Ting i tiden

Eldres Dag - 1. oktober.

FNs internasjonale Eldres Dag ble feiret rundt omkring i landet i begynnelsen av oktober. Slik var det i Averøy kommune også. I tillegg var det markering av dagen på Pensjonistforeningens møte i kveld.

Synøve Lund Folland og John Sigurd Roaldsøy hadde satt sammen et program som så ut til å falle i smak hos de fleste. Ordfører Ann-Kristin Sørvik holdt et fint innlegg på møtet og kommunal enhetsleder fortalte om omsorgstilbudet i kommunen og sammenhengen mellom de forskjellige instansene. Publikum fikk også anledning til å stille spørsmål etterpå.

Eistein Bæverfjord fra Åsgard hadde tatt med seg trekkspill og film, og det så ut til at publikum likte underholdningen. Jeg lot meg lett imponere over flotte musikkstykker og for en som er så glad i fjellet som det jeg er, var filmen midt i blinken. Flott, norsk natur sammen med gode historier var veldig underholdende.



Fra venstre: Synøve, John, ordfører Ann-Kristin og Eistein.

Innimellom var det tid til høytlesning, allsang og god prat over en kopp kaffe og nydelige kaker.

Et av stykkene Eistein fremførte var skrevet for orgel men fungerte veldig godt på trekkspill.

Jeg har tidligere sagt her i bloggen at jeg har venner i alle aldere og som dere ser så stemmer det. Man har så lett for å tenke på de eldre som en ensartet gruppe. Mennesker som alle har behov for hjelp og pleie. Slik er det ikke. Noen eldre trenger hjelp til forskjellige ting, mens andre er svært aktive, både fysisk og psykisk. Mange av de jeg møtte i kveld er morsomme, inspirerende og spennende mennesker. At man har levd lenge betyr at man har opplevd mye. Alle har sin historie og det er nyttig for oss som lever i en hurtig-verden å ta oss tid til å lytte til andre. Av og til kan permanentkrøller og værbitte furer skjule skatter som vi har det for travelt til å finne.

Ta deg litt tid en dag. Be besteforeldre på en kopp kaffe, gå en tur sammen med en eldre slektning eller ta deg tid til å lytte til de som kan fortelle fra den tiden man ikke kunne få verden inn i stua med noen tastetrykk. Jeg har selv gjort avtale om en kaffedate med en flott dame og gleder meg veldig til å møte henne igjen.



I morgen skal jeg skrive om en mann som ikke er så veldig gammel, men han har mange ord i hodet. Heldigvis kommer ordene ut på nettet også innimellom.

Håper alle har en riktig god natt.

 

-klem-

 

 

Lerøy Hydrotech tar ansvar

Fiskeoppdrett blir ofte omtalt i negative ordelag i media. Hvem har ikke hørt om forurenset havbunn, ødelagte strender og høyt medisininnhold i laks? Det er ikke like mange som har hørt om ASC-sertifiseringen som er jobbet fram sammen med WWF, men det er kanskje ikke like interessant... Oppdrettsnæringen har vært en del av kystlandskapet i ca førti år og det har vært litt prøving og feiling. Noe har gått bra og noe har gått skeis, men for en uinvidd virker det som bransjen stadig er i utvikling.

Her på Bremsnes har vi Lerøy Hydrotech avd. Hogsneset. De gjør selvfølgelig jobben sin, men i tillegg er dette et firma som gir tilbake. De sponser små og store arrangementer og nylig sørget de for et kjekt tilskudd til Velforeningens slunkne kasse. Innimellom får forskjellige lag og foreninger tilbud om å rydde strandsonen og denne gangen var det byggefeltets Velforening som fikk jobben. Vi fikk en fin dag i frisk luft, båttur, nydelig fiskesuppe og omvisning på foringsflåten . Jeg visste ikke hvor spennende mating av fisk kunne være.

 Da vi møttes på Bremsneskaia tok Terje Bøe Røsand imot oss. Han fordelte roder, sørget for at vi hadde søppelsekker og hadde overoppsynet med det hele.

Små og store møtte opp på kaia.

Noe av området som skulle ryddes.

Fjæra her er håndplukket fri for søppel.

Etter at jobben var gjort kunne de som ønsket det bli med ut på foringsflåten. Lerøy Hydrotech er veldig bevisste på sikkerhet, så de hadde redningsvester til alle voksne. På forhånd hadde de gitt beskjed om at alle barn som skulle være med denne dagen måtte ha redningsvest.

For å komme ut til foringsflåten måtte vi i båt.

Selskapet har egen båt som lå klar og ventet på oss.



Noen av ungene syntes det var kjekt å følge med over rekka.

mens andre var full av krutt i beina og måtte følges med.

Styremedlemmer fra Velforeningen

Målet for turen vår.


Vi ble tatt godt imot på "Harald Hårfagre" og alle ble hjulpet ombord. Farkosten er ca 4 år gammel. 30 meter lang og 10 meter bred har den plass til 400 tonn fôr. I tillegg finner man kontrollrom og alt som er nødvendig for anlegget samt fasiliteter for mannskap. Vi fikk bl a se hvordan mating av fisk foregår.



På skjermer i kontrollrommet kan man følge med på det som skjer ute.

Slanger/rør leder maten fram til fisken i de forskjellige mærene.



I byssa sørger Røsand for at også menneskene fikk mat. Barna fikk pølser og brød og voksne fikk deilig

fiskesuppe som avslutning på en hyggelig dag. Etterhvert ble det tid for å dra hjem igjen.

Både små og store hadde en flott dag i frisk sjøluft.

Og i disse dager får bedriften sitt ASC-sertifikat, fordi de fortjener det.

Nå skal jeg ut og stable eeeenda mere ved før jeg skal i bursdagsselskap, og sannelig titter ikke sola fram også ;)

Ha en fortsatt fin tirsdagskveld.

Coop, Northug - og meg.

For kort tid siden var det store oppslag i media om Coops sponsoravtale med Petter Northug jr. I utgangspunktet har jeg ikke noe imot slike avtaler. Skiløperen må selv bestemme hvordan han vil håndtere sin karriere. Hva som er rett og galt der har jeg absolutt ingen formening om. Hvem Coop vil sponse er jeg heller ikke så opptatt av. Jeg regner med at de har både ledere, økonomer og rådgivere som har kunnskaper om både det ene og det andre. Kompetente arbeidstakere som vet hva de holder på med. En (eller flere) av dem har plantet en genial reklamesetning i hodet mitt;  COOP - litt ditt.

Siden reklame aldri lyver, er det vel sånn da, siden jeg har coopkort, at butikken er litt min. Jeg burde iallefall føle det. Kanskje burde jeg handle mere på Prix?

I helgen tenkte jeg det kunne være greit å benytte seg av "Månedens Deal" i det minste. "Kjøp en pakke revet ost og få en pakke kjøttdeig på kjøpet". Dette passet ypperlig siden mor hadde tenkt å mekke ihop hjemmelaget pizza til gutta boys. Handlelappen inneholdt vanlige ting som melk, poteter og annet som man kan trenge til helga. I korga mi ble det også plass til tre pakker revet ost - og tre pakker kjøttdeig. Da jeg kom til kassa fikk jeg bekreftet at tilbudet fremdeles stod ved lag, men - da varene skulle scannes kom det opp en pris for ost og en pris for kjøttdeig!!! Det viste seg at jeg hadde riktig type revet ost, men den kjøttdeigen som "hørte til" i tilbudet var de fri for. Jeg skjønner jo at det er forskjell på kjøttdeig og kjøttdeig. Sånt vet man etter å ha vært husmor i over 30 år, men jeg mener også at reklame er reklame. Så lenge butikken hadde gått tom for en vare men hadde en annen som kunne erstatte denne, ser jeg ikke problemet. Da mener jeg at ost er ost, kjøttdeig er kjøttdeig og kunden går fornøyd hjem.

Dette er såvist ikke noe verdensproblem, men siden vi oversvømmes av reklame fra diverse matvarekjeder syns jeg det er greit å kunne stole på at det jeg leser der er riktig. Konkurransen om forbrukerene er stor og liten tue kan som kjent velte stort lass. Jeg tror ikke sponsoravtalen med en skiløper gir så store utslag, men misfornøyde kunder er aldri bra.

Hvordan det gikk med meg og osten? Siden betjeningen i butikken er hyggelig og bare gjør jobben sin, betalte jeg de andre varene mine men forlot osten og kjøttdeigen. Pizza ble det likevel, for jeg stoppa på REMA1000 på vei hjem. Der har ost og kjøttdeig faste lave priser, så da tar jeg neste helgehandel også der. Jeg stikker nok innom Prix igjen. Betjeningen der er alltid hyggelig, men - reklamebladene deres havner direkte i papirinnsamlinga. De kan gjerne slutte å bruke pengene mine på å fortelle meg om tilbud som jeg ikke får!

Ha en fortsatt fin mandag.

8. mars feiring og åpning av stemmerettsjubileet, Kvernes Museum

Det er litt forskjellige meninger om hvorvidt 8. marsfeiringa er utgått på dato eller ikke. For meg er ikke denne datoen en markering hvor jeg forventer blomster og frokost på senga. Etter mitt syn er dette fremdeles en kampdag. Det er også en dag for å hylle de som har gått foran oss. De som gikk mot strømmen og jobbet for at kvinner skulle ha de samme rettigheter som menn. I år kan vi også feire at kvinner har hatt stemmerett i 100 år.

Her på Averøy feires dette ved flere anledninger og arrangementet på Kvernes markerte også starten på dette jubileet.

Den rosa fargen markerer kvinners kamp i over hundre år (Derfor er også bildene i dette innlegget kantet med rosa)

Gjestene ble ønsket velkommen av museumsbestyrer Anne Helle Skifjeld som overlot podiet til Ingrid Rangøynes og Wenke Greve

 

Ingrid (til venstre) innledet om kvinnekamp og 8. mars mens Wenke stod for et historisk tilbakeblikk i forhold til Stemmerettsåret.

Averøyas kvinnelige ordfører stod for den offisielle åpninga av jubileumsåret og i sin tale la hun bl a vekt på den rollen fiskerkvinnene hadde i kystlandet Norge.

Ordfører Ann Kristin Sørvik

Forfatter Brit Bildøen var også gjest på Kvernes.

Hun er opprinnelig fra Aukra men er nå bosatt i Oslo. Hennes forfatterskap spenner over flere sjangere og på Kvernes presenterte hun boken "Litterær salong" som omhandler ti kvinnelige forfattere fra de siste hundre år. Forhåpentligvis gir den leseren lyst til å lese mere.

Mens gjestene koste seg med fiskesuppe og kaffe og kaker viste Historielaget filmer fra "gamle dager". Gruppa MUG (musikk uten grenser) stod for den musikalske delen av programmet og Anita og Arne Fjellstad danset tango. (Dette har jeg desverre ikke bilde av siden jeg var opptatt på kjøkkenet)



Det var godt oppmøte i museets lokaler på Kvernes og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, både på det faglige innholdet, på underholdning og på serveringen.

Selvfølgelig var kakene holdt i rosa for anledningen.

Heldigvis hadde vi også gode kjøkkenhjelpere som sto på hele kvelden.

Og nå gleder vi oss til det som skal skje videre utover i året. Både juni og september er plottet inn i kalenderen. Heldigvis er det litt tid igjen, for det er mye arbeid å gjøre før vi kan invitere til jubileumsarrangement igjen.

 

 

Hva er meningen?

Vi lever i et fritt land. Et samfunn med ytringsfrihet hvor det skal være rom for forskjellige meninger. Jeg kan velge hva jeg vil tro på og hva jeg vil mene om forskjellige temaer. Noen hevder sine meninger veldig bastant, andre følger litt mere med strømmen. Av og til er det enklest å være enig med siste taler. Man unngår krangel og slipper å forsvare sine uttalelser. Jeg kan forstå at man ikke vil skille seg ut, men jeg syns det er skremmende om man ikke vil ta standpunkt fordi man ikke vet hva som er sant av det som blir sagt eller om man ikke vil mene noe fordi man er redd for konsekvenser.

For at man skal kunne gjøre seg opp en mening må man ha kunnskap. Man må ha mulighet for å se en sak fra flere sider og av og til finnes det flere sannheter. Enhver må selv velge hva en vil mene, og for min del er det viktig å høre hva andre sier og å ha respekt for andres meninger.

Jeg har venner i forskjellige "lag" av befolkningen. Facebookvennene mine er en fargerik blanding av politikere fra forskjellige partier, kunstnere, fine fruer, harry dansebandfantaster, fotballfans som følger sine lag og hårete bikere - og endel helt vanlige A4-mennesker. Felles for dem alle er at jeg har respekt for dem. De har forskjellige meninger i politiske saker, de har forskjellige meninger om hva som er bra og hva som er mindre bra og de har forskjellige synspunkter.

Det som er viktig for meg er at de skal få si sin mening. Alle skal få lov til det. De skal også få lov til å begrunne sine meninger. Kanskje ser jeg en sak i et nytt lys etterpå? Kanskje lærer jeg ting jeg ikke kunne fra før? Kanskje blir jeg styrket i troen på at jeg er helt uenig?

2013 er valgår. Vi, det norske folk, skal bestemme hvem som skal styre den norske skuta. Det er ingen hemmelighet at jeg er politisk rød. Jeg tror på et fellesskap og på å "skape og dele". Flere av de jeg regner som gode venner er både grønne og gule og blå. De har andre meninger enn meg, og det synes jeg er helt greit. Jeg er mere bekymret for de rundt meg som ikke bruker sin stemmerett. De som tenker at deres stemme ikke betyr noe. Vi er alle like viktige, samme hvilken farge vi flagger.

I utgangspunktet var ikke dette tenkt som et innlegg i forhold til politisk ståsted. Tankene ble trigget av bilder av bikere. Bilder som er tatt av fantastiske Marcel Lelienhof i forbindelse med et bokprosjekt om HAMC. Bilder som skal stilles ut, en paneldebatt som aldri ble noe av, meninger om hva Hells Angels er og ikke er...

Jeg vet ikke nok om dette miljøet til å kunne hevde at de er enten engler eller djevler. Jeg VET at jeg ikke vet nok og jeg er overbevist om at alle saker har flere sider men jeg er også overbevist om at alle må få komme til ordet. Først må vi vite, deretter kan vi mene og selv da er det ikke nødvendigvis EN sannhet. Dette, for eksempel...

Er det en stein?

Er det en hest?

Er det kunst?

Hva er DIN mening?

Blåsbortdag på Gran Canaria

Siden mine kjære foreldre fremdeles er på ferieøyene følger jeg litt ekstra med på hvordan forholdene er der akkurat nå. Værmeldingene har vært varierende men etter å ha snakket med mamma vet jeg iallefall at de har det bra. De ytterste øyene i øygruppen er nok værre rammet med flere kansellerte flyavganger, innstilt båttrafikk og ødelagte veier. Selv om det har blåst ille i området rundt Arguineguin/Puerto Rico syntes ikke mamma og pappa at det var så mye å "snakke om"...

(Bildene under er fra mammas fotoalbum og er tatt i går kveld)

Det blåser friskt i Balito Bay

Sjøsprøyten står

Bilde fra moloen ved Anfi del Mar. (Mot Arguineguin)

Palmene ved Lyngsenteret har en stri tørn.

Og det regnet og det regnet...

Gangene på Marina Elite var temmelig fuktige i går. I dag er det tørket opp og erstattet med sand. Sand i gangene, sand på verandaene, sand i leilighetene... Foreløpig ser det ut til at de som merker mest til uværet i området ved Balito Bay er de som skal vaske der.

-og mamma : Skulle det dukke opp flere lik mere vind, er det bare å ringe!

Hils pappa.

 

-klem-

Gran Canaria i vinden

Meldingene viste at det skulle bli vind på øyene og det har tydeligvis slått til.

Nyheten fra Canariposten er som følger:

Vind på 130 kilometer i timen, kraftig regn og opptil syv meter høye bølger som slynges innover land har ført til store ødeleggelser på Kanariøyene og mandag blir skolene og de to universitetene stengte.

I

Det sies at øyene har det værste været på mere enn ti år. Om du vil lese mere om det finner du linken til Canariposten HER - eller så kan du komme innom Hestiaverden litt senere i dag. Oppdatert rapport og bilder kommer snart.

Ha en fin mandag

Mann funnet død....

..i veikanten sa de i radioen i dag. Jeg tror de sa Vannøya og Karlsøy kommune også, men det vet jeg ikke for jeg hørte ikke på radio. Jeg hadde en sen morgen etter et flott julebord i går kveld. Jeg hadde en koselig frokost med egg og te og Gubben. Jeg ble bedt ut på middag.

Innimellom kom jeg på at jeg skulle ringe foreldrene mine, og etter det fikk dagen en annen valør. Det ble så forferdelig trist å tenke på mennesker langt der nord som har mistet en umistelig. Mennesker jeg kjenner fordi de er nært til min familie men ikke kjenner fordi jeg flyttet for lenge siden.

Det er litt vanskelig å forstå at dette har skjedd i lille Kristoffervalen. Kristoffervalen er et bittelite sted. Det er litt som "Himmelblå" der (om du husker den serien på TV). Få mennesker og "alle kjenner alle". Jeg finner ikke ord som kan forklare hvor stor tragedien er. Jeg finner ikke ord som på noen måte må skrives...

Ta vare på hverandre og sett pris på dine kjære. Ingen vet når lyset slokner.

 

Hvil i fred <3

Kan jeg få lov til å være lykkelig?

Innimellom er det debatter om blogger og blogging. Det jeg sikter til i dtte tilfellet er "Rosabloggere" som kritiseres og man reagerer på at folk blogger om perfekte hus, perfekte barn og perfekte cupcakes. Min blogg er kanskje ikke en typisk rosablogg, men stort sett skriver jeg om positive ting. Ikke fordi jeg har flytt enkelt gjennom livet. Jeg har opplevd hendelser som de fleste heldigvis slipper. Jeg har vært langt nede og lurt på om det noen gang ble bedre. Det gjorde faktisk det. Enkelte ting kommer man over, andre ting lærer man seg å leve med og jeg setter uendelig pris på det som for andre kanskje er kjedelige hverdager.

En gang på 1800-tallet hevdet Brandes at god litteratur setter problemer under debatt. Det er til en viss grad sant. Det er også viktig å få ting fram i lyset og diskutere for og imot. Vi har mange anledninger til å gjøre det. Bl a finner man mange flotte blogger som tar opp viktige temaer, men jeg har ingen ambisjoner om å være en som mener med store bokstaver i bloggen min. Av og til ja, sånn som i dette innlegget, men stort sett skriver jeg om alt det fine som skjer. Mine barn har flyttet hjemmefra, og er ikke noen stor del av bloggen min, men jeg kommer til å skrive om flotte turer, fine mennesker, ting jeg liker og bøker jeg leser.

For meg blir det et paradoks at man skal hylle popartister og helter på idrettsbanen, men vi skal ikke si at vi er flinke. Om noen sier at vi gjør noe bra skal vi blåse det bort og være kledelig beskjedne. Janteloven er begravet (et sted på Jæren, tror jeg), vi framsnakker på Facebook og leser selvhjelpsbøker til vi stuper, men ved å blogge om outfits og champagne er man falske...

Jeg har ikke noe fantastisk liv, men jeg er glad i det livet jeg har. Det hender jeg er på konsert eller lager noe jeg er fornøyd med eller ser noe jeg liker og da blogger jeg om det. Hver eneste dag prøver jeg å finne minst EN positiv ting i livet mitt. Det er ikke så vanskelig, for jeg har verdens beste ektemann, fantastiske venner, gode naboer, snille foreldre, gode sønner, flott natur rundt meg, mat på bordet..... Jeg kunne ramset opp mere, men går ut fra at den som leser har fattet poenget. JEG HAR DET BRA!!!!

Beklager verden, jeg kommer fortsatt til å like Lene Bjerre design og å bake cupcakes. Foreløpig ser det ut til å bli tre utenlandsreiser i 2013 og ei venninnehelg er allerede spikra i kalenderen. Jeg kommer fremdeles til å poste glade innlegg i bloggen min. Ikke fordi jeg er dum, men fordi jeg er lykkelig. Lykken finner man på de merkeligste steder og man trenger ikke å være rik eller berømt eller vellykket. Vonde ting skjer, og man kan ikke alltid unngå dem, men livet har mange valører. Det må være lov å se de fine sidene av hverdagene også.

I dag er det 12.12.12. Det er tolv dager til jul. Jeg gleder meg til høytiden, koser meg med forberedelser og ser fram til tid med min lille familie, med gode venner eller bare med en bok som selskap. Selvfølgelig vet jeg at det  finnes mennesker som ikke gleder seg. Jeg prøver å gi litt av min overflod av og til, men kunne vært flinkere til det. Desverre tror jeg ikke at noen blir gladere eller får det bedre om jeg forandrer bloggen min. Hestiaverden vil fortsatt være et feelgoodsted og den som ikke liker det er velkommen til å la være å lese. Jeg tvinger ingen, men alle er hjertelig velkommen inn.

Ha en fortsatt fin adventstid og si gjerne din mening i kommentarfeltet.

 

-klem-

Mener vi det vi mener?

"Å ha sine meningers mot" er et uttrykk som klinger godt i manges ører. Det er legitimt å ha egne meninger og å stå for disse.

Så lenge jeg kan huske har avisene vært viktige for at mennesker skal få uttrykke sine meninger. Lederen skal dekke sine egne og avisens mening, leserbrev og andre innlegg representerer personlige meninger, eller grunntanker og meninger til en gruppe mennesker. I vår moderne hverdag har vi fått mange flere kilder til både å gi og å få informasjon og dermed også flere arenaer til å mene noe. Blogg er i høyeste grad en måte å uttrykke egne meninger på. Noen skriver blogger som er fulle av meninger, Andre, som meg selv, skriver tilsynelatende meningsløse blogger.

Jeg skriver ikke så mye om hva som foregår i samfunnet. Mitt politiske ståsted er kjent, men mitt lille feelgoodhjørne er ikke riktig arena for å mene så mye om samfunn og det som rører seg i verden. Ikke fordi jeg ikke mener noe, men fordi min hovedleveregel kommer fra Egners Kardemommeby. "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill og forøvrig kan man gjøre hva man vil".

Med bakgrunn i psykologi hevdes det at for å mene noe må man være egoistisk. Man må ha selvtillitt nok til å tro at egen virkelighetsoppfatning er viktigere enn andres. Egoismens motpol, Altruisme, flytter fokus fra en selv til andres oppfatning. Oppfatning av verden og oppfatning av en person. Det vi mener er forankret i vår historie, våre erfaringer og i vårt bevisste eller ubevisste syn på oss selv. Er jeg viktig? Har jeg innvirkning på eget og andres liv? Joda, man må nok være egoistisk for å ha egne meninger, men det utelukker ikke at man har altruistiske tendenser. Man lever tross alt i et samfunn med andre mennesker.

Overskriften til dette innlegget opptar meg. Mener vi det vi mener? Mener JEG det jeg mener? Jeg syns det er vanskelig å svare på det. I mange tilfeller blir både jeg og andre påvirket av hva som skjer rundt oss og hva andre hevder er "riktig".  Det er mote i det meste, og det jeg syntes var riktig eller pent for noen år siden er ikke nødvendigvis det jeg synes er viktig i dag. Jeg mener fremdeles at Altavassdraget burde vært spart. Jeg synes fremdeles at vi har et felles ansvar for de svakeste i samfunnet. Jeg synes IKKE at det er praktisk med et helt hvitt kjøkken. Det gjorde jeg meg ferdig med da vi bygde hus for femogtyve år siden. Da sjokkerte vi folk rundt oss med hvite vegger, hvit kjøkkeninnredning og hvitt gulv. Hvitt gulv gikk absolutt ikke an i 1986!! Nå er gulvet skiftet ut, innredningen fra Sigdal er malt (Jeg mener at man ikke skal kaste det som er brukbart) og veggene har fått malingsstrie og litt mere farge.

Jeg har skiftet mening, litt på tvers av moter men helt i tråd med at vi formes av våre erfaringer. Verden er ikke en konstant. Verden forandres og vi med den. Det gir oss mulighet til, rett til og av og til plikt til å mene noe. At jeg hittill har holdt bloggen min fri for hva jeg mener har vært et valg. Nå er det kanskje tid for å flagge litt mere meninger her. Ikke hver dag. Kanskje ikke hver uke heller, men av og til er det vel på sin plass å sette ord på hva man tenker. Det jeg aldri kommer til å forandre mening om er at jeg selv velger hvordan jeg vil se på mine dager. Jeg tror at positive tanker er viktig og dette blir fremdeles en positiv blogg. Jeg har tross alt vunnet i livets lotteri ved å bli født i Norge. Livet har ikke alltid vært enkelt og fremdeles vil jeg møte utfordringer. Da håper jeg at jeg kan takle det som kommer og at jeg har selvinnsikt nok til å vite hva jeg mener og hva som er riktig for meg.

Min første oppvåkning fikk jeg av en 7 års gammel gutt som absolutt ville ha en rød tights. Dette feminine plagget ville han ha på seg på skolen. Ingen andre gutter gikk i rød tights! Jeg prøvde litt forsiktig å si at "rød tights er kanskje jenteklær.." Han så på meg med alvorlige øyne. "Du - JEG har på meg tights. JEG er gutt.... Da blir tights gutteklær!"

Diskusjonen var over på det punktet. Jeg er nok ikke alltid like fast i mine meninger. Innimellom lar jeg meg i stor grad påvirke av verden rundt meg. Jeg farges av hva andre sier og mener. At jeg i bloggen min skriver om flotte fjellturer, fine mennesker og gode opplevelser er ikke et forsøk på å lage en glansbildeverden. Jeg lever et liv med oppturer og nedturer. Det som er negativt prøver jeg å takle, ofte sammen med mennesker jeg vet vil meg vel. Noen kjepphester har jeg nok, og de kommer kanskje mere fram i bloggen etterhvert. Hva jeg mener er kanskje ikke så viktig, men det er viktig for meg å mene det jeg (tror) jeg mener.

For eksempel var jeg for en stund siden innom en butikk som selger kjøkken. Nå er jeg egentlig fornøyd med mitt litt kjedelige og sånn passelig funksjonelle kjøkken, men etter dette besøket har et ønske om nytt kjøkken begynt å melde seg. Det jeg fikk se blir et blogginnlegg ganske snart. Så snart som mulig kommer jeg også til å mene noe om en av de store bok-snakkiser, "Fifty Shades of Grey". Siden bokringen min skal uttale seg om boken i lokalavisa må jeg vente til etter at vi har møttes før jeg kan si noe mere om det i bloggen. Egentlig skulle vi treffes torsdag i forrige uke men pga sykdom ble dette utsatt til i dag. Jeg gleder meg til i kveld. Gleder meg til å møte fine folk og høre deres meninger, og jeg gleder meg over å ha mulighet til å selv mene det jeg mener.

 

Ha en meningsfylt mandag.

 

-klem-

 

71 grader nord fra den fine øya vår.

Dette blir tidenes korteste innlegg, bare for å fortelle at Atlanterhavsveien er åsted for kveldens 71 grader nord program.... Begynner kl 20.30 på TVNorge.

Åndenes Makt - i kveld fra Averøy.

Jeg har endelig fått svart på kommentarer. Ting tar litt tid her for tiden. Det blir litt TV-titting innimellom, og i kveld skal også JEG se på Åndenes Makt. Det blir litt spesielt, siden innslaget er fra Averøya. Riktignok fra den andre siden av øya, men likevel.

Det er ikke så mange dagene siden jeg og Marianne gikk forbi det omtalte huset. Ikke fordi vi var spesielt nyskjerrige, men fordi vi skulle på heia som ligger bak huset. Jeg er sikkert ikke mottakelig for sånt, for jeg så ikke noe unormalt, enda jeg tok bilde av eiendommen. (Det var heller ikke spesielt, jeg tar masse bilder når jeg er på tur)


Disse bildene er ikke redigert, så om dere ser noe merkelig der, så ER det noe merkelig. Jeg ser bare et hus. (Som har blitt malt etter at TV-opptakene er gjort. I opptakene er huset gult)

En liten kuriositet er det jo at da jeg og Laila kom fra Oslo sist november, ble min venninne stående og se på en dame som kom med samme fly som oss. Hun visste at hun hadde sett henne før, men greide ikke å plassere hvor. Jeg er jo ikke verdens mest tålmodige så jeg oppfordret Laila til å gå og spørre, og Laila så gjorde. Dette er ikke noe merkelig. Det som var merkelig var at jeg visste, før Laila kom tilbake til der jeg stod, at dette var en dame som hadde et ærend på Averøya. Jeg vet ikke hvorfor jeg var så sikker på det, for jeg kjente ikke damen igjen, men det var merkelig å få en bekreftelse på det etter at Laila hadde snakket med henne...

Så i kveld blir det nybakt brød, nytraktet kaffe og nye mysterier. Og turbuksa mi er nyvaska ;o)

 

Ha en spennende torsdagskveld.

 

-klem-

Rosa sløyfe og en nydelig blogger

Vi har kommet litt inn i oktober og dermed litt inn i kampanjemåneden for Kreftforeningens Rosa Sløyfe aksjon. Jeg vet jo om det og deler bilder og nettsteder på facebook, men av og til trenger man en ekstra påminnelse.

Jeg fikk denne påminnelsen på en litt uventet men veldig koselig måte. På vei inn til Surnadal stoppet jeg på Futura og var innom litt her og litt der. På en av butikkene møtte jeg en flott jente som hadde et brennende engasjement for Rosa Sløyfe aksjonen. Det viste seg at hun også blogger, og jeg synes jo alltid det er morsomt å møte andre bloggere.

Det finnes så mange måter å støtte Rosa Sløyfe på. Jeg har, ved hjelp av Lindex støttet aksjonen siden kleskjeden gir 10% av salgssummen på plagg fra Missonikolleksjonen direkte til Kreftforeningen. Da kan jeg ha ørlite bedre samvittighet når jeg bruker kimonoen min...

Jeg har sendt "Rosa" til 2277 og dermed gitt kr 80,- og jeg har bestilt produkter fra ROSA SLØYFE (Trykk på ordet så kommer du direkte til den siden). Bl. a. har jeg bestilt "armbåndet"  Sparkle har på seg. Når man bestiller produkter kan man i tillegg gi et valgfritt beløp når man betaler varene.

Sparkle har en flott blogg. Jeg liker spesielt innleggene hennes om kosthold veldig godt. Stikk innom og sjekk selv, du finner henne på Mayelink.blogg.no (Bare trykk på navnet så er du direkte inne på bloggen hennes)

Og husk å støtte rosa sløyfe aksjonen, da, slik vi gjør :o)

Ha en riktig god natt.

 

-klem-

Bjørg Thorhallsdottir på TV

Sist November var jeg i Oslo en tur, og hovedårsaken til at jeg dro akkurat den helga var arrangementet HJERTEFRED (trykk på "tittelen så kommer du direkte til arrangementets nettside). Damen bak dette arrangementet er Bjørg Thorhallsdottir. En fantastisk kunstner og et fantastisk menneske. I går kunne du se Bjørg på NRK 2 i programmet "Underveis". Der forteller hun om hvordan hun har fulgt sine drømmer og hvordan hun er kommet dit hun er i dag. Om du ikke fikk sett det i går, kan du se det i reprise kl 16.30 i dag og kl 12.05 på mandag på NRK2, eller på NRK1 søndag kl 13.40. Du finner det også på nett på nrk.no.

Bjørgs bilder treffer meg midt i hjertet med sin komplekse enkelthet. Noen få streker, skrift i organisert kaos og i hver strek, hver farge og hver bokstav finner jeg livsvisdom.

Jeg var så heldig å få møte Bjørg da jeg var i Sandvika, og gleder meg til å "møte henne" igjen kl 16.30. Arrangementet "Hjertefred" er så spesielt at det må få sitt eget innlegg ved en senere anledning.


Livet er ikke nødvendigvis en bølge av lykke. Det kan være vakkert også når det bryter...






En perfekt vinner

Vi lever i et samfunn som krever veldig mye av oss. Et samfunn som dyrker vinnere og hvor man stadig er en del av en påtvungen konkurranse.  Mange bruker tid og penger på å bli best. Man kan kjøpe seg pupper og ny nese, gå til frisøren en gang i uka, kjøpe seg nye klær og fine ting. Mange gjør alt de kan for å få en perfekt jobb, et perfekt utseende, et perfekt hjem, perfekte barn.... Jeg kan liste opp i det uendelige, men jeg antar at du skjønner hva jeg mener. Man konkurrerer om å ha det perfekte liv.

For å få det perfekte liv kan man få hjelp fra mange kanter. Du kan finne selvhjelpsbøker som hjelper deg å realisere seg selv, magasiner som viser deg perfekt hår, sminke og den perfekte buksa til din rumpe. For ikke å snakke om alle hjelpemidler man har til å få den perfekte rumpe. Treningsmetoder, utstyr, dietter og piller hjelper deg å få den perfekte kroppen.

Og om dette ikke er nok kan du bare slå på TVn og se folk pusse opp de vakreste hus, lage den nydeligste mat og finne det perfekte "outfit" for deg. Puh.. man kan bli svett av mindre!




Heldigvis er det ikke slik at alle trenger å være verdensmestere. Vi forstår alle at i Birkebeinerrennet forrige helg er det EN som bruker minst tid på å gå 54 kilometer. De (ca)16 599 andre som gikk vant ikke.




Da er det viktig å vite at det viktigste ikke er å vinne men å delta. Det viktigste er å konkurrere med seg selv og å gjøre sitt beste.


Hittil i innlegget har jeg egentlig ikke sagt noe nytt. Bare det beste er godt nok, på en eller annen måte. Det beste er ikke bare å vinne, det er også å gjøre sitt beste og å gjøre det beste ut av enhver situasjon.

MEN

Er man en skikkelig taper om man ikke gjør sitt beste? Hva med de dagene man gir blaffen? Noen dager er bare dritt fra morgen til kveld. Er dette helt bortkastete dager?

Det hender jeg ikke gidder å gre håret før jeg drar på butikken, gjør det meg til en dårlig person?


Det hender huset ser bomba ut, blir jeg da et håpløst tilfelle?

Det hender jeg VET hva jeg skulle gjort, men gjør noe helt annet. Skal jeg ha konstant dårlig samvittighet da?

Heldigvis er det flest "vanlige" dager. Jeg prøver så godt jeg kan å gjøre ting litt bedre, jeg vinner av og til kampene med meg selv og jeg sprenger noen grenser. Det ER fint å ha mål å strekke seg mot. Det gir en god følelse å få til noe.




 

Og innimellom er det helt greit om man innser at man ikke er best til noe som helst. Det er faktisk greit å tape og å være lei seg for det. Det er enkelte ganger man er misfornøyd, ulykkelig, motløs, håpløs og lei seg. Man kan ikke alltid være en vinner  Man trenger ikke alltid å tenke positivt. Noen kamper er man dømt til å tape, men det  er faktisk lov, det også. Det er lov å godta at man ikke er best bestandig. Det er når man faktisk godtar at man er unik uten å måtte bli noe annet enn man er at man virkelig er en perfekt vinner.

 

Dette innlegget ble jeg inspirert til av å lese en blogg som aldri blir kjedelig. Amarqs blogg finner du HER

Ha en fortsatt fin mandagskveld (og ukens middagstips kommer litt senere i kveld)

Jarle Andhøy - rebell eller helt?

                                                                   (Bildet er lånt fra wildvikings.com)

 

I går ble siste episode om Berserks seilas vist på TV. Jeg fikk ikke sett det da, men må nøye meg med reprisen på lørdag. Hver torsdagskveld har jeg fulgt serien på TV og basert på det jeg har sett der tar jeg av meg hatten for Jarle og hans mannskap.

Det har stormet rundt Berserk. Ikke bare på sjøen, men også i media. Mange har sterke meninger og mange har helt sikkert bakgrunn for å uttale seg, men det er også mange som slenger om seg med kritiske bemerkninger uten å vite helt hva de snakker om. Det er enkelt å sitte i godstolen å kritisere. Det er lett å være etterpåklok og å mene noe om det meste.


(Bilde fra Berserks side på FB)

Jeg har heller ikke kjennskap nok til ekspedisjonen til at jeg kan påstå at alt er gjort riktig, men ut fra det jeg har sett i TV-ruta er jeg full av beundring for disse menneskene. Slagordet "BORN FREE" murret i bakhodet mens jeg fulgte seilasen og mennenes møte med andre sjøfolk. Folk som lever helt anneledes enn oss i Norge ble alltid møtt med respekt og ærbødighet. Sjømenn er sjømenn om de seiler eller ror og at båtene ikke har motor betyr ikke nødvendigvis at de lever et dårligere liv.

Norge er en sjønasjon og vi har alltid hatt fiskere og sjøfarere. Menn (og noen få kvinner) som lever i pakt med naturen og med respekt for havets krefter. Det betyr ikke nødvendigvis at de aldri tar sjanser. Det betyr ikke at de fortøyer båten hver gang det er vind. Har man hav har man også vær, og det eneste man kan være sikker på er at sjøen er uforutsigbar. Om det er noe her i livet jeg er stolt av (bortsett fra sønnene mine) er det at jeg er av havets folk. Jeg er fiskerdatter og oppvokst med den usikkerheten som alltid er forbundet med båter som går ut. De fleste kommer hjem, noen få gjør det ikke. Familien min har heller ikke sluppet unna havets lunefulle favn. Flere av mine forfedre kom aldri tilbake igjen, men til tross for det er det mange sjøfolk og fiskere i slekten. En av dem er min store helt, pappa. Han er 81 år, men fremdeles aktiv fisker. Jeg tror ikke han ville byttet livet sitt med en trygg hverdag på land. Nå er han riktignok i "eksil" på Grand Canaria noen måneder hvert år, og i fjor feiret han åttiårsdagen sin med å fiske i Atlanterhavet.


Pappa er også en av dem...BORN FREE.

Det er mange andre fiskere i slekten også. Unge menn som lever utenfor ni til fire skjemaet. En av dem er Kim som er sønn av mitt søskenbarn Kirsten. Han har tatt dette bildet fra sjøen utenfor Skorøya.

(Foto: Kim Andre Gabrielsen)

Kanskje lever havets menn farlig, men det er deres eget valg. BORN FREE.

På samme måte valgte mennene å gå ombord i Berserk. Man kan mene hva man vil om det, og min mening er absolutt ikke forankret i god kjennskap til ekspedisjonen, men det var dette de ville! De ville kjenne bølger slå mot båten og vinden rive i seilene. De ville leve hver eneste dag i visshet om at ingen dager var like, og at hver dag var et eventyr.

For meg er det lett å sammenligne Jarles ferd med polfarere som f eks Amundsen. Han hadde heller ikke alltid de nødvendige papirer i orden. Han sa han skulle mot en pol og dro mot den andre. Han ble liggende fast i is og han hadde sine disputter med både den ene og den andre. Han ble hyllet som en helt, og kritikk ble først reist mot ham etter hans død. Jeg deler ikke ut heltestatus (annet enn til pappa!), men for meg er det ganske talende at mitt første "møte" med Berserk var en annen TV-serie. I Tangerudbakken fikk vi se disse karene som behandler medmennesker med visdom og med respekt. Dette bør vi kanskje lære noe av, alle sammen. Du kan like eller ikke like Jarle og hans menn, men de fortjener iallefall RESPEKT!

 

The fishermen know that the sea is dangerous and the storm terrible, but they have never found these dangers sufficient reason for remaining ashore.

Vincent van Gogh



Spellemenn, moccamenn, men....

Verden har gått av hengslene, iallefall i media, pga sleivete kommentarer, øl, beskyldninger og unskyldninger på og etter utdelingen av Spelemannsprisen.

Jeg har egentlig ikke brydd meg så veldig. Det finnes værre ting her i verden enn en spøk som ble litt for flau. Noen bekjente vet tydeligvis også at det kommer an på hvordan man tar det, og denne kommentaren er så absolutt en innertier:

Kopiert fra en venns status på Facebook;

Nei,kanskje denne bleikfisen skal finne moccamannen sin og legge seg snart? He-he ;-)

Det er her snakk om en utrolig flott dame og en tidligere kollega av meg. Hun er gift med en mann av utenlandsk opprinnelse, men det har jeg aldri tenkt over. De har verdens nydeligste barn som nå er tenåringer, og på meg virker det ikke som om noen i familien er "offer" for rasisme.

Sånt sett er jeg ikke den rette til å vurdere det, for jeg er totalt blind for hudfarge. Hvor folk kommer fra og hvordan de ser ut betyr så lite. Det som betyr noe er hvordan de oppfører seg i forhold til andre.

Jeg kommer helt sikkert til å glemme dette styret med prisutdeling og sånt, men denne kommentaren fra en sterk liten dame med et stort hjerte kommer jeg nok til å huske!



(bilde av ukjent opprinnelse, funnet på internett)

Og for all del, jeg har ingen mening om hvem som sa hva, om de har gjort en stor feil eller ikke, om jeg må la være å kjøpe Mokkabønner eller Kaffe Mocca eller noe som helst annet... Jeg bryr meg ikke om en slik sleivete uttalelse, men jeg er veldig glad for at min venn også ser med skråblikk på det hele.

Og for min del er det vel på tide å sjekke hvem som vant hva under prisutdelingen, for DET har jeg ikke fått med meg enda.

Ha en riktig fin tirsdag.

Ylvisbrødrene skilter Averøya

Forrige ukes store snakkis her på øya har nok vært skiltet på rasteplassen på vei ut mot Sveggen. Jeg er nok ikke så veldig opptatt av dette, men jeg syns så absolutt at det er en morsom sak. Litt selvironiske må man tåle å være og det er fin reklame for øya vår.

Skiltet er satt opp og har blitt veldig fint.

Informativt er det også


(Beklager blitsen, jeg var ute en kveld og det var for mørkt til å ta bilder uten den..)

...så nå trenger ingen å vandre hvileløst rundt på leting etter the Bremsneshæt!

Rasteplassen der skiltet står er en perle i seg selv, selv på en grå dag.



Averøya ER en perle. Jeg er innflytter selv og jeg vil alltid elske mitt fødested i nord, men Averøy er vakker og verdt et besøk.

Og om du vil se mere om denne skiltsaken må du slå på TVNorge i kveld kl 22.00 og se på "I kveld med YLVIS". Jeg skulle gjerne vært med på avdukingen av skiltet selv, men jeg var på jobb den kvelden programmet ble tatt opp.. Derfor får jeg nøye meg med å se det på TV, jeg også :o)

Hva syns DU om Ylvisbrødrene og om skiltsaken?

 

Fagforbundsukene 2011

I dag ligger fokuset på et nytt område i Hestiaheimen, nemlig

Fagforbundsukene 2011 (31. oktober-11. november)

Sted: Hele Norge
Tidspunkt: mandag 31. oktober 2011 - fredag 11. november 2011
Arrangør: Fagforbundet

Fagforbundet arrangerer Fagforbundsukene 2011 i uke 44 og 45; fra 31. oktober
til 11. november. Fagforeningene kan selv velge om de skal avholde en eller to
Fagforbundsuker i perioden.

Hovedmålet for Fagforbundsukene i 2011 er at Fagforbundet skal være synlig, nær og stolt.
Medlemsvekst er den viktigste konkrete målsetningen for Fagforbundsuka 2011. Fokuset skal ligge på verving av nye medlemmer.

 

Dermed skal jeg og Kirsti ut på besøk til NATTENS DRONNINGER og eventuelle KONGER. Vi skal besøke de som jobber som nattevakt innen Helse og Sosial her i kommunen. Jeg gleder meg, for det er alltid trivelig å møte kolleger.

 

- og om du vil vite mere om FAGFORBUNDET kan du gå inn på lenken HER Der har jeg også lånt den "informative" biten av dette innlegget.

 

Er DU organisert?

Stille tanker

Jeg har ikke blogget på en stund.. Ikke av dramatiske årsaker, men jeg har rett og slett hatt det travelt. Jeg har bl a vært på ferie, og jeg har vært i bryllup. Jeg har lest bøker og pratet med trivelige folk... Like før ferien var det også så smått åpning av valgkampen for Averøy Arbeiderparti. Den ettermiddagen ble avsluttet med en god prat med en forholdsvis ny, men absolutt kjær venninne

Denne helgen har hun vært i mine tanker hele tiden. Jeg ville aldri forestilt meg at Ingrid skulle sitte å ved sengen til sin skuddskadete datter. Ikke så lenge Ina var i Norge. Og det var iallefall ikke mulig å forutse at Ina skulle bli skutt på Utøya. Dette stedet har for meg stått som en fredelig plett på jorden. Et sted hvor man knyttet sterke solidariske bånd og er en del av et trygt, demokratisk fellesskap.

For meg ble dette en merkelig helg. Jeg gråt for ofrene fra Oslo og Utøya, for skadde, for pårørende og etterlatte i det ene øyeblikket. I neste øyeblikk gledet jeg meg over Marie og Alexander som giftet seg. Vår flotte gudsønn har blitt voksen og har fått seg en aldeles nydelig (og kjempekjekk) kone. De fortjente å bli feiret på skikkelig vis!!!

Hos meg, som hos de fleste andre, går tankene denne søndagskvelden alikevel til de som har blitt direkte rammet av hendelsene på fredag. Noen har stått midt oppi det, andre har vært gjennom marerittet fra utsiden - som forelder, søster, bror, venner, pårørende, vitner, hjelpemannskap osv... Det er vanskelig å fatte de følelsene som har vært i sving. Det er vanskelig å forstå det ufattelige og verden blir nok ikke den samme mer. Livet blir "før og etter 22.juli"

Det er ikke så lenge siden jeg var på Fylkesårsmøte i Arbeiderpartiet. Det er ikke så lenge siden jeg lot meg imponere av flere AUFeres store engasjement og iver etter å kjempe for det de tror på. Nå har flere av ungdommene jeg møtte der vært utsatt for et mareritt i våken tilstand. Jeg er veldig glad for å se hvordan Norge og resten av verden ønsker å uttrykke sympati og medfølelse for alle som har blitt rammet. På Facebook dukker det stadig opp nye støttegrupper. Slik kan mennesker få gitt uttrykk for at de bryr seg. Vi bryr oss faktisk om hverandre, selv i vår kaotiske hurtigverden. Siden det er så mange forskjellige grupper, har jeg selv valgt å ikke melde meg inn i noen av dem, etter prinsippet "Ingen nevnt, ingen glemt"  Alikevel syns jeg det er en fin måte å dele tanker på og å stå sammen i sorgen.

Det er nettopp DET som er essensen i mine stille tanker. Det er DET som er spesielt i et så lite land. Vi skal stå sammen for et sterkere samfunn. Sammen skal vi bygge en framtid. Måtte det bli en GOD framtid for alle ♥

 

Datalagringsdirektivet



I går ble DLD vedtatt med knapp margin. Det er mange som ikke liker det - og andre som syns det er flott.

For min del kan jeg ikke se at det har noe å si. Telenor har allerede oversikt over mine samtaler, og mulighet til å finne ut hvordan jeg bruker internett. Om disse dataene slettes eller ikke etter tre måneder er ikke mitt problem. Det er ikke noe skummelt der uansett, og politiet må gjerne få bla gjennom mine "bevegelser" om de ønsker. Nå er jo ikke jeg en spesiell interessant person, så det er vel kanskje andre som blir mere påvirket av at alle bevegelser blir lagret - det vet ikke jeg noe om. Jeg kan bare snakke for meg selv. Jeg er en kjedelig hvermannsen som syns fordeler med å kunne oppspore "uønsket" datatrafikk er større enn ulempene med at også mitt navn blir lagret i det store arkivet.

Jeg har vel ikke så mye jeg skulle ha sagt på det egentlig. Jeg legger tross alt ut livet mitt på nettet nesten hver dag.

Og blir glad når jeg ser at noen leser det jeg skriver :o)

 

Ha en riktig god tirsdag, alle sammen

 

-klem-

Mørketid i femten minutter



Det er ikke snø her i dag, bildet er fra sist vinter, men fra kl 19.00 til kl 19.15 var huset vårt mørklagt. I protest mot raseringen av sykehustilbudet på Nordmøre slukket vi lyset presis kl 19.00. Å begynne å forklare denne konflikten blir for mye i min feberverden. Jeg får sikkert anledning til å gjøre det senere. Skulle du være litt nysgjerrig på dette, så google lokalavisa vår, Tidens Krav. Der får du iallefall en viss peiling. Jeg kryper under dyna en tur igjen, tenker jeg. Ifølge legen min er det det eneste riktige stedet å være. Vann, Paracet og Ibux er innen rekkevidde, men det eneste jeg har lyst til å spise er frukt... Hmmm - får sende den stakkars gemalen på handling, tror jeg :o)

 

Smølabonan i byn

Kristiansund er vanligvis en stille og rolig by, men innimellom skjer det ting som fyller byens gater. En av disse hendelsene er den lørdagen i året hvor Smølabonan kommer til byn



Om dagen lager "bonan" liv i gatene med boder av forskjellig slag og underholdning fra paviljongen i gågata. Om kvelden er det festforestilling i Braatthallen. Jeg var desverre ikke på forestillingen i år, og det angrer jeg på nå. Smøla Janitsjar som står bak den. hadde i år med seg Frode Alnes, Elg og Hilde Norbakken og fikk flotte anmeldelser i etterkant.

Men jeg fikk iallefall med meg deler av folkelivet i gågata/Kaibakken..



"Den glade ku" selger delikate produkter på glass



Andre gårdsprodukter og delikatesser fra sjøen finner du også.



- og boder med flott håndarbeid. Turistbedrifter markerte seg godt og ved kaia lå en båt og solgte førsteklasses hvalkjøtt.



Gammelsalta sei er en delikatesse jeg har sett på med skepsis tidligere..



..men Anton fra Veidholmen er flink til å overtale, så i dag står gammelsalta sei, stappe og bacon på menyen her i heimen.



Når det er så mye folk ute i gatene treffer man alltids kjentfolk. I tillegg til flere hyggelige "treff" på gaten, endte vi opp med en utrolig trivelig cafeprat med Ingrid.

Skulle du av en eller annen grunn være i Kristiansund eller omegn i begynnelsen av oktober, så sett av helga til å oppleve folkeliv på Nordmøre!

 

På tur med ordføreren

Averøy kommune arrangerte "På tur med ordføreren" i dag, og det er synd og skam å si at jeg måtte gå langt for å være med på dette...


Bildet er tatt fra gangvinduet vårt...

Turen gikk i det nye turområdet som er lagt ut, med musikalske innslag av Arne Fjellstad



En av attraksjonene er klatreveggen som vi ser fra vinduet. Klatreklubbene fra Eide og Kristiansund er sterkt involvert i dette, bl a har de lagt opp flere ruter med forskjellig vanskelighetsgrad.



Og sporty som han er, klatret ordføreren vår i veggen, han også..






Journalist fra "Tidens Krav" fulgte med mens ordføreren fikk på seg sikkerhetsutstyr, og som dere ser, ordføreren er like hel - og like blid - som alltid :o)

Kristiansund - aldri et kjedelig øyeblikk

Kristiansund har virkelig blitt en by der det skjer noe.



 

Denne helga er det Alternativmesse i byen, og det er klippfiskfestival. Begge arrangementene har mye forskjellige å by på, både aktiviteter og kulturelle happenings...

Sundbåten Syver er en familieforestilling som absolutt bør sees... Silverbird er en internasjonal entertainer og Lynni er... LYNNI.

Jeg var på konserten med Lynni i går kveld, og det var et fyrverkeri uten like - eget innlegg kommer etterhvert...

Mange kulturaktiviteter har sine avslutninger også i disse dagene, med konserter og oppvisninger som er verdt å få med seg. (Ingen nevnt, ingen glemt)

- og dette er bare begynnelsen. I Kristiansund og omegn står begivenhetene i kø... Gurispelet på Smøla, Ladyen i Sunndal, Donna Bacalao på Frei, Tahitifestivalen, Jazzen i Molde..... Det er så mye som skjer!  I tillegg har vi vakker natur som kan brukes, hyggelige kafëer å besøke, trivelige mennesker å møte.
Jeg er virkelig heldig som bor her jeg bor!

Men nysgjerrig som jeg er, lurer jeg på - hva skjer der DU bor?

Håper alle har en fantastisk lørdag.

-klem-

...Også glemte jeg å nevne det jeg gleder meg aller mest til.. Drømmesøstrenes Sommercabarê... Eget innlegg kommer selvfølgelig om dem også senere i juni :o)

Vivil lekene



Reklamefilm for VIVIL-lekene from Jonas Parmann on Vimeo.

Hvert år, i månedsskifte mai/juni arrangerer Vivil idrettslag VIVIL-lekene. Et stort arrangement som er lokalisert i Oslo. Rundt omkring oss er det forventningsfulle mennesker som akkurat nå pakker kofferten, kjøper litt nytt utstyr, leter fram pentøyet og gleder seg til en helg med mange opplevelser.

Jeg kjenner flere som har gledet seg i lange tider til dette og jeg håper de får en flott helg, gode opplevelser, kanskje noen nye venner og gode minner å ta med seg videre.

 

Jeg vet ikke om noen av beboerne i Tangerudbakken skal til VIVIL, men de har iallefall åpnet dører. Forhåpentligvis er det flere som forstår at selv om vi mennesker er forskjellige, har vi mange ting felles. Glede og venner er viktige for oss alle!

 

Håper alle får en GLAD dag!

 

-klem-

Hva er MITT sykehus? (del 2)

Når man er på skauen og drar kvist, får man god tid til å tenke, og jeg har nok kommet til den konklusjonen at sykehuset "mitt" ligger i Kristiansund. Mange dyktige mennesker jobber der, og jeg er spesielt glad for Davids lege, Ines. Ingen spørsmål er for dumme. Ingen bekymringer er for små, og om jeg spør om noe hun ikke kan svare på, kontakter hun ekspertisen på SSE.

Hovedgrunnen til at jeg var med på demonstrasjonen ligger alikevel ikke i at jeg for enhver pris vil beholde sykehuset i Kristiansund, selv om det er best for meg personlig. Problemet foreløpig er at jeg syns ting har gått for fort i svingene og beslutninger har blitt tatt uten at nødvendig forarbeid er blitt gjort.
I løpet av min "fartstid" som mamma, har vi sett fordeler og ulemper med forskjellige sykehus. Molde (hvor David kun har vært til EEG registrering), er greit og oversiktelig - som Kristiansund. Ålesund er greit nok (barneavdeling, øyeblikkelig innlagt mens barneavdelingen i Kristiansund har hatt sommerstenging), men det ble veldig slitsomt å være mamma, og litt stusselig å være David uten å ha noen kjente i nærheten. Barneavdelingen ved St. Olavs i Trondheim var også langt hjemmefra, men her var det større forhold og mer spesialisert personale. David var der til utredning for bl a cancer, så vi lå på kreftavdelingen. Det var en veldig stor fordel der - at David fikk "sine" pleiere som han ble kjent med. Trygghet er viktig for en svært syk femåring. I tillegg ble spesialkompetanse hentet inn fra utlandet...
- også er det SSE, da. Et Eldorado for en gutt som blir litt "ensom" med sin epilepsi. Der treffer man både personale, andre foreldre og andre barn med samme hverdag som vår. Slike forhold kan man ikke forvente å finne på et lokalsykehus, men det er veldig godt å vite at SSE finnes :o)

Kanskje er alternativet med et stort felles sykehus det beste, men da må det lokaliseres der hvor det er mest hensiktsmessig å legge det. Uansett må man gå flere runder med involverte parter, ikke bare sitte på en politisk krakk og bestemme...

... og til det blir større klarhet omkring dette.....

LA KRISTIANSUND FÅ BEHOLDE AKUTTFUNKSJON OG FØDEAVDELING! Å flytte disse til Molde kan jeg ikke se vitsen med...

Hold dere friske, folkens, og ha en riktig god fredag

-klem-

Sykehusaksjon i Kristiansund

Av og til blir det tatt bestemmelser over hodet på folk. "Den det måtte angå" blir ikke spurt og ikke hørt. Slik føler nok mange at det er i saken angående endringer i sykehusstrukturen på Nordmøre. Dagens demonstrasjon mot nedleggelse og flytting av fødeavdelingen og akuttjenester ved sykehuset i Kristiansund viser iallefall at mange bryr seg.



Helse- og omsorgsminister var på møte i Kristiansund i dag, og i den forbindelse møtte mange tusen opp for å demonstrere mot det mange mener er rasering av helsetilbudet i vår region.



(Fotograf Christiane Wüllner)

Ministeren ble møtt av et folkehav, og sa noen "bevingede" ord før hun gikk inn på sykehuset til møtet.


(Fotograf Christiane Wüllner)

(Fotograf Christiane Wüllner)

Jeg ble nok ikke spesielt begeistret over talen hennes. I mine ører var det stort sett "politikerprat", men det får så være.

Langt mere imponert ble jeg av oppmøtet, og av mennesker jeg traff i dag.



(Fotograf Christiane Wüllner)

Bl a stilte "Elg" og koret opp med sykehussang....

.... men de fleste var vanlige folk i alle former og fasonger. Her kommer et lite knippe demonstranter...











Jeg har selvfølgelig spurt før jeg tok bilde av folk, og som dere ser har jeg kredittert Christiane Wüllner for endel bilder. Hun er en fotograf jeg beundrer stort, også er hun ikke fotograf engang, men sykepleier! Bildene er gjengitt i bloggen med tillatelse fra henne.

Om du skulle ha lyst til å høre mere om aksjonen er det bare å følge med på nyhetene i dag og i morgen, eller så kan du lese om det på TK eller Dagbladet (trykk på navnet for link)

Så er det bare å vente og se hva som skjer i fortsettelsen.....

Håper alle, både aksjonister og andre, har en fin onsdag

-klem-

, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits