Reiser

Et lite friminutt på Rhodos

Høsten er en fin tid, men selv om været har vært flott i år gjorde det ikke vondt med et lite avbrekk i Middelhavet

 





Vi var på stranda og i Gamle Rhodos og vi traff masse flotte mennesker. Etterhvert kommer det litt mere fra en fantastisk lat uke. En mann i dress fortalte meg om Ridderne av Rhodos og favorittrestauranten vår i Ixia har mer enn tjue TV-skjermer.....

Ha en riktig god natt.

 

-klem-

Superenkel forskning

Det er en velkjent hemmelighet at jeg elsker å reise. Ikke bare for å komme til et sted, men også for selve reisen. Sitte på en buss og forflytte seg fra et sted til et annet, en togstasjon med sine lyder og lukter, travle flyplasser med høytalerstemmer som er umulig å få noe fornuftig ut av... Det som er negativt med venting, forsinkelser og kjedelige episoder forsvinner i en blanding av ulike språk, mennesker og gleden over å bli kjent med et nytt sted eller å vandre kjente stier på nytt.

Tenk å kunne være noen dager i Paris, en weekend i Stockholm, ta en rundtur i USA, besøke York igjen eller dra på oppdagelsesferd hvor som helst. Jeg har flere ideer enn det finnes dager i et år, så jeg får ikke gjort alt, men noe av det blir nok realiteten en gang. Desverre koster det penger å reise og på internett er det en jungel av billetter og tilbud.

Inspirert av Norwegian/Kitchens reklamer bestemte jeg meg for å gjøre litt superenkel forskning selv. Min forskning gir meg nok ingen Sølvfisk, men jeg håpet å bli litt klokere. Jeg tok for meg en kalender, plottet inn steder jeg kunne tenke meg å dra (Noen sammen med familie eller venner og noen alene) og begynte å lete etter billetter. Mange timer satt jeg og sjekket priser og rutetider på nettsidene til Norwegian og SAS. Noen i Norge og andre i utlandet. Jeg tok ikke hensyn til spesielle kampanjer og innimellom måtte jeg forandre datoen for "ønsket reise" pga at jeg ikke fant billetter på ønsket tidspunkt. Hadde dette vært reelle billettsøk ville det vært utslagsgivende at jeg ikke kunne reise hjem fra Manchester på en søndag om jeg skulle på jobb på mandag, men i denne "undersøkelsen min" tok jeg ikke slike hensyn... (Jeg sa jo dette var superenkel forskning ;) )

Resultatet var nok litt uventet. Spesielt siden jeg trodde det ene selskapet var mye dyrere enn det andre. Fra Kristiansund/ Molde skilte prisene veldig lite. Faktisk så lite at jeg hadde kommet til å tatt mere hensyn til når på dagen flyet gikk i forhold til hva jeg ønsket, hvor lang ventetid eller hvor mange flybytter det ble o.l. Dette var i forhold til reiser som var planlagt i god tid.

For å ha noe å sammenligne med, sjekket jeg mine 7-8 reiser ut fra et kort tidsperspektiv. Ut fra Gardermoen og innen en uke. Fremdeles var resultatene ganske like, men der det var forskjeller var det STORE forskjeller. F eks var det ene selskapet 8000 kr dyrere på en tur til Italia, mens det andre selskapet ikke kunne fly meg dit jeg ville, slik at jeg måtte velge en annen destinasjon enn planlagt.

Konklusjonen etter å ha holdt på en hel arbeidsdag med dette? Den finnes ikke! Hvilket flyselskap som er best og billigst av Norwegian og SAS er umulig å si basert på superenkel forskning. For å finne ut av dette måtte man hatt god tid og mye penger - eller en jobb som sier at man skal reise rundt i verden for å finne ut av det. Jeg får heller nøye meg med en biltur til Nord-Norge i sommer og en uke i syden utpå høsten.

Jeg skulle forresten veldig gjerne ha vært på Tahitikonferansen i dag og fått med meg foredraget som markedssjef i SAS, Eivind Roald, holder der, men siden superenkel forskning viser at penger bare kan brukes en gang, bruker jeg mine på konserten med Kari Bremnes.

Ha en riktig fin dag med en flying start!

Bli med på vår weekend i York / Join our weekend in York

Vi hadde det fantastisk i York. En pub med stort hjerte, en by med sjel og mye å se på kort tid. Her får du en liten smakebit med bilder.

We had a wonderful time in York. A pub with a big heart, a town with a soul. So much to see, so few hours. Here's a little taste in pictures.


In York we stayed at a pub, "The Shoulder of Mutton". We got our rooms and went into town.

Vi sjekket inn på torsdags ettermiddag.


We walked over the bridge, in to town, and had "fish n'chips" for dinner.


A beautiful town with small shops , lots of colours and brickstonehouses.


Relaxing in our room.


Just a simple breakfast at our room. Happy 17.th of May!


We got the oportunity to celebrate our nationalday at York College.


No 17.th of May without icecream. This year we enjoyed it in the Museum Garden.


We had dinner at Jamies restaurant


And we took "The wheel of York".


It was nice to end the cellebration joining the beautiful landlady and her Stew.


We started saturday at Jorvik (The Vikingmuseum)


Afterwards the Teenager had to use some energy...


We took a boattrip at the river Ouse


Ofcourse we had to visit the York Minster.


When we had dinner we had to taste Yorkshirepudding.


We started Sunday with an English breakfast.


We spent nice time in the streets of York.


Enjoying the nice weather and beeing together.


We had afternoon tea at "Bettys Tearoom"


...and dinner at Russells.

Innimellom kommer det innlegg om de forskjellige tingene. Fiskemarked, pub, college, museer og mye annet... bare følg med i bloggen framover.

Now and then I will tell you more about the different things. The fishmarked, the pub, York College, museums and everything else... Just follow my blog :)

 

 

Reisen til York/Travelling to York

Onsdag 15. mai var det endelig på tide å sette seg på flyet til Gardermoen hvor vi møtte mamma og pappa.

May 15. it finally was time to go to Gardermoen and meet my mum and dad.


Our colorful weekend started at Park-INN, Gardermoen


May 16. we had an early breakfast


And suddenly we were at the plane towards Manchester.


We made a stop in town,


before we went on the train.


There were fields..


...and small (and some larger) towns..


...'till we arrived in York...


..and met "The Teenager" at the station.

 

I neste innlegg får du se litt av hva vi brukte helgen til, men nå er det tid for å ta seg en tur ut. Ser deg senere?

(Teksten skrives på engelsk også, slik at mine engelsktalende venner også kan få med seg innholdet)

 

In my next post I'll tell you about how we spent our weekend, but right now it's time for a walk. See you later?

Lisa Williams på scenen og forviklinger i heisen.




Lisa Williams

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lisa Williams (født 19. juni 1973 i Birmingham i England) er en selverklært klarsynt, reiki healer, krystallhealer og medium.

Hun har et eget TV-show på Lifetime som kalles Lisa Williams: Life Among the Dead, som sendes i Norge på kanalen FEM, og TV Norge. Her følges Williams på en vanlig dag, der hun hevder å kommunisere med de døde, undersøker hjemsøkte hus, og andre åndelige aktiviteter. Hun hevder hun har snakket med bl.a. Bob Hope, Prinsesse Diana, Natalie Wood, Marilyn Monroe og Ray Charles etter at de døde.

Kritikerne hennes mener hun bedriver cold reading og hot reading for å gi inntrykk av at hun vet mer om menneskene hun snakker til, enn hun egentlig gjør.

Hennes show på Lifetime gikk i to sesonger (Sesong to kalt "Lisa Williams: Voices from the Other Side"), og hun har hatt et annet show som het "Lisa Williams Live ", og de gikk i Storbritannia på tre forskjellige kanaler. Da Williams besøkte Norge i september 2010, ble det laget et TV-show av hennes show fra Oslo Konserthus kalt "Lisa Williams live i Oslo". Williams er barnebarn av Frances Glazebrook, et kjent britisk medium.[1]

Williams også dukket opp på den engelske versjonen av Deal or No DealNBC 31. mars 2008. Hun hadde også en gjesteopptreden som dommer i et av Lifetimes andre programmer: America's Psychic Challenge, samt i Sesame Street.

Williams var tidligere gift med Kevin Harris og har en sønn som heter Charlie. På hennes Hay House-radioprogram 9. desember 2009 annonserte hun at hun og ektemannen skulle skilles. I mars 2011 stod hun fram som lesbisk, og hun er nå samboer med Holly Riddel.

 

Lisa williams i Trondheim

Siden jeg ikke er en ekte tilhenger av Lisa Williams, tenkte jeg det var greit å få noen fakta fra Wikipedia på bordet først. Med "ekte tilhenger" mener jeg en som er helt overbevist om at alt hun sier er fakta. Selv er jeg en av disse trege realistene som stort sett tror på det jeg ser og kan ta på. Dette utelukker ikke at jeg er åpen for at det finnes ting som jeg ikke forstår eller ser, så jeg vil ikke kalle meg en tviler heller. Jeg er bare ikke overbevist.

Jeg endret ikke mening etter showet heller, verken for eller i mot - og SHOW var det.

Vi hadde plasser på første rad, like foran Lisa. Da hun kom på scenen var det selvfølgelig ikke lov til å fotografere, men ingen sa noe om det mens vi ventet..

Mens Lisa gjorde seg klar backstage fikk vi møte Drew. En veldig amerikansk New Yorker som pratet fort og smilte mye. Han snakket om positiv tenking og delte sine fem regler med oss. Om du vil finne ut mere om dette finner du Drew Yacus' hjemmeside HER

De fleste i salen var spente på å "møte" Lisa og jeg tror de fikk valuta for pengene sine.

Jeg kan som sagt ikke bevitne at Lisa Williams har rett i alt hun sier, men jeg kan heller ikke si at hun lyver. Det jeg KAN si er at damen har en fantastisk evne til å formidle. Hun snakker lett og ledig og henvender seg vekselvis til hele salen og til enkeltpersoner.

Jeg personlig følte ikke nærvær av noen spesielle, men jeg hadde heller ikke bedt om å bli kontaktet av noen. Andre som jeg snakket med etter showet hadde andre opplevelser enn meg. Noen følte at de fikk svar på ting de hadde lurt på lenge, andre fant ro og forsoning i ting Lisa Williams sa.

For min del er det da ikke så viktig hva jeg tror og ikke tror. Det som er viktig er at mennesker som bærer på en sorg og et savn får det bedre. Jeg betaler gjerne noen hundrelapper for det.

Om du vil lese mere om Lisa kan du gjøre det HER

Showet var ferdig ved 22-tiden og jeg og Laila var slettes ikke klare til å legge oss enda. Vi orket ikke å dra "på byen" men en drink i baren virket forlokkende. Jeg måtte bare opp i tredje og skifte sko først. For å komme til skybaren i niende etterpå, måtte vi bruke en annen heis og vi måtte bruke nøkkelkortet for å få heisen til å virke... Hvor mange runder vi kjørte opp og ned har jeg ikke tall på. Samme hvordan vi trykket og dro kort (og bannet) kom vi aldri lenger opp enn til åttende. Vi var ikke alene om dette og en ting er sikkert. Om du er på heis(a)tur kommer du lett i kontakt med folk :) Vi var ikke sikre på om vi skulle le eller gråte og fikk heldigvis tatt tak i ei snerten dresskledd dame som sjekka ut hva som skjedde og hvorfor. Det viste seg å være en  glipp og ikke min sviktende tekniske innsikt som var årsaken. Vi kom oss til baren og avslutta kvelden i godt selskap, med gode drinker mens nordlyset flamma over Nidaros. Dagen etter hadde vi nemlig et problem. Vi ville på fabrikkutsalget til Nidar, men dagen etter var det mandag og mandager er butikken STENGT!




...På tide å ta en telefon!

 

Clarion hotell - En favoritt i Trondheim

Da jeg og Laila bestilte overnatting i Trondheim bestemte vi oss for Clarion hotell. Vi fant ut at det var veldig praktisk å bo på hotellet hvor Lisa Williams skulle holde sitt show. I tillegg ligger hotellet like ved hurtigbåtkaia så vi slapp å bruke tid og penger på å komme oss "til og fra"

Etter at hotellet ble åpnet for nesten år siden har mange kritisert eksteriøret.

Jeg liker bygningen, men jeg kan forstå de som mener det ser ut som et gigantisk spøkelseshus med sine uvanlige vinduer. Dette er den siden som vender mot Pirbadet. Her finner du også busstopp om du vil benytte deg av kollektiv transport.

I det romslige inngangspartiet er det gode sofaer å synke ned i. Veldig praktisk om man skal vente på noe eller noen.

Når du går inn hovedinngangen ser du rett på resepsjonen. Der får du selvfølgelig sjekket inn og sjekket ut av hotellet, men du får også hjelp til alt du måtte trenge. De vi møtte var hyggelige, høflige og servicminded til fingerspissene.



Selv om rommet vårt ikke var spesielt stort, er hele hotellet preget av lys. luft og åpne rom.


Jeg kunne tenkt meg å hatt god tid til å gå rundt med fotoapparat. Overalt er det uventede former, skulpturer, bilder, tekstilkunst og så videre.... Dette bildet var det første jeg så da jeg kom ut fra heisen i tredje etg.


Signert Magne Furuholmen.

Etter at vi hadde sjekket inn og fått satt fra oss koffertene gikk vi for å spise oppe i skybaren. Med utsikt over Trondheimsfjorden fikk vi også her utmerket service. Både servitører og hovmester var bortom bordet og et diskret lite hint tryllet fram regningen som slettes ikke var avskrekkende. Maten var god og da jeg ønsket meg mere bær til desserten var heller ikke det noe problem.

 

Resten av kvelden får sitt eget innlegg, men man kan ikke nevne Clarion Hotel og Congress uten å nevne frokost.




Jeg lover, hotelfrokost blir aldri mere det samme etter et opphold her. Selvfølgelig får du egg og bacon eller andre varmretter om du vil. Ved enden av "seksjonen" står ei morgenfrisk dame og lager omelett etter din anvisning. Glede smitter :)



Jeg skal ikke prøve å ramse opp alt som finnes der, men heller nøye meg med at om du savner noe til frokosten kan de sikkert skaffe det! Mens vi satt ved bordet kom servitører med smoothie og de fylte opp kaffekopper og rydda bordene uten at vi egentlig merka det.

Etter å ha avslutta frokosten med frukt og nystekte vafler sjekka vi ut, satte koffertene på oppbevaring og dro ut for å finne den trønderske varianten av Willy Wonka. Du får "hilse på  ham" etterhvert, du også, om du stikker innom her igjen.



På vei ut i mandagen fikk vi med oss denne hilsenen som jeg sender videre til dere alle. Og snart er det fredag

-og helg

-og påske!

Trondheimstur mars-13 Hvor mye kan man rekke på et døgn?

Sist søndag var det tid for min og Lailas planlagte tur til trønderhovedstaden. Vi kom til byen litt før kl 16 på søndag og var tilbake på hurtigbåtkaia ca kl 16 på mandag. Det er ikke "all verdens" tid å gjøre ting på, men med god planlegging er det utrolig hva man får gjort.

Om man skal reise mellom Kristiansund og Trondheim er hurtigbåten et godt alternativ.


Kystekspressen  er en behagelig måte å reise på, iallefall i godt vær.


Flagget vaia friskt i vinden


I Trondheim ble vi ønsket velkommen allerede før vi kom inn.


Vi spiste godt flere steder.


Om kvelden var det show - og en heis(a)tur vi ikke skjønte oss på. Dagen etter stod vi opp til fantastisk frokost.


Vi fikk med oss et besøk der det egentlig var stengt


og vi fant ut at Sirkus er bra i Trondheim.


Vi traff så mange bra mennesker, rakk alt vi skulle rekke og det blir for mye å fortelle om i et enkelt innlegg. I morgen blir det mere trønderstoff i Hestiaverden. Nå håper jeg du har en riktig god natt.

 

-klem-

Gran Canaria 2013 ( Dag 6 fortsatt) Vi trapper opp og trapper ned

Når man er i "syden" er det selvfølgelig kjekt med sol og avslapping. Innimellom er det kjekt å være litt i aktivitet også og der må jeg berømme mine foreldre. De er ute på tur nesten hver dag. Pappa er ofte å finne på fjellet, mens mamma har hatt flere operasjoner og må ta hensyn til det. Hun er flink til å finne alternativer og en av hennes faste turer er trappene.

En gang skulle det bygges hotell her i fjellsiden ved Marina Elite. Tegninger ble tegnet, veier ble anlagt og trapper ble bygget - og så var det slutt. Jeg vet ikke hvorfor anlegget aldri ble ferdig, men trappene ligger der som bindeledd mellom oppe og nede. Ellers har de ingen funksjon. De er imidlertid veldig fine å mosjonere i, og den siste ferieettermiddagen vår ble vi med på tur dit.

Mange trinn opp!

Det var en flott (men slitsom) tur. Vi gikk opp trappene og kunne "si adjø" til flott utsikt over Arguineguin, Lyngsenteret og Puerto Rico - og selvfølgelig til Balito. Da vi skulle ned valgte vi å gå veien. Den siste turen på et sted er alltid litt vemodig, men alt har en ende.

Nede i leiligheten var det bare å rydde og pakke kofferten før vi avsluttet en nydelig uke med middag på hotellet.



Vi måtte ta tidlig kveld, for bussen kom og hentet oss grytidlig.

Vi måtte si adjø til mamma, pappa og søs - og til leiligheten "vår"

Forhåpentligvis blir det flere turer til sol og varme. Både kropp og sjel hadde veldig godt av det.



Dere får ha takk for at dere ble med på reisen her i bloggen. Om du henger med videre i dag får du være med på en helt annen type tur. En utfordrende og helt fantastisk tur i "litt" andre omgivelser.

Ha en nydelig tirsdag.

 

-klem-

Gran Canaria 2013 ( Dag 6) Strandliv

Jeg er ikke så veldig glad i å ligge på stranden i time etter time, men ikke engang jeg drar til syden helt uten å være på stranda. Vi valgte å bruke torsdagen på Amadores Beach. Jeg og Gubben kjørte til Puerto Rico først og leverte leiebilen. Derfra til Amadores er det en fin spasertur langs havet. På vei ned til havna ble vi stoppet av noen som ville ha oss med på et eller annet opplegg. (Ingen av oss gadd høre skikkelig etter hva det var) Da vi takka nei og forklarte at vi skulle reise dagen etter fikk vi hvert vårt gratislodd.

Selvfølgelig fant jeg (som aldri vinner noe) en gullstjerne og ble den lykkelige eier av en IPAD, en FERIE FOR FIRE eller et DIGITALT KAMERA.



Synd da at for å få premien måtte jeg ta taxi til en internettcafe i Arguineguin og gå inn på internett for å utføre en spørreundersøkelse. Muligens gikk jeg glipp av en flott premie, men jeg hadde IKKE tenkt å bruke dagen på å finne ut om dette var seriøst eller ikke. Istedenfor å dra til Arguineguin fortsatte vi til stranden -  og loddet har jeg fremdeles i veska mi.

Dagen var nydelig.

Vi gikk forbi flotte sandskulpturer ved veien

 og sjørøverskuter som seilte langs stranden.

Det var fint å gå på gangveien langs klippene.

Etter en sving eller to kom vi fram til stranden.


Mamma, pappa og søs hadde tatt en drosje og stod og ventet på oss da vi kom dit.

Vi har vært der før, og klok av skade fant vi solstoler på den siden av stranden som ligger nærmest Puerto Rico. Sist vi var der var det nemlig mere steinete ute i sjøen lenger borte. Det er et nydelig sted å bade, men for å være ærlig så var vannet iiiiiiskaldt. Iallefall ikke mer enn tyve grader. Etpar turer i sjøen ble det uansett.

Og i dette mylderet av parasoller, solsenger og folk greide vi faktisk å treffe kjentfolk. To-tre solsengrader lenger borte hadde min ex-sjef og kona (som er tidligere kollega av Gubben) funnet seg en plass i solen. Vi visste at de var på GK siden vi dro ned med samme fly, men samtidig på samme strand... ? I likhet med oss bodde de også et stykke unna Amadores.

Solsenger, parasoller, strandbarer og boder som selger solkrem og plastdyr hører med.

- også en is, da!

Gran Canaria 2013 ( Dag 5) Der det er hjerterom er det husrom

Den uken vi var på Gran Canaria var det mye å feire. Når vi er på ferie er hver dag en fest, men denne uka var det morsdag, valentinsdag og mammas bursdag. I tillegg hadde pappa hatt bursdag i januar. Lørdagen feira vi med å spise kake i Arguineguin, søndag hadde vi pølsefest, mandag ba vi folk på klippfiskmiddag og tirsdag var vi på biltur og besøk så da var det ikke noe spesiell feiring. Onsdag hadde vi imidlertid planlagt skikkelig feiring uten at mamma visste om det.

Da vi hentet leiebil var vi også innom det norske bakeriet i Puerto Rico og bestilte kaker. På onsdags formiddag kjørte vi inn og hentet dem.

Kakene smaker like godt som de ser ut til å gjøre og vi var veldig fornøyd med servicen på bakeriet. Siden bakeriet ligger på senteret i Puerto Rico, like ved drosjeholdeplassen, er det greit å få med seg kaker selv om man ikke har bil.

På den andre siden av senteret (ut ei dør og ned ei trapp) finner vi noe annet vi trenger.


Ingen bursdagsfeiring uten blomster!

Gladys lager buketten du ønsker deg mens du venter. Det tar bare et øyeblikk.

Denne feiringa var planlagt på forhånd og bla hadde vi bedt gjester som ikke sa et pip til mamma. Kvelden før bestemte vi oss for å fortelle at vi skulle ha selskap. Vi fant ut at det var best å forberede hedersgjesten litt.

Leiligheten vår var ikke spesielt stor, men der det er hjerterom er det husrom. Vi "renska" oppholdsrommet for alt unødvendig (Man trenger ikke TV og microbølgeovn for å ha selskap), dekket på over alt og lånte stoler her og der. Kopper og kar skrapa vi sammen og plastskjeer hadde vi med hjemmefra. Vips så hadde vi plass til fjorten voksne mennesker.


 Vi hadde ikke tenkt på riktig alt på forhånd.... Kjøper man blomster må man ha blomstervase også. Vi tok ei vannflaske som vi kutta toppen av og laget en kunstferdig kant på.



Bordet i leiligheten var ca 50x50 cm, så vi brukte TVbenken som kaffebord.


Litt enkel servering ble det med pulverkaffe og plastfat, men er man på tur så er man på tur.

Jeg tror min kjære mamma og alle andre kosa seg og det er jo hovedsaken.

Etter selskapet spiste vi middag inne i Puerto Rico sammen med mamma, pappa og lillesøster. Jeg hadde en liten overraskelse på lur der også. "Nei se, der er det noen som får dessert med stjerneskudd på", sa mamma da restaurantsjefen og tre servitører kom ut og sang bursdagssang.

Gjett hvem som skulle ha den :)

For ordens skyld, jeg var ikke alene om å få til dette. Både Gubben og Søs var med på moroa.

Presangen fra oss var vel noe utradisjonell. Et opphold på en pub i England. DET blir nok en helt ny opplevelse for min mamma som aldri drikker alkohol :)

 

Gran Canaria 2013 ( Dag 4) Biltur for svingene.

Neida, det er ikke skrivefeil i overskriften. Denne dagen er det svinger som gjelder. Jeg tror man MÅ like svinger om man skal like å kjøre bil på Gran Canaria. Utenom motorveien er det stort sett smalt og svingete der du skal kjøre. Noen steder tror man at det er umulig å kjøre her, men det er utrolig hva som går. Det er også utrolig hvor bratt det er på denne øya.

Siden vi hadde leid bil hadde vi planlagt biltur. Årets hovedtur la vi på vestkysten av øya, fra Balito via Mogan til Agaete.

Været var som bestilt. Godt og varmt men ikke for varmt. Bilen var akkurat passe og veien var smal og svingete. Litt nord for landsbyen Mogan gjorde vi vårt første stopp. Vi har hørt stedet omtalt som Regnbuedalen men jeg kunne ikke finne det på noe kart. Ikke var det så lett å få det på bilde heller.

Bildet er faktisk ikke tuklet så mye med, men jeg måtte fjerne litt lys.. Fjellet her er grønt, lilla, gult, orange og rødt og har mange forskjellige sjatteringer. Det var nok her Gud hentet fargene til regnbuen. Vi parkerte i utvidelsen av en sving, foran en liten "butikk"

Et skur, en parasoll og etpar bord med benker og vi fikk alt vi trengte. Ferskpresset juice og nyplukket frukt.

Vi tok den tiden vi trengte og etter å ha nytt livet og utsikten fortsatte vi.

Enormt mange svinger senere, litt nord for Aldea, stoppet vi på et sted jeg tror heter Mirador de Balcon. Vinden blåste krasst over klippene som stupte ned mot havflaten.

Vi hadde såvidt stanset bilen da en mann kom springende mot oss og overrakte oss disse:


Salgstrikset virket og vi kjøpte mandelkake fra en campingvogn uten å diskutere på prisen. Kaken var god og mannen hadde helt sikkert mere bruk for pengene enn det vi hadde. Mens vi spiste kake snirklet vi oss videre på fjellveien ved havet. Noen steder gikk veien litt innover i landet og hele tiden gikk den

oppover

eller nedover!

Vi kjørte forbi dyrkede marker, klesvask som vinket med underbuksebein og gjennom små byer. Da vi kom til Agaete møtte vi en helt hvit by

Vi kjørte helt ned til havna i Puerto de las Nieves. Vi kunne kjørt helt til Tenerife om vi ville, men da hadde vi trengt et lite stopp på ferga.

Santa Cruz de Tenerife ligger egentlig bare et steinkast unna.


men da må du kaste ca 80 km utover havet.

Han kastet nok ikke stein så langt, han som dro ut herfra i 1496. Alonso Fernandez di Lugo dro ut fra denne havnen og erobret Tenerife. Senere ble han borgermester i Puerto de las Nieves.

Men vi skulle ikke videre. Vi skulle parkere. Noen steder var det opptegnet hvite strek på asfalten, men parkeringene var et virrvarr. Vi klødde oss litt i hodet og speidet etter en lomme som var stor nok til vår lille doning.

Plutselig skvatt vi til og Gubben bremset instinktivt. En liten mann spratt ut i veien som en hare. Han hoppet rundt og viftet med hendene mens han pekte hit og dit innimellom. Min husbond er heldigvis en sindig mann og greide å manøvrere seg fram til en parkering som ville utløst en klekkelig bot i Norge, (Og muligens på GK også) men han parkerte fornuftig i forhold til den øvrige bilparken.

Da vi kom ut av bilen hoppet Haremannen mot oss med tre fingre i været. Fornøyd forsvant han med fem euro i lomma og vi gikk fornøyde (og muligens litt forvirrede) ned på kaia.

Fra kaia i den lille landsbyen kunne vi se Guds Finger.. Tidligere så El Dedo de Dios slik ut:



(Bilde fra Wikipedia)

Men i november 2005 knakk "fingeren" i en storm og er nå slik: (Bildet er tatt fra motsatt side i forhold til bildet over)

Vi hadde det ikke travelt der vi gikk langs havna




Paseo Maritimo var et fint sted å spise, selv om man i den restauranten vi valgte måtte gå midt inn i huset , gjennom kjøkkenet, for å finne do.

Vi var ikke heeelt sikre på hva vi bestilte. Jeg vet fremdeles ikke hvilket dyr kjøttretten min kom fra, men det er kanskje like greit. Maten var god. Paellaen var også god:


.

 

-og salaten var farger og smaker og laget spesielt for oss.

Etter å ha spist, speidet vi utover havet en siste gang, slik mange hadde speidet før oss...

Heldigvis fikk vi ikke bot og vi kunne fortsette vår lille utflukt.

Vi valgte å kjøre rundt øya for å komme "hjem" igjen. Veiene på nordsiden og østsiden av Gran Canaria er flotte veier med god flyt. Like før vi kom inn til Las Palmas




 tok vi av på veien mot flyplassen og vips var vi hjemme på Balito igjen. Vi hvilte oss litt og skiftet før vi tok oss en tur til tante Anne og onkel J.  De holdt til i sønnens leilighet på høyden ovenfor Amadoresstranden.

Vi hadde ikke badet

eller sittet i solen.

Vi fikk ikke frisket opp brunfargen.

Istedenfor hadde vi lagt et fyrverkeri av et puslespill som ble til en fargerik dag.



Vi hadde feiret livet denne dagen, og dagen etterpå ble det skikkelig feiring!

Beklager at innlegget ble langt men jeg HAR virkelig prøvd å begrense meg. Håper alle har en grenseløs god torsdag.

 

-klem-

 

Gran Canaria 2013 ( fortsatt dag 3) Møte med fortiden på Lasse Johansens Dansebar.

Nå har været heldigvis roet seg på Kanariøyene igjen. Det er kjekt, for jeg håper at alle som drar nedover får fine dager i varmen. De opplever kanskje ikke like mye som det vi gjorde, men for min del er det ofte mange tilfeldigheter når jeg er ute og reiser.

Denne gangen må jeg først gjøre et dypdykk i historien. Helt tilbake til den tiden da jeg bodde i NordNorge. Det var helt vanlig med fest "på lokalet". Jeg skal ikke trette dere med detaljer fra en lørdagskveld for veldig lenge siden, men et minne har brent seg fast. Det var vinter og nysnø. Nordlyset flerra himmelen og tre ungdommer gikk og skråla og sang på vei hjem fra fest. "Unit Five" hadde gitt ut en ny LP og melodiene surra og gikk oppi hodene våre. Teksten satt vel ikke riktig helt enda... (Bare for ordens skyld.. Det var ikke noe romantikk i luften her, ingen minner om den tapte kjærligheten ) Etterhvert gikk vi hver våre veier, både den kvelden og videre i livet. Den ene av guttene så jeg egentlig aldri igjen...

Og hva har så dette med Gran Canaria å gjøre? Husker du jeg viste deg denne?

Denne plakaten fant vi ved parkeringsplassen i Puerto Rico og midt på bildet er en av de guttene jeg gikk hjem fra fest sammen med. Han jeg ikke har sett på omtrent hundre år. Søskenbarnet mitt hadde fortalt at bandet skulle spille på en dansebar i byen og vi måtte jo bare dra dit.




Vi kom litt sent innover men tidsnok til å få med oss opptredenen. Før det rakk jeg å hilse på Jan. Jeg hadde nok ikke kjent ham igjen om jeg hadde møtt ham tilfeldig på gaten og han hadde nok ikke kjent igjen meg, men det var veldig hyggelig å møte ham igjen. Hele kvelden var forresten hyggelig, og vi kommer nok til å stikke innom Lasses ved senere anledninger. Gjennomsnittsalderen for gjestene var nok ganske høy, så om du er på jakt etter disco er du på feil sted. I utgangspunktet har jeg vel ikke hørt så mye på danseband, men man får iallefall rørt på dansefoten med slik musikk. Jeg kjøpte CDn til Artic Band og den har surra og gått i bilen de to siste ukene. Favorittlåten min fant jeg ingen video på, men du får svingt deg til denne også:

 

Det ligger flere videoer ute på Youtube og vil du høre bandet live kan du plotte inn 9.-14. juli for da spiller de på dansefestivalen i Sel. Har du ikke hørt om dette før og vil vite mere finner du arrangementets hjemmeside  HER.

Ved å trykke HER kommer du fram til Lasse Johansens Dansebar i Puerto Rico. (Facebookside)

Da hadde vi vært tre dager i syden og enda ventet tre dager med opplevelser. I morgen kan du følge med oss på den smale vei om du gidder.

Beklager, jeg mener senere i dag. Klokka har blitt mange!!!

Ha en riktig god natt.

P.S. Tilfeldigvis skulle vi ned til GK akkurat denne uka og tilfeldigvis skulle Jan Johansen og Artic Band spille EN dag i Puerto Rico. Det er vel egentlig nok tilfeldigheter men akkurat denne dagen fikk vi beskjed om at Tore Hansen, vokalist i "Unit Five", tapte kampen mot sykdom.

Gran Canaria 2013 ( Dag 3) Fest sikkerhetsbeltene! Biltur til Mogan

Siden vi hadde bare ei uke til rådighet var det om å gjøre å få mest mulig ut av tiden på Øya. Vi hadde på forhånd bestilt leiebil, så etter frokost på mandag dro vi inn til Aviskontoret i Puerto Rico for å hente den. "Klokka ti" er et flytende begrep, så i tolvtia kunne vi sette oss i bilen. (Ventetiden hadde vi brukt til å forberede noe helt spesielt et par dager senere...)

Vi kjørte tilbake til Marina Elite og henta mamma, pappa og Anita og så var vi på vei. Denne gangen gikk turen til Mogan. Byen Mogan ligger litt lenger opp i dalen, så dette er egentlig Mogan havn, men det er hit turistene drar når de sier de skal til Mogan.

Veien utover er svingete og ganske smal slik at busser og store biler tuter før de kjører inn i krappe svinger. Heldigvis er det to kjørefelt hele veien.

Nede i byen er det ganske trangt og ikke helt enkelt å parkere, men vi var heldige og  fant en plass nede på moloen.

Her nede er det masse båter i alle former og fasonger. Bl a har de lokale fiskebåtene sine plasser her.

Mogan er et eventyr med smale gater og masse blomster.

Om du ser nøye på bildet (over blomsterportalene) ser du veien vi kjørte for å komme hit.

Man kan rusle i de smale gatene og bare ta livet med ro. Om man ønsker det kan man kjøpe en is eller noe å drikke.

Eller man kan sette seg ned og se på livet.

Vi valgte å gå langs kaiene, kikke på fisker og i butikker - og jammen dukket det ikke opp et TVteam også...

Etter å ha sett oss litt om gikk vi inn på en liten restaurant

Vi satt og så på båtene

og pratet

og lo

mens vi fikk slukket tørsten

Etterpå gikk jeg og Gubben ned og hentet bilen mens de andre ruslet litt lenger opp i de smale gatene. Båtene lå slik de lå tidligere, bilen stod der vi hadde satt den og det var på tide å dra hjem for å lage middag. Tilbake på hotellet lå nemlig klippfisken i vann (Jeg SA vi har mye rart i kofferten når vi er ute og reiser).

På en liten lapp av et kjøkken laget vi middag til oss fem og i tillegg ba vi to slektninger av oss på klippfisk, stappe, erterstuing og bacon. Med litt planlegging og godt humør gikk det helt fint å arrangere middag for 7 personer her.

Vi hadde hatt en flott og fargerik dag med gode mennesker.

(Bildet er selvfølgelig aldeles overredigert!)

Og om kvelden satte vi gullkant på dagen med et uventet gjensyn.

Det får du høre om i neste innlegg. Nå er det blitt søndags ettermiddag og Gubben og Gamla har bestemt seg for å dra på besøk til gode venner.

Kos dere med det som er igjen av helgen.

 

-klem-

 

 

Gran Canaria 2013 ( Dag 2) På tur på tur

Når vi er ute og reiser har jeg alltid mye rart i kofferten. Bl a har jeg alltid med sko til å gå tur i. På Gran Canaria har vi det enkelt, for mamma og pappa er godt kjent i området rundt Balito. Andre steder kan det være vanskelig å finne ut hvor man skal gå, så da er denne boken (Skrevet av Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen) et godt hjelpemiddel.



Denne søndagen ville vi gå opp til La Plaza Noruega, eller Norskeplassen som den heter på Norsk.

På "kartet" over er det et merke for 1 km. Like over den svarte streken starter en rød strek. Dette er stien vi gikk opp fra Balito. I begge kryssene tok vi til høyre og endte på Norskeplassen.

Jeg, Anita, Gubben og pappa fikk følge av Bodil og Jan oppover grusveien.

Det er litt stigning først på denne turen men når man først kommer opp er det flott turterreng i alle retninger.

Norskeplassen er perfekt for en rast. Siden dette var en søndags formiddag var det endel folk der men vi fant oss et sted å sitte likevel. Etter en liten pause fortsatte vi

Vi gikk først opp til Sukkertoppen like ved Norskeplassen. Der har man bla utsikt til Puerto Rico

Vi fortsatte videre til Våres plass.

Bodil og Jan skulle gå ned til Puerto Rico og valgte å snu her. Vi andre fortsatte inn til Karpedammen.

Der matet vi fiskene med brød

og pappa matet oss med kjeks og bananer. I tillegg hadde vi selvfølgelig med oss vann.

Her inne på fjellet var det ikke så mye folk å se

Dette bildet ble tatt ganske tidlig på turen. Her ser man hvordan landskapet er når man først har kommet opp. Det er ikke norsk høyfjell, men det er fint å bruke tid i "sydenfjell" også.

Etter Karpedammen gikk vi direkte tilbake til Norskeplassen hvor vi hadde en rast.

Det var en fin dag i fjellet og vi kunne kanskje tenkt oss å følge flere stier men det var på tide å komme oss ned igjen.

Siden det var morsdag denne dagen hadde jeg og Gubben tatt med pølser og spagetti fra Norge. Vi ba mamma, pappa og Anita opp til oss på middag. Vi hadde planer å legge også. Planer for mandag og en ny tur, ikke på fjellet men på veien.

Ha en fortsatt fin søndag.

 

-klem-

Gran Canaria 2013 ( Dag 1) Til Arguineguin

En uke i solen trenger ikke å bety en uke i en solstol. Jeg har alltid masse ideer i hodet når jeg drar på tur.

Dette kartet fant jeg på nett. Vi holdt til mellom Puerto Rico og Arguineguin på sørkysten av øya. Den første dagen i syden er det lurt å være litt forsiktig i sola. Derfor passet det godt å gå seg en liten tur inn til Arguineguin.

Før vi gikk ut hadde min snille Gubbe ordnet frokost og ba mamma, pappa og Anita opp til vår leilighet. Det gjorde han nesten hver dag i ferien.

Jeg og Anita fikk vårt eget bord

Selv om vi hadde mange planer for turen var det viktig for oss å nyte livet og å ha det koselig sammen. Vi tok oss god tid der vi gikk på en fin gangvei forbi

kaktuser og

palmer.

Noen mennesker koste seg på sjøen

mens andre hadde det fint på land.

Vi slentret avgårde i bedagelig tempo og etterhvert kom vi til vårt mål for dagen:

i Arguineguin.

Vi rakk litt handling også før vi returnerte til Balito.

Etter en dukkert i bassenget var det tid for å dra ut og spise middag. Valget var enkelt for vi har en favoritt-kinarestaurant på senteret i Puerto Rico.

Buffet med nesten hundre forskjellige retter, kokker som tilbereder maten som du selv velger i disken, god vin og hyggelig betjening. Ikke er det dyrt heller!

Vi ble sittende lenge. 

Vi pratet

og lo

og noen drakk vin

og vi pratet mere før vi dro "hjem" for å legge oss. Dagen etter var det tid for fjell og om du følger med i bloggen får du være med dit, du også.

Gran Canaria 2013 - en oppsummering

Jeg er glad i turer, både de til fots og turer på andre måter. Sydenturer er ikke noe unntak og når man kan krydre dem med slekt og venner gir det herlige dager i syden. Jeg og Gubben dro ned en fredag med direktefly fra Molde. Fremdeles er det uvant å reise uten "unger", men man venner seg til alt. Flyturen var fin. Vi fikk t o m god flymat!

Sent på kvelden møtte vi mamma, pappa og lillesøster Anita på Hotel Marine Elite (Tidligere Balito Beach). Det ble starten på ei flott uke med søskenbarn og andre slektninger. Fine turer, sol og varme - og vi fikk leet på dansefoten også!

Mamma, pappa og Anita bodde i det gule/hvite store bygget.

Det tar ca 1/2 time å gå inn til Puerto Rico. Tar man drosje er turen unnagjort på 5 min. Buss er også et alternativ siden det er busstopp utenfor hotellet.

Vi fikk tid til å gå på gode stier i fjellet.

Vi leide bil og kjørte rundt øya. Denne parkeringen har en helt egen historie....

Til og med på smale fjellveier finner man frisk frukt og mandelkaker.

Ingen sydentur uten strandliv.

Til og med denne plakaten er mere enn bare en plakat. Verden er sannelig ikke stor.

Alle dager har en solnedgang og ferien vår måtte jo også ta slutt. Vi opplevde veldig mye på ei lita uke, så i noen dager framover blir det sydemstemning i Hestiaverden.

Ha en fortsatt fin onsdag.

 

-klem-

Ferieplaner

Før helgen skrev jeg at vi skulle planlegge. De planene omhandler bl a reising, og nå er iallefall litt "i boks". I februar er det tid for å pakke kofferten og dra fram sommerklær. Da blir det ei uke her

Jeg trenger vel ikke å si at jeg gleder meg?

Da blir det ei uke sammen med foreldrene mine på et "Marina Elite" like utenfor Puerto Rico. Mamma og pappa skal være der i etpar måneder. De korter ned den hardeste delen av den nordnorske vinteren med å stikke til syden etter jul.

Fra hotellet kan vi gå rett opp på fjellet. Det tar noen minutter å gå til stranda ved Anfi Del Mar og drosje inn til byen koster omtrent ingenting. Vi satser på å leie bil noen dager også.

For to år siden bodde vi på det samme hotellet og vi var kjempefornøyde. Badetøy, gode sko og veikart blir pakket ned på "svartaste vinteren". Den største forskjellen fra tidligere sydenturer blir at denne gangen er det bare jeg og Gubben som drar. Tenåringen er tilbake i York på den tiden og Eldstemann jobber.

En gang må være den første for alt, og det blir helt sikkert kjekt selv om det blir uvant å reise uten barn (Som uansett er voksne)

Da er altså en uke plottet inn på kalenderen - og enda har vi mere å planlegge.

Ha en flott mandag.

 

-klem-

 

Surnadal - stedet jeg kjørte forbi

Jeg var nok litt spent da jeg dro avgårde på fredag. Jeg mener - selvfølgelig vet jeg hvor Surnadal er. Innafor Kristiansund et sted, på vei mot Trondheim. Jeg må ta ferge. - og det er stort sett alt jeg vet om Surnadal.  Langt bak i hodet husket jeg noe om elva og fisk, men slik informasjon fester seg ikke i min teflonhjerne.

Kjøringa gikk uansett greit. På ferga traff jeg vår flotte sogneprest og fikk en hyggelig samtale om bøker og om barn. Resten av kjøreturen gikk radig gjennom fantastisk høstlandskap



Jeg var ikke helt sikker på hvor Kulturhuset var heller, men jeg fant det med det samme.

Ukjent sted og fremmede mennesker, tenkte jeg, men den første jeg traff innafor dørene var Merete fra Averøya som inviterte meg til å sitte ved bordet hun delte med to andre lærere.

Merete B Aae og Magnus

Vi hadde en god, varm kveld med bokbad, nydelig musikk og fine mennesker. Timene ble korte og siden vi begge hadde tatt høyde for å muligens overnatte, fant vi ut at vi skulle dele et rom på Vårsøg Hotell. Dette ligger i tilknytning til Kulturhuset, så vi trengte ikke å gå så langt.

Det nydelige bildet i resepsjonen er veldig typisk for hotellet. Vi fikk rom nr.

På skrivebordet lå en liten folder med diktet i, sammen med  en guide for hva man kan gjøre i Surnadal.

"Li og lende, folk og fe,

styrkjer deg i trua.

Alt kva hjartet frygdast ved

ser du her frå brua."

(Utdrag fra diktet "På Vindølbrua" av Hans Hyldbakk)

Jeg hadde verdens beste selskap i hyggelige og svært kunnskapsrike Merete. Etter en natt som ikke ble så veldig lang hadde vi en koselig frokost på hotellet. Det var alt man kunne tenke seg på frokostbordet, bl. a.



og

Etter frokosten ville vi sjekke ut. På vei bortover til resepsjonen måtte vi forbi denne hyllen med gratis bøker. Bøker som var kassert fra biblioteket og med god hjelp fra Merete fant jeg flere svisker som ble med meg hjem derfra.

Merete skulle hjem til mann og barn, men jeg syntes jeg måtte se litt mere av Surnadal sentrum før jeg dro. Den helt store rundturen ble det nok ikke, men jeg har iallefall funnet ut litt om stedet.

- Vårsøg Hotell er et sted jeg vil tilbake til. Godt konsept, særpreg, god service og hjemmelaget syltetøy :o)

- perfekt utgangspunkt for turer i fjellet. Jeg kjenner jeg allerede har lyst til å pakke sekken.

- butikken jeg nevnte tidligere (Ops, det var vel på FB jeg sa noe om det... Eget innlegg etterpå)

- mange hyggelige mennesker som smiler, hilser og snakker dialekt.

- verdens beste marengskake hos  Johansen Bakeri på Amfisenteret.



Jeg angret nesten på at jeg ikke kjøpte en til å ta med også, men det er jo ikke så farlig. Jeg skal jo tilbake igjen, og absolutt ikke bare for å kjøre forbi.

T.G.I.F

Neida, bare ta det med ro. Jeg har ikke begynt å rote med dagene (ennå) Jeg vet utmerket godt at det er torsdag i dag. Blåsborttorsdag!

For nøyaktig ei uke siden var jeg fremdeles i Oslo. Jeg nøt hvert øyeblikk og de timene jeg tilbragte på cafe i hovedstaden var ikke noe unntak. En favoritt er nettopp TGIF på Karl Johan. En deilig plass med flink betjening og så sentralt at det er enkelt for slike bønder på bytur (som meg) å gjøre avtaler om å møtes der.

Jeg var innom en tur hver dag

Sammen med Tenåringen

Det gikk helt greit å sitte der alene også.

Fant fort tonen med fine Katrine

Og like fine Berit som er en fantastisk god venn passet så godt inn at...

Onsdagen bosatte jeg meg egentlig i dette hjørnet mitt, for lillesøster Anita kom også til Friday's etterhvert.

Selvfølgelig måtte vi dit en tur for lunsj før vi gikk hver til vårt på torsdagen.

Jeg kan nok ikke kalles stamgjest etter fire dager, men jeg ble ønsket hjertelig velkommen tilbake neste gang jeg skulle til byn.

Hvem vet, plutselig hopper jeg på et fly igjen, og da kan det jo hende vi ses - på Friday's

 

Foreløbig håper jeg du har en fortsatt fin torsdag.

 

-klem-

 

 

Fra HERLIGHET til herlighet i St. Petersburg

Det er utrolig hvor mye man kan få ut av en enkelt dag om man bare vil. Vi hadde nytt en god frokost på hotellet, sett utrolig....



...og hadde rukket å inspisere en butikk (til noens fortvilelse....)!!



En av ekspeditørene var en ung russer som likte bøker og elsket Jo Nesbø's "Snømannen"...

...i denne anonymt utseende, men svært innholdsrike...




Da vi forlot...



...var de fleste av oss...



Vi slentret nedover langs..

....Griboedovakanalen, til hjørnet hvor vi kommer ut i hovedgaten Nevski Prospekt.



Om man går inn på dette hjørnet kommer man - etter å ha passert en dørvakt på hver side - inn i en bokhandel. Første etasje er full av bøker og uten å være skråsikker regner jeg med at de fleste bøkene er skrevet med kyrilliske bokstaver der B ikke er det den gir seg ut for, P er en R og noen bokstaver ser både oppned og speilvendte ut for oss. Jeg tror kanskje ikke bøker, samme hvilke tegn man har brukt, er spesielt lindrende for såre bein. Derimot tror jeg at andre etasje i denne bygningen er lindrende for det meste.

Når man går opp trappen dit,kommer man først til enda flere bøker, men så kommer man til "kakehimmelen" hvor...

Vi var et stort følge, så det tok litt tid, men det var verdt ventingen.

Noen var ganske tørste...



...og nøttene som ble servert til drikken var så sterke at vi følte oss som drager en liten stund. Det var nok lurere å satse på kaffe...

.....og kake med glassert frukt, eller en drøm av en....

sjokoladekake.

Vi hadde det så fint der, sammen med Drude og Kjell som vi delte bord med, og alle de andre flotte menneskene som vi ble bedre og bedre kjent med. Vi var så heldige å være del av et reisefølge der alle var positive og glade og ønsket gode ting for hverandre.

Selvfølgelig hadde vi litt forskjellige ønsker også, så etter at vi hadde drukket siste kaffedråpen og betalt regningen på mer enn 1000 (rubler, heldigvis!) gikk vi hver våre veier.

Noen gikk tilbake til Hotel Angleterre for å slappe av, noen dro på kjøpesenter på shopping og jeg og Gubben fant oss en kanalbåt som tok oss med på sightseeing...

... i neste innlegg!

 

Frelseren på det spilte blod-katedralen/Blodskirken (Spas na krovi)

En ettermiddag i mars 1881 kjørte tsar Aleksander 2. sin vanlige rute hjem mot Vinterpalasset. Det var snø i gatene og da en ung mann kastet noe mot følget, trodde tsaren det var en snøball. Sekunder etter ble en nitroglyserinbombe sprengt under sleden. To livvakter og en tilfeldig forbipasserende lå døde i store pøler av blod. Tsaren gikk ut av sleden istedenfor å følge sine vakters råd og en annen ung mann kom mot tsaren med ordene "Det er for tidlig å takke Gud, Aleksander". Bombe nr 2 forårsaket enda større skade. Mange tilskuere ble rammet, sammen med  bombemannen selv som døde av skadene senere samme kveld. Tsar Aleksander var selv dødelig såret og ba om å bli ført hjem til Vinterpalasset. En time senere døde han av skadene.

To år senere startet hans etterfølger, tsar Aleksander 3. byggingen av en kirke på stedet der faren ble angrepet. I 1907 var kirken ferdig. Den er et prakteksempel på ned-russisk fargesprakende og rik dekorert stil og er spesielt kjent for sine fem løk-kupler som er dekket av gull, emalje og mosaikkarbeider. Fra 1941 - 1943 ble kirken brukt til  grønnsaklager og etterhvert til likhus, mens etter krigen fungerte den som lager for Maly-teateret. I 1980 begynte en stor restaurering, og på slutten av 1990-tallet kunne kirken endelig åpne for offentligheten.

Desverre ødelegger motlyset litt for bildene, men man kan likevel se hvor vakker bygningen er.

Som tatt ut av eventyrene er kirken en yndet bakgrunn for fotografering av brudepar.

...eller kanskje hører de sammen med et brudefølge????

På den andre siden av gaten kan du kjøpe alt du måtte ønske av suvernirer...

Jeg angrer egentlig på at jeg ikke kjøpte mer enn jeg gjorde...

De utvendige dekorasjonene er fantastiske.

 

Vi rakk desverre ikke å gå inn i kirken. Den innvendige dekoren består bl a av over 7000 m2 med nydelige mosaikker og jeg kunne absolutt tenkt meg å fått med meg det. Det er bare synd at man ikke hadde bedre tid i denne vakre byen. Takket være at vårt flotte vertsskap brukte tid på å vise oss rundt fikk vi alikevel sett og opplevd utrolig mye.

Tusen takk, Irina og Johnny.

 

Den neste opplevelsen var litt anderledes, men veldig god!!!

(Kilder: Aschehougs reiseguide Gatelangs, St.Petersburg, tidsskriftet Historie nr 7/2009 og kalinkatours.no)

 

Vinterpalasset - eller Eremitasjen om du vil.

Fra Vinterpalasset ble bygget på midten av 1700-tallet og fram til revolusjonene i 1917 (februar- og oktober- revolusjonen) tjente det grønne bygget med rokokkofasade som vinterresidens for tsarfamilien. Eremitasjemuseet ble innstiftet i 1764 og består i dag av mer enn 3 millioner enheter. Her finner man "alt". Malerier av bl a  Picasso, Monet og van Gogh, statuer, porselen, samlinger fra antikke utgravinger og hele verden er representert. Datidens beste arkitekter og utsmykkere ble brukt i bygningskomplekset som teller tilsammen 1100 rom. Skulle man sett alt, måtte man brukt flere dager. Så god tid hadde vi ikke, men vi fikk en liten "smak" av herligheten.

I disse fredelige aprildagene i kjærlighetens tegn er det vanskelig å forestille seg at så mange grusomheter har foregått. Bare i løpet av ên dag i 1905 ble ca 1000 mennesker drept eller såret på Eremitasjetorget. Denne søndagen gikk inn i historien som "Den blodige søndagen". Viktige hendelser i oktoberrevolusjonen fant også sted her, men det nærmeste vi kom "hissigpropper" på vår runde, var damene som passet på at vi ikke kom borti noe, eller tok bilder på forbudte steder og en og annen vaktmann med pistol.


Disse første bildene er fra hovedtrappen (Også kalt Jordantrappen eller Ambassadørtrappen). Monolittkolonnene i grå granitt, tvillingtrappene i hvit marmor,

skulpturer og takmaleri... Alt er slik det var da det ble bygd på 1700-tallet.

Fra Peter den Stores sal (Den lille tronsalen)



Det er nok mange som har sittet her før meg... Omkranset av gull og stukaturer.

 


Fra St. Gjøranssalen (Store tronsalen)

I paviljongsalen finner vi  et av museetshøydepunkter - Påfuglklokken fra 1700-tallet. Når den dras opp hører man små klokker som klinger og etterhvert slår påfuglen ut halen og hanen begynner å gale.

Lysekroner og mosaikkgulv fra paviljongsalen.

Hengende hager mellom bygningene gjøres klare til sommeren.

Disse takmaleriene finner  man i Leonardi da Vincisalen.

Fantastiske skulpturer

og oldtidssamlinger fra hele verden.

Det er jammen ikke rart man blir litt overveldet av så mange inntrykk.

Da vi kom ut på Palasstorget, omkranset av den majestetiske Generalstaben var vi muligens litt fortumlete av alt vi hadde sett, men vi var alikevel på vei videre mot nye eventyr



Kilder til historiske fakta: "Sankt Petersburg och dess omgivningar" (Turistbok m/svensk tekst), Wikipedia og en artikkel jeg fant på nett, skrevet av Kjell Moe.

Isak-katedralen (Isaakievskiy Sobor)

Tsar Peter den store, grunnleggeren av St. Petersburg, var født på st. Isaks festdag og anså derfor St. Isak som sin skyttshelgen. Han bygget den første kirken til ære for sin helgen. Dagens Isak-katedral er den fjerde i rekken og var den første serverdigheten vi besøkte i St. Petersburg.

Det tok 40 år å bygge denne massive kirken. På det høyeste er den 101,5 meter høy og i prosessen ble det bl a brukt store mengder granitt og marmor fra hele Sovjetunionen og 400 kg rent gull.

Hver av de 48 granittsøylene er 17 meter høye og er hugget ut i et stykke.


De store bronsedørene er dekket med relieffer.

Også rundt dørene er det detaljrike utsmykninger.

Takene utvendig er heller ikke glemt

Når man kommer inn i kirken kan man se en modell av den intrikate trestrukturen som måtte til for å få bygget kirken.

Selv om kirken er så stor at den rommer mellom 10.000 og 14.000 mennesker finnes det ingen hvite vegger innvendig. Alt er dekket av marmorskifer, tilsammen 103 veggmalerier og ca 600 kvadratmeter kunstmosaikk.

 


Det er enorme dimensjoner i kirken, og utrolig at det er mulig å male slik...

Kuppelen og maleriene på innsiden av den er viet til Den Hellige Ånd, symbolisert av duen i midten.

Det er vanskelig å velge hva man vil fotografere. Kjekt at Gubben også hadde med seg kamera.

Grønne malakittsøyler og midtporten i ikonostasen

De hellige dørene

Inne i alterrrommet var det ikke lov til å fotografere, og dette tok jeg hensyn til. Vi kjøpte lys av små russiske koner og tente dem. Sammen med hundrevis av andre lys stod de der og brandt, tent av fire nordmenn som ble ganske små i all denne helligdommen.

Desverre var det så sent på dagen at trappen opp på utsiden av kirken var stengt. Alikevel var dette en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Jeg håper du fikk med deg litt av stemningen fra Auguste de Montferrands praktbygg.

(Historiske fakta er hentet fra Wikipedia)

Det er bare å innse...

...at jeg ikke rekker å skrive om Isak-katedralen i kveld. Det fantastiske bygget, like ved Nevas bredder er så enormt og så mektig at det blir feil å lage et hasteinnlegg. Jeg rakk ikke å gå opp på utsiden av katedralen, men jeg fikk heldigvis sett meg om. Tak, vegger, dører, gulv... Alt er så utrolig vakkert. I morgentidlig skal du få se en liten flik av det.

 

Ha en riktig god natt.

En eventyrlig helg

Av og til havner man i situasjoner hvor man må klype seg selv i armen for å være sikker på at man faktisk ikke drømmer. Denne siste helgen i april har vært slik. Vi har sett og opplevd så mye at det kommer til å ta lang tid å fordøye alle inntrykk.

Tidlig i år  fikk jeg og Gubben en overraskende og svært hyggelig invitasjon til bryllup i St. Petersburg. Selvfølgelig takket vi ja til det, og vi er begge veldig glade for at Johnny og Irina ønsket å dele den store dagen sin med oss. Flybilletter og hotell ble bestilt og vi planla og gledet oss.

 
Samtidig skjedde det mye hjemme. Gubben dro til Montebello men heldigvis kom han hjem i god tid før vi skulle reise. Litt mere nervepirrende var det at Tenåringen ikke ble operert før 12. april. Heldigvis ble det mulig å dra likevel siden hjemmesykepleien kom inn i bildet.

Et nytt skjær i sjøen var det at visumsøknaden tok lang tid. Dagen før vi skulle reise fikk jeg den endelige beskjeden om at visumene var ferdige!!! Gode råd var dyre, og gode venner var gull verdt. Fantastiske Berit stilte opp og brukte hele dagen på ambasaden i Oslo og jeg tok fly ned torsdagskvelden for å hente de ferdige passene. Uten Berits innsats hadde det ikke blitt noen tur. Bonusen var at jeg fikk tilbringe noen timer sammen med min flotte venninne og bl a fikk hilse på hennes nydelige datter Ingrid som nylig ble Norgsmester sammen med innebandylaget sitt.

Avreisen hjemmefra ble jo litt hastig, men heldigvis var jeg "i rute" med det meste. Fredag 27. april møtte jeg Gubben og de andre i reisefølget og vi kunne gå ombord i Norwegians rute DY 1090 til St. Petersburg.

Eventyrhelgen var så full av inntrykk og med ca 1000 bilder er det litt å ta av. Historien kommer utover uka her i bloggen, men en liten sniktitt er det plass til her....



.... og bryllupsfesten var glede, latter og en nydelig feiring.

30. mai våknet jeg med utsikt til Isak-katedralen. Jeg og Gubben rakk en tur i svømmehallen, frokost og en siste spasertur i russiske gater.

Det var en helg med så mange fine øyeblikk og så utrolig fine mennesker. Noen av dem hadde vi aldri møtt før, men vi deler mange fine minner.

Da vi kom hjem mandagskvelden var det godt å se Tenåringen igjen. Alt hadde gått fint hjemme og hverdagene kunne begynne.

Man kan vel ikke kalle 1. mai en hverdag, og mye av dagen ble brukt på arrangement på Kårvåg. Dette blir det også blogginnlegg av etterhvert. Nå er det tid for å ordne seg for å dra til byn på kontroll med Tenåringen, så NÅ er det hverdag igjen...........trur eg!

Ha en riktig fin dag, da, og legg gjerne igjen en kommentar. Kanskje jeg "ser deg" senere i dag også?

Drømmen om morgenstund på Gran Canaria.

For akkurat et år siden var det nedtelling til flyet skulle gå... I dag sitter jeg her og vet at folk jeg kjenner er på vei nedover.( Teoretisk sett kunne jeg egentlig stått opp i Puerto Rico i morgen tidlig)

Misforstå meg ikke, det er dem vel unt. Alikevel skulle jeg ønske jeg hadde en flybillet til engang i månedsskifte februar/mars. Vi hadde egentlig planlagt å reise nedover 9. mars, men siden både Tenåringen og Gubben virrer rundt i sykehusverden for tiden måtte vi bare legge planene på is. Det som er tristest er at vi hadde gledet oss til å være der nede sammen med mamma og pappa.



Vel vel, man kan ønske i den ene hånda og spytte i den andre og så se hvor man har mest... Ikke hjelper det å sutre heller, så det er jeg ferdig med nå. MEN - neste år skal jeg nedover. " Om ingen må på sykehus, men passer seg for det, skal alle om et år få dra på fe-ri-e"

Heisan, hoppsan og god fredagskveld fra Hestia som er ferdig med å synes synd på seg selv!

Maratonhelg i Oslo - Stemning, Ballett og en japansk avslutning.

Vi hadde planlagt denne helgen lenge, jeg og Laila, men helt uten stress. Vi hadde plass til impulsivitet også. Den første dagen hadde vi flybilletten, vi hadde bestilt hotell og vi hadde billetter til "Svanesjøen"....




Turen fra Kristiansund til Gardermoen er omtrent akkurat en kaffekopp lang, så man rekker ikke kjede seg. Vi tok flybussen inn til byn og fikk sjekka inn på hotellet som ligger like ved Karl Johan.

Oslo hadde Cupfinaledrakt på seg. Oransjekledde og rødkledde supportere var et tydelig innslag i bybildet denne helgen. Vi fikk tak i litt "smånødvendige" ting (Nå vet jeg hvor jeg finner Polet i Oslo sentrum ;o)) og jeg hadde også tid til å møte en flott venninne fra ungdommen (Tusen takk for praten, Berit) mens Laila tok seg en liten cowboystrekk.

Å skulle dra i Operaen i Oslo for første gang var litt spennende og krevde litt champagne...


                                                                            (Fotograf: Laila)

Opplevelsen var magisk.. Arkitekturen, menneskene, musikken, dansen, lyset - og jada, NÅ vet vi at vi ikke kan ta bilder under forestillingen ;o)

Høy champagneføring i pausen hørte med , og en liten tur ut på taket etter at forestillingen var slutt.

Etter en lang dag bestemte vi oss for å spise like ved hotellet. Vi hadde begge lyst til å smake Dim Sum, så valget falt på restaurant Tabibito

Vårrullene smakte fortreffelig, Dim Sum hadde vi litt delte meninger om (Jeg likte dem, Laila syntes de bare var klisne og grøtete) og desserten var en perfekt avslutning på begynnelsen av vårt høsteventyr.

Dette var dagen for ballett i operaen. Dagen etterpå var det tid for SHOW!

Maratonhelg i Oslo

Da er årets maraton unnagjort. Ikke med løpesko på, men i fantastiske Oslo.

Jeg og Laila hadde planlagt helga lenge, og selv om vi gleda oss veldig ble det faktisk enda bedre enn vi kunne forvente. Hotellene, arrangementene og de stedene vi besøkte var verdt hver krone og vi møtte så mange flotte mennesker. Til og med værgudene var på vår side med litt gråvær og duskregn men fritt for snø og is. Med tanke på at det er november var det heller ikke kaldt.

Fredag rusla vi litt i sentrum etter å ha installert oss på hotellet som lå midt i byen. Det ble lunsj på T.G.I.F og en kaffe på Deli de Luca før vi gjorde oss klare for en kveld i operaen. Jeg rakk også et kjapt møte med en gammel venninne ♥ Middagen tok vi etter forestillingen på en japansk restaurant før vi tok kvelden.

Lørdag møtte vi en venn av Laila som inviterte på sushi. Desserten tok vi på Ben & Jerry før vi slappet av litt før dagens høydepunkt på Wallmans Salonger. Derfra gikk det straka vegen til puben The Dubliners og da vi ankom hotellet med sykkeltaxi var det like  før fuglene stod opp igjen.

Søndagen fikk (naturlig nok) en litt treeeg start,men frokosten var god og humøret stigende. Jeg hadde ikke så mye å pakke ned, så i 11-tiden rusla jeg over til neste hotell (Laila kom litt senere i drosje) Vi fikk installert oss og dro deretter til Grønland for å spise indisk mat. En tekopp på Deli rakk vi også før vi tok toget ut til Sandvika og "Hjertefred". Det ble ganske sent før vi kom oss tilbake til hotellet og himmelsengen vår...

Mandag benyttet vi oss av hotellets hamam leeenge før vi satte kursen mot Pascal og begynte å løpe etter flybussen(?!) Atter en gang hadde vi lykken på vår side så vi rakk flyet og ble hentet på flyplassen av Lailas bror.

Det var godt å komme hjem også. Gubben hadde desverre dratt på jobb på Aukra igjen, men jeg kom hjem til ryddig hus, fulle ved-dunker og en koselig Tenåring ♥

Nå sitter jeg her og prøver å fordøye alt. Blogginnleggene kommer etterhvert, så det er bare å sjekke innom de neste dagene. Så mange opplevelser krever mange blogginnlegg, og innimellom har jeg nok å finne på...

Kos dere med en fin tirsdag.

 

-klem-

Sjarmøretappen.

Da forlater hurtigruta Vadsø i strålende solskinn og om kort tid er denne reisen slutt. Det har vært mange timer foran TV-skjermen...


Jeg tror jeg har sett TV nok for resten av dette året! Denne maratonsendingen har vært spesiell på så mange måter. Å se vår vakre kyst på denne måten har vært fantastisk. Både området jeg bor i, området jeg har vokst opp i og Finnmarkskysten som jeg har hørt om i fortellinger fra "Då eg va på Finnmarska....", slik fiskerne fra hjemplassen min har vært.

Når de ikke har vært ute på kaier, skjær eller i båt for å hilse Hurtigruta, har folk benket seg foran TVn. Noen av oss har også fulgt reisen på Facebook, og det har gjort turen til en veldig spesiell opplevelse for min del. Det å kunne "være med sammen med andre" har vært både hyggelig og lærerikt og det er litt vemodig å vite at det er over. Samtidig er det greit å vite at dette har vært en fest som jeg er kjempeglad for å ha vært med på, nå er det snart tid for hverdagen igjen. Tid for å ta igjen det tapte i forbindelse med husarbeid, og ikke minst bloggen. Jeg lover å svare på kommentarer senere i dag.

Jeg tenkte ikke at dette ville bli en så stor opplevelse da jeg småsprang ut på Stavneset for å vinke til Hurtigruta med balkongflagget

Og om noen av mine medpassasjerer på Facebook lese dette, blir jeg veldig glad for en hilsen fra dere her også. Gjerne med en kort beskrivelse av hvordan dere har hatt det på turen. Tusen takk for følge :o)

Så var det sjarmøretappen igjen, med Kirkenes som den endelige havnen. Jeg er imponert over hva NRK har fått til. Noen feilskjær har det vært, men etterhvert har det blitt så bra! Intervjuer, arkivklipp, innslagene fra havner og musikkvalgene som er tilpasset området som vises i programmet. Tusen takk NRK!

Blått hav, vaiende flagg, solskinn og Mari Boine.... og om litt går verden videre igjen.

 

Ha en riktig fin onsdag, alle sammen.

 

-klem-

 

Hurtigruten minutt for minutt - fra Stavneset.

Det er vel kanskje noen av dere som følger med på hurtigrutas ferd fra Bergen til Kirkenes på NRK2? Jeg kom på at jeg skulle kikke en tur innom i går kveld, og nå er jeg hekta!! Mens jeg satt og kikka på utseilinga fra Molde, kom jeg impulsivt og helt uforberedt på at "Dette må jeg være med på!! 

Planlegging er ikke min sterkeste side, så jeg raska med meg fotoapparat, kaffe på boks og balkongflagget og satte kursen mot fyret på Stavneset. I ensom majestet småsprang jeg utover og tenkte at jeg sikkert ble den eneste der ute. Der tok jeg heldigvis feil!

Da jeg kom utover hadde allerede min kollega og hennes bedre halvdel tatt turen.




Og etterhvert ble vi ganske mange





Bl a var Averøy MCklubb godt representert



Desverre er det litt for mørkt klokka ett om natta. Det var folk nedover på bergene også. Det var store bannere, bål, fakler og god stemning.


Etterhvert kom den stolte damen forbi, på vei inn i Kristiansund havn.

Det hele var en flott opplevelse en fin sommernatt.



Etterhvert ble det stille på Stavneset igjen. Da jeg var på vei hjemover snudde jeg meg for en siste titt på fyret.



- og jeg er tror nok at det blunket til meg!

Har du sett noe av denne reisen og/eller kommer du til å følge den videre?

Ha en riktig god lørdag, alle sammen, og følg gjerne hurtigruta på NRK2. (Akkurat nå ligger den ved kai i Trondheim)

 

Mot Nord11 - Tid for å reise hjem

Alle gode ting har en ende. Slik er det desverre med besøk heime også. Å reise fra Vannøya til Averøya kan til tider være litt "krokete", så jeg bruker to dager på reisen. For å rekke hurtigbåten fra Trondheim til Kristiansund må jeg ta et tidlig fly fra Tromsø. Siden det ikke går buss tidlig nok fra Vannøya, må jeg starte reisen midt på dagen på mandagen.

Men - mamma og pappa lar meg ikke dra heimefra uten at jeg har spist et skikkelig fiskemåltid.



Ingenting kan måle seg med sprellfersk torsk!

Pappa kjørte meg til ferga og så skulle jeg ta buss videre til søsteren min, Hilde, og hennes familie. På ferga får jeg en påminnelse om at det finnes mange som er glade i å fotografere her også.


Da jeg skulle til å gå av ferga fikk jeg en hyggelig overraskelse. Søskenbarnet mitt, Rigmor, var med ferga. Hun skulle kjøre forbi hos Hilde, så jeg fikk skyss helt til døra :o)



Tusen takk, Rigmor.

Neste hyggelige overraskelse var at Hanna skulle spille kamp, så i tillegg til koselig prat fikk jeg oppleve min første kamp på Alfheim Stadion.



Det var kaldt og vått og ganske ufyselig, men det gjorde ikke noe. Jeg syns uansett det var kjempemorsomt å endelig få sjansen til å se Hanna spille fotball. I tillegg vant jentene fra Tromsø. Igjen syns jeg det er litt trist at vi bor så langt fra hverandre, men vi får bare passe på å bruke tia godt når vi er sammen.

Jeg håper dere også bruker tia godt og har en riktig trivelig onsdagskveld.

 

-klem-

Mot Nord10 - Der solen aldri går ned

Noe av det jeg savner mest fra NordNorge er det skiftende lyset. Noen ganger står solen aldri opp, mens andre ganger går solen aldri ned. I mørketia har vi Morild og Nordlys, i den lyse tia har vi MIDNATTSOL...



Fuglefjellet Fugløya ligger like ved Vannøya. Det så ut til at det var for mye skygger til å få se sola skikkelig, men der tok vi feil. Skyene forsvant som bestilt ved 24-tiden om natta.

Det er ikke tvil om at dette er noe av det vakreste jeg vet. Lyset, lukten av hav og de lydene som skal være der. Bølgeskvulp, måkeskrik, en tjeld som skriker......

Jeg har uhorvelig mange bilder som du skal få slippe å bla gjennom, men det ER vakkert! Ikke sant?



Bare for ordens skyld... Bildene er ikke redigert.

Ha en fortsatt fin onsdag.

 

-klem-

Mot Nord9 - På kaia i Kristoffervalen

Da jeg og Anita kom tilbake fra skogsturen vår, var pappa nede på kaia, så vi tok oss en tur ned dit også.

Jeg har verdens beste pappa, og verdens beste pappa kjeder seg aldri.

Denne kaia er en del av min barndom. Her nede har jeg lært å ro i pappas båt. Jeg har prøvd å fiske med en sikkerhetsnål som krok (for det hadde jeg lest i en barnebok..), jeg badet i det klare sjøvannet - og en og annen gang var badet høyst ufrivillige. Ramler man uti blir man våt. Sånn er det bare!

Man bærer mange minner i hjertene sine, og noen finner man på en tur på kaia.

Selv om minnene er litt rustne, er de skatter for den som bærer dem.

Hvilke minner er DINE skatter?



Mot Nord8 - Einarskogen på Valanes

Forrige innlegg om Kristoffervalen ble avslutta med at jeg fortalte at jeg og Anita gikk tur i skogen. For den som er vant med "skikkelig" skog, er det vel mest et kratt, men for meg er det barndommens store skog. Da vi var barn var vi av og til der borte og lette etter fugleegg, eller vi lekte mellom vindskjeve bjerker. Av og til fikk vi beskjed om å gå derfra av Einar som eide skogen. Ikke fordi han ikke likte barn, men for at vi ikke skulle ødelegge for dyre- og fuglelivet.

Nå har barnebarnet til Einar overtatt huset og bruker det som feriested.

Veldig hyggelige folk som ikke hadde noe mot at vi gikk i skogen.

Det var like spennende nå som da vi var barn å lete etter fugleegg i trærne.

Det ble litt for høyt opp, selv om vi prøvde å klatre opp for å se. I de trærne der hegrene hadde bygd reir, var det nesten skummelt å klatre. Vi fikk oss en overraskelse da Anita var på opp til det vi trodde var et rede med unger i... Plutselig fløy en diger hegre opp! Vi lot være å klatre mer etter det ;o)

Hegren hang på himmelen og passa på heimen sin etter det.

Det var en nydelig dag på alle måter.

Gressløken stod rundt omkring i store tuer

og multblomstene nikket med hodene sine mellom mose og lyng

HEIME er like fantastisk som det alltid har vært!


Flere Vannøy-innlegg kommer, men nå er det tid for kino med Bente :o)

Håper dere har en fortsatt fin søndag.

 

-klem-

Mot Nord7 - Kristoffervalen

Det tok litt tid før jeg kom så langt, men endelig kan jeg vise dere stedet der jeg vokste opp. For meg vil det alltid være HEIME. Stien som starter her går til Øya. Der ligger bestemors hus, Engstad, som jeg har mine første minner fra.

Denne gangen ble det ikke tid til å gå over til Engstad, men det er ikke så lenge til sommeren. Da skal jeg dit. Dit hvor gresset er litt grønnere, himlen er litt høyere og alle minner er litt søtere enn andre steder på jord.

Da jeg var fire år flytta familien min til  Kristoffervalen.

Det er ikke mye fisk på hjellene mer. Egentlig er det ikke hjeller igjen... Men myra er der. Og bergene der jeg kjente hver stein og hver tue.

Under denne steinhella hadde vi hus. Og butikk. Og skole. Og uendelig mange flotte stunder.



I mitt barndoms paradis finner jeg alt. Den hvite sanden (men vannet var alltid iskaldt), gresset, lyngheiene og de mektige fjellene. Vilt og vakkert.

I Kristoffervalen ligger også fiskebruket hvor jeg jobbet en sommer eller to. Salting på akkord er definitivt ikke for pyser! Nå er det stille på kaia.

Og like ved veien på Valanes lå en måse på reir.

Dette bildet tok jeg da jeg og min søster, Anita, var på en flott tur til Valanes. På veien heim gikk vi innom Einarskogen. Neste innlegg handler om den...

Men - det får vente til i morgen. Ny dag - nye opplevelser.

-Godnattklem-

Mot Nord5 - Å komme hjem til Vannøya.

Det er flere år siden jeg sist var på Vannøya, og enda flere år siden jeg har tatt buss dit. Det var litt merkelig å vite at de to ungjentene som tok bussen samtidig sansynligvis var barn av noen jeg engang kjente. Ellers var det flest eldre mennesker. Noen skulle til Ringvassøya, noen til Reinøya og en tilreisende dame og en ung tenåring skulle til Karlsøya. Noen få andre skulle helt ut til Vannøya. Bare det å sitte på bussen og høre folk snakke MIN dialekt var en glede. En enda større glede var det at morgendagens konfirmant, Hanna, tok akkurat denne bussen hjem fra skolen den dagen.

Hun spanderte kjeks og pratet som om vi hadde sett hverandre nylig. Akkurat da var "tante" det beste ord på jord. Om man ikke har opplevd å bo langt unna familien sin, er dette sikkert vanskelig å forstå. Jeg savner å ha foreldre og søsken i nærheten. Å kunne be dem på middag en søndag, eller å dra på tur sammen eller planlegge en reise sammen. Og jeg savner å være TANTE. Å kjenne mine søskens unger. Å kunne bety noe mere enn julepresanger. Jeg skulle ønske jeg kunne vært barnevakt mens de var små, lekt sammen med dem, fulgt med på skolegang og sett forandringene på en annen måte enn på bildene i julekortene...

Vel.. smuler er også mat, og å sitte på en buss og prate med Hanna en stund var utrolig koselig. Hun og faren hennes skulle komme utover senere, sammen med to venninner av henne som skulle være med å feire hennes store dag. Min søster, Hilde, hadde allerede dratt utover.

Etter at Hanna hadde gått av bussen, satt jeg og halvsov til vi nærmet oss Hansnes. På fergeleiet måtte vi vente en stund, men det var helt greit. På en eller annen måte kom jeg i snakk med en mann som også skulle utover og tida gikk veldig fort. Jeg hadde allerede satt meg sammen med ham da min andre søster, Anita, og hennes datter, Viktoria, kom ombord i ferga. De hadde ordna seg skyss med Anitas barndomsvenninne og satt sammen med henne på ferga. Det ville vært uhøflig å gå fra min nye venn, og vi drakk kaffe og holdt hverandre med selskap.


Man kan finne gull blandt gråstein og gode samtalepartnere der man minst venter det.

Og fra å være en fjellformasjon langt borte vokste Vannøya fram og jeg kunne se pappan min sitte i bilen og vente på meg.

Å komme tilbake er ikke bare en reise i geografien.  Det er også en reise inn i seg selv.

Det er alltid godt å komme hjem.

Mot Nord4 - Min barndoms gater (Tromsø)

Det første jeg kan huske av en by, er kaia i Tromsø. Det var så mange biler. Så mange mennesker. Og nesten ikke gress. Vi hadde gått med "Siv", pappas båt, til byen og dette var facinerende og skremmende på samme tid.

Denne gangen landa flyet litt over ni om morran på Langnes flyplass og jeg hadde noen timer å slå ihjel før bussen ut til Hansnes skulle gå. Jeg forlot bussen på Prostneset, fant en oppbevaringsboks til Store Rosa (Kofferten min) og bega meg ut i min barndoms gater.

Det silregnet, men det var alikevel en god dag.


Domkirken stod der den alltid har stått. På samme måte stod parkbenkene på geledd, men duene var borte. På en stolpe hang det beskjed om at det var forbudt å mate fuglene. Det er forståelig. Fugledritt er....noe dritt!

Da jeg bodde slik at Tromsø var "byen", pleide vi å møtes utenfor Tempo eller KV. Før bussen hjem skulle gå, var det obligatorisk å gå innom Maritim. Jeg kjøpte Levisbuksene mine på den lille Levisbutikken og spennende bygodt på WI-TO, og jeg, som  har vært glad i bøker så lenge jeg kan huske, måtte alltid innom Tromsø Bokhandel.

Tempohjørnet. I tredje etasje smakte jeg softis for første gang.

De regnvåte gatene har ikke flyttet på seg, men skiltene som henger på butikkene er nye og ukjente. Det kan hende at forandringene er til det bedre. Kanskje er alt mye bedre nå? Jeg likte så godt det jeg dro fra engang for evigheter siden.

Ishavskatedralen er like gjenkjennelig som før, og det samme er Fjellheisen.





Med litt godvilje ser man bygningen til Fjellheisen på toppen her.

Nede på kaia kan man kjøpe både fisk og kvalkjøtt



Man kan også kjøpe måsegg på kaia.

Byen var forandret. Nye ting hadde erstattet gamle. Kanskje gjorde det ingenting. Jeg gikk og kikket litt i butikker, tok meg en kopp kaffe og overalt hvor jeg gikk, ble jeg møtt av smilende mennesker. På Tromsøs søteste butikk, Sweetheart, fortalte en av ekspeditørene at kundebehandling var et svært aktuelt tema for de små butikkene. Som alle steder med respekt for seg selv, har dagens Tromsø mange kjøpesenter. Hvordan du blir mottatt der, vet jeg ikke. Jeg var bare en snartur innom ett av dem. Det jeg VET er at i Tromsø city kryr det av hyggelige ekspeditører (Og en sur en, men henne bryr jeg meg ikke om!)

Det eneste jeg IKKE fant i Tromsø, var "Grønn genser". Det er en helt vanlig marsipankake, men den er grønn. Ei sur dame fortalte at de hadde sluttet å lage den. Istedenfor prøvde hun å selge meg en hvit sak med masseproduksjonspynt på. Nope! Jeg har aldri sett en grønn genser som er hvit. Jeg kjøpte roser til  mamman min istedenfor og regnet med at det ble nok kaker dagen etter.

Jeg skulle hatt med bilder av flotte nordlenninger, men i regnet så alle katter grå ut, så bildene får vente til vi skal nordover igjen i sommer.

Til tross for at byen jeg besøkte denne maidagen var fremmed og fornyet, vil jeg alltid ha en ekstra plass i hjertet for Tromsø. Byen med min barndoms gater.

 

Da klokka nermet seg ett, slepte jeg koffert, poser og ryggsekk bort til bussen. Endelig klart for siste etappe på veien til Vannøya mi.

....... tror nesten jeg greier å lure inn et lite innlegg om kvelden også senere i dag....

Mot Nord3 - En kveld på Bakklandet

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke Bakklandet i Trondheim. Brosteinsbelagte gater, små trehus tett i tett og fargerike dører som ønsker deg velkommen inn... Høres ikke det koselig ut?

Etter at jeg og Studenten hadde spist var det for tidlig å legge seg, så da dro vi en tur dit...til brostein og smale gater.

Elva renner dovent forbi og hos Nabo'n har lekteren kommet på vannet.



På den gamle bybroa


Vi fant ut at det var litt kaldt å sitte ute, så vi gikk inn.





På Choco Boco drakk vi varm kakao med krem ved en sprukken murvegg. Glasstaket over oss ga meg følelsen av å sitte under stjernene uten å fryse i den kalde vårkvelden og vi kunne løse verdensproblemer og diskutere ting som ikke hadde noe med leggetider og lekser å gjøre.

Vi er ferdig med masetiden. Nå er det bare tid for mor og sønn, og jeg føler meg priviligert.

Neste dag reiste jeg videre mot min egen barndom.


... og det kan du lese om senere i dag....




Mot Nord2

Jeg hadde gledet meg lenge til turen nordover, men selve reisen var jeg litt skeptisk til.  Tanken på å bruke to dager oppover og to dager nedover virket meningsløs. Jeg visste heller ikke om jeg skulle ta buss eller båt til Trondheim. Nå er jeg veldig glad for at jeg valgte båt.



For å gjøre en lang historie kort, endte jeg oppe på broa. Manskapet på hurtigbåten fikk meg til å føle meg som en gjest, ikke som en kunde. De fortalte og forklarte når jeg spurte om noe, selv om endel av spørsmålene sikkert var noe "enkle".




På første klasse inn Trondheimsfjorden



Jeg vet ikke egentlig om det kalles draft mer, når man ser det på en datamaskin. Dette skjermbildet viser iallefall leia inn Trondheimsfjorden. Og alle mine spørsmål ble besvart med et smil.



Siden jeg ikke fikk blogget dette med en gang, er jeg ikke helt sikker på navnene mer. Derfor lar jeg det være, men om dere fotomodeller leser dette, vær så snille å skrive de riktige navnene i kommentarfeltet...







OG - til den det måtte angå; TUSEN TAKK for en flott båttur!


Da jeg kom inn til Trondheim var det bare å ta buss nr 46 til "Samfunnet" hvr Hans hentet pizza før vi kjørte hjem til ham for å spise.


.................................TO BE CONTINUED / FORTSETTELSE FØLGER.....................




Vivil-lekene 2011 - Ettertanker

Man kan ikke være med på et slikt arrangement uten å sitte tilbake med en dyp takknemlighet. Det er så mye livsglede, så mange inntrykk og så mye å tenke over. Jeg har hundrevis av bilder, men velger å bare vise bilder med få ansikter på. Et nærbilde må jeg imidlertid legge ut her



Steinar er trener for CFK-stjernelaget, og sammen med flere andre foreldre og hjelpere får han gitt et flott tilbud til en gruppe mennesker som vet å sette pris på det. Fysisk aktivitet er viktig for alle, men noen må ha litt hjelp til å få ting tilrettelagt. Jeg skulle ønske mange flere hadde en Steinar eller noen som de andre ildsjelene fra Stjernelaget  i nærheten (Ingen nevnt, ingen glemt) Steinar står her sammen med sønnen som bl a er en ivrig fotballspiller og et vakkert menneske.

Å arrangere noe så stort som Vivil-lekene krever mye planlegging og et stort apparat. Førstehjelpssiden er spesielt godt ivaretatt her og øverste leder for sanitet er en cowboy



Dr. Anders Hasle leder et stort antall hjelpere fra Norsk Folkehjelp. Alltid beredt til å hjelpe til om nødvendig. Med sine refleksvester var de godt synlige, både på festen og på banen. Legen selv var umulig å overse der han vandret rundt med cowboyhatt. Påkledningen startet som en gøyal ting etter et USA-besøk, og har etterhvert blitt en tradisjon. Medaljen fikk han for mange års engasjement for Vivil.

Jeg håper jeg i disse innleggene har fått vist fram litt av en verden som mange ikke kjenner så mye til. Det er så lett å dømme folk og sette alle i bås. Utviklingshemmede er ikke en gruppe idioter. De er mennesker med et litt anneledes utgangspunkt enn såkalt "normale". Jeg har opplevd så mye glede, så mye åpenhet og så mye godhet på en gang denne helgen. Og litt fortvilelse, usikkerhet og irritasjon. Følelsene ligger utenpå og det er lett å finne et smil og en klem. Dette er snøkrystaller i hverdagen.  Alle er unike. Du finner ikke en som er helt lik de andre.

Noen er unge (fra Barnas Vivil)

 



andre er litt eldre



Noen har gullsko



andre har rullestol



Noen er kjærester



og andre er bare veldig gode venner. Egentlig skulle vi alle hatt venner som var litt annerledes. De trenger oss, men vi trenger også dem. Vi trenger å tenke oss om av og til. Vi trenger å finne essensen i livet, i en verden der vi alle er stjerner!



Takk for at du fulgte med meg til Oslo. Nå er det på tide å gå litt tilbake i tid. Jeg vil nemlig vise dere mitt eget paradis i Nord-Norge, og veien til og fra.

Det blir litt senere i dag - nå er det på tide med en tur til legesentret for en rutine-blodprøve (medikamentspeil) for David, og i ettermiddag blir det golftrening for tenåringen. Stikk innom igjen, da. Ha en fin dag så lenge.

 

-klem-

Vivil-lekene 2011 (Dag3)

Det ble mange bilder i det forrige innlegget, så jeg får begrense meg litt nå. Den tredje og siste dagen på Vivil 2011 startet med at vi pakket siste rest før vi sjekket ut av rommet

Lobbyen ble raskt fylt opp av hotellgjester og bagasje. Siden mange Vivil deltagere bodde på hotellet, var det mange som skulle sjekke ut samtidig, så jeg og LJ var lure og spiste frokost tidlig. Da fikk vi sjekket ut tidlig også og slapp å stå i kø.

På Nadderud var det tid for mere fotball, mere boccia, kast med liten ball og stafett, 4x100 m. før vi startet på hjemturen.



Noen kastet veldig langt. Noen kastet lengre enn i fjor. På Vivil er det egne resultater som teller, ikke resultater i forhold til andre. Et kast på to meter kan være en stor seier, og en gjennomført stafett kan være en milepæl.



Innimellom ble det noen pauser og da var det bl a mulig å steke pinnebrød. Dette var en veldig populær aktivitet, og det smakte kjempegodt. Vi fikk kjøpt diverse kioskvarer  flere steder på anlegget, og loddsalget gikk helt sikkert bra.

Før siste øvelse ble det også tid til pizza.



Stafetten ble godt gjennomført, og det var tid for hjemreise. Vi stoppet i Gudbrandsdalen igjen. Denne gangen spiste vi middag, og så var det duket for premieutdeling. Vi måtte lage vår egen, siden vi kjørte fra Oslo før den ofisielle avslutningen.

Det var en glad og fornøyd gjeng som kom hjem i halv ett tia om natta.



En stor håndfull vinnere ♥

Vivil-lekene 2011 (Dag2 innlegg 2)

 

Som sagt, startet denne dagen grytidlig med frokost på Thon Hotel Oslofjord.

Småtrøtte blide mennesker i treningstøy dominerte spisesalen.

Den første posten på programmet var innmasj på Nadderud stadion.

Innmasjen ble avsluttet med korpsmusikk, "Ja, vi elsker" og cheerleaderoppvisning.

Og så var det klart for nye øvelser

Stjernelagets deltagere var i aksjon på svømming (dagen før), fotball, boccia og 100-meter denne dagen.

SÅ sliten blir man av å score tre mål "på rappen"





Litt hundremeter ble det tid til

Noen gikk, noen trillet, noen løp fort og noen løp enda fortere - men alle kom i mål!


Og noen spilte boccia.



Etter at dagens øvelser var unnagjort,  hadde vi god tid til shopping og å slappe av litt på hotellet før kveldens store høydepunkt, festmiddagen.



Det var sang og musikk, taler og dans og bl a innslag av rullestoldans.



En av sangene vi sang under middagen passer som avslutning på en ny begivenhetsrik dag:

Det er en fin ting å vinne venner

og så lett går det til

den som sitter her ved din side

kan du vinne med et smil

du skal aldri mer alene

i mørke natten gå

det er en fin,fin,ting å vinne venner

du kan gjøre det nå!!

Vivil-lekene 2011 (Dag2)

Beklager at det ikke blir noen skikkelig oppdatering i dag. Her går det unna i svingene. Vi starta med frokost kl 06.30 og avsluttet med en flott festkveld her på Thon Oslofjord. Innimellom har det vært fotball, 100m og boccia, krydret med brus, pølser, noen regndråper, litt shopping og tonnevis av opplevelser. Jeg er full av beundring over arrangementet, CFK-Stjernelaget som vi er sammen med og hver eneste en av utøverene. Etterhvert skal dere få både bilder og bedre oppdatering, men nå er det på tide å køye. Det blir en lang dag i morgen også.

 

-klem-

Vivil-lekene 2011 (Dag1)

 

Først av alt, tusen takk for fine kommentarer. Jeg rekker desverre ikke å svare på dem nå, siden jeg prioriterer å fortelle litt om dagen vår.

Tidlig i morges kjørte nattevakten oss til Kristiansund hvor to minibusser ventet på å bringe oss til hovedstaden.




I hengeren bak den ene bussen ble det plass til bagasje. Turen er ganske lang. Vi kjørte fra Kristiansund kl 07.00 og var framme ved 17-tiden. Noen valgte også å ta fly nedover.

Vi som tok buss hadde en fin rast i Gudbrandsdalen der vi spiste medbragt matpakke.


Da vi var kommet til Oslo var det også innlagt en hamburgerstopp før vi dro ut til Nadderud.

Og så erklæres Vivil-lekene for åpnet.


Den første øvelsen er svømming.


Her finner man ekte idrettsglede 



Alle er vinnere


og aldri har man vel funnet et mer entusiastisk publikum, til tross for at temperaturen i hallen er langt over behagelighetsnivået.


Etter at svømmekonkurransene var ferdige, dro vi til Thon Hotel Oslofjord hvor vi sjekket inn før vi avsluttet dagen med pizza. Nå er det på tide å køye, for to begivenhetsrike dager venter oss. Om jeg får anledning til det, kommer det flere innlegg herfra etterhvert ;o)

Godnatt, og sov så godt

 

-klem-

 

Her er jeg! (Mot Nord1)

Joda, jeg er her, men det har vært travle tider så bloggen har blitt litt oversett. Ikke fordi jeg ikke har noe å blogge om, men fordi det er så mye som skjer! Litt etter litt kommer det et og annet innlegg... Om hagelagets dugnad, om 1. mai arrangement, om kortlaging og et møte med en spennende forfatter også har jeg vært på et mini fotoseminar/kurs som jeg selvfølgelig vil fortelle om! Det er helt sikkert mere, jeg kommer bare ikke på det akkurat nå....

.I dag skal du imidlertid få være med på tur :o). Jeg sitter på hurtigbåten nå, på vei til Trondheim. Egentlig er dette etappe nr 2 på veien mot Vannøya hvor jeg skal i konfirmasjon. Jeg gleder meg veldig til å se igjen familie og til å være tilbake på min barndoms øy, langt nord og langt ut i havet.....

Første etappe av turen gikk med buss fra Averøya til Kristiansund. Til tross for at jeg har jobbet i et rutebilselskap, er jeg ikke så vant til å ta buss. Iallefall ikke med en stor, rosa koffert. Man kan kanskje kalle det for en ny erfaring. Heldigvis var min kjekke nabo Stig Olav så snill å kjøre meg ned til bussholdeplassen, og på bussen hadde jeg hyggelig selskap av Martin, Davids kompis, som var på vei på trening i byn.

Etter litt venting i Kristiansund var det bare å entre skuta. Jeg er så heldig at det er nett ombord, og da kan jeg jo blogge meg fram til Trondheim. Det går desverre veldig tregt å laste opp bilder, men jeg skal prøve igjen - i et nytt innlegg.

Dovregubben på Dovrefjell


?


?

Eventyr og folkediktning har gjort ham til en kjent gammel gubbe. Midt i sitt fjellrike på Dovrefjell troner han på sin steinur.

Innsiden av døra på Dovregubbens Hall er et eventyr i seg selv. Jeg måtte bare ha den med!

Om du vil lese mere om stedet kan du gå på linken HER

Og slik kan man komme seg inn i eventyrriket selv..

I Dovregubbens rike



Fra et mer eller mindre snøfritt Dombås, bestemte vi oss for å kjøre over Dovrefjell til Oppdal før vi satte kursen hjemover. Vi er glade i  bilturer i vår familie, så noen mil ekstra er bare koselig.





På de høyeste toppene var det kanskje litt snø igjen, men de fleste stedene var påskesol og skiføre byttet ut med gråvær og vann.. Mye vann. Til tross for det, syns jeg fjellet er vakkert og mektig.





Midt oppe på fjellet kom vi fram til Dovregubbens Hall. Her kan man spise middag.

Eller drikke kaffe og spise vafler.

Eller stoppe og sove en natt eller to.

En gang vil jeg gjøre det. Sove her om natten og gå i fjellet om dagen.

Ikke for å bestige de høye fjellene. Man trenger ikke alltid å gå på de høyeste toppene. Fjellet er så mye mere enn en konkurranse om å gå høyest og lengst og fortest. Det er like mye en vandring innover, i seg selv. Noen ganger er det best å gjøre det alene, for å kunne se klart. Andre ganger ser man bedre sammen med andre.

Min tur i Dovrefjell vil jeg helst ha sammen med "guttene" mine. Til høsten, kanskje...





David studerer menyen, men vi ble enige om at det var litt for tidlig å spise middag...

Innsiden av døren er et kunstverk, og Dovregubben vokter over det hele, men bloggen vil tydeligvis ikke ha flere bilder akkurat nå. Derfor får Dovregubben få et eget innlegg senere.

Vi kjørte over fjellet, spiste middag på et like snøfattig Oppdal og kjørte hjem via Sunndal. Vi hadde hatt en flott tur, og enda var det mange fridager igjen....

I dag er det den siste påske-fridagen for i år. Vi skal ut og spise, kanskje kjøre en tur, og begynne å forberede hverdagen igjen. Studenten blir heime ei stund til. Han leser i disse vanskelige bøkene sine om uforståelige ting. Det er flere eksamener i mai.

Tenåringen skal også ha eksamen, for første gang, og dagene går med til forberedelser til dette.

Timeplanen min er også rimelig full, men hovedprioritet er å komme seg i arbeid igjen. Etterhvert blir det nordnorgestur, ViVil-lekene og sommerferie også, men først - en veldig lat 2.påskedag ;o)

Håper dere også nyter siste resten av påsken!

 

-klem-

Dombås i april.

 Helt impulsivt kom vi på at en Dombåstur passa bra i begynnelsen av påska. Etter en rolig start på onsdagen, la vi først turen innom Elnesvågen. Påskeprovianten besto av Kvikk Lunsj, appelsiner og rødvin - og ei avis med Quiz-bilag. Det er utrolig hvor fort tia går av og til.

Desverre var de fantastiske fjellene i Romsdalen gjemt bak et grått slør, men biltur er alltid koselig likevel.

Formålet med turen var å besøke Liv og Karl, og der ble vi tatt i mot med åpne armer og et godt måltid. Dette var vårt første besøk etter at de hadde flytta inn i nytt hus.









På eiendommen ligger det flere småhus, bla a hytta vi skulle overnatte i.





Vi koste oss på uteplassen også i flott vårvær. Jeg regner med at det blir et flott sted å nyte sommeren på.





Suzy lurer på hva matmor holder på med





David koser seg på stua.

Mens vi var der kom det også selebert besøk





Merkelig nok fikk jeg ikke aksept for å lakkere Toyotaen i samme farge.

Vi hadde en flott dag sammen med Liv og Karl. Tusen takk, vi gleder oss allerede til neste gang ♥

 

Da vi skulle kjøre hjem, valgte vi å kjøre over Dovre. Bilder derfra kommer i neste innlegg :o)

Endelig bilder fra Molde.



Jeg fikk som tidligere nevnt det rommet jeg ønsket meg



Veranda, og skrivebord med god plass til alle papirene mine på lørdagen - og til søndagsfrokosten min som jeg tok med opp på rommet. Legg merke til dekoren på serviset





Badekar !!!! Jeg rakk ikke å stikke ut og kjøpe badeskum, men heretter skal det være fast inventar i kofferten. Det var deilig å bade i badekar igjen uansett.



God seng, bok ("Barnepiken") og PCn.

Men det aller beste var det som ble resultatet av et møte mellom en forfatter og en maler....



Noen har en tiger i senga... jeg hadde Tiger på veggen! Kunstneren er selvfølgelig Inga Dalsegg.

Jeg håper bor veldig gjerne på 239 igjen.

Katter og Kakerlakker

Den siste kvelden på Gran Canaria satt jeg på terassen og tenkte gjennom den siste uken. Koffertene var pakket, kjøleskapet tømt og vintertøyet var lett fram fra innerst i skapet. Like bortenfor holdt etpar katter konsert. Ulempen med terasse på bakkenivå er at det er enklere for ubudne gjester å komme opp dit. På Balito Beach var dette egentlig ikke noe problem. Jeg så kattene såvidt, men de stakk så snart jeg kom ut. En enslig kakerlakk pilte et stykke bortover før den satte seg stille i et hjørne. Totalt uvitende om at Tenåringen kom sin mor til unnsetning og knuste dette krypet.

Jeg liker ikke kakerlakker. De er ekle. Hele denne uka så jeg to stykker på gaten og så denne uheldige skapningen på terassen. Alle tre ble offer for sko størrelse 43.

Dagene hadde gått altfor fort. Vi hadde såvidt fått sett litt av denne fantastiske øya. Såpass mye at ønskene for hva vi vil gjøre neste gang begynner å forme seg...

Vi kommer definitivt til å leie bil igjen. Jeg vil veldig gjerne gå opp til Roque Nublo. Da kommer vi nok til å prøve å kjøre opp via Mogan. Om det er lurt gjenstår å se, men det finner vi ut... Nordsiden av øya må utforskes mere. Kanskje er det mulig å snorkle et sted? Arucas og Teror frister til gjenvisitt med marked og katedraler, og vi må få besøkt Las Palmas. Jeg skal ut i båt også. Hvilken har jeg ikke bestemt meg for, men et sjørøverskip hadde kanskje ikke vært så dumt?

Jeg skal ikke kjede dere med flere detaljer. Det holder å fortelle at Gran Canaria er sol og sjø og flotte strender. De skal vi selvfølgelig besøke mer neste gang. I tillegg er det et fantastisk mangfold på øya. Det finnes turistatraksjoner som dyrepark, vannland og westernby. Du kan gå til dansken i Arguineguin og spise kaker eller finne den beste kinamaten i Puerto Rico. Eller du kan sitte en kveld på en terasse og la livet flyte stille avgårde mens du gleder deg til det som kommer rundt neste sving ♥

Tusen takk for at du tok deg tid til å følge med på ett eller flere innlegg i bloggen min. Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger på hva dere kunne tenkt dere mere eller mindre av, for dette blir nok ikke den siste reisebloggen fra meg. Konstruktiv kritikk er alltid nyttig.

Nå er kofferten pakket bort, passene har kommet på plass og bloggen kan bli en normal blogg igjen med smått og stort fra min hverdag. Det er veldig koselig om du titter innom her når jeg holder meg innenfor landegrensene også :o)

Ha en riktig god helg, og nyt livet så godt du kan.

-klem-

Man vet aldri hvilken skatt man finner rundt neste sving ♥

Amadores - helt på høyden

Mange nordmenn har ferieleiligheter på Gran Canaria. En av dem er John, søskenbarnet mitt. Det er desverre altfor lenge mellom hver gang vi møtes. Vi ser tante og onkel altfor sjelden også, men denne uka var vi så heldige at de kom nedover til GC for å bo i Johns leilighet en stund. Den dagen vi var på stranda ble vi også invitert på lunsj oppe i høyden.



Oppe i høyden har man nydelig utsikt over stranden og havet.



Leiligheten er smakfullt innredet med mørkt tre i kontrast til lyse farger. Her er en liten titt på stuen. Kjøkkenet ser du litt av til venstre i bildet.

Leiligheten inneholder tre gode soverom og to bad, men siden eierne ikke var tilstede for å godkjenne bilder herfra, vil jeg ikke vise dem på bloggen.



Terassen er en oase for lange lune kvelder



Rundt spisebordet på terassen er det god plass.

Jeg skulle ha tatt mange flere bilder, men det var så hyggelig å se tante og onkel igjen at jeg prata meg bort. Jeg får håpe det blir mulig å dra på besøk ved en senere anledning.

Uansett....Tusen takk for titten John. Nydelig leilighet. Jeg vet fra tidligere av at du har god smak men gjetter likevel på at fruen har hatt en finger med i spillet. Håper dere får mange flotte dager her i framtiden

Amadores - En dag på stranden.

Selv om det kanskje ikke ser sånn ut på de tidligere innleggene mine, kan jeg ikke tenke meg en sydentur uten å ha vært på stranda. Siden vi ikke hadde så mye tid denne gangen, rakk vi bare en dag, men det var til gjengjeld en riktig deilig dag.

Man kan gå fra Puerto Rico, det er ikke så langt fra byen til Amadores, men siden vi fremdeles hadde leiebilen brukte vi den.






Dette ble virkelig en skikkelig "syden-dag". Sand og vann, solsenger, parasoll, bok, solkrem, solbriller... Ja, alt som hører med til en strandtur.

Som dere ser av bildene, er det en rekke med "bygninger" øverst på stranden. Der er det restauranter og strandbutikker. Veldig praktisk å kunne gå i strandklær for å kjøpe nødvendigheter som...



ØL OG IS! Ikke nødvendigvis sammen, men begge deler er godt i varmen.




All good things must come to an end...Etterhvert måtte vi pakke sammen for vi hadde en lunsjavtale med tante og onkel. Pappa har på seg skjorten han fikk fra David til bursdagen. Mamma fikk en nesten lik en med teksten "Verdens Beste Bestemor" på (Hun har bursdag i februar)

Etterhvert pakket vi sammen og dro opp i høyden ovenfor stranden.

Mogan - absolutt idyll

Dagen etter Arucas bestemte vi oss for å kjøre vestover



Målet vårt denne dagen var Mogan



Veiene var, som veiene dagen før, bratte og forholdsvis smale. I enkelte svinger tutet bussene før de kjørte gjennom. Dette gjorde de fordi de måtte bruke hele veibanen for å komme seg rundt svingene. Og nede ved havet ser man det første glimtet av en idyllisk fiskerlandsby. Litt bilder fra vår koselige dag i Port Mogan.

 























Vi kjørte også en tur opp til den "egentlige" Mogan som er en liten landsby litt lengre opp i dalen. Et og annet sted kunne du se spor etter den store skogbrannen i 2007, men man måtte egentlig se spesielt etter disse tegnene. Heldigvis gikk det godt, og de få husene som ble berørt stod nettop i landsbyen Mogan.



Og solen gikk ned over enda en deilig dag.

En snarlig stopp i Arucas

Jeg hadde aldri hørt om Arucas. Helt tilfeldig havnet vi der - i en by som har bygd en katedral til ære for bananene. En by hvor man finner utsikt, smale gater, tenåringer med høy ringelyd på telefonen, museer og cafeer og hvor de produserer den deiligste rom du kan tenke deg.

Selvfølgelig er det mye annet der også, bl a mennesker, men da vi kom dit var det tydeligvis siesta og de trange gatene var nesten folketomme.



Vi fant parkeringsplass like ved katedralen som faktisk ER bygd til ære for bananene. Egentlig var det meningen at tårnene skulle formes som bananer, men Vatikanet satte en stopper for det. Bygningen ble hovedsaklig oppført på begynnelsen av 1900-tallet, så det er ikke noen gammel kirke. Faktisk ble ikke den aller siste stenen lagt på tårnet før i juni 1977.





Det er mange flotte detaljer som det er morsomt å fotografere.

Nå skal jeg ikke lage dette til et innlegg med massevis av faktaopplysninger. Skulle du være interessert i å vite mer, finner du sikkert noe på internett. -eller så kan du spørre om det er noe du lurer på, så skal jeg prøve å finne svar,



Når gatene er smale må man være veldig nøye med parkeringen. Jeg er glad vi fant plassen ved kirken, jeg.



Vi fant en liten cafe som var åpen. Der ble det kaffe, brus og is. Vi gikk også en liten runde i byen, bare for å se oss litt om. Vi så ikke etter severdighetene. Dem hadde vi ikke tid til å besøke denne gangen,,



Men de flotte fargene på husene kunne vi beundre. Og dørene i nydelig treverk er fantastisk flotte.

Skulle jeg dratt tilbake nå, ville jeg ha sett nærmere på bananplantasjene, besøkt rom-destileriet/museet og spist middagen min på restauranten på toppen av Arucasfjellet... Men det får bli en annen gang, håper jeg. Neste innlegg fra GK blir om mini-Venezia, eller Port Mogan som kanskje er et bedre kjent navn på denne byen sørvest på Gran Canaria.

 

Trollstigen er for pyser

Den dagen vi skulle hente bilen våknet vi av tidenes regnvær. Plutselig hadde vi både bassengutsikt og nesten basseng på balkongen

   

(I dette innlegget må du trykke på bildene for å få dem større..)

Historien fra Avis-kontoret fikk du i forrige innlegg, så i fortsettelsen hadde vi en god, romslig bil.



VW Multivan passet ypperlig for oss.

Om det er mye krøller og svingete på veiene på GK, så er det egentlig ikke så vanskelig å kjøre der. Det er veldig godt merkete veier. Om man følger med på kartet, oppdager man fort om man har kjørt feil, for skiltene med veinummer står ganske tett.

Vår reiserute ble som følger: GC1(Motorvei) GC3 (Motorvei) GC 302 til Arucas GC 43 til Teror GC 42 til San Mateo GC 15 til Tejeda GC 60 til San Bartolome GC 65 til Cruce de Sardinia og så sørover på GC 500 til vi kommer inn på GC1 igjen ved El Doctoral Juan Grande.

Dette er nok mer en huskeliste for meg selv enn det er av interesse for andre. Om en stund har jeg glemt akkurat hvor vi kjørte, og da er det kjekt å finne opplysningene her.

Midt på dagen stoppet vi i Arucas, men den byen skal få et eget innlegg.

Vi hadde litt  i bakhode at vi ville se katedralen i Teror, men den bommet vi på. For å komme dit, ser det ut til at man må ta av fra hovedveien litt før selve byen...

      

Vi kjørte gjennom små landsbyer. Noen steder var det litt mere spredt bebyggelse og andre steder var det enkle gårder som klamra seg fast på små hyller i fjellet. Veien snodde seg oppover og nedover innimellom mektige formasjoner og blomstrende mandeltrær.

   

Pga regnet og tåken kommer desverre ikke de fantastiske trærne og utsikten over terassene med trær til sin rett. De hvite og rosa blomstene på trærne var nydelige - og selvfølgelig måtte jeg ut å kikke på dem. Det var vanskelig å finne en plass å parkere og det regnet på tvers, så det ble ikke så mye bra bilder.

  

Jeg hadde håpet å få se Roque Nublo på turen, men den og de andre fjelltoppene var godt gjemt denne dagen. Da var det et godt plaster på såret å få en nydelig regnbue med på kjøpet...



Like før det ble mørkt kjørte vi inn på motorveien igjen. Det hadde vært enda dårligere kjøreforhold i fjellet om det hadde vært mørkt, så da var det godt å komme "hjem" til Balito og en god middag på hotellets restaurant.



Bilen stod trygt parkert  på hotellets område, "beskyttet" av at man må inn/ut gjennom en bom. Der stod den godt til neste dag og neste kjøretur som gikk til Mogan.

Jeg må bare ta dere med tilbake til Arucas først...










Oppdagelsesreise med bil

Siden det tok litt tid å få hentet bilen hos Avis, kom vi oss ikke avgårde før langt på dag. Vi hadde ikke så store planer i utgangspunktet men valgte å kjøre mot østsiden av Gran Canaria



Kartet er lastet ned fra Canarymap.com

 Vi kjørte først til Arguineguin hvor vi tok inn på motorveien. Egentlig skulle vi ikke til Las Palmas, men med god bil og god vei var vi plutselig på vei inn i byen. Vi tok av mot venstre og kjørte mot Arucas og derfra, på veier som får Trollstigen til å bli en autostrada, kjørte vi videre mot Teror, San Mateo, Tejeda, San BArtolome, Santa Lucia og derfra ned til motorveien og tilbake til Arguineguin og Balito.

Dette var en regnfull dag, men vi valgte å kjøre likevel. Det første stoppet hadde vi i Arucas hvor vi stoppet ved katedralen og tok oss en kaffekopp og en is i en stille gate. Etter dette ble det ikke noen lange stopp, og vi skulle nok ha forberedt oss bedre. Dette gjelder spesielt i forhold til at vi skulle ha tatt med mat og drikke. Du finner en og annen taverna om du har flaks, men seven-eleven glimrer med sitt fravær. Når man er lite kjent og ikke snakker spansk kan det være vanskelig å finne parkeringsplass og vanskelig å spørre etter butikker o. l. Kart, telefon (med viktige telefonnummer innlagt) og pass/forsikringsbevis hadde vi selvfølgelig med.

Til tross for vind og regn hadde vi en uforglemmelig tur - som du kan se av bildene i neste innlegg.

Å leie bil på ferie

På de fleste feriesteder er det mulig å leie bil, og det er somregel mange utleiere i markedet. De fleste er seriøse. Noen få er skurker!

Vi har leid bil bare en gang før. Vår "jomfrutur" med leiebil hadde vi sist sommer på Kreta. Da som nå kjørte vi safe og leide bil av det firmaet som reiseoperatøren anbefalte. Dette tror vi er rimelig sikkert, siden et bilutleiefirma må regne med å miste turoperatøren som kunde om de prøver å narre deres felles kunder. Vi bestilte bilen på forhånd, gjennom VING i Norge. Siden vi skulle ha bil med plass til mange, var vi litt spente, men bilen ble bestilt og betalt i god tid.

 

Når man skal leie bil må man selvfølgelig passe på å ha med førerkort. Hvis bilen skal ha flere enn en sjåfør må man betale litt ekstra for det. Det er viktig å sjekke ut hvilke forsikringer utleieselskapet har som standard, I år tegnet vi ekstra kaskoforsikring på stedet. Denne forsikringen fungerer slik at om noe skjer med bilen, samme hvem det er sin feil, betaler leier kun 50 euro. Resten dekkes av forsikringen. I papirene vi fikk står det også at firmaet skal ha kopi av kreditkortet liggende så lenge vi leier bilen, men for vår del var det ikke spørsmål etter det.



Til avtalt tid møtte vi opp i Avis' kontor i Puerto Rico. Beliggenheten i/ved kjøpesenteret gjør det lett å finne, og "vår" kundemottaker var svært imøtekommende. Vi presenterte oss, la fram papirene vi hadde fått fra Ving .... og HUN begynte å klø  seg i hodet!!!!

Bilen vi skulle ha var borte vekk!

Som jeg har sagt tidligere, kan man ikke dømme etter førsteinntrykk, men der og da så jeg bilturene våre fly avgårde. Losen ville ikke være med på tur, men alikevel måtte vi ha en bil med plass til seks personer. Godt arbeid, intens telefonering og tilbud om en kaffekopp reddet situasjonen, Bilen ble funnet på flyplassen og en Avis-ansatt kjørte den straks til riktig sted. Det tok litt tid og imens gikk vi en liten runde på senteret, tok en kopp kaffe og VIPS så hadde vi bil. Som kompensasjon fikk vi beholde bilen nesten en dag ekstra (til kl 18 istedenfor kl 10 på torsdagen). Da ble det kjøretur både mot øst og vest. ..

I neste innlegg kan du følge oss rundt halve øya og opp i fjellene...

Hvordan arrangere bursdagsselskap i Puerto Rico..

Jeg og mamma ble jo med inn til byen da gutta boys skulle ut og fiske. Selv om presangene var i boks, hadde vi litt å ordne...

Da måtte vi opp på shoppingsentret i Puerto Rico. Dagen før hadde vi bestilt bord på en kinarestaurant for å spise middag. Jeg husker ikke navnet på restauranten, men den ligger i andre etg, på motsatt side av drosjeholdeplassen ved sentret. De har kjempegod buffet der alle kan spise det de ønsker selv.

MEN - ingen bursdag uten kake! Vårt første ærend var derfor bakeriet





Man kan selvfølgelig bestille i forveien også, og få akkurat hva man vil. Vi valgte en ferdig kake som de lagde tekst på iløpet av kort tid.



Denne betalte vi ca 300 kroner for, og den smakte nydelig. (Marsipankake var uaktuelt siden Tenåringen ikke liker marsipan. I tillegg smakte det veldig godt med frisk frukt i varmen)

 

Vi måtte vente litt på kaken, og ventetiden kortet vi ned med en tur innom No44. Denne kafeen ligger like ved bakeriet og eies av en nordmann.



Der koste vi oss lenge sammen med Losen som er mammas bror. Han er også på langtidsferie, men bor inne i Puerto Rico. Det er så utrolig hyggelig å treffe familie igjen :o)

Etter en stund gikk vi inn på sentret, og der fikk jeg laget trykk på en T-skjorte til pappa som bursdagspresang fra tenåringen (og en til mamma som har bursdag i februar). Dette fikk jeg gjort hos en selger som stod midt inne i senteret. Det gikk raskt og kostet bare 15 euro. Skjorten får dere se bilde av i et senere innlegg.

Så var det tid for blomster. Da går man til Gladys på den andre siden av sentret. Man må ut  og ned en trapp for å finne denne bittelille butikken.





Gladys jobbet fort, og etter kort tid hadde hun en nydelig bukett klar. Prisen var 40 euro, og se på resultatet...



Jeg følte meg som en dronning der jeg gikk gjennom sentret, og ukjente mennesker kommenterte den nydelige buketten. Vi hentet kaka som da var ferdig og dro "hjem" for å forberede resten.



Pappa er veldig glad i vafler, så jeg hadde tatt med vaffeljern hjemmefra (Ikke rart koffertene var tunge..!)

Da karene kom fra sjøen var det tid for mere presanger og blomster, kake, kaffe og vafler før vi slappet av litt.





Ved sju-tiden om kvelden dro vi inn til kinarestauranten hvor bordet var fargerikt  pyntet og ballongene sladret om at det var fest. Vi var ti stykker tilsammen, og jeg tror pappa koste seg veldig.



Som avslutning på kvelden fikk avholdsmannen pappa en sprakende drink av restaurantsjefen. Han takket pent og smakte på den, men som den oppofrende datter jeg er, befridde jeg ham fra oppgaven etter at giveren hadde gått :o)



Og om du ser på min spreke pappa, så skjønner du at det e'kke så værst å fylle åtti på Gran Canaria

(Her spiser bestefar og barnebarn sukkertopper på Sukkertoppen)

Dagen etter leide vi bil for å utforske litt mer av denne spennende øya. Det er bare å følge med utover dagen, så får du se hvordan DET gikk. Jeg må bare vaske litt til helga innimellom bloggingen....

 

Fisking i Atlanterhavet

Pappa har vært fisker hele sitt liv, og mamma tenkte at en fisketur på Atlanterhavet måtte være en fin presang. Derfor dro vi ned til fiskehavna i Puerto Rico på rekognosering søndagskvelden. Det var flere fiskebåter som går ut med turister der, men siden det blåste ganske friskt ville vi ikke bestille tur på forhånd.

Istedenfor dro vi ned tidlig på morran den 24. januar



Valget falt på "White Striker" som kunne ta med ti passasjerer og hadde fire plasser ledig. En av grunnene til at vi valgte den båten, var at selgeren på kaia var dansk og derfor slapp vi unna misforståelser pga språkforvirring.



Fiskerene bestemmer seg for hvilken båt de vil dra ut med. Turen kostet 60 Euro pr snute inklusiv lunsj ombord. Maten var vel grei nok, men som drikke hadde de bare øl og vann, så det hadde nok vært lurt å ta med litt i en sekk. Solkrem er også lurt å ha med seg, for sola er skarp på sjøen.



Alle mann ombord. White Striker legger ut.



På vei ut skjæres det agn



Og så gjelder det å finne ut om fisken biter.





Det ble desverre ingen store, merkelige fisker, men alle fikk napp. De kosa seg veldig på sjøen, så jeg tror det ble en fin måte å feire fødselsdag på.



MIN FANTASTISKE PAPPA ♥

- og mens "gutta" var på sjøen, hadde jeg og mamma det travelt på land...

Norskeplassen

Det finnes kart og det finnes guider, men vi trengte ingen av delene. Vi hadde pappan min. Han og mamma har vært flere ganger på langtidsferie i syden, så han er godt kjent i det området hvor vi ønsket å gå. Fra Balito går man bare ut fra resepsjonen, gjennom rundkjøringen (der man tar av til hovedveien når man kjører bil) og fortsetter langs god grusvei. Etter et lite stykke deler veien seg. Den til venstre går mot Puerto Rico, men vi gikk mot høyre og videre opp mot fjellet.



Fra resepsjonen på Balito og opp til Norskeplassen tok det oss ca en time. Veien du ser midt på bildet.. fra venstre mot høyre... er et av de bratteste partiene. Det er noen få steder senere der det er litt bratt, men det er korte strekninger.



Laangt der nede ligger hotellet.



Velkommen til Norskeplassen. Her er det bord, benker og oppslagstavle, og du må huske å skrive deg inn i gjesteboka som ligger i postkassen ;o)





Vi fikk etpar kraftige regnskyld på turen opp, så pappa tørket T-skjorta i vinden.



Vi  valgte å gå litt lengre opp på en topp. Her sitter tre generasjoner ved varden på Sukkertoppen.



Fra toppen har man veldiig god utsikt ned mot Puerto Rico.

Siden vi ikke snudde ved Norskeplassen, brukte vi lengre tid enn først antatt, og da vi kom ned fra fjellet, så vi mamma oppe på veien mot Puerto Rico. Hun snudde, Tenåringen kløv oppover og ville gå det siste stykket sammen med bestemora si. Vi møttes i krysset like før hotellet..

..og alle var enige om at det hadde vært en fin tur...

I morgen blir det båttur og bursdagsfeiring... Og kanskje jeg rekker litt mere..

Godnatt, folkens!

 

Det finnes fjell i syden også



Jeg kan ikke påstå jeg er lommekjent på Gran Kanaria. Jeg har vært der bare ei uke. Det er som å ha smakt på en av bitene i en pose med "Twist". Man vil ofte ha mere!

Jeg fikk iallefall smaken på fjellet opp fra Puerto Rico/Arguineguin. Det er flott å gå opp dit. Du finner mange og gode stier/veier, og det arrangeres ofte guidede turer.

Den Norske Klubben i Arguineguin har en turgruppe som bl a arrangerer turer hver søndag, og du finner en fjellgruppe i Mogan. En turarrangør kan sikkert gi deg flere opplysninger. Om ikke annet, så kan de gi deg kontaktinformasjon til DNK. DNK har også laget åtte kart over gode løyper i sitt nærområde.

Jeg kan også anbefale boken "Turbok for Sydenferien" av Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen. Jeg kjøpte min på ARK i høst for 258 vel anvendte kroner.

Et sentralt sted i "fjellheimen" er Palmelunden, eller Norskeplassen som den også blir kalt. Heng med litt senere i kveld, så skal jeg vise deg hvordan det ser ut der :o)

Anfi del Mar - en sving bortenfor

 

 

Balito Beach ligger ved en steinete strand, men om du tar heisen ned til nederste nivå i hovedbygget og går over steinstranda og rundt en sving (Ca 800 meter), kommer du til Anfi del Mar og Lyngstranda.

Der finner du kiosker og restauranter, en Sparbutikk, bakeri m.m - og en nydelig sandstrand.




Anfi del Mar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Anfi del Mar er et ferieanlegg i MogánGran Canaria. Det ble skapt av Bjørn Lyng, grunnleggeren av Lyng Gruppen, et norsk foretak som driver med ingeniørvirksomhet innenfor industrien.

I 1988 ble ferieanlegget hugget ut i den vulkanske steinmassen på sør-vest kysten i Mogan. De fire klubbene som utgjør Anfi del Mar ble bygget over en periode på 10 år. Den første ble åpnet i 1993.

Anlegget inneholder luksusleiligheter, svømmebasseng, restauranter, en kunstig øy, bro, tropiske hager og en havn med plass til 80 båter. Hvit karibisk sand er importert til Anfi-stranden.

I 2002 startet utbyggingen av Anfi Tauro, det siste anlegget i komplekset. Dette anlegget inkluderer to golfbaner.

Anfi er et tidspart-anlegg ("Timeshare") der tidsandeler tilbys for salg. Anfi del Mar er blitt gjenstand for krass kritikk grunnet aggressiv markedsføring av disse andelene.

Rundt svingen var det en flott gangsti, men stormer har ødelagt denne en del. Det er alikevel fult mulig å gå der.

Vi gikk forbi Lyngsentret og stranda og fortsatte til Patalavaka hvor vi gikk opp til hovedveien og fortsatte til Arguineguin. Der gikk vi litt i butikker, spiste en god lunsj og handla tilslutt nødvendigheter som shampo, brødmat o.l på en Sparbutikk. Er du norsk og savner maten hjemmefra, kan du finne både Nugatti og Toroprodukter der, men jeg holder meg til spanske pølser og spennende oster. Nugatti kan jeg fint greie meg uten :o)

Etter å ha handlet, tok vi taxi hjem til hotellet til den svimlende sum av 3 euro (+ litt ekstra)

På kvelden tok vi en drosje inn til Puerto Rico for å spise middag og se på livet, og etterhvert senket mørket seg over vår første dag på Kanariøyene.

Dagen etter regnet det, men hva gjorde vel det? Vi tørket fort, men var glad vi hadde gode sko! Litt om fjellturer på GK kommer i de neste innleggene.

Kunstpause igjen - Tenåringen må kjøres til Bruhagen. Her koster nemlig drosjene mer enn 24 kroner.............

Litt mere om Balito

 



Dette bildet er fra "toppen" av Balito Beach. Nederst til høyre i bildet ser du litt av taket til restauranten og bak barnebassenget, der du ser en blå søppeldunk, går trappen. Utenfor bildet, på venstre side, finnes det også en vei av ramper. Det er lengre å gå den veien, men den var kjekk å ha da vi kom med over seksti kg bagasje. Det hadde vært tungt å bære koffertene opp alle trappene. Siden hotellet ligger litt for seg selv og det i tillegg er mange langtidsbeboere her, er ikke dette stedet for partyfolk, men noen minutter i drosje gir deg mange muligheter for fest og fart.

Om du vil lese mere om hotellet kan du gå inn på linken under. Da kommer du til Ving-siden som beskriver hotellet.

www.ving.no/kanarioyene/puerto-rico/balito-beach

 

Det er alltid vanskelig å bedømme et hotell etter bilde og tekst i en reisebrosjyre. Det er ikke så lett å dømme etter førsteinntrykk heller....

Den første dagen på Balito lurte jeg på hvor bassengutsikten vår var....





Fra vår veranda så vi bare noen store blomsterpotter...

Vi hadde vannkoker, men ingen ledning til den, vi mangla tørkemuligheter og det var lekkasje fra doen. I tillegg var bassenget iskaldt!

Men... da jeg sa fra om dette i resepsjonen, skjedde det ting. Jeg sa fra like før vi gikk for å handle, og da vi kom tilbake noen timer etterpå, hadde vi vannkoker med ledning, nytt tørkestativ og en reparatør på badet. Bassenget mangla desverre en del på varmeelementene. Denne var bestilt, men i Spania tar ting tid. Det var satt opp store plakater om dette rundt omkring. Utsikten var det ikke så mye å gjøre med, men i beskrivelsen av hotellet står det faktisk utsikt mot bassengområdet, ikke bassenget. Foran verandaen vår var det solingsplass og boblebad :o)

Doen ble fiksa, vi så aldri et surt fjes blant de ansatte og vi hadde tross alt mer sol enn regn. Jeg kan absolutt - uten problem- anbefale dette hotellet til alle som klarer å gå trapper! (Og om du ikke liker trapper, kan du bo i hovedbygningen, for der er det heis.) Vi hadde flotte muligheter til å gå på fjellet (innlegg om dette kommer i morgen) og til leiebilen hadde vi gode parkeringsmuligheter uten trafikkproblemer. Det er nemlig bom nede ved resepsjonsbygningen og kun trafikk til hotellet kommer inn på området.

Jeg håper jeg kan bo på Balito Beach ved en senere anledning også!

Beklager, linken til Vingsiden virker ikke, men jeg skal fikse det så snart som mulig...

Velkommen til Balito Beach



Hotellet vi bodde på heter Balito Beach. Fra sjøsiden ser det digert ut, men det føles ikke så stort når man er der. I hovedbygget nærmest sjøen hadde mamma og pappa leilighet, onkel Gunnar hadde leilighet i et område bak hovedhuset (det synes ikke på bildet), og vi hadde leilighet helt på toppen..

Desverre løper tiden fra meg, og jeg må stikke på trening, men dette er iallefall en liten forsmak. Mer om Balito kommer så snart jeg kommer hjem

-so long!

Fly away

21. januar var det altså på tide å vinke farvel til et fuktig Nordmøre. Flyet gikk ikke før kl 16 på ettermiddagen, så Far sjøl rakk en halv dag på jobb og Tenåringen rakk litt skole og å bli fotografert før vi satte kursen mot Molde. Jeg gleder meg alltid til å reise, men denne dagen var det ørlittegranne trist også, for Studenten kom hjemom en tur på torsdagen. Han har absolutt ingen ønsker om noen sydentur, så han skulle bare hente bilen sin, se en fotballkamp og så returnere til Trondheim. Jeg hadde nok ønsket meg litt mere tid sammen med ham, men man kan ikke være to steder på en gang...



Litt grått er det, men fint flyvær med lite vind.



Så er vi på vingene... Dette var første gang vi reiste med Air Europa, og jeg var veldig spent. Vi bestiller alltid flyseter med ekstra benplass, og i dette selskapet var det DYRT! Ofte får man ekstra bagasjevekt inkludert når man bestiller spesielle seter, det fikk vi ikke her, men de har i utgangspunktet 20 kg + 6 kg håndbagasje, så det bør jo holde. Denne gangen var jeg mer skeptisk til vekta når vi dro ut enn på hjemkomsten, men det gikk med et nødskrik. Vaffeljernet og alt det andre vi hadde med for å overraske mamma og pappa veide mer enn jeg har tenkt over...

Når man flyr med Air Europa, kan man heller ikke forhåndsbestille tax-free varer hjemmefra. Dette var også i utgangspunktet en nedtur, men da jeg på hjemtur så taxfreebutikken(e) på GC, var jeg glad for det. Jeg brukte ikke så mye tid der, men de hadde "alt" - og litt til.

Turen nedover var veldig behagelig, og etterhvert som vi passerte England, Frankrike og Spania senket mørket seg over skyene  også.






På flyplassen i Las Palmas måtte vi vente litt på bagasjen, men ikke lenger enn forventet. Vings representant var lett å finne, og forklaringen på bussplassering var enkel.



Da vi kom fram var det bare å dra med seg kofferter, poser og vesker opp til øverste nivå av hotellet, Balito Beach, før vi kunne gå ned til mamma og pappa for en koselig gjenforening i leiligheten deres. De bodde i hovedhotellet, vi skulle absolutt ha bassengutsikt, og derfor måtte vi værsågod finne oss i å gå trapper. Mange trapper!

I neste innlegg skal jeg prøve å vise litt mere av hotellet, og deretter skal du få følge med bort mot Anfi Del Mar - og litt videre bortover :o)

Flying start på feiringen.

I dag tidlig fikk jeg en melding fra mamma på telefonen min. "Er på f t GC". Det ser vel litt kryptisk ut, men meldingen betyr egentlig "Er på flyet til Gran Canari". Hun og pappa reiser fra det kalde nord utenfor Tromsø og koser seg i varmen i noen uker. I år er det ekstra stas siden de skal feire pappas 80-års dag også.

Da mamma ringte litt utpå dagen, regnet jeg med at hun ringte for å fortelle at de var kommet fram, men der tok jeg feil!

Flyet hadde tatt av som normalt, og første del av turen hadde gått greit, men da de kom over Danmark hadde de fått trykkfall i kabinen. Hva som egentlig hadde skjedd, reaksjoner osv sa mamma ikke noe om. Hun bare fortalte at de da hadde landet på Gardermoen og at alt var bra. De skulle få mer informasjon kl 14.30. Da jeg prøvde å ringe litt etter kl 14.30, var telefonen hennes avstengt, så jeg regner med at de da var på vei til å sjekke inn på nytt.



Om det på nytt hadde oppstått problemer, regner jeg med at jeg hadde fått høre noe. Alt er helst i skjønneste orden, og jeg regner med at de får et flott opphold i syden.

Ha en fortsatt fin fredagskveld

 

-klem-

Julebordstur til Trondheim

Forrige helg var jeg altså på jobb i Trondheim. I min kommune har vi en flott bedrift som tilbyr jobboppgaver bl a for mennesker som trenger bistand i arbeid. Flere av de som jeg jobber i forbindelse med, jobber på denne bedriften. Der ble årets julebord lagt til Royal Garden i Trondheim, og jeg fikk være med.

Fredag 26. november, litt over klokka 9, gikk bussen til Trondheim via Oppdal.

Vi hadde kaldt, klart vær, og morgenen var vakker over Atlanterhavsveien



I Sunndal hadde vi en kort strekke-på-beina stopp. Veien videre mot Oppdal gikk mellom majestetiske fjell. Håvard som var med på turen og som bl a har vært medforfatter på boken "101 turer på ytre nordmøre"(jeg skal fortelle om ham og bøkene hans ved en senere anledning) hadde vært på toppen her - på ski!



På Oppdal besøkte vi en bedrift som lignet bedriften "vår". For de ansatte var det interessant å se og høre hvordan ting ble gjort i den Oppdalsbedriften. Her er det maskiner på vaskeriet som sjekkes ut



I likhet med Averøybedriften hadde også Oppdalsbedriften vedproduksjon. Tenker det er en og annen som kunne tenkt seg litt av dette når det er kaldt ute :o)



På vår vei videre mot Trondheim kjørte vi forbi en av slalombakkene i Oppdal. Snøkanonene gikk for fult



Vel fremme i trønderhovedstaden instalerte vi oss på hotellet før vi gikk på Peppes for å spise pizza







Som dere ser, er det lite bilder av mennesker her. De bildene jeg har tatt med, er av personer som selv har sagt at det er greit at jeg legger ut bilder av dem. De er alle kapable til å si fra om de ikke ønsker bildene av seg selv her.

For at dette innlegget ikke skal bli altfor langt, kommer del 2 og del 3 i morgen.

Ha det godt så lenge.

 

-klem-

På tur på tur.

Nå har snøen såvidt kommet tilbake. Lyst og fint og etpar kuldegrader. På veien var det riktignok nullføre midt på dagen, men det gikk greit å kjøre den lille biten til nærmeste blomsterforhandler og videre til gravstedet. Da har jeg iallefall fått gjort noe nyttig i dag også.

Det vakre været får meg til å ønske meg ut på tur, men for en gangs skyld må vettet vinne over ønskene. Da koser jeg meg med denne boken istedet:



Jeg kom over den for en måneds tid siden, og for meg er den midt i blinken. Jeg gikk jo Samaria på Kreta i fjor, men på Mallorca har jeg ikke fått gått noe. I denne boken står det en liten guide over turer på flere kjente turistmål. Noen turer er enkle og korte, andre er lange og (for) vanskelige. For meg er hver eneste tur et lite eventyr på reisen. Neste tureventyr blir i januar, på Gran Canaria. Der har jeg ikke vært før, så den turen gleder jeg meg til. Bl a skal jeg iallefall være med pappa til Norskeplassen.

Og joda, jeg gleder meg til sol, sand og vann også. Kanskje jeg egentlig heter Brum - Ole Brum?

Ja takk, begge deler!

Polentur - til ettertanke



Da er det en stund iden vi var i Polen. Verden går videre slik den skal gjøre, men jeg syns ikke jeg blir helt ferdig med denne reisen i tid. Vi fikk ikke bare se at historiene vi har hørt er sanne. Vi fikk også se at Europa har forandret seg.

Jeg som var med som voksen på denne turen har hørt fortellingene om andre verdenskrig på mange måter og over lang tid. De grusomme overgrepene som ble begått mot så mange er ikke noen nyhet på den måten. David sier jo også at det vi så på tur var "gammelt nytt". Man blir ikke totalt forandret etter en sånn tur, men jeg fikk sortert litt. Hva kan jeg, og hva må jeg lære mer om?



David hadde sett "Schindlers liste" sammen med klassen før turen. Etter turen har vi sett den hjemme også. Det var litt merkelig å se igjen gatene vi hadde vært i i Krakow, og på mange måter fikk vi historien i fanget igjen. Om jeg drar til Krakow igjen  er et besøk på fabrikken et "must".

Jeg var ikke klar over hvor mange leire det var, og den forskjellige "inndelingen" av dem.  Det var (og er) noe jeg må lære mer om.



Jeg har også lest bøker etter at jeg kom hjem. Man kan ikke lære seg alt i løpet av noen få dager, og jeg fant iallefall ut at jeg kunne for lite om hva som skjedde under krigen i Norge. Jeg kan vel det som er omtalt i historiebøkene fra skolen, men jeg kan ikke nok om hendelsene i Nord-Troms (Bl a det som skjedde på Arnøya) om bombingen av Kristiansund og om jødene på Nordmøre. Jeg har lest litt, men skulle ha snakket med folk også. Historiene fra krigen er snart vandrehistorier og andregenerasjonsfortellinger. Det er alltid mye å lære.

Jeg kommer til å fortsette å lære ting, og jeg håper å kunne ta en lignende tur på nytt igjen. Det var en opplevelse på alle måter. En reise i fortiden og en bevistgjøring av ens egne tanker om menneskeverd. Det er enkelt å si at man ikke skal glemme sin historie. Desverre er ikke verden bare "god og snill" i dag heller, og det er viktig å ta historien med seg inn i hverdagene i 2010.

Man skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer en selv!

Takk til elever, lærere og foresatte som var med på turen. Dere er de beste!!!

Takk til "Hvite busser" som har et godt opplegg for en flott reise.

En hjertelig takk til Arne og Geir. Turen hadde ikke vært det samme uten dere. Dagen i Krakow kommer jeg aldri til å glemme. Håper vi kan ta en middag der senere en gang.

Takk til Laila for et unikt vennskap.

Og sist, men ikke minst, takk til Hans og David fordi dere er flotte unge mennesker ♥

Denne spesielle turen er over, men jeg håper og tror at det er flere enn meg som husker tilbake av og til. Jeg har lært endel fakta. Jeg har fått litt mere overblikk over omfanget av tragediene, størrelsen på leirene, hvor enormt dette egentlig var. Jeg har innsett at det er mye jeg ikke vet og at det er opp til meg selv hva jeg vil lære. Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan bruke våre kunnskaper i hverdagene våre. Menneskeverd går aldri av moten!

-klem-

 

 

 

Kvinneleiren Ravensbrück

Den siste leiren vi besøkte var klassifisert som kvinneleir. Det fantes en liten mannsleir her også, men den var strengt isolert fra hovedleiren. En ungdomsleir, Uckermark, var også underlagt Ravensbrück. Denne leiren var, i likhet med Sachsenhausen, en arbeidsleir. Inne i leiren var det en stor tekstilfabrikk og et Siemensverk og i tillegg hadde den ca 70 uteleire.



Litt tilbaketrukket, men likevel inne i leiren, bodde befal med sine familier. Det må ha vært veldig spesielt å vokse opp under slike forhold.



Til minne om de mange som aldri kom ut herfra.



Denne bygningen er gjort om til museum. Flere land har minneutstillinger i cellene.



POLEN



NORGE



UNGARN

Dette var bare et lite utvalg av utstillingene. I tillegg kunne man se elementer som var generelle for leiren.



Hvordan greide de å leve med så mye død rundt seg?



Minnemuren hvor hvert land har sin avdeling



Det ser så idyllisk ut..... Den første tiden strødde de asken utover innsjøen ved leiren.



De mange rosesermoniene viser at det er mange som bryr seg.



Denne gangen var det jentene i reisefølget vårt som la ned roser på vannet for å vise alle de døde en siste ære.

Minnestatue ved vannet i Ravensbrück.

 

Dette var den siste leiren vi besøkte. Nå var det straka vägen hjem - via Rostock



Vi tok båten tilbake til Sverige og kjørte kystveien opp til Gardermoen. Der ble det noen tårevåte avskjedsscener, og mange "vi snakkes".... Utpå natten, såvidt begynt på dag 9, parkerte bussen på skoleplassen hjemme.  Det som hadde vært vårt lille samfunn i litt mer enn en uke, var ikke mer, og det var på tide å lete fram skolebøker og timeplaner igjen.

 

Polentur - dag 7: Sachsenhausen og Ravensbrück

Om morgenen på dag 7 pakket vi alt ut i bussen, forlot Berlin og satte kursen nordover mot Oranienburg der Sachsenhausen lå. Dette var ikke en utryddelsesleir, selv om altfor mange døde her. I prinsippet var det en arbeidsleir med mer enn 100 uteleire hvor fangene jobbet. Flere kjente nordmenn, bla Arnulf Øverland, Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli satt her.



Leiren var så stor at det var vanskelig å se for seg hvordan det hadde vært. Da var det greit å kunne studere denne modellen over området.





De fleste brakkene er revet, men for hver brakke er det satt opp en stein som bevis på det som har vært.. Og marken er gjennomtrukket med blod.....

(Bare for ordens skyld-det er ikke blod på bakken. Jeg skrev dette som et bilde på at veldig mange døde her)



En oppgave fangene kunne få tildelt var å prøve ut støvler for nazistene, med oppakning på ryggen, på alle slags underlag. Ofte var skoene for store eller for små, og de måtte gå mer enn fire mil hver dag.



Friheten var fjern, men ikke langt borte.





Alle guttene som var med i bussen la ned en rose hver for å minnes de som aldri kom hjem.



Obelisk og statue som ble reist av russerne. De overtok leiren etter krigen og drev den som leir for tyske fanger fram til 1950.



Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer deg selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Fra "Du må ikke sove", skrevet av

Arnulf Øverland i 1937

For at dette ikke skal bli et altfor langt innlegg, deler jeg det opp og skriver om Ravensbrück i neste innlegg. (Forhåpentligvis i morgen)

Jentetur

Da var vi heimattkommen - alle fire. Jeg, Hagemor, Mattismamma og Bankdamen hadde en flott pause i hverdagen og kom hjem sent i kveld. I utgangspunktet snakket vi om en dagstur til Ikea, men vi endte opp med å kjøre til Oppdal onsdag etter jobb. Der stoppet vi i sentrum og handlet litt før vi kjørte ut til hytta vi skulle overnatte på.



God mat og god drikke sammen med gode venner førte til en vellykket kveld.



I løpet av natten begynte det å snø, og det passet vel godt til at første vinterdag er 14. oktober...

Tannhjulene gikk litt tregt rundt i kroppen i morges. Kan det ha noen sammenheng med rødvin, Baylies og at jeg la meg kl 04? Det var uansett SÅ verdt det!

Da vi kom inn til Trondheim i formiddag, ble det først en tur på XXL på Heimdal før vi la turen til IKEA. Fire damer og store handlevogner betyr shopping....



Det er aldeles utrolig hva man får bruk for når man ser det.

Nede i sentrum fant vi ut at Trondheim Torg var verdt et besøk. Bl a gikk vi og spiste kjempegod..

Club Sandwich på "Smak". Hans kom også bort dit en tur, og det ble jeg veldig glad for. Jeg syns det er så lenge mellom september (da han dro opp til Tr heim) og jula (da kommer han hjem), så det var veldig koselig at han kom og møtte meg i byen.



Mattismamma er en svært habil fotograf, og her sjekker hun ut hva hun kan få til med telefonen sin.

Siden vi alle har ting å gjøre på fredag, var det bare å sette seg i bilen og vende nesa hjemover etter en innholdsrik dag. Det ble sent på kveld/natt før vi var hjemme, men man kan da ikke henge seg opp i bagateller.

Det ble endel shopping, og det jeg er mest fornøyd med er nok:

SATC-boksen, som jeg ikke har tatt meg råd til å kjøpe tidligere, treningstoppen fra Röhnisch, mine nye skoletter fra Bianco og rosa muffinsformer for å støtte kreftsaken. Alt det andre jeg "måtte" ha er nok lite interessant, men det kan jo hende et og annet av det dukker opp i bloggen etterhvert.

-og bare så dere vet det, åtte timers shopping er ikke noe for pingler, så nå tror jeg det er på tide å køye.. Natta, folkens. Håper dere sover riktig godt.

-klem-

 

Polentur - dag 6: Berlin

I hele min oppvekst har Berlin vært kjent som den delte byen. Piggtråd og vakttårn voktet muren som et synlig bevis på grensen mellom to verdener. Etter 1989 har Berlin endret seg. Muren ble revet, og byen har blitt en møteplass mellom øst og vest istedenfor.

Da muren falt, lot de et stykke av den stå igjen. Dette ble vårt første møte med Berlin.



Mange forskjellige bilder dekker nå over det som før var grått og kaldt.



Vi gikk også opp i et tårn hvor vi fikk oversikt over en del av muren slik den opprinnelig var. Egentlig er det to murer med et åpent rom mellom og vakttårn for å holde oversikt. Heldigvis er dette historie nå.



I gatene er det lagt ned brosten som viser hvor muren engang gikk, og her står Hans og David på hver sin side av "muren".



Da vi kjørte videre med bussen, så vi TV-tårnet på avstand.



Den tykke lille mannen på trfikklyset bekrefter at vi er i det gamle Østberlin.



Holocaustmonumentet var et naturlig stopp i byen. Denne konstruksjonen består av 2711 "steinblokker" og ble åpnet for publikum i mai 2005, 60 år etter at 2. verdenskrig ble avsluttet. Arkitekten Eisenman stod bak dette bygget (sammen med Happold) og han sier at måten det er konstruert på er ment å skape en atmosfære av utrygghet og tap av virkelighet.



Det virket! Nede mellom steinblokkene kunne man høre folk rundt, seg, men man visste aldri hvor de var og når de dukket opp.Jeg følte at jeg mistet all kontroll, og det var ingen god følelse.



Fra monumentet gikk vi til fots til Brandenburger Tor, byporten som engang lå i ingenmannsland, midt mellom øst og vest.



Her står vi på Brandenburger Tor,
hånd i hånd som om det var i går.
Du og æ på Brandenburger Tor.
Vi ser Brandenburger Tor.

Nå har jeg sunget refrenget fra sangen "Brandenburger Tor" av Ketil Stokkan - PÅ Brandenburger Tor :o)

Vi gikk videre til Riksdagsbygningen



Bygningen ble ødelagt av brann i 1933. I løpet av etterkrigstiden ble den sikret, men fullstendig restaurert var den først i 1999.


Vårt siste stopp på sightseeingrunden var OLstadion, bygd til OL i Berlin i 1936. Siste totalrenovering ble gjennomført i forbindelse med fotballVM i 2006. Desverre var arenaen opptatt til et arrangement, så vi fikk ikke anledning til å gå inn, men vi har da sett den iallefall.


På vei tilbake til sentrum, kjørte vi forbi Checkpoint Charlie. Dette var en av tre grenseoverganger mellom øst og vest og den ble lagt ned i 1990.

Ettermiddagen hadde vi til fri benyttelse i byen. Jeg og guttene valgte først og fremst TV-tårnet. Siden det er lange køer der, gikk vi først inn og kjøpte biletter og mens vi ventet på at det skulle bli vår tur å komme opp i tårnet, gikk vi og spiste pizza på en restaurant like ved.


Det gikk litt tregt, men maten var god, den.



I tårnet var det 360 graders utsikt over byen. Her ser man at byen strekker seg så langt øyet kan se i denne retningen. Slik er det hele veien rundt.


Biler, busser og hus blir en miniatyrverden under oss.
Etter at vi hadde kommet ned fra tårnet, gikk vi bort til et kjøpesenter. Guttene fikk gå på elektronikkforretning og mor kjøpte saltkringle,,,




Ved bussen venta Geir på oss, og på nytt kunne vi komme oss trygt hjem til hotellet om kvelden.

Polentur - dag 5: Saltgruvene

Den femte dagen måtte vi tidlig opp igjen. Vi forlot Hotel Arthur hvor vi hadde hatt fine dager/netter, og satte kursen mot saltgruvene i Wieliczka.



Anlegget har fått plass på Unescos verdensarvliste og sammen med gamlebyen i Krakow stod det som en av tolv steder på den aller første listen som ble opprettet i 1978.



For å komme ned må man gå ned trapper. Mange trapper!



I taket i gruvegangene kunne man se rent salt.



Flere steder var veggene laget av solid tømmer



Inne i gruvegangene er det utallige uthogde figurer - alle laget av salt



Det finnes også mange vakre altre rundt omkring i gangene.



Dette er alteret i saltkatedralen "St Kingas kapell"



Katedralen er som tatt ut av et eventyr der alt er laget av salt. Den er så stor at det er god plass til 500 personer der inne.



Vi slapp heldigvis å gå alle trappene opp igjen. Her sitter vi og venter på at heisen skal bli ledig.

Både nede i gruvene og oppe "på landjorda" kan man kjøpe saltprodukter, souvernirer, mat og drikke. Vi hadde en god pause da vi kom opp, før vi entret bussen og satte kursen mot Berlin. Som på turen nedover, var det et godtfungerende opplegg hvor man hele tiden fikk opplyst hvor lenge man skulle kjøre før neste pause, hvor/når vi skulle spise osv.. På nytt ble det tydelig at Arne og Geir var flinke i jobbene sine.

Da vi kom fram til Berlin, fikk vi tildelt rom før vi gikk til dekket bord på Hotel Lindenberger Hof. Dagen etter var det rundtur i Berlin, så i neste innlegg tar jeg dere med dit.......

Ich bin ein Berliner..... - eller kanskje ikke ;o)

Polentur - dag 4: Krakow

Dag fire ble en helt annen dag enn dag tre. For det første fikk vi sove litt lengre på morran, og for det andre hadde vi dagen til disposisjon i vakre Krakow. Mange gledet seg til shoppingen, men shoppingsenter i Krakow kan jeg ikke skrive om - av den enkle grunn at vi valgte bort den biten. Til tross for at vi hadde en hel dag til rådighet ble det altfor lite tid. Endel av de tingene jeg nevner i innlegget kommer til å få egne innlegg senere. Dette blir hurtigutgaven av en RUNDTUR I KRAKOW.

På vei inn til byen var trafikken "snill" mot oss, så Geir kjørte en liten omvei slik at vi fikk se Schindlers fabrikk.



Vi stoppet ikke, så et bilde gjennom bussvinduet får duge. Har lovet David at vi skal se filmen sammen en dag. Det blir nok en litt annen opplevelse å se den etter å ha vært i området der filmen ble spilt inn.

Etter å ha forlatt bussen la vi først veien mot markedsplassen. Vi brukte den som utgangspunkt, og mens guttene (Tre sammen - med mobiltelefon :o)) tok en runde for seg selv, med lovnad om å komme tilbake ganske snart, tok vi voksne et lite "planleggingsmøte" på en fortausrestaurant sammen med guide Arne og sjåfør Geir.

De drikker kaffe.. Det gjør ikke jeg.....

Siden vi skulle i Mariakirken for å se altertavlen, var det ikke tid til så mange krumspring, men en kjapp tur på sjokoladefabrikken rakk vi da. Ingen fingermerker på denne sjokoladen, nei.

Mariakirken tar pusten fra meg, med sine fantastiske glassmalerier og alle utsmykningene. Det nytter ikke å skrive to linjer om den, så etterhvert kommer den (og flere andre opplevelser fra turen) til å få sitt eget innlegg. Om du vil se bildene større, trykker du bare på dem. På bildet til høyre ser du altertavlen..


Etter besøket i Mariakirken tok jeg, hans og Laila med oss ungdommene og gikk til Wawelhøyden. Vi hadde Dragegrotten som mål, og måtte gå inn porten før vi gikk ned i et "hull" og videre ned en vindeltrapp. Rundt og rundt og rundt... og rundt....

Før vi gikk ned i grotten tok vi oss tid til å nyte utsikten over Wisla, elven som renner gjennom Krakow. På andre siden her ser du Manggha som er en del av Nasjonalmuseet og er tegnet av en av verdens mest anerkjente arkitekter, Arata Isozaki.

Da vi kom ut av Dragegrotten, fant vi denne statuen. Med ujevne mellomrom sprutet den ild, men jeg greide ikke å få med det på bildet.

Nå var det tid for å skille lag igjen, guttene gikk sine egne veier, Hans tok seg en runde for seg selv, og jeg og Laila leide oss en "sightseeingbil". Det kostet litt, men var absolutt verdt hver zloty!

Vi valgte en omvisning i jødekvarteret. Sjåføren "vår" hadde lydbånd innspilt på norsk, og startet/stoppet det etter som det passet... (Trykk på bildene for å få dem større)



Vi hadde en avtale med guttene og Arne, men vile se "malerveggen" først. Malere har dekket hele denne veggen med bilder som de selger. Jeg kjøpte et i presang til D.


Mannen jeg kjøpte bildet av var gift med damen som har malt Ds bilde.

Vår neste avtale var på Krakows gamle universitet. Arne gjorde oss en stor tjeneste med å følge oss dit, så vi slapp å lete etter bygningen.

Hver dag på slaget femten kommer figurene ut av klokken




Etterpå anbefalte Arne restauranten "Miod Malina", og vi gikk dit og spiste. Maten var fantastisk, så det er ikke vanskelig å forstå hvorfor MM har en stjerne i Michelin. (Trykk på bildene for å se en større utgave av dem)





Alle fikk velge fritt fra menyen. Jeg og David valgte kalvekjøtt i kantarellsaus. Stekt i vedovnen på bildet og servert i en liten stekepanne på en tykk treplanke var den en nytelse, både for mave og øyne. Guttene hadde det travelt etter middag, men jeg og Laila endte opp med en fantastisk dessert... og tilsammen, for 6 personer - inkl. drinks, betalte vi litt mindre enn 1000 kroner. Anbefales sterkt om du noen gang skal til Krakow!

Tenåringene våre skulle tilbake til hotellet på forkloreaften, så vi fulgte dem tilbake til møtestedet ved Mariakirken. Egentlig skulle vi voksne også ha vært med, men vi øynet sjansen til en siste spesiell opplevelse...



I husene rundt makedsplassen finner du mange spennende restauranter og andre lokaler. Vi (eller - Hans...Æres den som æres bør) fant ut at det i et av husene ble holdt Chopin konsert tidlig på kvelden. Det var eneste sjanse til å nyte denne musikken - i Chopin-året - i Polen....

Vi hadde en flott opplevelse og avsluttet med et raskt besøk på en uterestaurant før vi tok en drosje tilbake til hotellet. Det var en kjøretur på 20 -30 min, og den kostet oss kr 74,- Firogsøtti kroner!!! Vi betalte mer i drinks enn det turen kostet :o)

En innholdsrik dag var over, men vi skulle rukket så mye mer.. Vi hadde ikke rukket å se "Kvinne med Røyskatt", vi rakk ikke å gå inn i Wawelborgen, vi skulle kjørt hestedrosje og vi skulle ha shoppet.... Jeg er slettes ikke i tvil om at jeg vil dra tilbake om jeg noengang får anledning til det!

Beklager at det blir lange innlegg, men jeg PRØVER virkelig å begrense meg. Jeg føler kanskje at jeg ikke lykkes helt ;o)... Neste innlegg blir om Saltgruvene utenfor Krakow..

Desverre gikk det sent å laste opp bilder, så innlegget ble postet senere enn planlagt. Heldigvis er det en dag i morgen også. Håper du kommer tilbake hit igjen.

 

-klem-

 

Polentur - dag 3: Auschwitz og Auschwitz 2 (Birkenau)

Å gå i sporene til de grusomheter som utspant seg i konsentrasjonsleirene er en veldig spesiell følelse. De fleste av oss har lest om det, hørt om det og sett filmer, men å fult ut forstå er vanskelig. Det er vanskelig å se for seg de grønne slettene ved landsbyen Oswiecim som et kaldt, sølete og grusomt åsted for så mye ondskap. Jeg tok selvfølgelig mange flere bilder enn  jeg legger ut i bloggen. Les historien, lytt når folk snakker og se filmer... - og prøv å forstå...



Utsikt fra tårnet i Birkenau.

Om morgenen den 1. september var det tidlig frokost før avreise til leiren(e). Da vi kom fram, fikk vi først se en film, før vi fikk headset og engelsktalende guide med mikrofon.



David lytter konsentrert



Piggtråd.. med åpne "gater" rundt slik at det skulle bli vanskelig å komme seg usett forbi.



Så mange døde...



...mennesker. Jødene pakket kofferter som de trodde de skulle få beholde.



Små føtter setter dype spor.



Mitt barn - foran bildet av noen andres barn.



Mere piggtråd, flere grusomheter. Den som ikke stoppet før skiltet, ble skutt. Om en fangevokter tok lua di, kastet den forbi skiltet og ba deg hente den ellers ble du skutt... Hva gjorde du da?

Etter å ha besøkt Auschwitz, dro vi til Auschwitz 2 - Birkenau, som lå bare noen minutters kjøretur unna.





Enorme områder...



...og et jernbanespor som endte i Helvete. Herfra var det bare noen få meter til krematoriene.

 

ALLTID LA DETTE STED VÆRE

ET ROP AV FORTVILELSE

OG ET VARSEL

TIL MENNESKEHETEN

HVOR NAZISTENE

MYRDET

OMKRING HALVANNEN MILLION

MENN, KVINNER, OG BARN,

HOVEDSAKLIG JØDER

FRA FLERE LAND I EUROPA.

 

Og bare for å presisere.. Jeg prøver ikke her å fortelle historien. Det er for mye å prøve å formidle i en blogg. Jeg prøver bare å gi uttrykk for mine opplevelser og mine tanker rundt det vi opplevde en regntung dag i september 2010...

 

Polentur - dag 2 Trelleborg - Rostock - Krakow

Siden det gikk så tregt å få lastet opp bilder isted, får jeg starte dette innlegget med oppholdet i Trelleborg.



Den første dagen ble det mange timer på veien, men vi kom trygt og godt fram - i god tid.

Ungdommene fikk gå seg en tur i byen - minst tre sammen, med mobiltelefon - og vi voksne tusla også en runde...



Denne skulpturen i Trelleborg likte jeg veldig godt.



Og dette "vannhullet" var heller ikke å forakte. Det smakte veldig godt med en Kaffe Baileys den kvelden.

Da vi fikk komme ombord, bar det rett opp i spisesalen for å spise middag. Spagetti er som regel grei mat, men denne så litt "skummel" ut... Reiselederen tok opp problemet med rette vedkommende, og vi ble lovet at vi skulle få bedre mat på vei hjemover.

Lugaren jeg delte med Dagny og Johanne var helt OK, og jeg sov som en stein hele båtturen gjennom - til en høytalerstemme vekket meg på flere språk. Det var da jeg lurte seriøst på hvordan jeg skulle komme meg ned av den hatthylla av en køye jeg hadde klatra opp i kvelden før....

Som dere forstår, kom jeg meg ned - levende og faktisk uten en skramme.

Dag to startet egentlig ved ankomst Rostock



Vi måtte tidlig opp, så det var nok flere som var trøtte



Og turen gikk videre på tyske veier



Vi hadde stopp underveis for å spise, strekke på bena og gå på do, men det var mye vei og buss denne dagen også. Utpå dagen passerte vi i utkanten av Berlin, og kom etterhvert til den polske grensen.



Og ved første stopp i Polen, ble vi hilst velkommen av hagenisser i alle former og fasonger



Selvfølgelig var det mat og drikke der også - jeg rakk ikke å bli sulten i det hele tatt på turen.

Et stykke av veien i Polen er rester fra krigens dager.



Støpte betongplater som har glidd fra hverandre gir meg en merkelig påminnelse om første gang jeg hoppa på trampoline og ikke hadde styring i det hele tatt. Utsikten var vel heller ikke det helt store, men halvveis etter denne Hompetittenleia møtte vi...



..bussen til den andre tiendeklassen fra Averøy U skole. Vi vinka, men det var litt vanskelig å få tatt skikkelig bilde av den.



Stoppen på Ikea var kjærkommen. Der hadde vi en hel time på å lære oss å bruke Zloty og å finne ut at engelsk ikke er særlig utbredt blant polske ekspeditører.

Og så var vi framme ved bomringen som går rundt Krakow



En ny, lang dag hadde gått over til kveld, og det var godt å komme til bekvemme rom og dekket middagsbord på hotel Arthur. Dagen etter ble en tenkedag. Man kan ikke besøke Auschwitz uten at man får noe å tenke på.

Fortsettelse følger.....

 

Polentur - dag 1. Averøy - Oslo - Trelleborg

Den første dagen av turen startet egentlig søndag 29. august.



Tre kofferter + tre sekker + tre puter = fult bagasjerom!



Det ble litt venting, men avgangen var satt til 22.00, og kl 22.10 var vi på vei - til tross for en "bom" i forhold til fergeruter.



Jeg og Laila installerte oss raskt, og satt sammen hele turen.



På Nebbenes spiste vi frokost om morgenen 30. august, før vi plukka opp en skoleklasse fra Elvetun på Gardermoen. Etterpå plukka vi opp guiden vår, Arne, fra "Hvite Busser" før vi kjørte svenskekysten ned til Trelleborg.

Nå er det vanskelig å få lastet opp bilder igjen, så jeg får fortsette etter treninga. Håper jeg blir "godvenn" med billedopplastinga før det blir altfor sent i kveld ;o)

Nå.... klar for ZUMBA...... - så ses vi senere igjen!

 

Polentur med Hvite Busser - en oppsummering

Oppsummeringer pleier å komme etterpå.. Etter at man har fortalt en historie. Turen med Hvite busser ble mange historier, og må fortelles dag for dag. Derfor velger jeg å fortelle litt om hva jeg skal fortelle....

Først og fremst vil jeg takke alle som var med. Fantastiske ungdommer, kjekke foreldre og lærerne, Per og Carina, som alltid hadde oversikt og aldri overlot ting til tilfeldigheter. I tillegg var vi veldig heldige med sjåfør Geir og guide Arne...



Denne "dobbeltdekkeren" var vårt hjem i åtte dager. Vi sov, spiste, så filmer, prata og hadde det veldig fint, til tross for at det ble mye kjøring. Gode pauser med jevne mellomrom og godt planlagt program gjorde at øktene ikke virket så lange.

Vi har kjørt på "Hitlervei", sett spor etter uforståelige grusomheter, opplevd Krakow hvor vi hadde en hel dag uten å få tid til shopping (Vi valgte å droppe kjøpesenter og prøvde å få med oss mest mulig istedenfor). Vi har møtt historien på flere arenaer i Berlin og vi har funnet ut at spagetti med kjøttsaus kan være både godt og dårlig, og at saltkringler er bare godt.

I løpet av noen få blogginnlegg skal jeg prøve å presse inn kultur, historie og tanker fra det som blir husket som en veldig spesiell tur - ikke minst fordi jeg fikk tatt denne reisen sammen med begge mine to sønner. Det får jeg nok ikke gjort på nytt igjen, men tematur med Hvite Busser vil jeg gjerne ha reprise på.

I ettermiddag satser jeg på å ta dere med fra Averøy og fram til Krakow..... Blir du med?

Med HVITE BUSSER til Polen




Da er alt pakket og klart. Om to timer er vi på vei til Polen. Tre netter i Krakow og tre netter i Berlin venter på oss, men først en laaang busstur. Jeg er glad vi har reist langt med buss før, alle tre.
Det skal bli fint å bli bedre kjent med elevene i Davids klasse, og med flere av foreldrene. Opplevelsene kommer til å stå i kø, så det blir spennende dager framover :o)

Finner jeg en nettkafe etsted, så blir det nok noen ord på bloggen. Om ikke, blir det mye blogging når jeg kommer hjem (også to Kreta-innlegg som jeg ikke rakk i dag...)

Håper alle får en fin uke, og husk å bruke livet godt - hver dag!

-klem-

Til syden for å møte nabo'n?



Med direktefly fra Kristiansund til Kreta, er det vanskelig å unngå å treffe kjentfolk når man er på ferie. Vi drar ikke på tur for å være sammen med dem, men det er jo alltid koselig å møtes over en kaffe, eller kanskje en Mythos på kvelden.

Spesielt var det koselig å se VM finale i fotball sammen med kjentfolk i alle aldre. I familien vår er vi ikke brennende fotballfans, vi ser litt innimellom og følger med hvor Molde ligger hen på tabellen, men en VM finale er litt spesielt, da.

Vi hadde forresten planlagt å møte våre "ferievenner" fra Bergen og var endel sammen med dem, men jeg har ikke snakket med dem om å legge ut bilder enda, så de får eventuelt komme senere. Det var iallefall veldig trivelig å møte dem igjen :o)


Morgenstund på stranden/morning at the beach

Vi stod opp tidlig en morgen for å se den vakre soloppgangen over stranden.


...tro ikke mørket når lyset går ned i skumringens fang
alltid er det på Jorden et sted soloppgang ♥
-fra Andrê Bjerke-



Far og sønn

Lake Kournas

David hadde sett på kartet og foreslo at vi skulle dra til Lake Kournas, og det gjorde vi...

David wanted to visit Lake Kournas, and so we did...

Les mer om sjøen/read more about the lake HER(E)

Vi kom inn til sjøen "bakveien"/We entered "the backdoor"





Og fant den koselige tavernaen "Markos Place"/And found the nice taverna "Markos Place"



Markos og hans nydelige kone Nele. De venter sitt første barn to uker etter vårt besøk
Markos and his beautiful wife, Nele, expecting their first baby about two weeks after our visit.

Vi fikk nydelig mat, ferskpresset appelsinjuice, frisk vannmelon og den beste Raki jeg har smakt....
We had very good food, fresh orangejuice, watermelon directly from the farm and the best Raki I ever have tasted....


Det viste seg at Markos var en klok mann som kunne mangt om meget
We found out that Markos was a wise man, knowing a lot about many things

Jeg tror vi kunne sittet der hele natten og snakket om Guder, bøker og historie... Og drukket Raki fra små glass
I think we could have stayed the night, talking about Gods, books and history...drinking Raki...



Markos hadde vært i Norge en stund/ Markos had been visiting Norway...

Desverre måtte vi videre. Vi kjørte til den andre enden av sjøen. Der var det massevis av tavernaer og man kunne gå på stranden eller drive med forskjellige ting ute på vannet.

Unfortunately we had to leave. We drove to the other end of the lake. There was a lot of tavernas and you could go to the beach or do several things at the lake.






Da vi skulle hjem kjørte vi først forbi vannmelonene og så gjennom verdens trangeste veistubb
When we had to go home, we passed the water melons and the narrow road ...



Så om du drar til Lake Kournas, kjør gjennom "tettstedet" (om du kommer inn riktig vei) og stopp når du finner Markos place... Det kommer du ikke til å angre på...

So if you're visiting Lake Kournas, drive throug det "town" (if you're coming to LK the right way) and stop when you can find Markos Place

Det kommer du ikke til å angre på/You won't regret it!


-klem/hugs

Elefonissi/Elefonisi



Hentet fra Youtube/from Youtube....

Da vi leide bil bestemte vi oss for å dra til stranden Elefonissi på sørvestkysten av Kreta

When we rented a car we decided to go to Elefonisi at the southwest coast of Crete



Du kan dra dit med buss også/You can also go there by bus...



Vannet er krystallklart/The water is cristalclear







Om du ser nøye etter, ser du at jeg har ROSA dykkemaske og snorkel/If you watch carefully, you can see that my mask/snorkel are PINK ;o)



En nydelig dag på en nydelig strand/A beautiful day and a beautiful beach

Og etter Elefonissi kjørte vi til Lake Kournas/ And after Elefonisi we drove to Lake Cournas.....

På vei til Oslo

Det blir lite tid til blogging, men det får bli bedre etter Oslo-turen. Vi drar i kveld for å rekke å komme fram til SpesialSykehuset i epilepsi til i morgen tidlig.

Snakkes.... :o)

Å leie bil på Kreta/ To rent a car in Crete

Vi prøver nye ting i ferien, og i år leide vi bil for første gang. Det var litt skummelt, for trafikkbildet er helt annerledes på Kreta enn hjemme, men vi ville prøve likevel. D har tross alt kjørt bil i mer enn 30 år, så jeg følte meg iallefall trygg på sjåføren.

Det er mange firmaer som leier ut bil i Chaniaområdet, og jeg er slett ikke sikker på at vi leide billigst, men vi gjorde det enkelt. Apollo har avtale med et leiebilfirma, så vi ringte til apollo, bestilte bil og fikk den levert på hotellet når vi måtte ønske det. Leiebilfirmaet Appolonia har alle forsikringer i orden og var (iallefall for vår del) en grei samarbeidspartner. Litt "småpjusk" var det.. Våre bergensvenner måtte stoppe og fylle på 2 liter olje på bilen de leide, og ingen av bilene hadde en dråpe vindusspylevæske, men ellers var alt i skjønneste orden.
Vi hadde en fantastisk dag hvor vi først kjørte til Elefonisi, og senere til Kournas Lake... Begge deler får egne innlegg senere.
Siden dette var første gang vi leide bil, hadde vi den bare i en dag. Neste gang leier vi bil over flere dager - gjennom Apollo :o)



Bilen "vår" parkert under oliventrærne ved Lake Kourna/"Our" car parked under the olive-trees near Lake Kourna.

We try to do new things during the hollidays, and this year we rented a car for the first time. It was a bit sceary, because the traffic in Crete is totaly different from the traffic in Norway, but D has been a driver for more than 30 years, so we decidet to try...

There are several companies in the Chania-area where you can rent a car, and I'm not sure we did it the cheepest way, but we did it easy...

Åpollo has an appointment with a car-rental, and we just called Apollo, ordered a car, and Appolonia delivered the car at our hotel. There was som small difficulties, but it was an OK deal.

We had a fantastic day and drove to Elefonisi and Kournas Lake. I'll tell you about the trips later.
Since it was our first-time to rent a car, we had it just for one day. Next time we will rent a car for several days - we'll just call Apollo again :o)

Samaria - en drøm som gikk i oppfyllelse/a dream came true..



Samariaravinen/Samaria gorge (Xyloskalo - Agia Roumeli)

Det var langt, det var varmt, det var en utfordring - og det var absolutt verdt det!
It was long, it was hot, it was a challenge - and absolutely worth it!



Mitt beste kjøp:caps!/My best buy:caps!



"Start"


Fantastisk/Fantastic



Den første delen av veien er steintrapper/The first part of the road is stairs of stones



Og resten er bare stein /And the rest is just stones



Noen steder kan det være farlig å gå/some places might be dangerous...



Heldigvis er det flere rasteplasser langs veien/Fortunately there are several rest areas along the path.



Jeg hadde med meg to vannflasker som jeg fylte jevnlig. Vannet ble veldig fort varmt... /I carried two botles of water, and made sure they never were empty.. The water did not stay cold for long...


Kri-kri geit/Kri-kri goat



"Porten"/"The gate"



Bro/bridge



JEG GREIDE DET!/ I DID IT!

Men neste gang jeg går turen vil jeg gå i september, for 39 grader i skyggen er VARMT i sola!
But the next time I walk Samaria I want to do it in september. 39 C in the shadow is HOT in the sun!





Ferie på Kreta

For meg er ferie på Kreta ensbetydende med det gode liv. Nye steder, flotte mennesker, god mat og opplevelser... og bading! Vi var mye i sjøen når bølgene ikke var for høye, men vi var også mye i bassenget.  I år prøvde jeg også snorkling for første gang, og ble helt hekta. Det var jo absolutt ikke farlig å ha hue under vann :o)

To me vacation at Crete is "The good life". New places, nice people, good food and happenings - and swimming! We spent a lot of time in the sea when the waves was not too big, but we also used the pool a lot. This year I also tried snorkeling for the first time, and I love it. I found out that it wasn't dangerous to put my head under water :o)









Jeg savner allerede badelivet på Kreta/I already miss the swimming at Crete.............

Blue Dome - "vårt" hotell/"our" hotel




Vi likte oss så godt på Blue Dome i fjor, så derfor valgte vi det samme hotellet i år også. Dette skiltet viser veien fra hovedgaten i Platanias...
We enjoyed our stay at Blue Dome last year, so we choosed the same hotel this year too. This sign shows the way from the main road in Platanias...







Klikk på linken over, så kommer du til hotellets nettside/ press at the link, and you'll find the web-site of the hotel.

Endelig Kreta/Crete at last...

Torsdag 8. juli var det endelig tid for å sette seg på flyet igjen. Litt misfornøyd med flytidene var jeg nok - vi kom nedover sent på natt og måtte dra hjem tidlig på formiddagen, men det viste vi jo på forhånd... Til tross for forsinkelser pga streik kom vi oss avgårde til riktig tid. SAS hadde sendt opp ekstra fly fra Oslo for å få det til.
Finaly, at July 8. it was time to fly again. I must admit I was a little unhappy about the scedual - we arrived late at night and had to leave early, but we did know it when we ordered the trip... Even if there were delays due to strike, we left at time. SAS had sent an extra plane from Oslo to manage it.


Utsikten kunne vi iallefall ikke klage på. Flott flyvær viste oss hele Europakartet.
We could not complain about the view. Great weather for flying showed us the map of Europe.


Norske fjell/Norwegian mountains



Polen/Poland



Etter å ha sett Europa folde seg ut som et lappeteppe i grønt og gult under oss, fikk vi se solen gå ned over Balatonsjøen i Ungaren.
After watching Europe fold out like a yellow and green patchwork under us, we enjoyed the sunset over Lake Balaton, Hungary.

Reisen var en flott opplevelse, selv om vi måtte sirkle over Chania en stund (pga mye trafikk) før vi fikk lande. Og SÅ var vi endelig på Kreta :o)
The trip was nice, even if we had to wait for a while over Chania. And THEN we arrived in Crete :o)

Tregt nett

Tregt og noe ustabilt nett gjør det vanskelig å få lastet inn bilder :o( - men det er det eneste jeg har å klage på. Jeg kunne jo forsåvidt ha ønsket meg at Hans var med oss hit, men når han ikke ville det, så er det jo en ren egoistisk tanke....
Vi har det flott her på Platanias. Middelhavsbølgene sitter ennå i kroppen etter at jeg har vært i sjøen til huden ble skrukkete på fingrene og fotsålene brenner ennå etter den varme sanden på vei opp fra havet. Vi har vært hos  vår gode venn Stavros og spist igjen, vi har sett VM finale på pub sammen med våre bergensvenner og en bunch Averøyinger og vi har gjort middagsavtaler et-par steder for denne uken. I morgen er "den store dagen" for meg... SAMARIARAVINEN!!!!
Ti over seks om morran kommer bussen, og jeg har billett :o)
Etter å ha lest "Øya" på nytt, skulle jeg veldig gjerne tatt turen til Spinalonga, men vi får se hva det blir til.
Verden er iallefall et fantastisk sted. Nå er det tid for å lage en sen lunsj av gode kretenske grønnsaker. Etterpå går vi dit bena vil bære oss og ser hva som skjer...
Ha en god ettermiddag, alle sammen.

-klem-

Tilbake på Kreta

Kreta er like herlig som før. God mat, gode mennesker, fin sol...-og et aldri så lite hjerteattakk.. Ikke mitt, men en mann som bodde på hotellet her. Det var betryggende å se at personalet var svært hjelpsomme og gjorde de riktige tingene. Mannen har det bra, og kunne dra hjem som planlagt i formiddag. Dette ble en liten påminnelse om at man må ta hensyn i varmen... Spesielt om man er en "godt voksen" mann med kjente hjerteproblemer. Da jeg spurte, sa mannen at han allerede hadde tatt 12 nitroglyserintabletter - og fremdeles satt han i solen... Vi fikk hjulpet ham inn og lege ble tilkalt...
Bortsett fra den opplevelsen (som jeg dumpa oppi) har vi det veldig bra. i tilbragte mye av dagen i går sammen med gode venner fra Bergen, og spiste hos vår venn Stavros på "Gods of Olympos".. Bilder kommer senere :o)
Nå skal jeg ut i sola igjen. "Øya", som jeg leser på nytt, ligger og venter....

Jeg tenker koffert

Kretaturen er bare etpar dager unna, og mor har drassa fram koffertene. Det er på tide å få oversikt over hva som skal være med på turen...



Merkelig nok er det ikke så vanskelig å finne kofferten min på båndet.. Ikke Davids heller (Han har arva den etter mora si..)
Cabinkofferten er jeg litt i tvil om jeg skal ta med.. Spørs om jeg får plass til alt i en ryggsekk istedenfor. Den har jeg bruk for på Kreta også, så det er mye mere fornuftig. Uansett trenger jeg mer plass enn ei håndveske til medisin og andre nødvendige ting som jeg ikke kan legge i bagasjen. Vel, vel... jeg får vel bare fortsette litt til med å tenke koffert :o)

Samariaravinen

samaria

Turen gjennom Samariaravinene er både spennende og imponerende. Turen er 18 km lang og er Europas lengste ravinedal. Den starter ved Omalos platået sør for Chania i drøyt 1250 meters høyde. Ravinen ender opp i den lille landsbyen Agia Roumeli som ligger nede ved kysten.

Turen starter med hundrevis av trappetrinn. Stien er godt anlagt hele veien og faren for å gå seg bort er minimal. Likevel er det viktig å ha godt fottøy og mye drikke. Etter om lag tre timers gange møter man den gamle landsbyen Samaria. Noen av husene er renovert og fungerer som førstehjelpsenter, informasjonssenter og overnatting for nasjonalparkens ansatte. Turens mest kjente punkt er der hvor kløften er tre meter bred og hundre meter høy.

Det er ikke hensiktsmessig å kjøre egen bil til platået der turen starter, fordi man ikke kommer tilbake til utgangspunktet. Dersom man ikke deltar i organisert utflukt fra et reiseselskap eller en turoperatør kan man ta buss fra Chania ? denne bussturen tar ca en time. Fra Agia Roumeli må man ta båt til Chora Sfakion. Deltar man i en organisert tur er man normalt sikret en plass i båten til Chora Sfakion der bussene venter på hjemtransporten. Vandrere på egenhånd må straks ved ankomsten til Agia Roumeli kjøpe billett til båten. Ravinen er normalt åpen fra mai til oktober. Den åpner kl 0700 om morgen og koster ca 5 euro. Turen tar ca 5 timer.

For mer informasjon om Samariaravinen kan vi anbefale følgende link: klikk her


Både tekst og bilde har jeg lånt fra KretaGuiden.no, en svært informativ side om man vil vite litt mer om denne fantastiske middelhavsøya.

Neste år feirer vi sølvbryllup, og mitt høyeste ønske i den forbindelse, er å få gå turen i Samariaravinen. Det er bratt, langt, varmt og lite skygge, så man må iallefall være i bedre form enn det jeg var i sommer. Derfor ble det plutselig mye lettere å komme seg ut for å trene - et konkret mål gjør at jeg virkelig ser en god grunn til å slite litt :o)

Det er  en stund igjen til sommeren, og mye skal skje før den tid, men det er alltid bra å ha noe å drømme om..

Har DU en drøm som kan bli virkelighet?

-klem-

Kreta 04.08.09

Tirsdagen på Kreta ble stort sett brukt til å slappe av ved bassenget og i sjøen. Jeg og D gikk en tur langs stranda - det var vel det eneste "avbrekket" i latskapen. Kvelden hadde jeg gleda meg masse til, for da var det "Gresk aften" på hotellet.
gamle bilder 352


Selvfølgelig var det masse god mat der - og god drikke

gamle bilder 353

gamle bilder 360

Etter maten var det oppvisning av profesjonelle dansere (som jeg dessverre ikke har bilder av, bare film..)

gamle bilder 367

..og tilslutt var det selvfølgelig Zorba for alle som ville - og "vanlig" dans utover natten.
Siden det var en god blanding av turister og grekere, ble det en flott kveld.
Vi fikk også bevis for hvor liten verden er. Damen som satt ved nabobordet var fra Tromsø, og etter å ha pratet litt om steder vi begge kjente til, viste det seg at hun hadde vært lærer for min nevø :o)

Kvelden ble etterhvert til natt, og det var godt å finne veien til det koselige rommet vårt.


(Bare for å presisere..Dette er fremdeles mine "dagboknotater" som først og fremst er skrevet for å se tilbake på når det er vinter og kaldt og jeg lengter etter sol og varme)

BLUE DOME mitt hjem på Kreta/My home in Crete

Jeg har allerede laget flere innlegg om Kreta, og flere vil det bli. Alikevel fortjener hotellet vi bodde på et eget innlegg
I,ve allready written a number of pieces about Crete. Still the hotel we stayed in deserve it's oun.

gamle bilder 441

gamle bilder fra telefonen 130

Hotellet er akkurat passe stort, og perfekt plassert i forhold til stranda og sentrum av Platanias.
The hotel has the perfect size and the perfect location due to the beach and the center of Platanias.

gamle bilder 292

gamle bilder 258

gamle bilder 257

Da vi kom dit fant vi rene rom (badet også) med god plass. Vi hadde en et-roms leilighet, og like borti gangen hadde guttene en egen leilighet. På bordet ventet en flaske vin, og i kjøleskapet fant vi vann.
Renholdet var veldig bra, så rommene var rene hele tiden. For meg er det et godt kjennetegn på et godt hotell.

When we arrived we found clean rooms (the bathroom too) with enough space. We stayed in a 1-room apartement, and nearby the boys had their oun similar apartment. At the table a bottle of wine was waiting for us, and in the fridge we found water.
The cleaning was very good, so our rooms stayed clean during the stay. For me that is a important in a good hotel.

gamle bilder 350

Jeg kan legge ut fine bilder fra bassenget, fra stranden og fra resten av området, men det er ikke nødvendig. Trykk på linken under, så kommer du til hjemmesiden til Kretas hyggeligste hotell. Der blir du møtt av en smilende manager, Claudia Danciu. Resten av betjeningen er også blide og hjelpsomme samme hva du spør om.


Hotellets hjemmeside: BLUE DOME

I can post a lot of nice pictures from the pool, the beach and from the whole area, but thats not required. Just use the link above, and it will take you to the webside for the nicest hotel in Crete. A smiling manager, Claudia Danciu, will meet you, and the rest of the staff are also nice no matter what you ask for.

gamle bilder fra telefonen 140

                              Claudia Danciu

Jeg gleder meg allerede til neste besøk/I look forward to our next visit

Maybe I'll meet you there...?

Kreta 03.08.09

Når høsten kommer snikende innpå oss med surt regn og blygrå himmel, er det deilig å drømme seg tilbake.
Mandag 3. august spiste vi frokost på altanen  (som vanlig) før vi tok bussen inn til Chania. Bussjåfører på Kreta er et kapittel for seg selv. Et kapittel jeg IKKE kommer til å skrive. Hint: de trenger smilekurs..
Man skal ikke klage, vi kom oss helt greit inn til Chania og gikk fra busstasjonen ned til den fantastiske havna.

Der meldte vi oss på båttur før vi fant oss noe å drikke i varmen

gamle bilder fra telefonen 127

gamle bilder fra telefonen 128

gamle bilder fra telefonen 129

Vi skulle ut med Captein Nick og båten hans, Afrodite.

gamle bilder 307

Vi gikk tidlig ombord, så vi ventet litt på resten av passasjerene

gamle bilder 309  gamle bilder 310

Fyrtårnet med Chania havn i bakgrunnen

Turen skulle ta ca tre timer. Først skulle vi ut til Theodori Island for å se på Kri-kri geiter og så skulle vi til en liten øy (som jeg ikke husker navnet på) for snorkling og bading.

gamle bilder 313

På turen utover deler Nick ut snorkle-utstyr og forklarer hvordan det skal brukes til de som skal låne dette. Jeg er jo fremdeles av den oppfatning at hvis jeg skulle tilbragt mye tid under vann, hadde jeg vært født som fisk, men de tre "guttene mine" fikk god forklaring på hvordan utstyret skulle brukes.

gamle bilder 315

På vei mot Theodori Island

gamle bilder 316

...som tatt fra "Titanic"...

gamle bilder 317

Kaptein Nick er en ekte eventyrer. I 14 år seilte han jorden rundt. De siste 16 årene har han hatt sitt tilholdssted i Chania og brukt somrene på å ta med turister ut.
Det hender sjøen er for urolig til at turen kan gjennomføres, men vi var heldige og hadde kjempevær på turen.

gamle bilder 321  gamle bilder 325


Ute ved øya, så vi Kri-kri geiter, hulene på øya og gjennom glassbunnen i båten så vi et flyvrak fra krigens dager. Nick opplyste at det egentlig var lite igjen å se, for mange dykkere hadde vært nede og tatt med en liten souvernir fra vraket. I tillegg herjer havet med ting som ligger så lenge i dypet...

Fra Kri-kri Island (som øya også blir kalt) bar det videre til ei lita øy ganske nær Chania. Der la Nick båten for anker, og vi måtte svømme i land. Bagasje + de som ikke ville/kunne svømme ble kjørt inn med lettbåt

gamle bilder 329

gamle bilder 333  gamle bilder 327


Snorklerne dro avgårde med Kaptein Nick, mens vi andre koste oss på stranda.

gamle bilder 337  gamle bilder 338


Desverre er det jo slik at "All good things must come to an end". Etter noen deilige timer på havet seilte vi inn i Chania havn og tok farvell med Nick og hjelperen hans.

Dette er definitivt en tur jeg skal ta igjen neste gang vi er på Kreta.

gamle bilder 340

Da vi kom på land måtte David ha ny, tørr T-skjorte til sine solbrendte skuldre og etterpå spiste vi middag på en av de hyggelige restaurantene som ligger rundt havnen.

Det ble også tid til en rusletur i Chanias smale gater før vi satte nesen hjemover.

gamle bilder 342  gamle bilder 343


gamle bilder 346  gamle bilder 347


Og en ny deilig dag var over..

gamle bilder 348






Kreta 02.08.09


Den første hele dagen i Platanias ble brukt på stranden og ved bassenget.
Bølgene er ofte store på stranda. Man må ha tunga rett i munnen og komme seg gjennom brottet, men når man først har gjort det , er det deilig å ligge i sjøen.


gamle bilder 288
gamle bilder 289

DAVID

Men om det er litt heavy på stranda, er det iallefall rolig i bassenget
gamle bilder fra telefonen 139




gamle bilder 295

Når kvelden kommer er vi klare til å gå ut å spise.

gamle bilder 296

Våre leiligheter lå i 2.etg - guttenes var like rundt hjørnet når vi kom opp denne trappa. Vår leilighet lå litt lenger borte i "gangen"
Denne kvelden hadde guttene lyst på "Chips-mat", og i ferien skal alle få si sin mening - og bli hørt. Derfor ble det mat på en snack-bar.

gamle bilder 299

Maten var helt grei, bortsett fra at jeg spiste en spagettirett som smakte BARE sopp!! Jeg spiste meg mett, men har latt være å bestille mat med sopp etter det....
gamle bilder 301

Litt solbrent blir man jo etter en hel dag i sola, selv om vi prøver å passe oss.



Den kvelden ble det et slag minigolf etter middagen. Som vanlig var det jeg som brukte flest slag, men det har ingen betydning. Det som er viktig, er at vi gjør noe sammen som alle synes er moro.

gamle bilder 303

Det ble en forholdsvis tidlig kveld, for dagen etterpå var det klart for båttur - og den historien kommer i et innlegg senere-

Nå er det natta. Jeg skal legge meg og drømme meg tilbake, jeg.

-klem-

Kreta 01.08.09

Dette er min "feriedagbok" - skrevet for at jeg skal kunne gå tilbake i tid når vinter og slaps herjer rundt husnovene. Derfor kan disse Kretainnleggene mine bli litt for detaljert, men slik er det bare... Les det om du vil, eller hopp over - det velger du selv.

gamle bilder fra telefonen 124

Vi startet hjemmefra tidlig.. På Atlanterhavsveien var sola iferd med å stå opp.

gamle bilder fra telefonen 125

 Noen var iallefall våkne i fem-tia på morran

gamle bilder 250



Flyturen fra Molde tar ca 4,5 timer, og vi reiste behagelig med SAS - og ekstra benplass var en svært god investering.

På flyplassen gikk alt greit for vår del, men venner som vi reiste sammen med ble henvist til en helt annen buss... Heldigvis ble feilen oppdaget og vi tok  samme buss forbi Souda Bay (som guiden ikke sa et pip om) og kom fram til Platanias.

Hotellrommene våre - to ettromsleiligheter - var en positiv overraskelse

gamle bilder 258

God plass, og rent og pent overalt. På bordet stod en flaske vin, og i kjøleskapet fant vi vann. (Innlegg om hotellet, Blue Dome, kommer senere)

Siden vi kom tidlig på dagen, rakk vi å pakke ut før vi sjekket ut både
gamle bilder fra telefonen 136

stranda nedenfor hotellet

gamle bilder fra telefonen 139

..og vi fikk bada i bassenget-

En  deilig start på en deilig uke.

Om kvelden ordnet vi oss og gikk ut og spiste middag. Denne første kvelden valgte vi å gå til "Guderestauranten" som egentlig heter "Gods of Olympus"


gamle bilder 264


Dette er ingen luksusrestaurant, men de som jobber der/driver stedet legger virkelig sjela si i å gjøre det beste for sine gjester.
David ble kompis med Stavros (eieren) i fjor, og da Stavros kjente oss igjen fikk vi en flaske vin i gave.

gamle bilder 262

Kelneren åpner og sjenket vin til oss.

Etter en varm velkomst tilbake til Platanias rundet vi av ganske tidlig med å titte litt i butikker og ta en runde på GoCart-banen

gamle bilder 267 

Siden mor aldri blander alkohol og bilkjøring, holdt jeg meg på den rette sida av gjerdet.
Etterhvert rusla vi ned til hotellet igjen og gledet oss til en uke på Kreta, med varme både i været og i menneskene..

Fortsettelse følger i morgen....

Håper dere alle har en fin natt, slik at en ny uke får en god begynnelse

-klem-

Sydenliv i vente

images syden

(Bilde fra solfaktor.no)

Når tåka henger sid over fjellene her, er det deilig å vite at nedtellingen har startet.
Hva gjør det vel at vi har litt regn når Kreta ligger der og venter?
Man kan være lykkelig lenge når man har evnen til å glede seg til det som kommer.

Ønsker dere alle en lykkelig kveld

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits