Personlig

Slutten på en epoke - og begynnelsen på noe nytt..

Mitt forrige innlegg handlet om avslutning og ting som har vært. Et utslitt "ordtak" sier at når en dør lukkes, åpnes en ny. Slik er det faktisk. Jeg har ikke helt vennet meg til det, men det begynner å synke inn. 

Siden sist jeg skrev har vi hatt en fantastisk sommer. Det har vært turer, selskaper, litt reising, familie og folk. Fantastisk fine folk. Noen har kommet på besøk (Vi har hatt mye besøk i sommer, og det har vært så flott!), noen har vi møtt helt tilfeldig og innimellom har det vært gylne øyeblikk med mine aller nærmeste. 

Nå er jeg tilbake på skolen. Studentlivet er tøffe saker, så her er det bare å brette opp ermene! (Og så må jeg huske å bestille enda noen bøker fra bokhandelen *sukk*)

Det var faktisk godt å komme tilbake hit.

Skolen går sin gang og innimellom vasker vi ned hytta. Der har det blitt store forandringer iløpet av den siste tiden. Vi har nemlig fått bad. Hytta er fremdeles "av den gamle sorten" og kommer aldri til å figurere i noe interiørblad, men selv om den er liten har vi alt vi trenger der. Vi har litt jobbing igjen, og så kan vi bare sette oss ned og nyyyyte.

Den aller største forandringen er at vi er bare to i huset. Eldstemann flyttet for lenge siden, og Junior har bodd borte før, men denne gangen er det så "endelig". Nå er det mest sannsynlig at Junior kommer hjem i feriene i noen år, men det er lite trolig at han skal bo hjemme mer.

Det er en overgang.

Samtidig er det slik det skal være.

Ungene blir voksne og selv om jeg er hønemor 4ever, går hverdagene videre etter at guttene har flyttet. Jeg ser dem jo innimellom også - de har ikke flytta så langt unna.

Livet går videre på nye veier. Jeg er glad jeg har noen å gå sammen med.

Ha en flott dag, alle sammen.

 

-klem-

#familie #skole #mamma #flytting

I alle aldre

Vi mennesker er en merkelig rase som har en tendens til å klumpe seg sammen i grupper. Det starter med babygrupper og fortsetter i alle segmenter helt til seniordans og pensjonistforeninger...

Da jeg vokste opp bodde jeg i et lite samfunn der ungene gikk på besøk til de eldre, alle aldersgrupper møttes på fest, og på egnerbua og fiskebåtene arbeidet unge og eldre sammen. I tillegg hadde jeg familie rundt meg, både de som var eldre enn meg og de som var yngre enn meg. Det var litt av det samme utenfor hotellet vårt i Tyrkia. Vi hadde veranda mot baksiden av hotellet. Ikke utsikt over himmel og hav, men lokalbefolkningen var mere spennende enn stranden.

Ingen cafê og lekeapparater. Noen pappskiver, en kassert plaststol og fantasi. Det var litt kjefting, noen diskusjoner og masse latter. Noen ganger var det mange der, andre ganger ingen, men hver dag var alle aldersgrupper representert på denne karrige jordlappen.

Jeg savner dette fra øya mi i nord. Fellesskapet over aldersgrenser. Jeg har respekt for de eldre. Jeg er utrolig glad i unger og dagen i går ble veldig fin.

Noen timer på formiddagen hadde jeg besøk av en liten herremann. Denne lille karen er så blid og tillitsfull og absolutt en glede å være sammen med. Jeg har ikke spurt foreldrene om å få legge ut ting i bloggen om den lille sjarmøren, så dere får bare tro meg når jeg sier at han er fantastisk.

Det er helt sant at små føtter setter spor....

Utpå dagen var jeg en tur inne på vårt lokale lille senter og der endte jeg opp med en god prat med et ektepar som satt på bakeriet. Jeg kjenner henne litt fra tidligere. Mannen hennes har jeg ikke hilst på før. Til tross for aldersforskjellen hadde vi masse å snakke om. Paret er godt opp i åttiårene men livsglede kjenner ingen alder. Kanskje hører man litt dårlig og bevegelsene er litt stive. Det gjør ingenting. For meg er de fleste mennesker spennende. Alle har sin egen historie og å få dele litt tid med forskjellige aldersgrupper gjør meg alltid glad.

Jeg gleder meg til å tilbringe tid på Gran Canaria sammen med mine flotte foreldre. Jeg gleder meg til å besøke min fine niese i Trondheim i mars og jeg gleder meg til å ha den lille herremannen her i morgen igjen. Snart skal jeg ut på tur også, med min beste turvenninne. Vi er omtrent på samme alder og  et sted i livet der alder betyr så lite. Jeg har hatt så mange flotte opplevelser sammen med Marianne. I dag blir det tur etter veien, men vi har planlagt mange turer i fjellet framover. I fjellene møter man også mange trivelige mennesker

i alle aldre.

Ha en flott tirsdag.

Av og til er det godt at helga er over


Enkelte ting er for private til å brettes ut i bloggen. Denne helga har vært ei riktig dårlig ei, og nå satser jeg på at alt bare blir bedre. Jeg så mye å være glad for, så det ville blitt dumt av meg å la "dårlige ting" overskygge alt det gode. Jeg har en flott Tenåring som er veldig snill med mamman sin, jeg har en flott Gubbe som drar meg med ut på tur når jeg egentlig ikke orker (Han vet at jeg alltid føler meg bedre etter en tur ut) og jeg har en flott Student som av og til ringer hjem - bare for å prate.... Og dette var bare tre grunner for å være glad i livet. Jeg har en flott familie (i tillegg til mann og barn), fine venner, gode naboer osv. osv

Når jeg bare får sovet litt blir nok alt helt bra igjen og da skal jeg prøve å få svart på kommentarer i bloggen. Satser på å "vekke til live" en gammel gjenganger i bloggen også, nemlig middagstipsene mine. Da har jeg en plan!

 

Så lenge vi har minner,

består gårsdagen,

så lenge vi har håp,

venter morgendagen,

så lenge vi har vennskap

er ingen dager bortkastet.

 

-klem-

Taushetsplikt og tankespinn

I mange forskjellige jobber har man taushetsplikt. Det MÅ være sånn, for de som blir berørt må kunne føle seg trygge på at deres liv ikke blir brettet ut for alle og enhver. Dette gjelder helse, sosiale forhold, personlig økonomi og andre mer eller mindre sensitive ting. Som hjelpepleier kommer jeg opp i mange forskjellige situasjoner. De fleste av dem er gode, trivelige hendelser som jeg så gjerne skulle delt med andre. For en tid siden hadde jeg bl a flere samtaler med en nydelig, eldre person med utrolig mye livsvisdom. Man kan lære mye av mennesker som har levd i hundre år! H*n kunne faktisk ha vært med da Titanic sank...

Man kan også lære av folk som er annerledes enn oss - og kanskje ikke så annerledes alikevel. De fleste mennesker har gleder og sorger i sine liv, og jeg tror nok at om man visste mer om hverandre, kunne man forstått hverandre bedre. Der kommer taushetsplikten "i veien". Synd, men sant....



Og så finner man de situasjonene som er aller vanskeligst. Når noe skjer, man blir berørt av det - på godt eller vondt - og man får reaksjoner. DA er taushetsplikt slitsom. Når man trenger å få prate om ting med folk rundt seg og ikke kan gjøre det, blir man sliten og frustrert og lei. Man kan ikke fortelle hva som har skjedd, hva som har blitt sagt og gjort eller hvorfor man reagerer, men folk rundt en ser jo at det "er" noe. Da er det viktig å ha gode rutiner og ikke minst gode kolleger. Mennesker som man KAN snakke med og som kan hjelpe en til å få på plass tanker og reaksjoner...

Dette er til alle dere som har taushetsplikt i sine verv og yrker. Jeg håper dere er så heldige at dere har like gode kolleger som meg :o)

Ha en riktig god kveld, alle sammen. Nå har jeg faktisk to hele fridager på kalenderen, så kanskje jeg får tid til litt mere blogging. Jeg skal iallefall se TV, for DET er det lenge siden jeg har gjort. Happy me :o)

Til minne om Regine



I dag er det et år siden Regine Stokke måtte gi tapt i sitt livs kamp. For meg er det naturlig å tenne et lys for henne i dag. Et lys for Regine, og for alle andre som sloss mot kreft. Vi fikk dette forferdelige spøkelset i hus i fjor, og heldigvis er D frisk nå. Hos ham ble det oppdaget tidlig, og legene fikk operert bort alle kreftcellene.

Bildet over er fra utstillingen i forbindelse med utgivelsen av Regines bok i vår. Hennes fotografier er flotte, mens titlene har en sår undertone.. Først vitner titlene om kampvilje og mot. Etterhvert blir de preget av resignasjon og sorg. På utstillingen fikk jeg møte Regines flotte foreldre, og i dag går tanken en ekstra runde bort til dem. Sorgen over å miste et barn forsvinner aldri, men den forandrer form slik at den blir til å leve med. Hverdagene kommer tilbake på et vis, men 3. desember blir aldri mer hva den var.

Ta godt vare på hverandre, og fortell dine kjære at du er glad i dem.

 

-klem-

Jeg hadde tenkt...

.. å blogge flere innlegg i dag. Jeg hadde tenkt å gjøre så mye....


(Bildet er funnet på flere steder på nettet...)

.... istedenfor fikk jeg en påminnelse om hvor skjørt livet er og hvor lite vi vet!

Det har ikke skjedd noe i familien eller blandt mine nærmeste, men i et lite samfunn der "alle kjenner alle" er det umulig å ikke bli berørt av tragedier.

Livet er dyrebart, og i dag har jeg prøvd å ikke bare gripe dagen, men jeg har jaktet på sekunder.

♥Nøl aldri med å fortelle noen at du er glad i dem ♥

Nick Vujicic - et helt menneske.

Jeg har mange mennesker rundt meg som jeg beundrer, og som jeg syns er helter. Nær familie som har overvunnet store problemer uten å bukke under. Det er imidlertid vanskelig å ta fram en av dem, så jeg vil heller vise denne YouTube-snutten.Man kan så mye, man er så verdifull - uansett. Se denne videoen og lytt til hva han sier - det tar ikke så lang tid...



Livet er slettes ikke enkelt bestandig, men i mange tilfeller kan man gjøre mye selv ved å tenke positivt og ikke gi opp!

Regines bok

Samtidig som jeg begynte å blogge startet en ung jente i Kristiansund sin kamp og sin blogg... Det ble naturlig å besøke Sinober. Vi bodde på hver vår side av en fjord, og trass i spriket i alder hadde vi mange ting felles.

I forrige uke kjøpte min kjære D boken til meg, og det var en merkelig følelse å lese den...



Jeg leste ordene og jeg leste tankene mellom linjene. Alle følelsene, oppturer og nedturer, ordløs redsel og jublende glede....
Det var også spesielt å lese sine egne kommentarer på trykk. Forlaget hadde fått min tillatelse til å bruke dem, men det var alikevel merkelig å se det på trykk. Jeg bladde bakover i min egen blogg og fant kommentarer fra Regine til meg også. Etterpå er det lett å tenke at jeg skulle ha sagt og gjort ting annerledes, men gjort er gjort. Bak på joggebuksen min følger Regines ord meg....

Face your fear
Accept your war
It is what it is.....

Jeg glemmer aldri Regine...

Hva er MITT sykehus?

På mitt forrige innlegg fikk jeg en kommentar som har fått meg til å tenke... Hva er egentlig "mitt" sykehus? I første omgang er det Kristiansund sykehus. Her er mine barn født, her er min naturlige tilknytning, og her har vi flere ganger havnet med blålys på taket... Når uforutsette ting hender, er man så sårbar og så redd at akuttfunksjonen er viktig. Min dramatiske fødselsopplevelse i -93 var en tragedie, men uten fødeavdelingen kunne det gått to liv istedenfor ett... Og for en mamma er hvert sekund som et år når man er redd for at barnet dør mellom hendene på en. Å se at en toåring blir mer og mer blå er ubeskrivelig....

Alikevel trenger jeg litt mere tid til å tenke... Fortsettelse følger!

Gratulerer med dagen


Kjære mamman min



Jeg lager et "skikkelig" innlegg til deg en dag senere

Gla i dæ

Klæm fra me og guttan

Kan vi la være?

Vi har alle fått med oss at Haiti ble rammet av jordskjelv nylig. Jeg har ikke skrevet noe i bloggen om dette, for all min informasjon har jeg fått via media. Alikevel kan jeg ikke la være å komme med en oppfordring... Hjelp Haiti!

Flere hjelpeorganisasjoner er på plass der, det er bare å velge en av dem.



Jeg holder meg til det jeg kjenner best, og for meg er den enkleste måten å bruke telefonen...

For å støtte fellesaksjonen for Haiti (UNICEF, Plan og CARE) Kan du ringe 820 44011

Eller du kan hjelpe barna i Haiti ved å ringe 820 44 705 og gi kr 200,-, eller bruke kto nr 1644 04 09400

Begge disse numrene fant jeg på hjemmesiden til UNICEF Norge (trykk på navnet for å komme direkte dit)

Så enkelt kan det være for oss å redde liv.

Håper dere har en givende fredagskveld - på alle måter.

-klem-

Mere kreft?




Slutten på 2009 og begynnelsen på 2010 har vært en tid med mange og vanskelige tanker. D ble kreftoperert og alt så bra ut, men like før jul var han på kontroll på St. Olavs, og der var de ikke så fornøyde med det de fant på MR-bildene....
I dag skal han på ny kontroll på sykehuset i Kristiansund, og det er litt for mye spenning rundt det... Akkurat nå kunne jeg tenkt meg å spole litt framover på disse knappene over her, men kanskje er det best at jeg ikke kan det ?!?

Pauseknappen kunne jeg brukt innimellom iallefall, når vi alle - også Hans - er hjemme og kan gjøre ting sammen.... Det er vel ingen bombe for noen at det er da jeg har det aller best, med alle "guttene" mine rundt meg.!

Skal få tatt litt bilder i dag og prøve å komme etter med bloggingen - om hodet bare kan holde seg på plass littegranne-
Og siden det er mandag får jeg slenge ut et menytips etterhvert, og kaste meg over en utfordring... Så i dag har du anledning til å bli lei av meg.
Håper du har en fin mandag til tross for det :o)

-klem-

Ny jobb

Da var første vakt unnagjort i bofellesskapet. Jeg var litt spent på forhånd - når man jobber innen PU er det viktig at kjemien stemmer. Selvfølgelig er det vanskelig å bedømme etter bare ei vakt. Det tar tid å bli kjent med hverandre, men jeg tror dette skal gå fint :o)

David er mye bedre og skal på skolen i mårra og D er sliten etter en lang dag, men glad for at han blir tatt på alvor av både lege og fysioterapeut. Hans tilfelle er vanskelig, men de tror de kan finne behandlingsmåter som hjelper - bl a ved hjelp av fysioterapi. Det vil ta tid, men det er iallefall håp. Krøll i lymfesystemet er vanskelige greier..

Nå skal jeg gjøre noe så kjedelig som å hekle litt og se litt TV før jeg tusler meg inn i senga. Dette er ikke noe spennende blogginnlegg, men mest en oppdatering til venner og kjente om tilstanden i heimen..

Håper dere alle, både kjente og ukjente, får en god natts søvn

-klem-

Fakkeltog for Regine Stokke

fakkeltog

(Alle bilder fra fakkeltoget er lånt av fotograf Bjørn A Hansen i Tidens Krav med tillatelse fra ham)

Etter at mørket hadde senket seg over Kristiansund i går ettermiddag, snodde en lenke av lys seg rundt i boligfeltet på Dale. Ca 300 mennesker hadde møtt opp for å synliggjøre vår støtte til nydelige Regine. Det er så lite vi kan gjøre, men vi kan iallefall vise at vi bryr oss om henne og familien hennes.

fr fakkeltoget

Før fakkeltoget var det samling ved den gamle barneskolen på Dale. Der solgte arrangørene Dancing Boots fakler, og etter toget åpnet de lokalene for at folk kunne samles over en kaffekopp. All ære til de som fikk istand dette arrangementet.

dancing boots

Litt etter kl halv seks gikk toget en runde i boligfeltet og opp til huset der Regine og familien bor. Forrest i toget gikk initiativtakerene Linda og Hilde Merete, fulgt av venner, naboer, skolekamerater, lærere - og andre (som meg) som kjenner Regine gjennom bloggen hennes. Det var underlig på mange måter, å føle dette samholdet blandt ukjente mennesker. Vi var der for å synliggjøre den omtanken vi alle har for denne jenta som har rørt oss med sin ærlige fortelling. Kreft rammer når man minst venter det, og man føler  seg maktesløs i en slik tragedie.

hjemme hos regine

Ved huset der Regine bor, stoppet vi en liten stund. Gaten var full av mennesker. Flammer fra mere enn 200 fakler steg mot kveldshimmelen, og mange gode tanker gikk fra hoder og hjerter opp til verandaen hvor Regine og hennes familie stod.

Etterpå snudde vi og gikk tilbake til utgangspunktet, og for min del var det på tide å ta ferga over fjorden igjen.

Vi var 300 som gikk i tog i går, men rundt omkring i kalde Norge tente mange bloggere sine lys for Regine og sendte varme tanker til en ung jente som har lært oss mye om hva som er viktig i livet.

prixlys 011


Ta vare på hverandre!

-klem-

Om du vil lese mer om fakkeltoget og se flere bilder, trykker du på linken til Tidens Krav under det første bildet...

Ferdig operert :o)

Da er D ferdig operert, og alt ser veldig fint ut. De fant ikke noe mere "skummelt", og etter noen dager med god pleie i heimen, kommer det til å gå rett vei igjen. Nå kan jeg blogge oftere igjen, for jeg har karra meg opp av det svarte hullet der alt var trist og mørkt....
Dagen i dag blir brukt til å kose seg i heimen, og egentlig gjøre minst mulig, men fra i mårra av er det igjen tid for trening og et mere normalt liv.
Det gode som kom ut av dette, er at vi har fått en ekstra påminnelse om hvor mye familien betyr. I tillegg har det kommet noen blogghilsener som jeg setter VELDIG stor pris på.. Jeg har vært dårlig til å svare på dem, men jeg kommer alltid til å huske hvem som har løftet oss opp disse dagene, med telefoner, blogghilsener, SMSer.... Så mange gode mennesker som finnes i verden.

Håper dere alle har en FIN onsdag

-klem-

Endelig...

... er det bestemt at D får komme hjem fra sykehuset. Jeg er rimelig lei av å være alene nå, så jeg gleder meg veldig til onsdag. Helt alene er jeg jo ikke, for David er selvfølgelig hjemme, men han er opptatt med sitt. Jeg fyller dagene, det er ikke det som er problemet. Jeg savner å kunne prate med D, diskutere ting, krangle litt og være enige om ting.. Helt enkelt..Jeg savner mannen min!!! (selv om jeg var på Orkanger en tur sist lørdag)

Akkurat nå er det forferdelig lenge til onsdag  ;o)

Epilepsi i hverdagen - et langt og vanskelig innlegg.

Hvilke symptomer har sykdommen?

Epileptisk anfall kan arte seg veldig forskjellig avhengig av hvor i hjernen den epileptiske aktiviteten utspiller seg.

Når det er epileptisk aktivitet i begge hjernehalvdeler samtidig, er bevisstheten vanligvis påvirket. Den anfallsformen som folk flest forbinder med epilepsi, er de store krampeanfallene, som på fagspråket blir kalt GTK-anfall (generaliserte tonisk-kloniske anfall). Man mister bevisstheten, stivner, slutter å puste og faller hvis man står. Deretter kommer det rykninger i armer og ben. Anfallet er som oftest over i løpet av to minutter. Det er ikke uvanlig å bite seg i tungen under anfallet, og det kan komme ufrivillig urin eller avføring.

Absenser er en annen generalisert anfallstype. De arter seg som korte episoder, vanligvis av få sekunders varighet, der man stopper opp med det man holder på med og blir fjern i blikket. Myoklonier er betegnelsen på svært korte, ufrivillige rykk i kroppen eller armene.

Når den epileptiske aktiviteten holder seg til et begrenset område av hjernebarken, er man vanligvis ved bevissthet.. Eksempler på slike anfall kan være rykning i en hånd, en føleforstyrrelse i benet, en underlig smak, lukt eller et sug i magen. Noen får angst. Vedkommende kan følge med på det som skjer og forsette en samtale.

Av og til kan en slik lokal epileptisk aktivitet spre seg til større områder og over til den andre hjernehalvdelen. Dette gir som regel anfall med nedsatt bevissthet. Vedkommende blir fraværende og stopper å snakke. Noen begynner å fomle med ting, gjentar det de holder på med eller de reiser seg og går planløst rundt. Noen begynner å tygge, fukte leppene eller svelge.

epilepsi


Teksten over er hentet fra Rikshospitalets hjemmeside, og jeg håper du tar deg tid til å lese den. For den som ikke vet det, har David, min yngste sønn epilepsi, men på en "usynlig" måte. Selvfølgelig er vi veldig glad for at ting går forholdsvis greit og at medisiner holder GTK-anfallene på avstand, men medisinene har sin pris i form av bivirkninger.

Grunnen til at jeg skriver om dette i dag, er at vi på nytt står foran en utfordring. De ser aldri ut til å ta slutt.
David og klassen hans skal på klassetur til Polen neste høst, og i den forbindelse skal de selge dopapir i sekker, kakebokser og kaker i kantina på skolen. Jeg er veldig spent på hvordan dette går for David sin del, ikke selve salget, men det å oppsøke folk og prate med dem. Epilepsien (eller medisinene?) påvirker nemlig hans måte å prate på, og når han blir usikker (Og det blir han i møte med nye mennesker) får han "pauser" i pratinga... Egentlig er dette bare en bagatell, men jeg skulle av og til ønsket at denne bagatellen bare forsvant...

Kjenner DU noen som har epilepsi?

Positiv?..jeg prøver.

Jeg prøver så godt jeg kan å være positiv og se alle de gode tingene i livet mitt. Som regel klarer jeg det, men akkurat nå, en sen kveldstime, ble det plutselig så vanskelig...
Det har ikke skjedd noe spesielt, jeg har ingen grunn til å være lei meg....
Hans er oppe i Trondheim, snufsete og forkjøla, og jeg kan ikke være der (Han er helt sikkert bare glad for det, da, men mamma er mamma og jeg hater at han er syk), D ligger på sykehus milevis herfra. -jeg savner ham mer enn jeg egentlig vil innrømme. Det uler og piper ute. Værmeldingen sier storm, og storm ser det ut til å bli. Familien min er langt unna, og for en gangs skyld føler jeg meg forferdelig liten. Jeg er vanligvis flink. Jeg takler det meste, finner en løsning.... men i kveld er jeg bare lei meg.

smilequotesgraphics03

Heldigvis er det en ny dag snart, med nye positive tanker. Nå skal jeg pakke dynen rundt David, stille vekkerklokken og vente på morgendagen....

-nattaklem-

Mye har skjedd - eller - egentlig ingenting..

Denne dagen går vel inn i historiebøkene som en helt vanlig torsdag. Ingen store nyheter i verden.
Men for min del har det skjedd mye!
D har blitt operert. So far so good.
Jeg har kjøpt meg et maleri.
Jeg måtte finne ut hvordan jeg skulle komme meg ei mil fram og ei tilbake uten bil.
Jeg har hatt trivelig kaffebesøk-
Jeg har vært på en uforglemmelig forestilling. Bokbad m/orgelmusikk i en kirke.. Det var så BRA!
Jeg har kjøpt meg en murstein av en bok - med dedikasjon fra forfatteren.
Jeg har invitert til kaffebesøk på mandag

-helt ubetydelige hendelser- men ikke for meg :o)

Nå må jeg legge meg, for noe forsovelse skal jeg IKKE ha noe av.

-nattaklem-

Operasjon

                                                                 lege

Endelig har D fått beskjed om at NÅ skal han opereres. Han fikk telefon om det på tirsdag, brev om det på fredag og på torsdag skal han under kniven. Dette har vært planlagt i evigheter, så køen i helsenorge har vi virkelig fått prøve oss på.
I utgangspunktet skulle han være dagpasient, men det tar noen timer å kjøre til Orkdal, og hvordan skulle han komme seg hjem med epiduralbedøvelse i kroppen???
Enden på visa er at han kjører oppover onsdags kveld og overnatter på et "pasientovernattingssted", skrives inn på torsdagsmorgenen og får ligge over natten på sykehuset.
Vi gleder oss vel ikke så veldig, hverken han eller jeg, men jeg håper resultatet blir godt.

Orkdal Sykehus - pass godt på mannen min!

Og etterpå får vi gå her hjemme og sulle, vi to sykemeldte
På den positive siden av vektskålen; Svineinfluensa har vi ikke antydning til :o)

Håper dere holder dere friske, alle mann

-klem-

En dag med data

I dag får jeg endelig tid til å legge inn bilder igjen (tror jeg)... Og jeg får begynne å skrive igjen. Først og fremst vil jeg "vise dere" hotellet vi bodde på da vi var på Kreta, og for at det ikke skal bli et laaangt blogginnlegg om ferien, blir det flere dager med Kreta-minner.
..men først er det tid for frokost - og klokka er 11??? Joda, jeg vet at early bird catches the worm (morrafuglen fanger marken) - men jeg er ikke så glad i mark...

Ha en riktig fin søndag, folkens

-klem-

LAT

funny pictures of cats with captions
see more Lolcats and funny pictures

Jeg tror dette må være den lateste lørdag i manns minne... men det er så utrolig deilig, da.
Stod opp seint, spiste lang frokost og hele familien har bare surra rundt og gjort akkurat det vi hadde lyst til.
David har besøk av Esben, og de stakk ned i ballbingen sammen med Erlend. D har dratt på hytta, og jeg og David skal utover senere. Jeg syns bare det er så kjekt at han er ute sammen med kompisene sine, at jeg drøyer tia litt. Jeg skal pakke med meg noen småting, bare, og på veien utover stopper vi og tar med oss en pizza.. Noen latere?  - nei, det var det jeg trodde.

God helg, alle

-klem-

Hjemme igjen

Jepp, I'm back - på lånt PC.

Stillest vann har dypest grunn, sies det, og jeg må ærlig inrømme at innbrudd i ferietomme hus skremte meg litt. Derfor valgte jeg å droppe blogginga mens vi var på Kreta. Vi kom hjem i går kveld, men det ble litt hektisk da også. Hans pakka i bilen og kjørte opp til Trondheim, og her hjemme ble det en impulsiv pizzaaften med D's søster og hennes familie. Bl a snakket vi med Marit (mitt eldste tantebarn) som er au pair i USA, og det var utrolig koselig. Merkelig hva man kan gjøre med data og internett.

Kreta var - som forventet for charter-Kari - uuuutrolig deilig. Det blir flere innlegg om turen senere, når PC'n kommer tilbake fra "sykehuset".. Jeg bryr meg ikke om å legge inn bilder på denne som jeg låner nå. Så kjære venner... Her er ingen skrivesperre, ingen "lei-av-å-blogge-syndrom" eller noe annet merkelig.

Nå må jeg fortsette å pakke ut, etterpå skal jeg pakke INN en presang og så skal vi på bursdagsbesøk...

Jeg er iallefall tilbake - sterkere og oftere enn noen gang før :o)

Love U all

Venner fra Bergen

Jeg er håpløst på etterskudd med bloggingen.. men stua begynner å bli ferdig....
Søndag møtte vi våre Bergensvenner igjen, og det er alltid så koselig. Denne gangen fikk vi også hilse på datteren, Beate,  og hennes kjæreste, Kenneth  - og de var like trivelige som resten av familien.

Siden stua var et kaos, delvis "uten" gulv, bestemte vi oss for å møtes på Atlanterhavsveien.
Først kjørte vi til Bjartmars Favorittkro og drakk kaffe, før vi tok oss en liten rundtur på ytre Averøy.

Vi kjørte til "Øyene" som minner mye om det Nord-Norske landskapet.
bergen
bokbad 001  bergen
bokbad 002
Beate og Kenneth ...og Marion på Honningsøya.

bergen
bokbad 003

D og Svein med Hestskjæret fyr i bakgrunnen

bergen
bokbad 004

Vi stoppa også ved minnesmerket for Langøysundsforliket i 1040 på Langøya

bergen
bokbad 005

Da vi tok en kjapp kioskpause på Kårvåg, skulle høvdingene av en eller annen grunn stikke hue ned i motoren..Hvorfor har jeg ingen aning om, for begge bilene gikk som smurte klokker...

bergen
bokbad 007  bergen
bokbad 008

bergen
bokbad 009

Den siste stoppen tok vi ute på Geitøya, der båten fra Håholmen kommer inn. Neste gang vi møtes får vi prøve å legge inn en tur dit ut i programmet. Det er lenge siden jeg har vært på Håholmen nå, så det er vel på tide å ta seg en tur snart....

Vi hadde en veldig koselig ettermiddag sammen, så tia fløy avgårde. Jeg vet du er innom bloggen av og til Marion, så jeg benytter sjansen til å si tusen takk til dere alle. Håper vi treffes snart igjen.




Dere er spesielle ♥

-klem-

24 ÅR

images hjerte2


I dag er det 24 år siden jeg og D giftet oss i Nordlandet kirke i Kristiansund N
24 år er lang tid, og vi har rukket uendelig mye
Det har vært de største gleder og de dypeste sorger
-og uendelig mange hverdager


Å EIGA
Stundom spør ein:
 Kan ein eiga eit anna menneskje?
Når to møtes i hug og hold og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te
 ? kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
 i hugskot som fer som kornmod ivi blømande engjir
? kjenner seg eitt
i det ein aller nevner men som er som svalande regn for solbrend mold.

 Når to hev møtt einannan slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt og veikar enn alt,
skjønna berget,
so hardt det er,
 skjønna blomen,
so mjuk han er
? Og stend eismalle att.

 Er ein då eismall?
 Er ikkje då det alndre men?skje med i kvar røsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att?
 Når to gjev seg til kvarandre, og dei stend eismalle att
kjem det ein stri i hugen,
i holdet,
 om det å eiga og det å vera fri.
 For enno er men?skje bundne og veil ikkje kva dei sei
når dei kviskrar til kvarandre: og elskar deg.
Fyrst dei hev sagt ordet rymer dei som for ein brand dei hev sett på.
Fyrst når to men?skje kan sei til kvarandre:
gå der du vil, du er du!
Gjer det du vil, eg er eg ?
Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
 og eg kjenner din vilje strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag
 ? Fyrst då
 kan to men?skje
 eiga kvarandre

 Aslaug Vaa

-og slik er det...

Over regnbuen

Jeg er ofte innom bloggen til Trine. Hun skriver godt og synger som en gudinne. I natt engang leste jeg innlegget hun har skrevet og hørte den nydelige sangen hun synger for å hedre sin elskede mamma...
Det var sent (eller egentlig tidlig morgen) så jeg gikk ut fra bloggen, slo av dataen og kastet et blikk ut av vinduet.  Trine sang "Over the rainbow", og aldri har jeg sett klarere farger på en regnbue...

268

Ser du nøye etter, ser du at den er dobbel også. Det varte omtrent et minutt, så var det borte igjen...
Alle varme tanker til deg i dag, Trinemor ♥

-klem-

Bare en dag

Ingenting spesielt har hendt i dag.. Vi har gjort unna forskjellige ting hjemme, bare. Stua begynner å bli ferdig. I dag har mesteparten av parketten kommet på.

images parkett
(bilde lånt fra Maxbo.no)

Jeg kan ikke skryte av at jeg har lagt så mye parkett. Det skal min bedre halvdel få æren av!! Jeg har vært håndtlanger og ryddegutt, jeg.
I går tok vi "fri" og dro til Molde, bare jeg og D. Vi hadde en aldeles nydelig dag. Og ungene hadde en like nydelig dag hjemme.  Leonard C var på jazzfestivalen, men jeg rakk ikke å få tak i billetter. Kan hende det var like bra, for det hadde blitt sent på kveld før vi hadde kommet oss hjem isåfall.
Jeg skal fortelle litt mer om Molde så snart jeg får tid, og mens dere venter, kan dere jo nyte denne..




Sov godt

-klem-

Bedriftshelsetjenesten neste.....

Ukens eneste fridag inneholder nok et kontorbesøk.
images bht


Det er vel på tide å begynne å nøste i denne floken som danner grunnlag for fremtiden. Problemet er at jeg vet hva jeg IKKE kan gjøre, og mitt forrige besøk på NAV genererte flere spørsmål enn svar. Tror jeg. Når man blir møtt med ei lang lekse over hvilke rettigheter man ikke har, kan det ta pusten fra de fleste, egentlig. Derfor er jeg spent på om bedriftslegen har litt stødigere kompetanse.
Det hadde jo vært greit med noen som ser muligheter istedenfor begrensninger. Saker er nemlig den at jeg har ikke tenkt å sette meg ned og se i veggen. Det finnes alltid en dør man kan åpne.

Ha en fin onsdag, godtfolk.  For å sitere Jokke.. Sola skinner og jeg har det bra......

-klem-

Prioriteringer

Hverdagene handler stort sett om prioritering og å disponere tid. For øyeblikket har jobben svært høy prioritet her. David hadde siste skoledag og er utrolig godt fornøyd med å være hjemme alene, Hans begynner å jobbe i dag, og D har ikke ferie enda.
Jeg har akkurat gjort unna 4 nattvakter, har senvakt i mårra og går på nye nattvakter på onsedagskvelden... Innimellom har jeg time hos tannlegen og bedriftshelsetjenesten, og kleshaugen som var borte før helga, har igjen gjort seg feit...
Kvelden går med til å få unna litt, se litt TV og - forhåpentligvis litt mere blogging.
Selv om den er prioritet litt nede på lista, ser jeg på blogging som en trivelig hobby som jeg gleder meg over, så jeg kommer til å være her innimellom..Noen topplistekandidater er jeg absolutt ikke, men jeg har blitt veldig glad i enkelte ukjente venner.. og litt skuffet over andre som jeg faktisk kjenner... Det er vel slik livet er...?

Stikker innom senere i kveld, jeg.

-klem-

Trapper

Det sies at å trene i trapper er utrolig bra for baken. Isåfall må jeg etterhvert få verdens flotteste rumpe!! Hele formiddagen har jeg brukt til å springe opp og ned trappa... Først måtte jeg ut for å ta inn klær fra klessnora.. Sol og sommervind ble igjen ispedd regndråper, så her gjaldt det å berge det som berges kunne...
Etterhvert måtte jeg ned å sette på ny vaskemaskin, tørketrommelen skulle på, og jeg måtte en tur ned i kjellerstua... Alt dette er helt normalt, MEN - så skulle jeg vekke Hans. Det viste seg å bli en lang treningsøkt opp å ned trappa. Hvor mange ganger har jeg ikke tall på...

images trapp

Bildet snek jeg til meg på nettet et sted og glemte å se hvor jeg fant det...

Nå er treningsøkta over, poden har stått opp, og gutta boys skal på Moldetur. Jeg skal møte D for å se på flis til pipa på stua når han er ferdig på jobb... Å pusse opp består av mange avgjørelser....

Håper alle har en fin dag - even if it rains :o)



Kanskje ikke det jeg spiller mest, men den bringer litt sol inn i en regnværsdag

-klem-

Opp og hopp

Jepp, jepp... Min selvutnevnte fridag er over, så nå får man ta seg selv i nakken og faktisk GJØRE noe :o)
På tide å vaske klær, rydde, ta noen telefoner, besøke noen kontorer (DET tar tid, det..) pakke til tur og kanskje vaske et gulv eller to... Vaskerommet skal få hevet statusen fra rotete kott til velorganisert servicerom, og kanskje det går an å finne ting på matbua i ettermiddag...? Og skulle jeg ha litt tid tilovers, er det alltids litt ugress å finne i umiddelbar nærhet.
Men først... hente Hans på ferga og få David på skolen/tur..
Håper alle får en fantastisk fin onsdag - for det er dere verdt!

-klem-

Fjelltur og datastreik

Data'n oppe er tydeligvis i streik, så nå har jeg slått meg ned på den stasjonære PC'n i kjellerstua. Orker ikke å tenke på hvordan jeg legger inn bilder her, så det får vente, men dagen i dag har vært kjempefin.
Firmaet D jobber i, Brødrene Røsand, hadde firmatur på fjellet i dag, og det var SÅ bra. Masse folk, og kjempestemning. Eldstemann, Emil, fylte 81 i dag, og feira med å gå opp på Knøkjin. Yngste deltaker (oldebarnet til Emil) var 2 måneder i dag, og var med opp til Setern (For de som er lokalkjente..)
Emil var en av grunnleggerne av Brødrene Røsand, og etterhvert kommer det litt flere innlegg, bl a om turer vi har hatt. Jeg har ikke skrevet noe særlig om dette før, men nå har jeg fått tillatelse til det fra dataansvarlig i firmaet, så siden dette er en stor del av vårt liv, blir det en og annen storry derfra. Et skikkelig innlegg om firmaet kommer også etterhvert når jeg får tid. Nå skal jeg rydde litt, hoppe i dusjen og rote meg avsted på jobb. That's life  :o)

God helg til alle

-klem-

Til Regine

Jeg tror jeg har brukt alle ordene jeg kan
Og selv om jeg aldri fant de riktige
De som kunne støtte
og trøste
og hjelpe
Så var det uansett ord skrevet i tro og håp
Jeg håper fremdeles...

-klem-

Early bird catches the worm

Muligens noe rusten engelsk, men utsagnet er like sant alikevel. Jeg har for en gangs skyld fått gjort det jeg hadde tenkt på morgenen, så dagen er godt igang her. Morgenturen ble litt kortere enn planlagt, for musklene var temmelig stive, men jeg har iallefall vært ute en tur. Middagsforberedelser og skikkelig frokost er unnagjort og vaskemaskina surrer og går. Nå er det tid for litt rydding og en kjapp handletur før Hans skal vekkes. Om jeg er heldig får jeg litt hjelp til å luke ugress - og hvis ikke, får jeg luke alene. Den forsømte hagen trenger absolutt en hjelpende hånd! Får håpe været holder seg såpass som nå - overskyet men oppholds. Dette blir en dag der jeg får unna litt dårlig samvittighet, håper jeg :o)

Håper dere alle har en fin torsdag

-klem-

Vil du gå på tur med meg?

Når man har måttet ta det med ro i mange måneder, og har hatt vondt når man har prøvd å røre seg, er det helt utrolig å kunne gå en tur i raskt tempo. Jeg har gått litt turer innimellom, men i går kunne jeg, for første gang på månedsvis, gå raskt uten å ha vondt noen steder. En helt utrolig følelse. Turen tar litt mindre enn en time, og foreløbig holder jeg meg på veien... I tilfelle kneet skulle klikke, kan D komme å hente meg.. Men - DET GIKK HELT FINT. Jeg går i jevnt tempo, men i alle oppoverbakker går jeg så fort jeg orker! Og den siste halve kilometeren er bare oppoverbakker, så jeg er rimelig skutt når jeg kommer hjem. ..
Blir du med?

tur 8 juni 09 005

Den første delen av turen går langs store trær ned "Gammelveien"
tur 8 juni 09 006

Kveldssola gjør det godt å gå.

tur 8 juni 09 007

Vi passerer pynta postkassestativ
tur 8 juni 09 008   tur 8 juni 09 010

..rotvelt og ei trehytte
tur 8 juni 09 014

Det er deilige dufter,fuglekvitter,  sval vind i varmen og himlen er så blå, så blå....
tur 8 juni 09 013
Da vi dro på hytta stod den og venta på oss i kveldssola, en oase for oss alle, og i blandt rusk og rask oppe ved uthuset fant David....

tur 8 juni 09 016

kattunger. Han trodde først det var mange mus, men det var fem små kattunger... Kan det bli mere idyllisk?

Ha en DEILIG dag, alle sammen.

-klem-


Familien samlet igjen

Det beste her i verden er når alle er hjemme, og sent i gårkveld kom Hans fra Trondheim. Så enkel kan lykken være♥
Det ble sent før jeg og ungene fikk lagt oss, så formiddagen gikk i slowmotion. David var selvfølgelig på skolen, og da han var ferdig der, måtte vi ut i finværet for å kjøpe STØVLER.. Jeg er IKKE glad i dette hersens fottøyet, men klassen skal på myrekskursjon i mårra, og da må man ha støvler... Ja,ja - han har dem selvfølgelig til senere også.
Etter en deilig torskemiddag, litt klesvask og oppvask, gikk jeg meg en tur, mens D malte siste strøket på stua. Jeg tok masse bilder, men blogg vil ikke ha dem i kveld, så jeg får prøve å få lagt dem inn i mårra.
The grand finale var en snartur ut på hytta for å vise Hans alle forandringene der ute, og da fant David noe.... bilder kommer i mårra.
Håper alle har en fin kveld

-klem-

Skryteinnlegg

I dag må jeg få lov til å skryte litt av gubben i heimen...
Før klokka ni i morrest var han oppe og hadde begynt å male tak. I løpet av dagen har han rukket 3 strøk på taket..så det er ferdigmalt, og tilslutt tok han strøk nr 2 på veggene. Jeg har bare gjort vanlige søndagsting, jeg.... Jeg er SÅ imponert over ham.

Også gleder jeg meg til senere i kveld, for da kommer Hans heim. Han kjørte fra Trondheim i kveld, så han er vel hjemme når det går mot natt. Gleder meg - som alltid.

-klem-

Skryteinnlegg

I dag må jeg få lov til å skryte litt av gubben i heimen...
Før klokka ni i morrest var han oppe og hadde begynt å male tak. I løpet av dagen har han rukket 3 strøk på taket..så det er ferdigmalt, og tilslutt tok han strøk nr 2 på veggene. Jeg har bare gjort vanlige søndagsting, jeg.... Jeg er SÅ imponert over ham.

Også gleder jeg meg til senere i kveld, for da kommer Hans heim. Han kjørte fra Trondheim i kveld, så han er vel hjemme når det går mot natt. Gleder meg - som alltid.

-klem-

Konfirmanter 2010

Når man, som meg, har to barn, er begges  konfirmasjoner store begivenheter. Først er det den førstefødte som "blir voksen". For oss som foreldre, er dette en stor begivenhet, ikke pga selskap og penger, men fordi det er et bevis på at våre barn etterhvert blir voksne. Tiden står ikke stille og plutselig er det lille barnet et menneske som trenger oss på en helt annen måte enn før.
På samme måte er det rart når "banet". minstemann, skal stå for presten (som det het i gamle dager) Man har ikke lenger barn i huset. Man har unge voksne...
Våre barn kommer ikke fra oss men gjennom oss, har en klok mann sagt engang. Det er sant. Alle må få utvikle seg i sin retning, på den måten som er riktig for dem. Vi foreldre skal ikke ta valg for barna våre, vi skal prøve å hjelpe dem til å ta gode valg selv. Jeg syns det er vanskelig....

I går var vi i Bremsnes kirke på konfirmantinnskriving. Det er et år til den store dagen, og ungdommene forandres mye på denne tiden. Jeg synes de virker så unge...
038

Kirka "vår"

032

David og Martin venter på å bli registrert
034

David og kompisene sitter i kirkebenken sammen
033

Min veninne Laila og hennes sønn Jakob. Han er ikke helt sikker enda på om han vil konfirmere seg i kirken eller borgerlig. Dette er et av de første "store" valg ungdommene må ta..

Så, for vår del er datoen spikret nå. 9. mai 2010 skal David stå konfirmant i Bremsnes kirke.
- og jeg hadde ikke vært meg om jeg ikke allerede hadde begynt å planlegge. Lokalet er bestilt for flere år siden og er nå bekreftet, maten er bestemt og fotograf er allerede reservert.
Ingen kan si at jeg er ute i siste liten  iallefall.

Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg lurer på hva disse ungdommene egentlig tenker, bortsett fra at de naturligvis gleder seg til fest, god mat og penger.
Syns dere at vi foreldre er flinke til å behandle dere som egne individer, eller blir dere behandlet for mye som barn ennå i konfirmasjonstiden?

Håper alle får en riktig fin fredag. - nå skal jeg ta første telefon til Trondheim... Wish me luck

-klem-

Assistanse i Trondheim?

Jeg har fått et viktig og vanskelig oppdrag i morgen tidlig...
040

Som du ser, henger det en veldig viktig beskjed på kjøleskapet mitt... så jeg ikke skal glemme å ringe Hans for å vekke ham i mårra tidlig. Kombinasjonen godt sovehjerte og eksamen kan være katastrofal.
Som regel våkner han av telefonen, men i verste fall kunne jeg godt tenkt meg en assistent i Trondheim som i nødsfall kunne dra bort og kaste stein på vinduet til poden våkna :o)

Det er bare å krysse fingrene og satse på at det går bra i mårra også..

Jeg heiste et flagg

flagg 006

....med tungt hjerte i dag. Midt på dagen gikk jeg ned til naboen og heiste flagget fra halv stang til tops.
Mannen som ble begravet i dag er onkel til nabo'n/bror til "gammelnabo'n" og vi har fulgt med familien litt i periferien. Ikke som nære venner, men som bekjente....
Rundt graven står det helt sikkert mange og fremst står tre barn på alder med mine egne gutter. Det er sørgelig at de har mistet pappa'n sin så altfor tidlig.
For mindre enn to år siden stod de samme tre ved graven til sin mor...

Hvil i fred, Nils.

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits