for unge jenter eller et sted for å vise fram hjemmet sitt, men min blogg er ikke som andre blogger. Hestiaverden er mitt eget sted og rommer så mye, men å SI DET i all offentlighet og å kalle seg blogger var egentlig skummelt. Alikevel gjorde jeg det, og på en måte er det med på å definere meg. Jeg ER EN BLOGGER!

I forrige uke skrev jeg om et TVprogram med Bjørg Thorhallsdottir. På slutten av dette programmet var det et kort intervju med en annen spennende dame, Ellen Vahr, og i dag fikk jeg boken hennes i posten

 

Inni boken hadde Ellen skrevet en hilsen

Jeg liker slike bøker. Bøker med bokstaver som er skrevet for at akkurat jeg skal lese dem. Denne boken skal jeg kose meg med i kveldene framover. Jeg skal lese og jeg skal tenke, og kanskje kommer jeg litt nærmere meg selv. Å finne kjernen av seg selv er på mange måter som å skrelle en løk. Lag på lag må bort, helt til man kommer til den man egentlig er. Når man har kommet under noen lag med skall er det på tide å se seg i speilet og finne ut hvem man er og å definere sine drømmer. Først da kan man være den man er og våge å være seg selv.

Og i dag skal jeg begynne å lete etter mine drømmer...

Hva drømmer DU om?

 

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits