Tur

Søndagstur til Stavneset

Her på Averøya har vi masse flotte turmuligheter. Flere turmål ligger i nærområdet vårt, og en av disse er Stavneset.

Stavneset fyr ble tent 1. september 1842. I 1976 ble fyret automatisert og avbemannet. I 2010 ble foreningen Stavnesets Venner stiftet og det ble inngått en avtale med Kystverket om leie av husene og eiendommen. 

For å komme til Stavneset kan man gå etter godt opparbeidet tursti fra Futsetra og i sommerhalvåret kan man komme sjøveien og legge til ved flytebrygga nede ved naustet. Nytt av året er også tursti fra parkeringsplassen ved Atlanterhavstunnellen. Denne stien fikk jeg vite om i går, og den må prøves en av dagene. 

Om du vil vite mere om Stavneset kan du finne informasjon på FYRETS EGEN NETTSIDE eller på Stavnesets venner på facebook.

Hele sommerhalvåret er det søndagsåpent på Stavneset. Den som vil kan kjøpe kaffe og vafler fra kl 11 - 15. Sesongen starter i Påska og i år blir første salgsdag skjærtorsdag (17. april). I påska blir det også åpent langfredag og første og andre påskedag. (18.,20. og 21. april). Resten av sommeren blir det åpent hver søndag til og med 28. september 2014.

Flere ganger iløpet av sesongen blir det underholdning der ute. Først ute er Kammerorkesteret fra Kristiansund som kommer 4. mai.

Sist søndag var en perfekt turdag. Jeg skulle gjerne gått en lang tur, men det har jeg ikke tid til før etter at eksamenene mine er ferdig i mai. Da var Stavneset et godt alternativ.

Veien utover er dekorert med kunst i mange former og fasonger i sesongen. Denne fuglen er et nytt tilskudd som allerede vokter på turgåerene. 

Selv om det ikke var åpent på fyret hadde jeg og Gubben en koselig tur.



Vi måtte selvfølgelig skrive oss inn i boka også.

Vi har hatt så mye fint vær på Nordmøre dette året og mange er glade i å gå tur. Vi traff mange kjente på veien, så i tillegg til å få frisk luft er det sosialt å gå på Stavneset.

Det blir helt sikkert flere blogginnlegg fra turmålene både i Averøy og i området rundt, men akkurat nå er det tid for å dukke ned i statistikkens verden. Faglitteratur er kanskje ikke like morsomt som tur, men interessant er det iallefall.

Ha en fin onsdag.

 

-klem-

Når man vandrer på gamle stier

Egentlig har eg det travelt. Jeg skal noe hele tiden. Jeg må bli ferdig med noe, legge planer, realisere meg selv..... Er det ikke slik verden er  i dag? I ganske nær fortid var livet et helt annet. Da var det slitet hver dag for å overleve som stod på agendaen. Ingen coffeedates, ingen shopping eller weekendtrips. Til og med å komme seg til kirke var et slit for mange. Man måtte til kirke... I barndåp, i bryllup og i konfirmasjoner. Og i begravelser. Der man ikke kunne ro, måtte man bruke hest.

Nå var det slik her ute på øyene at det slettes ikke var alle som hadde hest. Folk flest måtte gå til kirke, bærende på den bør de hadde. Å streve seg langs kirkesti over fjellet var strabasiøst nok. Gamle dagers fottøy matcher nok ikke mine fjellsko..

I går gikk jeg kirkestien. Hvert år arrangerer Gamle Kvernes Bygdemuseum en masj på våren. Starten går i Bådalen og man ender på museet på Kvernes. Etter en pause der, er det messe i stavkirka som ligger like ved. For min del ble det en flott tur med fine mennesker, men også en tur til ettertanke. Kanskje er ikke livet så ille likevel....


Kirkestimasjen startet ved "Teigen" i Bådalen.


Det var bratt det første stykket,

men så flatet det heldigvis ut.

Fellesrast med historiefortelling.


Turleder Ole Bergem.


Lokalavisas journalist lurer i buskene ;)

Jeg traff mye kjentfolk og hadde hyggelig turfølge


Per og Inger

Inger er alltid beredt!

Skogen har våknet til live og naturen har våknet etter vinterdvalen.



Da vi kom til museet kunne man kjøpe mat og raste ved benker og bord eller på en stein eller på gresset...

Mange har lagt ned mye arbeid og museumsbestyrer Anne og hennes hjelpere kan være stolt av det de har fått til.


Julie er en av de mange som koste seg på denne turen som passer ypperlig for familier. Hun har gått hele veien over fjellet sammen med pappa John Andreas og bestemor Agnes. Mamma og mormor var også med på turen.

Jeg har nytt denne dagen sammen med flotte folk og avslutter på museet med å være linselus på bildet av Olaf Pilgrim som skal lede vandrerene videre til stavkirka og Ebba Rigmar som spilte fløyte på museumsområdet.

Min dag fortsatte med en tur hjem før jeg og Gubben tok oss en tur ut i Sveggen. Stikkutposten der ligger helt ute mot storhavet.

På veien ut går vi over ei lita bru


og forbi "Stille rom" som er et minnesmerke laget av billedhugger Geir Stormoen

til minne om de 65 som omkom da hurtigruteskipet "Irma" og lasteskipet "Henry" forliste her i 1944.

Det gir meg enda mere å tenke på. Vi slipper å slite for det daglige brød, og i tillegg lever vi i et fritt og fredelig hjørne av verden.

Før vi tok kvelden, gikk vi en tur på Stavneset.

Riktignok var ikke veien utover dekket av gull og roser, men en blomsterkrans ved stien setter punktum for dagen.

Nå er det tid for å starte dagen og en ny uke. Pass på at du tar vare på dagene dine.

og


livet.

Ha en fin mandag.

 

 

På tur på Myrbærhaugen,

Når man sover til man våkner av seg selv og blir møtt med ferdig frokost på hytta, da kan vel ikke dagen bli annet enn god? Gubben klippet plen og satte båten på sjøen. Jeg planta blomster i krukker og pusla med mitt. Dagen gikk altfor fort, men vi rakk en liten kveldstur.

Vi gikk ut fra parkeringsplassen ved minnesmerket på Langøya.

God og tydelig sti leder oss ut til Myrbærhaugen.


Her har vi gått over haugen hvor bok og kode er og har bare fortsatt videre på stien.

Langt der framme skimter vi minnesmerket.

Noen steder gikk stien nesten helt ned i sjøen.

Det ble for langt å gå hele runden, så vi tok en snarvei. Opp en bakke, over ei myr og gjennom et kratt. Det kan hende det ikke var en snarvei alikevel.

Fin kveldssol var det iallefall ut mot havet.

Vi tok en liten rast ved minnesmerket før vi dro hjem igjen.

Himmelen er høy og blå og imorgen venter fjellene.

Ha en fin natt og fortsatt god helg.

 

-klem-

STIKK UT er igang.

Endelig har dagen kommet, STIKKUT 2013 er i gang. Startskuddet gikk ved midnatt og i morges kunne jeg se at flere ivrige turgåere var ute på tur og registrerte seg da klokka bikka 12 i natt.

I år deltar 12 kommuner i dette opplegget. Tilsammen består dette av 150 varierte turer som man kan registrere i tidsrommet 10. mai - 31.oktober. Det vil si at man har 175 dager på seg til å nå sine mål. Mere informasjon finner du på nettsiden utenordvest HER

Noen setter seg som mål å gå alle turene. Det er ikke realistisk for min del. Jeg satser på å være bedre i år enn jeg var i 2012. I fjor gikk jeg ca 130 turer og registrerte ca 65 forskjellige turer. Jeg hadde gått alle turene i tre kommuner. Jeg håper å "fylle opp" en kommune mere i år og å kunne registrere ca halvparten av turmålene som er med på årets lister. Litt enkel matematikk viser at jeg må gå 3 nye turer hver uke for å nå dette målet. På denne måten blir jeg bedre kjent i området jeg bor i og jeg gleder meg allerede til mange fine dager ute i naturen. Den første turen er unnagjort og blir presentert i neste innlegg.


En flott høstdag på Ristuva, Averøy

Håper alle får et år med mange flotte turer.

 

 

Skitur på Skaret

Langdalsbu

Langdalsbu er Molde og Romsdal Turistforenings lokale dagsturhytte, kun seks kilometer fra Skaret, Moldes populære skiutfartssted. Hytta er et perfekt mål for familieturer. Den er åpen i skisesongen  lørdag og søndag fra kl 11-15. Salg av varm og kald drikke, kjeks og sjokolade. Hytta har stor terrasse med plass til mange.  Det er ikke overnattingsmuligheter, med unntak for de som er hyttevakter. Det er det derimot tilsammen 4 senger i "Feskarbu" og "Ottarbu" som ligger  ca. 500 fra Langdalsbu. Se egen hytteomtale. 

På høyda øst for hytta er det en skiltstolpe som viser retningen til alle fjelltoppene i området. Den mest besøkte er "Bjørnen", 933 m.o.h. Den har en alpin, luftig toppegg som ikke krever klatreutstyr, men forsiktighet. Ellers er det en fin rundtur å gå "vanlig vei" fra Skaret til Langdalsbu, så  etter umerkede stier øst/nord over foten av Bjørnen tilbake til Skaret om Malmesetra.

Jeg sjekket også løypene HER

Jeg må nok innrømme at løypekartet skremte meg litt. Jeg faller bare jeg ser skiene mine! Bratte bakker er skummelt, bare så dere vet det... Samtidig er det en kjensgjerning at om man vil utvikle seg, så må man tåle noen utfordringer. Dermed ble det bestemt at familien skulle på skitur til Langdalsbu på Skaret om været var sånn nogenlunde.

Av og til ønsket jeg meg pøsregn eller drittvær, men jeg ble faktisk veldig glad da lørdagen kom med delvis sol og flott turvær. Jeg måtte bare en tur hit først:

Jeg fikk telefon om at jeg kunne få MRundersøkelse på lørdag istedenfor den undersøkelsen som ble utsatt sist mandag.

Selvfølgelig skjer det alltid noe uforutsett i Hestiaverden, og denne morgenen punkterte bilen! Gjett om jeg er glad for at jeg har en handymann som skiftet dekk på null-komma-niks og for at vi var litt tidlig ute.

Som du ser, var jeg på venterommet i tide til timen min kl 09.15.

Undersøkelsene gikk greit og  snart kunne vi snu nesen fra Kristiansund, over Krifast

og til Skaret.



Jeg ymtet frampå om at vi kanskje skulle glemme turen opp på fjellet og bare gå rundt Skarvatnet istedenfor. Heldigvis har jeg positive og oppmuntrende mennesker rundt meg og både sønnen min og hans far mente at dette ville gå aldeles godt.

De fikk rett, for det ble en nydelig tur. Etter noen oppoverbakker (I mitt hode var det mange oppoverbakker) var det veldig godt med en liten pause.

Det var oppkjørt gode løyper og til tross for mine manglende skiferdigheter gikk det veldig greit. Selvfølgelig var jeg sliten da vi kom fram til hytta. Da var det godt å finne provianten.

Kaffe, KvikkLunsj og appelsin smakte veldig godt på terassen utenfor hytta.

Inne i hytta kan man kjøpe varm drikke

Man kan tørke klær eller lese en gammel avis

eller bare prate og nyte utsikten.

Snart var det tid for å begynne på hjemveien.

Vi hadde på oss skiene like utenfor hytta, men den første bakken hadde jeg absolutt ingen planer om å stå på ski ned.

Jeg gikk ned det bratteste partiet med skiene på skuldra, men ellers kom jeg meg ned alle bakkene (om enn ikke så stilfult i alle tilfeller...) på "riktig" måte. Sliten i ben og armer etter over ei mil på ski var det veldig godt å komme ned på det flate partiet ved Skarstua.

Far og sønn gikk foran meg for jeg måtte stoppe og ta litt bilder og Gubben måtte være handymann  igjen for å få åpna bilen der nøklene lå innelåst.....

Det var deilig å komme til parkeringsplassen. Jeg måtte ha hjelp til å få av meg skiskoene og "Guttaboys" fikk ski og staver inn i bilen mens jeg hadde nok med å stable meg selv på plass.

Sønnen kjørte egen bil og dro tilbake til byen mens vi kjørte hjem. Utslitt men veldig fornøyd kjøpte jeg pizza mens Gubben fyrte opp i ovnen. Vi slo på TV'n men jeg husker ikke egentlig hva vi så på. Planen var å pakke kofferten på lørdag men i ti-tia på kvelden var jeg trøtt som en strømpe. Pakkinga fikk vente til dagen etterpå for jeg skulle ikke reise til Trondheim før litt utpå formiddagen. Der ble det både medium, sjokolade og heis(a)tur og om du vil lese mere om det, er det bare å stikke innom senere i dag. Flere innlegg kommer!

 

 

Frisk luft på Nordneset

Etter en sen kveld på dansegalla er det deilig å komme seg ut i frisk luft. Vi hadde bestemt oss for at en tur ut på Farstadstranda ville være bra.

Turstien der ute er nydelig opparbeidet og et yndet turmål.

Fyret på Nordneset er ofte besøkt.

Vi gikk på stien langs sanden

og det var fjell og himmel og hav.

På turen møtte vi mine gamle lærere (som ikke er så gamle likevel) og det var koselig å mimre litt. Vi gikk hver våre veier i den fine dagen.

Ute ved fyret stoppet vi et lite øyeblikk. Det var sol og litt vind og en deilig dag. Vi møtte gode venner og venners venner også.



Fine folk i fint vær.

Stien slynget seg videre ute ved havet. Før oss hadde andre vært der. Noen for ikke så lenge siden


og noen lenge før vår tid

Vi gikk fra stranden, forbi fyret og videre fram til...

Der stien ender fant vi et flott sted for en rast.

Det var bord og benker både ute i sola og under tak og bålet knitret i peisen

Oppe på haugen fant vi et nødvendig lite hus også.

Vi kunne finne retningen ved å se på havfruen

Og vi fant Tone og Lars Olav og vennene deres også. De inviterte på kaffe og sjokolade i solveggen.

Vi gikk tilbake via Nordneset, samme vei som vi kom.

Vi gikk midt mellom havet og fjellene

og noen valgte å ta en rast med utsikt mot Hustadvika

Snart kom vi inn mot stranden igjen.

Vi gikk ca 9 kilometer og kjente at det gjorde godt.

Snart var en nydelig dag blitt kveld.

Vinden og stranden var perfekt for aktivitet og dragene fløy høyt.

så høyt at himmelen kom litt nærmere.

Søndagen har vært så fin og en ny uke ligger foran oss.




Ettermiddagstur

Nå når Gubben ikke er ukependler har vi mulighet til å gjøre litt mere sammen. Det trenger ikke å være mer spennende enn å gå en ettermiddagstur. Jeg er ikke så glad i å gå ute når det er glatt så jeg har vært veldig rolig altfor lenge. Derfor var det veldig godt å komme seg ut i nydelig vær i dag.

 

Det var ikke noe langtur, bare en tur rundt Røsand. En liten tur nedom stranden ble det også.

Det er fint der selv om det er lenge til det blir badetemperaturer.


Men våren er på vei...

Ha en riktig god natt

-klem-

 

Etter tur

Jeg er veldig glad i å være ute, spesielt i å gå tur i marka. Desverre er jeg også veldig ukomfortabel med glatt underlag så på et isete Nordmøre har fjellskoene fått hvile helt siden sist i November. I går fikk jeg meldinger fra to gode venner som skulle på tur og som lurte på om jeg ble med. Siden det ikke er snø nå syntes jeg det hørtes ut som en veldig god idë!

Jeg syns fremdeles det var en god idê og hadde en flott dag ute men det ble også en påminnelse om hvorfor jeg er sykemeldt. Hofter og bekken har slått seg helt "vrange". Jeg har store problemer med å gå (På flatt stuegulv!!!) og akkurat nå hater jeg trappa i huset. Håper virkelig at MRundersøkelsen om etpar uker kan gi svar på hvorfor det blir slik...

Det var ikke hverken slitsomt eller bratt der vi gikk, men myr med tuer var tydeligvis ikke min greie i dag.



Etter turen over myrene ble det en kjapp tur ut til havet. Mine fotografvenninner er flinke til å finne gode motiver.

Og jeg, da....

Etter at jeg hadde kommet hjem gikk det slik...

I gangen står etpar velbrukte fjellsko

På badegulvet lå et av mine yndlingsplagg (Jeg har hengt den på plass nå)

Resten av kvelden blir det litt lesing slik at jeg blir ferdig med "Øya" og litt strikking foran TV'n. Kanskje rekker jeg litt mere blogging også.

Ha en riktig god kveld.

Helt helg

Høsten har vært snill med oss på Nordmøre i år og vi kan legge enda en flott helg i minneboken. Jeg startet den med å shine huset (gjett om jeg er glad for det i dag!) og så fikk jeg bestilt årets julekort. Håper jeg får henta dem like over helga.

Ute på hytta fikk jeg rydda opp i min nymalte gang og fikk satt opp hyller men jeg glemte å ta bilder. Vi hadde som vanlig en lat fredagskveld men lørdagen var det tid for mere skogsarbeid for Gubben. Jeg tok livet med ro på hytta og ble veldig glad da jeg fikk besøk av to glade turdamer.

Kaffe og lefse smakte godt i solveggen.

Etter at besøket mitt hadde gitt seg ivei videre tok jeg meg en tur for å se hva Gubben holdt på med.

Han sa ikke neitakk til kaffe og lefser, han heller.


Det var en aldeles nydelig ettermiddag og vi hadde bestemt oss for at været sikkert holdt seg og at det var tid for søndagstur hit:

Meekknoken.

I dag ble jeg vekket med beskjed om at det var frokost og etter det var det bare å lete fram turklær.

Glade og fornøyde på toppen av "Knøkjin"

Vi er så glad i disse fjellene vi har omkring oss.

Nå er vi hjemme. Fårikålen er spist, lysene er tent, TVn er på og strikkinga er lett fram. Helga har vært så fin og er opptakten til en flott uke.

Kos dere masse, alle sammen.

 

-klem-

Kvinner på Randen

Etter vår lille butikkrunde bar det rett til fjells med meg og Knøtte. Vi koste oss veldig i flott vær (Bortsett fra min velkjente oppgitthet i en og annen myrete motbakke). Et av stedene vi besøkte var Randa (Derav tittelen på innlegget)

Det var egentlig ikke så mye å fotografere der... det mest interessante var vel denne

Vi var flere steder denne dagen. Det første stedet vi besøkte:

Vi rakk en tur til før vi dro til Randa.

Knøtte registrerer Stikkut-kode.

Mattis sjekker isen på vatnet

Det begynte å kveldes, men vi fant ut at vi rakk å besøke Sødalssetra likevel. Det viste seg å bli et nesten umulig prosjekt. Dårlig kart, dårlig merking og klokka gikk mens vi lette etter denne setra...

Vi tenkte positivt likevel og plutselig kom vår redningsmann. Vi fulgte bare etter ham og vips så løste det seg. Vi rakk en prat også med vår lokale helt som viste seg å være en ivrig jeger. Årets fangst hadde bestått av både hjort, elg og rein. Knøtte som er, og alltid har vært, mye ute i marka hadde felles bekjente med ham og praten gikk lett.

Vi måtte likevel stikke til fjells - eller iallefall opp i myra - for å komme oss tilbake før det ble mørkt. Det var langt å gå, og denderre myra kunne jeg greid meg uten. Men så nådde vi målet og begynte på heimveien,

og da var det verdt det igjen!

 

 

Midsund. Ny kommune, nye fjell.

Om man skal på tur til andre kommuner nytter det ikke å vente til det blir langt på dag før man drar avsted.

På fredag stod sola opp samtidig som jeg dro ut til Knøtte (som egentlig heter Marianne - må bare forklare for å unngå forvirring)

Atlanterhavsveien våknet også til liv da vi kjørte over. I veikantene var dyrene våkne for lenge siden. Oteren sprang så fort at det eneste jeg fikk på bilde var en ugjenkjennelig haletipp....

Målet for dagen var Opstadhornet i Midsund kommune, men først ble det et kjapt stopp i Molde for å plukke opp Oddny-Kristin.

Midsund i sikte - bak fergelemmen.

Solen skinner over fjorden. Det merkes på lufta at det går mot vinter.

På vei.

En nyskjerrig hest er liiitt skummel.

Heldigvis kommer en snill bonde og redder oss opp fra grøfta. Oddny Kristin holdt seg på veien hele tiden, Knøtte var skeptisk til hvordan hundene reagerte og jeg syntes bare hesten var STOR!

Første etappe var veien opp til Heggdalsvatnet. Noen hadde gått der før oss....

Oddny Kristin og skiltene viste vei.

Vakkert ved vannet.

Opstadhornet har fått et lite dryss med snø.

"Opstadhornet er med sine 737 moh den høyeste toppen på Otrøya, samt kommunetopp i Midsund. Toppen er kjent på grunn av et stort parti av fjellet som har løsnet og glidd ut. Dersom utglidningen fortsetter og fjellstykket går i fjorden, så vil flodbølger true Molde og omliggende bebyggelse.

Området som geologene har vurdert som rasfarlig, ligger vest av topp-punktet og er på ca 700x700 meter. Flaket er på ca 15-20 millioner m³ og har glidd ut 30-40 meter over et tidsrom på flere tusen år. Geologene trodde utglidingen hadde stabilisert seg, men GPS-målinger (2003-2006) visste noe annet. Målingene indikerte bevegelser i noen av målepunktene i øverste platået. Det er også utført geofysiske målinger som bekrefter en dyptliggende bruddsone.

Et ras fra Oppstadhornet vil i tillegg til å rasere Opstadbygda, forårsake en gedigen flodbølge som vil ramme store områder. Bølgeprognoser viser oppskyllingshøyder mot land mellom 10 og 30 høydemeter på 3 forskjellige steder i Romsdalsfjorden. I sentrum av Molde ville bølgen bli på 10-15 meter dersom hele flaket raser i sjøen. Konsekvensene ville bli meget store."

(Tekst hentet fra UteNordvest)


Turen opp mot Slettheia går på rimfrosset mark.


Mattis og Knøtte (Linus er så liten at han forsvinner i gresset)


Siste biten er bratt opp.


Snø er det også.


Men plutselig er vi oppe, og da er slitet glemt.


Jeg og Oddny Kristin

Vi må en runde bort på den delen som står i fare for å skli ut også. Plutselig en dag kan den jo være borte...

Så er det tid for mat.



Vi deler, ikke sant? (Knøtte med Mattis og Linus)


Det er bratt ned på andre siden av fjellet - og en fantastisk utsikt.


Oddny Kristin og hundene.

Turen ned går nesten samme vei som vi kom opp. Bare den siste delen går på en annen vei, bl a over en bro.




I skogen vokser det sopp


Og årets siste blåklokke nikker i vinden idet vi går forbi.


Solen sender sine siste stråler over fastlandet idet vi tar ferga tilbake.


Dagens siste turmålbok finner vi på Julneset.


Det har blitt kveld


Og en ny fantastisk dag gjemmes i hjertet.


Nå skal jeg ut igjen. Nye turer og nye gleder venter.

Ha en riktig fin onsdag.

 

-klem-


Nye fjell å klatre på

Vel, klatre er vel ikke helt riktig.... Jeg går mer enn jeg klatrer. Dagens fjell er litt over 700 meter. Ikke så veldig høyt, kanskje, men spennende nok for meg. Gleder meg til det. Nå er det meste i orden. Bare å smøre matpakke, så settes kursen litt sørover.

Det ser ut til å bli en fin fredag.

Løft blikket mot fjellet men hold beina på bakken

I går hadde vi egentlig planlagt å gå på et fjell igjen. Ikke ekstremt høyt, men ganske bratt...

For å sjekke formen valgte vi å gå "Storrundt" først. Dette er en fin skogstur nede ved kanten av havet.

Fin sti dekket av høstens farger

Jeg og Mattis ved Karihavet.

Det er tydelig at vinteren er på vei. Snøen ligger på Reinsfjellet.

På vår vandring gikk vi forbi dette treet.

En liten jente og hennes bestefar var ute for å mate denne staselige karen.

Vi ble stående og prate med denne bestefaren og det viste seg å være et lykketreff. Dette var en svært kunnskapsrik mann og vi  fikk høre en slektshistorie som uten tvil kunne ført til flere bøker. Et kjærestepar som skulle gifte seg, et familiemedlem som stakk kjepper i hjulene, et barn som ble flyttet, nedarvede hemmeligheter.... Det var en fantastisk historie vi fikk en flik av.

I tillegg fikk vi møte julegeita

En morsom skapning som var en del av en lang tradisjon.

Det var vanskelig å løsrive seg fra den flotte gården vi hadde havnet på, men vi kom oss etterhvert videre.

Neste mål var Storvatnet. Vi kjørte avgårde, bare for å oppdage at vi hadde havnet ved feil Storvatn. Da vi kom til det riktige fikk vi en fin tur langs vannet.

Da vi skulle dra derfra fikk Marianne øye på det perfekte fotoobjektet, en nydelig 2CV nede ved vannet.

Eieren syntes det var greit at vi fotograferte skjønnheten.

Jeg protesterte hardnakket mot å gå på det planlagte fjellet siden det allerede var ganske langt på dag. Istedenfor satte vi snuten mot Torjulvågen. (Be meg for all del ikke om å uttale navnet. Her er det u som blir y, stumme konsonanter og tjukke L-er..)

Merking av Nordbøsetra som var dagens siste mål kan man si hva man vil om. Vi måtte lete litt, og banke på noen dører...

Til slutt fant vi fram og traska ivei opp en traktorvei. Litt oppe i veien traff vi på Ottar som var en veldig trivelig kar.

Han fortalte om familien som måtte flytte fra Trodal hvor veien var bratt og gikk rett ned i fjorden, om jenta som spilte gitar og danset og om fjellene og fjorden

Trodal ligger på andre siden av fjorden. Ved fossen du ser litt til høyre for midten av bildet. Ingen enkel  vei å komme seg opp og ned fra fjelldalen til fjorden. I tillegg snakket vi litt om sang, og siden Ottar bl.a. har sunget ved operaen i Kristiansund fikk vi med oss litt operasang også. Selv om han påsto at stemmen hadde krympet med tiden, bar den godt ut over fjorden.

Etter en fin tur opp fikk vi en fantastisk utsikt fra Nordbøsetra.

Langt der nede ligger gårdene.

Vakre Mattis går i ett med høstfargene

DER ligger "Hjelmen". Det er også et turmål på lista...

Snøen ligger langt ned i fjellene og det er snart vinter.

Dagen er på vei til å bli kveld, og vår dag med mange opplevelser har vært særdeles

F A R G E R I K.

Nå er jeg på tur ut for å finne ut hva onsdagen kan tilby. Ha en riktig fin dag, du også.

 

-klem-

 

 

Ny nydelig høstdag

Dagen i går ble en inne-på-sofan dag, men i dag var formen bedre og det ble en ny dag i flott høstvær. For å toppe dagen ringte Marianne og lurte på om vi skulle gå på tur sammen. Valget falt på Storheia, mitt siste StikkUt punkt på Averøy.

Pause ved gapahuken - Marianne og Mattis

Ikke noe å si på utsikten her heller, selv om det ikke er så veldig høyt

Mattis reagerte flere ganger på rådyr i marka, men gikk stort sett pent i båndet sitt.

Nede ved veien måtte vi gjennom en inngjerding med sauer. Der kunne nok Mattis ha tenkt seg en jaktrunde, men han måtte stå pent i båndet sitt sammen med meg mens matmor gikk for å fotografere.

Jeg tok riktignok ikke med meg noen av disse sauene, men middagen i dag besto av fårikål med riskrem til dessert. Må gjøre litt stas på Gubben siden han kom hjem i kveld, bare for å dra i morgen tidlig. Da skal han ned til Mesnali igjen og jeg blir "gressenke" i etpar uker. Heldigvis er Eldstemann hjemmeboende, så jeg blir ikke helt alene.

Nå kan bare kvelden komme. Kaffen er nytrekt og det er fyr i ovnen. I mårra blir det biltur på meg, og et spennende arrangement på kvelden.

Ha en riktig fin torsdagskveld.

-klem-

En søndag på Snøtind - 1027 m o h

Nå er det en stund siden jeg har lagt ut bilder fra tur, så nå tåles det vel noen fjellbilder igjen?

Sist lørdag bestemte vi oss for å gå på tur på søndag sammen med Olav og Marianne. Lørdagskvelden høljregna det, så det så litt skummelt ut, men på søndagsmorran så det slik ut:

Jeg var utrolig spent, for våre turvenner er spreke og har gått mye i fjellet. Jeg går til tider veldig sakte, men dette hadde mine flotte venner tatt høyde for. Både Gubben, Olav og Marianne tilpasset farten etter meg.

Vårt mål var å gå over Gongrøra og opp på Snøtind.

Omtrent halvveis var det tid for matpause.

Videre mot toppen.

Nesten på toppen er utsikten mot Averøya fantastisk.

Fjell og hav. Fantastiske Norge.

På toppen av Snøtind. Olav, Marianne, Kari og Dagfinn

Våre flotte venner

Siden jeg går ekstremt sakte i bratte nedoverbakker ba jeg Olav og Marianne om å gå i forveien den siste biten. Vi var nesten nede ved bilene da, så det ødela ikke noe for turen. De ville egentlig vente, men jeg syntes det var greit at de fikk bruke litt kortere tid siden de hadde en avtale etterpå. Gubben ventet uansett, for jeg går saaakte siden beina ikke alltid vil det jeg vil ;o)

Etter at vi kom ned til bilen ble det etpar korte turer til. (Lover å skrive om StikkUt iløpet av helga)

Halåssetra og Hosetlia.

Fra Hosetlia så vi rett over fjorden til dagens hovedmål.

For en deilig søndag det hadde vært <3

 

Og senere i dag må det bli en tur ut igjen. Jeg har vært inne i flere dager nå og er stiv i alle ledd. På tide å røre på seg!!!

 

Ha en flott torsdag.

 

-klem-

Topptur på en topp dag

Gårsdagen ble det igjen anledning til en dag ute. Denne gangen skulle jeg og Marianne besøke Hufatet i Tingvoll kommune.

Der ligger det, fjellet, og lokker.

Noen steder er det godt merket, andre steder måtte vi lete litt etter røde prikker..

Oppover går det..

Vi måtte også forsere et noe steinete parti.

Og langt der nede et sted, ved vannet, står bilen.

TOPP dame på toppen.

Det blåser på toppen.

Fotograf i arbeid.

Gedigne blåbærtuer med nydelig bær. Vi skulle egentlig tatt oss tid til å plukke, men vi hadde flere Stikkut-turer å gå..

Stortolla var et av dem. Kanskje ikke så lurt å gå i joggesko, men med en god venn å støtte seg til gikk det bra :o)

Vårt neste mål var Øygardsneset. Vi gikk langs en idyllisk sti og plukket nedfalte nøtter og ble skremt av en (nesten)usynlig hest. Bilen stod parkert ved Sol- og bioenergisenteret på Tingvoll.

r

Da vi kom tilbake dit møtte vi en hyggelig kar som tålmodig svarte på våre spørsmål og ga oss en hurtiginnføring i alternativ oppvarming i boliger.

Det ble litt sent, så vi droppa flere turmål. Istedenfor ble det mange foto-stopp utover fjorden.

Vi kjørte midt i et maleri.

Og bare så det er sagt... Jeg har kun satt ramme på bildene, de er ikke manipulert i forhold til lys og farge.

På vei gjennom Freifjordtunellen var det kolonnekjøring. Marianne var fotograf.

FOLLOW THAT CAR...

Det ble en lang dag, så middagen ble kjøpt på den lokale restauranten. Mens vi ventet på at maten skulle bli ferdig tok Marianne bilder, bl a av en svært sporty ung mann som tilfeldigvis var på restauranten. Han stilte opp på bilde sammen med to halvgamle turkjerringer, men siden jeg ikke har bedt om tillatelse til det, legger jeg ikke ut bilder her...

Bilder eller ikke - det var en morsom avslutning på en TOPP dag!

Og dagen i dag har vært topp, den også. Denne gang uten fjellsko.

Hvordan har DIN dag vært?

 

 

Å krysse broer og tøye grenser

God morgen!

I dag er en ny dag. En fin dag for å gjøre nye ting, ta en utfordring (eller to!) og å tøye sine egne grenser.

Siden jeg har fri i dag blir det et nytt fjell å bestige. Jeg skal ut sammen med flotte Marianne og vet ikke helt om jeg skal glede meg eller grue meg. Ikke fordi det er et fjell, men fordi det er et ukjent fjell, Jeg aner ikke hvordan det ser ut og er ikke helt sikker på hvor det ligger.. Slike ting finner jeg jo ut av, så det blir sikkert en fin dag igjen. Nå er det på tide å smøre matpakke og gjøre sekken ferdig. Ny dag, nye utfordringer..... og alltid en bro å krysse!

 

Ha en riktig fin onsdag.

 

-klem-

En dag på fjellet - fra Aukra til Molde

Sist søndag hadde vi en fantastisk tur på fjellet. Sola skinte fra knallblå himmel og både jeg og Gubben gledet oss like mye. Vi kjørte til Aukra kommune som ligger litt sørvest for Averøy og parkerte i Hola. Derfra gikk vi en bratt traktorvei og deretter på god sti opp til det første utsiktspunktet.

På kort tid fikk vi fantastisk utsikt over øya Aukra(bak Gubben) og fjellene i Midsund Kommune (bak meg)

Etter en kort drikke- og fotopause gikk vi videre fra Svartnakken, via Pettermyra og opp til nydelige Fangholsetra.


Tid for en liten sjokoladepause

Vi traff også andre hyggelige turgåere som var så snille å ta bilde av oss på setertrappa.

Veien videre gikk i myr og vått terreng. Slikt må man regne med etter de vannmengdene som har kommet "fra oven" den siste tiden. Jeg var her tidligere i sommer og kom nesten til toppen av Eidskremheia før jeg måtte snu pga tykk tåke. Det var surt, men desverre nødvendig. Om man går i fjellet i ukjent terreng er tåke og dårlig sikt en stor fiende. Plutselig befinner man seg ute på et stup eller foran en fjellvegg som man ikke kan forsere. Spesielt når man går alene er det viktig å bruke vett.

Bak meg ligger Eidskremheia

..og endelig kunne jeg TA på varden der. Møkkete etter turen gjennom myr og gjørme, men lykkelig over å nå målet. Vi bestemte oss for å gå videre til Julaksla som ligger i Molde kommune.

Men først mat! Ingenting smaker så godt som brunostmat på fjellet - pakket i plast fordi plastposen er enkel å ta med seg ned igjen og den tar lite plass i sekken.

Da vi kom dit vi (og andre turgåere vi pratet med) trodde var Julaksla, viste det seg at vi var på feil fjell!!! Det var bare å begynne å gå igjen. Nedover og oppover og nedover og oppover... og SÅ var vi på riktig sted. En liten rast og en pakke rosiner senere var det klart for en nedstigning som viste seg å bli litt av en utfordring.

Stien gikk i sikksakk nedover men var alikevel bratt - og det ble verre! Dette bildet er tatt ca halvveis nede. Den siste delen ned til veien besto av å holde seg fast i greiner og steiner og et lite stykke var det faktisk spent opp tau til å holde seg i.....

Vel - har man sagt A må man si B, og har man gått opp må man gå ned ;o)

Fjellene på høyre side i bildet er endel av landskapet vi koste oss i denne søndagen. Vilt og flott landskap - og ca 7 kilometer å gå for å komme fram til bilen *sukk*

Gubben har lengre bein enn meg og gikk i forveien. Heldigvis stoppen noen fjellvandrere som hadde bil og tok ham på. På den måten slapp vi å gå h e l e veien.

Vi prøvde å finne et STIKKUT-punkt på Julneset også, men dette var bortkastet tid. Litt vanskelig var det å finne punktet ved Hundtjønna også, men det fant vi idet mørket senket seg over vårt vakre land.

Vi avsluttet søndagen møkkete, slitne og lykkelige med pizza fra Averøy Restaurant og en øl

-og alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

 

Ha en fortsatt fin tirsdag. Det skal iallefall jeg ha - på jobb.

Den deilige høsten

Jeg er redd det blir for mange bilder fra turer her i bloggen, men jeg har funnet ut at jeg bare skal blogge likevel. Det er jo slik livet mitt ER, og jeg nyter hver eneste tur - om høsten også.





Og der ligger fjellene og venter på meg...

 

Jeg har vært en snartur på Bremsneshatten i dag og skal ikke ut mere siden jeg har senvakt, men i morgen blir det nye fjell igjen. Bilder fra den siste månedens turer kommer etterhvert. Jeg har også fått med meg en fotoutstilling, en nydelig konsert og forskjellige høstsysler som må få sin plass i bloggen. En av disse er strikking, og det er det tid for nå.

 

Håper dere alle har en flott tirsdag.

 

-klem-

Søndagstur

Litt regn er slettes ikke farlig, så tur ut ble det. Denne søndagen skulle vi endelig besøke

Vi har kjørt forbi utallige ganger, og tenkt -og sagt- at vi skulle ha vært der en tur.... Noen ganger blir det bare med tanken. Denne gangen ble det litt mer.

Fjellet har såvidt hatt på seg høstklær og det er godt å hvile både øyne og bein når man kommer opp. Trollkirka er en grotte, og Gubben hadde med lykt og gikk inn i den. Jeg ventet ute siden leddene slo seg helt vrange igjen. Regnet med at jeg hadde nok med å komme meg ned igjen om jeg ikke skulle klyve rundt i ei steinete grotte i tillegg ;o)

Selv om det hadde sluttet å regne, var det mye vann i bekken - og i marka.

Stien fløt egentlig nedover lia...



...men jeg ble ikke våt, bare gaaanske møkkete!

Vi hadde en fin søndagstur, selv om den ble litt lengre enn vi trodde. Uansett var det riktig så deilig å komme

HEIM igjen!

......og nå regner det igjen, bare sånn i tilfelle du trodde jeg skulle ut å sole meg...

Ha en riktig fin tirsdag.

 

-klem-

Kyststien i/på Bud

Gårsdagens søndagstur ble lagt ut til fiskeværet Bud. Jeg har lenge hatt lyst til å gå kyststien der ute, og akkurat da passet det.

Værgudene var ikke helt enige med oss, og kjørte på med sur vind og litt sludd (i mai!!?!), men det var ikke så ille når man først kom seg ut. Tre fattige plussgrader er vel ingenting å skryte av, men frisk luft er godt uansett.

For å komme til Bud må vi kjøre over Averøya, og på vei utover "møtte" vi denne skapningen som gikk og spankulerte på et jorde.



Jeg tror det er en trane, men er ikke helt sikker. (Fuglekjenner er jeg ikke, men jeg er iallefall sikker på at det ikke er en spurv ;o))


Kyststien er veldig fin å gå. Litt bakker opp og litt bakker ned, men veldig framkommelig og GOD sti.

   



Både Gubben og Tenåringen likte seg på tur.

Informasjonstavlene som er plassert langs stien ga god og nyttig informasjon.

Havstykket Hustadvika er kjent som en skummel strekning. Utallige båer og skjær gjør det krevende å gå her med båt. Når bårene bryter direkte inn fra storhavet er ikke dette et sted for pyser.


Over hodene våre flyr fuglene, ved siden av stien går det dyr..

og overalt i veikantene finner vi små hvite vårhilsninger.

Noen steder har naturen noen merkelige ideer

Tenåringen er som vanlig flink til å vente på mor som kryper rundt i gresset.

De to bildene under her er tatt på samme sted, men på hver sin side av stien.

 
På den ene siden hadde bjørka fått masse grønne blader. På den andre siden var det såvidt knopper...

Kyststien er et av Stikk Ut -turmålene i Fræna kommune og registreringskassen var veldig lett å se.


Når man kommer et stykke utover stien ser man det gamle fiskeværet Bjørnsund ute i havet.

   
Dagen ble avrundet med at vi tok desserten før vi dro hjem igjen.

Årets første softis smaker av sommer, sol og gode minner. Denne søndagen blir etterhvert også en epistel i minneboken. Den minner oss på at vi bor i et vakkert land og vi har alle muligheter til å benytte oss av vår flotte natur.

Siden jeg har vært på vakt i natt gleder jeg meg til å finne senga nå.

Ha en riktig fin mandag

Endelig UT - Atlanterhavsveien og Farstadstranda

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, og selv om det ikke ble noen lang tur, ble det både fint og friskt. Først stoppa vi ute på Atlanterhavsveien.

Kan du gjette hva Tenåringen "holder i hånden" her?

Her ser du det kanskje litt bedre....



En ørn..

Det er så fint å gå på bergene der ute

... men Tenåringen må være litt forsiktig, så vi var ikke så lenge på Atlanterhavsveien. Far sjøl holdt seg i høyden




Neste stopp var fantastiske Farstadstranda

Fra parkeringsplassen går det en liten sti over gressheia ned til stranda

 

Siden sanden er ganske "ustabil" å gå på, var det best at Tenåringen holdt seg unna selve stranden, men det går fint an å gå på gresset vedsiden av. Jeg måtte en liten tur ned alikevel




Det blåste kald vind, men det gjorde godt med litt luftforandring og når man er så heldig å bo på Nordmøre har man så utrolig mange flotte steder å lufte seg på.

(Her hadde jeg tenkt å legge ut et bilde fra Atlanterhavsveien, men det gikk ikke å laste opp mere, så da får jeg vise fram mere himmel og hav senere en gang ;o)

Ha en fortsatt fin søndagskveld!

Innlandet rundt - langs Memory Lane- i Kristiansund

Man trenger så absolutt ikke å dra ut i marka for å oppleve noe om man vil ut å gå. Dagens tur gikk til (og på) bydelen Innlandet i Kristiansund. Her bodde jeg og Gubben et års tid. Selv om vi bare leide en kjellerleilighet her, var det her vi hadde vårt første hjem.

På Innlandet er gatene små og smale, og husene ligger tett i tett. Av og til blir man hensatt til en annen tid, da bryggene sydet av liv og luften fyltes med andre tungemål. Denne balkongen kunne godt vært hentet fra et hus i en gate langt sør i Europa.


Det er en egen ro på Innlandet.




Det er ikke klippfisk man finner på kaier og brygger mer.

De fleste husene er pusset opp og ligger som små perler langs gatene, med noen få unntak. Tenk å ha en uteplass nede ved sjøen når det er sommer og solgangsbris og båtene glir forbi i Markussundet. Det som engang var brygge er nå et moderne leilighetskompleks.

Jeg går forbi de små trehusene

Og alt er så fredelig. Snøklokkene titter fram ved bratte trapper

og jeg tenker at

skulle jeg eid et av disse husene og hatt snøklokker i hagen, klessnor som var festet i det bratte berget, blondegardiner og kanskje en blå dør

Da hadde jeg sluppet å lete etter veien, og bare kunne gått videre uten å lure på om jeg var i noens hage...

Forbi blokka der noen jeg kjenner bodde engang. Jeg husker jeg lurte på hvordan det var å bo i blokk. (Det lurer jeg av og til på fremdeles) Blokka ligger høyt opp på en knaus med bratte fjellvegger med gjerde på toppen.

Nede ved sjøen kommer man inn i naustområdet




for det er vinter og den ene stormen tar over etter den andre. Trappen ned til vannet henger litt fortapt i luften enn så lenge.

Når det blir sommer våkner Innlandet til liv igjen, men foreløpig ligger badeplassen stille og bare minner om at det blir varmere dager.

For mange år siden, da vi bodde på Innlandet, gikk vi turer om kvelden.

Men nå er det en ny tid og våren er på trappene



Den kommer til den forbudte hagen også


Og jeg har gått langs Memory Lane og har kommet tilbake til 2012 der det plutselig ligger en liten butikk på et hjørne. Hver onsdags ettermiddag kan man gå inn der

Og om man ikke kommer til Innlandet pga klippfisken, så kommer man kanskje som turist og kan bo på hotellet som har sin egen strand

og sin egen sundbåt

Man kan gå på kunstgalleri eller på tapasbar


og selv om klippfiskbåtene er borte, kan man finne skatter ved kaiene

Jeg tenkte jeg skulle ta meg en kopp kaffe der jeg pleide å handle melk og poteter, men da måtte jeg ha ventet til det ble ettermiddag

Noen venter tålmodig på en buss


og katten venter kanskje på postmannen


men jeg er fornøyd og vil ikke vente så jeg går tilbake til bilen

Si fra når du har tid, så går vi en tur der - sammen!

 

 

Det er det indre som teller

Forrige innlegg om Wallmans handlet om fest og underholdning. Det var en flott opplevelse, men livet er så absolutt ingen evig fest. I mitt liv er det iallefall flest hverdager, og da er det deilig å komme seg en tur ut.

I går prøvde jeg ut mine nye turklær fra Stormberg, som jeg foreløbig er svært fornøyd med. "Noe" manglet alikevel, og dette noe tror jeg at jeg finner i nabokommunen vår. Jeg holdt meg tørr til tross for regn og vind i går, men jeg ble kald, og i Eide kommune ligger en liten bedrift som lager ullklær. Etter et besøk hos en venninne fikk jeg se og kjenne på en genser fra Lanullva, og nå står denne helt klart øverst på ønskelisten min

De finnes i mange flotte farger, og jeg er ikke helt sikker på hvilken farge jeg ønsker meg, men det finner jeg vel ut av.

Ny lue står også på samme ønskeliste

Lanullva har klær til både voksne og barn. I tillegg har de en Anti-tex kolleksjon som hindrer flott i å sette seg fast.

Om ikke så altfor lenge håper jeg å kunne vise fram disse klærne på skikkelig vis. I mellomtiden har jeg fått tillatelse til å bruke bildene deres i bloggen. Vil du se flere bilder og lese mere om disse produktene finner du dem HER

På mange oråder er det "Det indre" som teller, og om man skal ut på tur er det veldig viktig å holde seg varm. Da er det godt å ha ull innerst, enten fra Lanullva eller fra andre produsenter.

Og bare for ordens skyld.. Jeg har ikke prøvd ut klærne ennå, jeg syns bare de ser og kjennes gode ut, og jeg har hørt mye bra om dem av andre. Jeg er heller ikke sponset av noen, så dette innlegget er ikke laget som reklame.

Håper dere alle har en god og varm tirsdagskveld.

 

-klem-

Jepp, jeg er vanntett - tror jeg.

Iallefall virker det som om mine nye turklær er tette. Jeg var ikke våt, selv om det regna og blåste, men jeg burde nok ha hatt ullundertøy under, for jeg kunne godt vært varmere. Lue og hansker  må også byttes ut. DE holdt ikke mål... Alikevel kunne det nok vært verre vær, for det regnet egentlig ikke så ille. Får prøve meg ut en tur i mårra igjen.

I dag tenkte jeg det var kjekt å ta det litt med ro. Det er lenge siden jeg har gått i marka nå, og målet er ikke fjellvandring, men en tur ut hver dag...

Jeg startet langs veien.

Den våte vinteren fortsetter, men for min del er det helt greit. Jeg kunne tenkt meg at det var mulig å gå ut på ski her, men man bestemmer ikke over været, og jeg er glad for å komme meg ut igjen uansett. Om ikke annet så må man da bli i godt humør av disse små solene i veikanten.

 

Jeg la turen bort til parkeringsplassen der det opprinnelig var planlagt at man skulle parkere for å komme til Bremsneshatten. Nå er det muligens forandret siden det er greit å parkere her, men vanskelig å vite hvor man skal gå etter å ha parkert..

Jeg så ingen skilt som viste hvor jeg skulle gå. Det kan jo hende det er en sti som er tegnet inn på et eller annet kart, men jeg har ikke kart, så jeg gikk bare.




Det bar over stokk og stein - og over myra. Jeg lærte iallefall at man IKKE skal bruke joggesko, selv om det ikke er snø!!! (Det vet jeg egentlig fra før, men jeg skulle jo bare gå en liiiten tur..)

Tilslutt, nesten framme ved Bremsneshatten fant jeg et skilt som viste vei.

Det var godt å endelig komme seg ut i marka. For meg er det verdens beste rekreasjon, så selv om det ikke blir så lange turer foreløpig, gir det ny energi og masse glede.

Nå knitrer det i ovnene, middagsoppvasken er tatt og jeg skal lete fram boka mi. Kanskje blir det til og med tid til litt blogging senere i dag også...

Ha en fortsatt flott mandag!

Sjarmøretappen

Det er ikke vanskelig å komme seg ut på tur når man har denne sjarmøren og hans matmor som turkamerater.

Etter å ha gått ca halvparten av den strekningen vi hadde tenkt, fant vi ut at det var særdeles dårlig fotfeste i den lange nedoverbakken. Frykt for brudd i ben og armer gjorde at vi ganske enkelt snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Vi fikk både frisk luft og en god prat, men treningseffekten ble muligens noe redusert av sjokoladen jeg og min venninne tok til kaffen etterpå.

 

Nå knitrer det godt i ovnene mine, jeg tenner mine telys og det er tid for bok.

 

Ha en fin mandagskveld.

 

-klem-

En morgen på Stavneset

Siden jeg stort sett sov bort dagen i går, bestemte jeg meg for å gjøre mest mulig ut av dagen i dag. Etter å ha vekket Tenåringen, kjørte jeg ham ned til bussholdeplassen og så fortsatte jeg videre ut i Futsætra for å gå ut til fyret. Det var en fantastisk høstmorgen...



Jeg var nok litt sent ute til å få det beste lyset . Det var den klokka vi drev og stilte på... Det flotte lyset klokka åtte må man nå opp klokka sju for å få med seg.. Noen bilder ble det alikevel...



Jeg trodde egentlig jeg var alene der ute.

Det trodde sikkert denne karen også, der han drev og bala med fisken sin. Om det er oter eller mink vet jeg ikke, men jeg vet at han var lynsnar!

Da jeg skulle til å gå hjem møtte jeg ei trivelig dame som jeg slo følge med. Vi hadde en god prat som ga grobunn for endel refleksjoner. Man opplever stadig ting på godt og vondt, men når jeg bare siler ut litt har jeg utrolig mye å være glad for. Det gjelder bare å huske det HVER dag!

Ha en riktig god dag, alle sammen.

 

-klem-

Sensommerdrømmer

(Flere bilder under diktet)

I kveld rusker vinden rundt novene, men i går fikk vi oss en fin søndagstur rundt Røsand...

Sensommerdrømme

Sensommerdrømme
en sensommerkveld;
i hjertet et dæmpet,
det siste farvel.
Tungt hænger løvet
falmet og støvet:
Nu kommer mørkets tid
med død og døendes strid!
Fra haverne rundt mig en syrlig lukt
av høstmuld og rødnende frukt.

Ja, nu er det modningens mætte tid!
Ens gjerning er øvet,
hver evne prøvet
er fæstnet og dyrket med ytterste flid.
I nytende ro vi føler vort værd
og svinger til lystige hugg vort sværd -

Hist raslet et blad . . .
Her tier et kvad . . .
Hvad gjaldt den saa, al vor larmende færd?
Vaabenløs staar jeg en sensommerkveld
og blikker ind i mig selv.

Jeg drømmer og vinger, ei hærdet til flukt,
om blomster, som aldrig blev frukt.



Fra Et liv i dikt (utvalgte dikt av Nils Collett Vogt)

Blader i sanden


Rogna bærer tung bør


Grå toner en høstkveld


Den gyldne tiden.

- og senere i kveld kommer noe så uvanlig som en bokanmeldelse i bloggen :o) - Jeg må bare se ferdig "71 grader nord først"

En liten kveldstur

Når man har slike fine sensommer-/høstkvelder som i dag, må man bruke dem godt. Nordmørsvær er mye vind og regn, men i dag var det varmt og fint ute. Jeg og Gubben fant ut at vi skulle gå oss en liten tur.. Først bortom kirka og gravstedet for å følge med om noe trengte å gjøres med de to gravene vi har ansvaret for... Rundt hele kirkegården går det et steingjerde, og innimellom steinene vokser det en og annen blomst..

Vi fortsatte litt til og gikk ned til "Steinringen"

TINGSTEDHer ser en steinringen hvor Harald Hårfagre lot hår og skjegg klippe.

Vi tar ferga fra Kristiansund til Bremsnes på  Averøy.( ca.20min)
Steinringen kan du se like ved fergekaia på Bremsnes. Den ligger på Bremsnes gård som trolig har vært høvdingsete  fra 1500 tilbake i tida. Sagnet forteller at Harald Hårfagre eksproprierte dette høvdingsetet, og gav det til sin venn Ragnvald Mørejarl. Videre sies det at kong Harald inngikk et veddemål med Ragnvald Mørejarl om at han verken ville klippe hår eller skjegg før han hadde samlet Norge til et rike. Denne lovnaden holdt kong Harald , og etter slaget i Havsfjord i år 872 kom kongen tilbake til Bremsnes og lot hår og skjegg falle ved steinringen, som den står i dag. Ringen har 8 store steiner med den største i sentrum.

(Tekst og bilde over er hentet fra 02idkl.norsknettskole.no, men de har ikke fått med seg at ferga har slutta å gå)

 

Det begynte å mørkne, og da blir det en veldig spesiell stemning inne blant trærne i ringen.


..og jeg tror ikke jeg hadde våget å være der alene i skymningen...


Det er koselig med slike kveldsturer, og dette er en av fordelene med å ha (nesten) voksne unger. Vi kan bare gå ut en tur når vi vil det selv, uten tanke for leggetider og lesing på sengekanten.

Etter at vi kom hjem har jeg nå satt en brøddeig. Nå står brødene til heving og jeg kan endelig lete fram boka mi igjen. Og tror du sannelig ikke det plutselig kom et glass med litt rødt i her også? Jeg er iallefall sikker på at han som kom med det syns en helt vanlig onsdag er verdt en liten feiring, slik alle dager egentlig er..

 

Ha en riktig god natt, alle sammen. I morgen må jeg prøve å få tid til å vise fram hva jeg gjorde på lørdag for litt over en uke siden... - også var det dette "prosjektet" mitt, da. Kanskje jeg får tatt litt bilder av det i morgen???

Sov godt ;o)

 

-klem-

Delfinene på Atlanterhavsveien

En stund nå har Atlanterhavsveien hatt en ny attraksjon - delfiner som boltrer seg i bølgene like ved veien.

I går dro vi en tur utover for å se på dem, og vi var ikke alene



Jeg kan ikke skryte av at bildene er av god kvalitet, for de er veldig mye forstørret, men jeg poster dem likevel.



Det var flott å se disse grasiøse skapningene danse i bølgene helt oppe i fjæresteinene.

Det er også flott når barn kommer i kontakt med dyr slik Espen gjør her. Han mater svanene som også holder til ute ved Atlanterhavsveien.





Bildet har jeg lånt fra Siws FB-side, og det kommer desverre ikke helt til sin rett her. Siw er en fantastisk dame som bl a driver butikken "Hjerterom". Hun skriver blogg også, og den finner du HER





 

Vi(n)dunderlig utsikt

Da jeg kjørte til Molde i går, var jeg litt spent på hvordan det ble å kjøre over Atlanterhavsveien. Det røsket litt i husnovene da allerede, men det var ikke så ille - trodde jeg.

Da jeg kom ut til Kårvåg var det alikevel ganske vindy, men bilen holdt seg godt på veien. Det var heller ingen steiner i veibanen, så det ble en flott tur ut mot havet. Det største problemet var egentlig å plassere bilen slik at jeg fikk opp døren uten at den ble røsket av hengslene. Jeg måtte selvfølgelig ut og ta bilder!

  Turen videre til Molde var egentlig værre enn Atlanterhavsveien, for det bøttet ned i tillegg til at det blåste. Som nevnt tidligere økte vinden i styrke mens jeg var på konferanse. Flaksen var at vindretningen gikk "med" det omtalte veistykket og ikke sidelengs. Det var ikke skummelt i det hele tatt å kjøre hjem igjen.

Det er muligens enda mere vind i dag. Derfor har jeg bestemt at denne dagen er sitte-inne-og-fyre-i-ovnen-og-se-på-TV-dag. Jeg blir absolutt ikke klokere av den syslen, men jeg tror ikke jeg blir spesielt mye dummere heller av en dag i sofan :o)

 

Ha en fortsatt fin dag!

 

-klem-

Et hundeliv

En tur, to fotoapparat, tre damer og fire hunder...


Min nye venn og to av hennes tre "barn".



Hagemor og Frida











Min teflonhjerne nekter å ta til seg navnene til hundene, men kanskje i morgen...? Da blir det tur igjen, både i marka og i byn. I ettermiddag blir det en kjapp biltur ut på hytta for å måle opp noe. Jeg gleder meg mest til å se hvordan det ble på veggene, for Gubben har hengt opp bildene vi kjøpte på Gran Canaria.

Nå har husmorgenet våknet igjen, så denne dagen blir brukt til litt annet enn å sitte på baken. Variasjon er bra!

Ha en riktig fin onsdag folkens, for det har jeg.

 

-klem-

Søndag i solen

Da jeg kom hjem fra jobb i dag, laget jeg god, gammeldags søndagsfrokost. Til og med tenåringen syntes det var helt greit å våkne til ferskt brød, egg og kakao...

Etterpå gikk jeg og Gubben søndagstur. Vi gikk først opp på Bremsneshatten, men det var så nydelig vær at vi måtte gå litt lengre, så da ble det en tur utover på Folkestien i tillegg.



Det blåste kald vind på toppen, så pannebånd var nødvendig. Gubben sa jeg ser ut som en indianer!



Utsikten er like storslått som alltid. Jeg blir aldri lei av norsk natur.



Bremsneshatten sett fra folkestien. Vi kan jo ikke akkurat kalle det fjelltur når vi går opp på denne "haugen", men vi fikk iallefall en tur ut i det nydelige været.

Etterpå ble det god tid til søndagsmiddag og en ettermiddagslur på sofan. Og så er det straks på tide å dra på jobb. Nattvakt nr tre av fire....

Håper dere har hatt en flott søndag!

 

-klem-

Endelig tur igjen

Livet går i bølger og innimellom blir det for travelt å rekke alt man har lyst til. Mye jobbing, reise og andre mer eller mindre nødvendige ting har tatt så mye tid at jeg ikke har rukket å gå tur på lenge. Altfor lenge.

Tirsdag var det endelig tid for å komme seg ut igjen, sammen med Hagemor og flotte Frida.

 

Vi gikk på veier vi ikke har gått før - eller, vi gikk på STEDER vi ikke har gått før. Det var dårlig med vei, men det stopper vel ikke oss alikevel! At vi skulle opp en bergside der det stort sett var lyng og fritt fall er ikke noe uvanlig. Det fine med slike turer er at man utfordrer seg selv litt, og det er utrolig godt å se at jeg faktisk greier ting. Jeg kom meg opp den kneika  der :o)

Vi gikk til vi kom til en grusvei ved siden av et vann. Det var en fin og frisk tur og en god start på å komme seg ut igjen.





Når man har flotte turkamerater merker man ikke at tia går, og plutselig har man vært ute i en times tid :o)

Onsdagen ble det en tur oppe ved Bremsneshatten, men i går skar det seg pga jobb, I dag har jeg ikke vært ute. Jeg har prioritert å blogge ferdig om GK for å få unna det. Men i mårra blir det tur igjen. Muligens til Farstadstranda.

Jeg har vist fram den en gang før, men den tåler en runde til, den. Og om jeg drar dit, blir jeg heller ikke alene...

Frisk luftetur!

Etter å ha holdt meg inne i ukesvis, fristet været litt mer enn vaskebøtta i formiddag. Det er fem minusgrader, barfrost og sol fra skyfri himmel. Da er det ikke enkelt å bli sittende inne. Heldigvis er Hagemor ute hver dag, så jeg fikk selskap av henne og Frida denne formiddagen.



Vi skulle egentlig opp i Trolldalen, men omstendighetene gjorde at det ble en svipp utover mot Hjelset istedenfor.

Naturen lager egne kunstverk i slikt vær



Oppe ved demningen finner man flotte motiver  - selv et telefonkamera kan brukes.



Ikke noe kvalitetsbilde, men vakkert er det likevel

På Evja har isen lagt seg og er full av spor etter skøyter. Nesten så jeg får lyst til å prøve meg selv også selv om jeg aldri har gått på skøyter før.





En nydelig start på en nydelig dag! Etter en tur innom hos Hagemor dro jeg hjem. Nylig ringte David og var ferdig med nynorsk-stilen sin.  Han ville bli hentet, så da blir det en kjapp tur på Bruhagen igjen før jeg kaster meg energisk over vaskebøtta igjen ;o)

Håper jeg rekker å ta utfordringene mine senere i dag.

-klem-

Dager som går eller dager som kommer...

Tida flyr, gjør den ikke? Jeg står som regel opp tidlig på morran og legger meg ikke før langt ut i de små  timer. Alikevel får jeg for lite tid til alt jeg skulle ha gjort, alt jeg burde ha gjort - og alt jeg liker å gjøre. De tre trenger ikke nødvendigvis være motsatte av hverandre. For eksempel så bør man trimme, og jeg har venner jeg liker å være sammen med. Hva er vel da bedre enn å være oppe på Bremsneshatten sammen med Hagemor og hennes Frida og se solen stå opp?



Tusen takk, vennen, for at du ringte meg. Bloggen hennes finner du HER



Vakre morgener gir vakre dager. Det gjelder bare å fange soloppgangen før den forsvinner.

God helg

 

-klem-

På Hattbremmen

Jeg nyter årets siste feriedag i dag, og later meg hjemme. Nydelig høstvær fristet meg ut på tur, men siden jeg ikke ville bruke så mye tid ute, bestemte jeg meg for å gå en tur på Bremsneshatten som ligger like bak huset vårt. Da jeg kom ut, ombestemte jeg meg, for jeg fikk øye på disse pilene



Jeg måtte jo ser hvor de gikk hen.



Noen steder var merkene malt på berget



Og andre steder var det grønne pinner som var satt ned i bakken, men det var veldig lett å følge dem. Jeg går som regel OPP på "Hatten", men i dag gikk turen rundt istedenfor, og altså på hattbremmen....





I dette åpne landskapet er det kjempeflott å gå på ski om vinteren. Jeg tar på meg skiene på "trappa" og er midt ute i naturen. Snakk om kortreist tur :o)



Når man kommer rundt Bremsneshatten, kan man ta turen opp i Bremsneshola om man vil det. Inngangen er ganske liten, men hulen er kjempestor inni berget.



Den siste delen av turen går på flott, flat opparbeidet vei. Som dekke er det brukt flis som er myk og behagelig å gå på.

Det ble ikke noen lang tur i dag, så jeg får satse på flere turer denne uken. I morgen skal jeg ut sammen med Hagemor og flotte Frida, og fredag har jeg en avtale med Randi.

Fine turer blir enda bedre med fine venner.

Senere i dag skal jeg ta dere med på en annen tur - til butikken "Hjerterom" ute i Henda. Der var jeg forrige mandag, og det er såååå mye fint i butikken til Siw. Stikk innom igjen, så får dere se litt av utvalget-

Og i mellomtiden - ha en deilig tirsdag.

 

-klem-

En vei

Da er det iallefall ikke tvil om hvilken vei det går....mot vinter




Etter en flott, men litt småhustrig dag i går, fester høsten grepet bedre i dag. Vinden rister bladene av trærne, men det kan vel hende jeg lurer meg en tur ut i dag likevel. En kort tur, kanskje, for når man skal på nattevakt må man sove på dagen.. I ettermiddag må jeg en tur ut til "Hjerterom" også, for å hente noe lurt som Siv har lagt av til meg. Skal passe på å ta bilder når jeg er på butikken hennes, for hun har så mye fint!!!




Turen rundt Kristvikvågen i går var iallefall fin - og i dag er en helt ny dag på vei mot vinteren!

Søndagstur til Stavneset

Etter en uke med fantastisk høstvær på Nordmøre, våknet vi til grå himmel med en og annen rendråpe i lufta. Perfekt turvær! Vi spiste sen frokost, og David fikk valget mellom å rydde rommet sitt eller å gå på tur, så han ble med ut til Stavneset fyr.

Dette er en lett tur, som man fint kan gå selv om man trenger staver eller ikke er vant til å gå i marka.



Først treffer man på litt moderne utendørskunst. Uvant, men etter å ha tenkt meg litt om, så...Hvorfor ikke?

Resten av veien traff vi masse koselige mennesker, noen tok jeg bilde av også..



Randi og Jan Kåre var vi i selskap sammen med i går kveld. I dag gikk vi sammen hjemover fra Stavneset.



Jonathan var med bestefar Alf på tur.



Fra Stavneset ser man over til Kristiansund. (Hastverksbilde.. Jeg var redd for å bli innelåst på loftet og måtte være der til neste søndag...)



David og D inne i et av husene..



Jeg og David foran Stavneset fyr.





Håper dere alle har hatt en fin høstdag!

Fri fridag

Jeg er fullstendig klar over at det bøttet ned fra himmelen i går. Det gjør det forsåvidt fremdeles, men livet er godt likevel. Jeg hadde i utgangspunktet avtalt å dra ut på Atlanterhavsveien sammen med Bente i går, men hun måtte plutselig på jobb, så da dro jeg alene. Med kamera, skifteklær og nye sko..



Kameraet kunne jeg bare glemme å bruke. Uten ekstrabeskyttelse ville det snart ha tatt kvelden. Det var ikke det som var meningen med turen.... Telefonen ble en god nok erstatter, men jeg må etterhvert finne en måte å få brukt kameraet på når det er litt vind og vær.



Det ble mer en runde i fjæra enn en fototur. Skifteklærne gjorde iallefall god nytte for seg da jeg dryppende våt skulle inn i bilen igjen. Det er litt deilig å gå rundt i fjæra slik. Utrolig hva man kan finne der.



Biter av rekved, taustumper og andre ting jeg kan bruke til dekorasjoner er målet for turen, men i går fant jeg noe jeg ikke har sett før...



...en dryppende våt, men smilende og blid TV-2 fotograf!!!!

De holdt på med opptak til God Morgen Norge.... Jeg håper for hans skyld at han hadde skifteklær, han også :o)

Det er faktisk sant, det finnes ikke dårlig vær - og beina mine var iallefall tørre og varme, så skoene mine var tydeligvis et godt kjøp..



Og når skoteste-lete i fjæra-turen var over (og jeg såvidt hadde fått dratt på meg tørre klær da det kom en "delegasjon" fra Håholmen) var jeg hjemmom en tur og laga litt middag før jeg avslutta dagen med et besøk hos Sonja som jeg ikke har sett på lenge. Den første helga jeg bodde på Nordmøre var jeg med henne hjem på Smøla. Det skulle gå mer enn 25 år før jeg var tilbake på øya. I sommer besøkte vi nemlig Smøla og Veidholmen, og jeg MÅ fortelle om dette deilige stedet - men først...... 8 dager med "Hvite busser" - må bare få poden ut av dyna først.

En ny dag har startet, det er opp til deg hva du gjør ut av den (iallefall i de fleste tilfeller)

Land-tur

Jeg bor på landet, og når man går ut på tur må vel det klassifiseres som landtur..? Vi er forberedt på det meste når vi drar avgårde....


Dette bildet er fra en tidligere tur, men det var jeg, Eva Cathrin (Bloggen hennes kan du lese HER) og Frida som la ut på en tur etter veien. Som vanlig går skravla, men plutselig stilner vi litt. På veien foran oss står det...


...tre kuer! Og disse superkuene er ikke redd for noe. Iallefall ikke to overraskede kjerringer og en svært skeptisk hund.



De kommer nærmere....


.... og nærmere.... Jeg og Frida er omtrent like usikre på disse flotte men STORE vesnene... Men vi går da forbi - ca en meter fra dyret. Puh..jeg overlevde!!
Senere på turen fikk vi med oss flere dyr.
   

Sauer som koser seg i skyggen og hester på beite. Det ER godt å gå tur på landet.

Eva Cathrin har mange jern i ilden, og et av hjertebarna er Averøy Hagelag (Bloggen deres finner du HER)
EC er leder i Hagelaget som faktisk ble kåret til Årets Hagelag i Norge!
Da vi er nesten ferdig med turen, hører vi noen rope fra en bil..



.."Du - er ikke du sånn hagedame?" (Det er slettes ikke meg han mener!!)
Eva Cathrin melder seg til tjeneste, og det viser seg at ett tre i rundkjøringa har blitt skadet og må erstattes. Veimannen var litt usikker på hvilken type tre det var, og hva er vel bedre da enn å få en hagelagsleder i "fanget"?



Stamme og bladverk blir saumfart og tretype blir bestemt slik at en erstatter for det skadete treet til høyre kan bestilles.
Dette er bare en av mange oppgaver for en erfaren hageeier, og kanskje burde Veivesnet og "Det offentlige" benytte seg litt mere av de kunnskapene som finnes i disse lokale foreningene...??

Vi hadde en flott tur i nydelig vær, tross store, skremmende kuer!!(tror egentlig de var ganske små til å være kuer, men ikke si det til noen..)
Det er alltid mye lettere å gå på tur når man går sammen med noen som kan berolige en når man treffer uventede hindringer og som til og med kan hjelpe en mann i nød...

Takk, blondies, for en deilig tur ♥

Mor og barn - tur

Jeg skryter jo alltid av at jeg bor i verdens beste turterreng. Trenger ikke masse planlegging for å komme seg ut her iallefall.. Siden kroppen trengte en hviledag i dag, passa det bra med en tur på Bremsneshatten.



Her er David på vei opp bratta. Vi må passe oss litt for orm, så støvler er greit turutstyr.



Utsikt mot Kristiansund. En ganske grå dag, men fint vær å gå tur i...



Om man bruker litt fantasi, kunne dette vært et stort tre....
.... mens det egentlig var en liten busk.





Fra toppen ser man langt utover havet, selv på en grå dag.

Men nå er det på tide å komme seg i dusjen i håp om at man får vekk eventuelle påter før de setter seg fast!

Med hainnhoinn i bainn - Gulltanna

Vel hjemme etter Oslotur, er det godt å komme ut i fjellet igjen...



Marianne på toppen av Gulltanna


(Fotograf: Marianne)

Siden Mattismamma er feriemor for Frida, var det to nydelige hunder som ble med på tur.




For meg var det første gang på tur med hund i band, men Mattis var lydhør og flink til å tilpasse seg ei uvant dame, så det gikk så bra så.
På toppen var det litt tåke, men med en temperatur på ca 20+ var det absolutt varmt nok...


Marianne med favnen full av fjell. Flotte fjell og en fantastisk (tur-)venn♥


(Fotograf: Marianne)

Turen ble en utfordring for en sommerlat Hestia som brukte gårsdagen på tredemølle i nye sko... Nå er det bare å glede seg til flere turer sammen med Marianne, EC, Blondie and the Bandit :o)
...og forhåpentligvis blir det mere blogging utover dagen, for å "komme etter" med alt.

Håper alle har en fin tirsdag

-klem-

Bergtatt - "Taken by the mountain"/Facinated

For å komme inn i fjellet, ble vi først tatt med på en fem-minutters busstur/ To enter the mountain we were taken on a 5-min bustrip.


Inne i fjellet gikk vi over på flåter med små motorer og seilte ut på det klareste vann jeg noengang har sett. Turen gikk gjennom et nettverk av tuneller hvor de bl a hadde laget selskapslokale med barområde.
In the mountain we entered rafts and sailed the clearest water I've ever seen. The trip took us through several tunells and caves.
t

Stein er vakkert/Stone is beautiful...



Turen endte i Storhallen hvor vi fikk en liten innføring i bergverksdriften. I tillegg fikk vi gleden av sang og trekkspellmusikk av musikkens mester, Odd Arne Halaas. /The trip ended in the great hall where we got an introduction to mining. We also could enjoy beautiful song and music by the excellent musician, Odd Arne Halaas.



Press/trykk HERE to visit berg-tatts egen site/side

..og besøk Nilsenmuseet/Bergtatt om du noen gang får mulighet til det!/ ...and if you get the oportunity some day, don't hesitate to visit the Nilsenmuseum/ Bergtatt!

Hjemme igjen...

Da har flyet landet og vi har sovet i egne senger en natt. For meg, som er veldig glad i varme, ble det en KALD opplevelse. Fra 35 grader til 11. Nåja, jeg har da jakke. Koffertene er pakka ut, vaskemaskina går og fotoforretningen "min" jobber med å lage papirkopier av ca 500 bilder for meg.
Etter middag var jeg ute på tur med Synne Helen og Tico. Gjengstøa er et paradis, og joda - det er da fint i Norge også :o)



Synne Helen med sin vakre gravid-mage....og Tico.


















Håper alle har en fortsatt god sommer :o) .............. Kretablogging kommer etterhvert!

-klem-

På gammel grunn - og på Søbstadbjerja

Av alle unyttige ting greide jeg å forsove meg i dag. Det er PYTON!!! Men man får bare se positivt på det - jeg trengte sikkert søvn... Det ble litt forandring i planene, så dagens turmål ble



Ikke noe høyt fjell, men frisk luft og trivelig selskap!



Bak Marianne er det utsikt til fjellene "fra i går", men i dag er de godt pakket inn



Bremsneshatten ser vi alikevel da, øverst og litt til venstre i bildet. Midt på bildet (under Bremsneshatten) er Hjelset hvor vi har hytte....

Etter turen opp gikk vi ned til sjøen og...


..Helleristningene på Søbstad.


Dagen ble avsluttet ved gravrøysene


Midt på bildet her ser du Bjerja på avstand.

Dagens tur inneholdt ikke svaner. Istedenfor kom vi over noen heftige bukkesprang











Det smalt godt da de to bukkene tørna sammen, men det var mere lek enn alvor. Like etterpå gressa de fredelig ved siden av hverandre.

Senere i dag ble det en koselig tur med Synne Helen og Tico rundt Lauvhaugen..

Det har blitt litt mye tur her i bloggen, så jeg lover; neste innlegg handler ikke om tur :o)

Gulltanna og Fagerfjellet




Beklager, dette er et gammelt bilde, men det får duge for i kveld.. Gulltanna ligger bak treet, der teksten står.. Fjellet som vises til venstre for treet er Fagerfjellet. Dit ble turen lagt i dag... Noe usikkert for regn, men man kan ikke ta sorgene på forskudd, tenkte jeg - og pakka ned etpar ekstra ullsokker.





Det viste seg imidlertid å være unødvendig.. Ca 20 grader i lufta er faktisk NOK når man skal slite seg oppover fjellsidene. Her er vi på toppen, og Marianne noterer antall besøk. Jeg kan ikke skryte på meg mange turer hit i år.. dette var min andre.


Neste stopp var toppen av Fagerfjellet. Her ser man gruveinngangene litt ned i fjellsiden.


Fra toppen av fjellet har man flott utsikt til Knøken.

Da vi snudde nesen nedover igjen, så vi regne komme, og iløpet av mindre enn ti minutter rakk vi å bli temmelig våte - men så klarna det opp igjen og dagen ble enda en nydelig turdag. På vei ned gjennom dalen ble vi overrasket av ryper som flaksa opp like ved oss. En ny påminnelse om at vi lever på et sted med fredelig, nesten urørt natur.

Som sagt var dette min andre tur på Gulltanna i år. Den første gikk jeg sammen med min spreke pappa i Mai.



Vi starta samtidig med noen spreke damer, men vi venta litt så de fikk gå foran oss.


Eva Cathrin,Elin og Marianne klare til tur foran Gulltanna - også flotte Frida på fire bein...



Her er min fantastiske pappa på toppen av fjellet. Man skulle ikke tro at han blir 80 år om noen måneder.

  

Her snakker pappa med mamma i telefonen, og jeg skriver meg inn i boka.

  

Vi valgte å gå ned langs ryggen på bildet til høyre, slik at vi kom ned i Vassdalen

  

Fra demningen fulgte vi en bratt anleggsvei ned... (De små bildene kan du trykke på om du vil se ha dem større)



En fantastisk dag med min fantastiske pappa ♥  På slike dager kjenner man at det er godt å leve :o)

Håper alle har en flott onsdag - også skal jeg prøve å få posta et innlegg til i dag... (eller to...) Dette innlegget begynte jeg på i går, men rakk ikke å få det ferdig før i dag...









Hyggelig møte




Ann Kristin, som bor der jeg parkerte bilen da jeg og Janne gikk på tur, er butikkdama vår. Ei skikkelig ei, av dem gamle sorten, som spør om ungene er kvitt forkjølelsen og om jeg har sett at eplene er på tilbud i dag.
Hun jobber på ICA-butikken "min" og er alltid blid og smilende. En hyggelig prat på veien er alltid koselig, og da vi kom tilbake hadde hun noe å vise oss....





To "stygge andunger"...


Mamma'n



Og den vakre - og STORE- pappa'n.

Jeg hadde nok ikke våget å gå så nære alene, for svaner er faktisk digre og de har store nebb!!!

Det ble en majestetisk avslutning på en GOD turdag



Og i dag er det en ny, fin dag. Marianne og Fagerfjellet venter.

Håper alle har en riktig fin tirsdag<3

-klem-

Øksenvågrompa en mandags formiddag (12.06.10)



Min sporty kollega, Janne, var trivelig turfølge  en mandags formiddag. Vi skulle på tur til Øksenvågrompa. Jeg har vært der før, men huska ikke helt hvor vi skulle gå... men det visste Janne :o)
Vill og vakker natur gjør det lett å være ute på Averøya.



Vi starta på høyre side av bildet, gikk inn i vågen , rundt den og utover på venstresiden av bildet. Lett og fint terreng som endte i...




...bergene helt ute i havet!



Frisyren kan man iallefall bare glemme når man er i vinden ;o)

På veien hjem igjen, møtte vi Ann Kristin, og hun viste oss noe nydelig. Hva DET var, får du se i morra, for nå er det på tide å krype seg i seng. Det ble ikke så mye soving på dagen i dag, for jeg hadde nye gardiner til stua. Det har jeg forsåvidt enda, men nå henger de på plass. Dermed kan jeg (med god samvittighet) gå på tur i morra igjen. "Fagerfjellet", foreslo Marianne. - og Fagerfjellet blir det. Men det blir plass til mere blogging også...

-ser deg i mårra!

Påte/Flått på dagens tur.



Dagens tur ble lagt til samme løype som i går, denne gangen med EC, Mattis og Frida. Rart hvor mye lettere det er å gå en vei når man har gått der før...

I dag fikk jeg også med meg hjem en av disse ubudne skogsgjestene.
De er ikke store, men jeg misliker dem sterkt !!!



Den lille, svarte flekken ved siden av fyrstikkesken er påten jeg plukket av arma mi. Selv om klærne går rett til vask, og kjærringa går rett i dusjen etter en tur, kan man ikke gardere seg mot disse parasittene... Æsj - de er så EKLE!!!
Men om det er prisen jeg må betale for å komme meg ut, så får jeg bare venne meg til at disse dyrene setter seg fast...

Tror ikke jeg har flere i dag...

Syns DU påtene er ekle, eller bryr du deg ikke om dem?

Turblogg?

De siste dagene har det blitt mye tur i bloggen - og enda er jeg ikke ferdig...
Om man er glad i å være ute, er det viktig å ha gode venner å gå sammen med. Iallefall er det viktig for meg.

Synne Helen og Tico på Stavneset i vår



De lengste turene har jeg gått sammen med fjellgeitene Eva Cathrin, Marianne, Frida og Mattis. Her står de foran Averøyas høyeste fjell, Meekknoken, som vi gikk i mai. De er utrolig spreke, alle fire, både i beina og i hodet, og selv om de springer avgårde oppover fjellsidene, venter de på meg når det er nødvendig :o) Dette er turer som hjelper på kondisen, men også på selvtillitten. Begrepet "Framsnakking" fra Facebook kommer helt naturlig for oss på tur. Det er lov til å snakke godt om hverandre!!!
Innimellom går jeg også turer sammen med andre. Pappa og jeg hadde en flott tur til Gulltanna (blogger om den senere i dag) og på mandag skal jeg på tur sammen med etpar damer fra jobb.
Men - idag står sola HØYT på himmelen, og jeg har en date med EC og de firbente.

Ha en riktig fin dag, venner, og stikk gjerne nesa utom døra, du også. En halvtime på flat vei er tur, det også!

-klem-

Skogstur fra Steinsvikvannet.

Nå er jeg ferdig å sutre og batteriene er ladet igjen. En tur ut i skogen gjorde susen. Dagens tur gikk i skogsterreng. Litt uvant for meg, men veldig greit. Vi gikk fra Steinsvikvannet over til Strømssætra og Ramsdalen og tilbake. Det var veldig koselig å gå sammen med EC og hundene igjen. (Marianne er på ferie) I dag var også Unni og Lizzie med. Alltid kjekt med nye turvenner



Eva Cathrin er feriemamma til Mattis (Marianne sin hund) og håndterer både ham og sin egen Frida med den største letthet.



EC og Unni med de tre hundene rundt bena. Synd at det ikke var noe bedre bilde av Lizzie...



Vi gikk gjennom skogen, ned til  - og bort til enden av  - dette vannet.

Da jeg kom hjem, gikk klærne rett i vaskemaskina og kjerringa rett i dusjen! Jeg regner med at det kryr av  påte, og jeg hater disse ekle krypene. Da er det iallefall best å få dem vekk før de setter seg fast.

Nå er dagen mye bedre. Jeg skal få unna litt husarbeid, mend David er i ballbingen, også bestiller vi oss en pizza når tenåringen er klar til å komme inn. Det blir litt lettvint når far jobber overtid.

Håper dere alle har en riktig deilig onsdagskveld.

-klem-

Kvernberget - et nytt "fjell"

Kristiansund har ikke bare gode kulturtilbud. Turløypene i nærheten av byen er også verdt et besøk.



Mens David spilte golf i ettermiddag, benytta jeg sjansen til å utforske et nytt berg. Med sine 205 m.o.h kan man vel ikke kalle det et fjell.. Egentlig hadde jeg avtalt å gå sammen med en annen golf-mamma, men siden hun ikke var der i dag, gikk jeg alene.



Mye av turen går over slake berg, så det er lett og fint å gå. Jeg traff på både små barn og voksne bestemødre på turen, så dette er vel ei løype som passer de fleste.



På toppen finner man en ROSA postkasse med turbok nedi..



...og flott utsikt over Kristiansund.



Utsikten til Averøya er heller ikke noe å klage på. Over båten i bildet ser du Bremsneshatten.

Men nå er det tid for brownies og smooties. Det er tirsdag, vettu, og har man tradisjoner, så har man tradisjoner!
Om en times tid begynner CSI :o)

Ha en riktig god tirsdagskveld

-klem-

Skjærneset i dag




En flott dag med knallblå himmel gjorde det lett å svare ja på spørsmål om en liten formiddagstur i dag. Turen ut til Skjærneset går i flatt terreng på godt merket sti, så den store utfordringen er det ikke, men det er alltid godt å komme seg ut.


Synne Helen og Tico på vei bort for å skrive seg i turboka.



Synne Helen og Tico.

I morgen blir det ny tur igjen sammen med Eva Cathrin. Det er utrolig godt å "være igang" igjen :o)

Tusen takk for en koselig tur, Synne Helen!

Ramsdalen/Trolldalen i mai

På en nydelig forsommerdag var vi klare for tur igjen. Denne gangen la vi veien til Ramsdalen. Litt spente på om det ble for krevende for mamma, men vi bestemte oss for å gå så langt og så lenge som vi orket, og så skulle vi snu.


Den første delen av turen er det fin skogsvei.



Etterhvert ble det smalere og mer kuppert - men det gikk bra lell, over stokk og stein...



Vi måtte over bekken også.. Mamma greide dette også, hun. Spreke pappa har funnet seg en stokk, han også.



En rast i skogen hører også med - og navnene må skrives inn i turboka...









Ramsdalen går etterhvert over i Trolldalen, og der finner man gamle trær med masse "skjegg". Det er lett å inbille seg at trollene kommer fram i måneskinnet her...

Vi brukte som sagt tid på turen, og det ble en fantastisk dag i skogen. Takk, mamma og pappa, for ennå en deilig tur i skogen. En annen maitur gikk jeg og pappa tilfjells....

(De fleste bildene i dette innlegget har jeg lånt av mamma)

Turglede

På en nydelig dag som i dag passer det å få ut noen innlegg om turer.... Våren har stått i "turenes tegn". Mine tidligere omtalte turvenninner får et eget innlegg i løpet av dagen, men jeg hadde også noen deilige turer sammen med mamma og pappa da de var her...


Etter operasjoner i både ankel, hofte og kne har min turglade mamma blitt avhengig av staver når vi er ute og går. Det hindrer henne ikke i å komme seg ut i naturen, selv om det blir på en litt annen måte enn tidligere.



Pappa passer på stavene mens mamma fotograferer..

På Averøy har vi mange godt merkede turstier i alle vanskelighetsgrader. Det er lett å komme seg ut i naturen her. Vi tok en enkel tur først. Neste tur ble noe mere utfordrende... Da dro vi opp i Ramsdalen og gikk et stykke opp i Trolldalen...

Røsandberget



Siden jeg og datan ikke er helt enige om opplasting av bilder i dag, får et tidligere bilde av Flotte Frida representere dagens tur. Dette ble tatt forrige gang vi gikk samme turen - opp på Røsandberget. Da vi var på toppen i dag, ringte David og sa at han ikke orket å være på skolen. Jeg hentet ham, og vi tok en runde på bakeriet for å prøve å få i ham litt mat. En kanelbolle gikk heldigvis ned.. Nå sover han på sofan, og jeg skal sette deig til kanelboller. Det er det eneste han har spist på ei uke, så da må mor bake. Helgavasken er under oppseiling, og i ettermiddag rekker jeg en tur på Bremsneshatten - tror jeg...

Ut på tur!

Til tross for at mai har vært en travel måned, har mange dager blitt tilbragt ute på tur.


 (Fotograf Marianne )

Et av turmålene har vært Meekknoken som jeg gikk sammen med mine fantastiske turvenner, Marianne og Eva Cathrin, og hundene deres, Mattis og Frida. Både damene og hundene er spreke, positive og inkluderende, og mens de løper foran, tusler jeg etter som ei lita teskjekjerring - og så venter de på meg innimellom :o)

Det er ikke alltid negativt å være teskjekjerring. Folk er forskjellige, men jeg får iallefall bevist at man ikke trenger å være topptrent for å komme seg ut og oppleve ekte turglede!


På toppen av Knøken (751 m o h)               Fotograf: Eva Cathrin

Flere innlegg og flere bilder kommer... Jeg måtte bare begynne et sted....

Nå skal jeg få David på skolen før jeg tar meg en liten tur ut sammen med Eva Cathrin og Frida

Ha en riktig fin dag, allesammen.

-klem-

En vakker dag










Enda en nydelig vårdag, og fjellene ligger bare og venter på meg... Men de får nok vente i dag. Jeg må sove etter nattvakta før jeg skal på CT med David i ettermiddag.
I går var mine turvenninner på Gulltanna. Jeg hadde ikke anledning til å være med, så jeg får nesten abstinenser, men det er bare slik at man må prioritere av og til. Det er enda masse å gjøre før konfirmasjonen, så jeg må begrense mine lyster, men fjellene ligger der og venter senere også :o)
Vi har vært på Klimpan i sånn passelig regnvær og i Vassdalen i flott vårsol - og andre steder som ikke er med på bildet, men fjellbilder kommer her på bloggen etterhvert....

Nå er det sovetid for denne nattvakten

Ha en riktig fin tirsdag

-klem-

Måneskinnstur



Etter middagen i går fant jeg og D ut at en skitur passet bra



Vi fikk med oss en lav vintersol på veien.
Føret var fantastisk og livet er faktisk ikke så verst en helt vanlig torsdags ettermiddag i februar.

Tur på glattisen

Etter nattevakt sover jeg vanligvis. Det er faktisk både nødvendig og normalt... Men - nå for tia foregår det så mye på jobbfronten at jeg sliter litt med å sovne, og når jeg først har sovna våkner jeg igjen etter en liten stund. Etterhvert ga jeg opp å prøve mer, så da ble jeg superhappy da Synne Helen ringte og lurte på om vi skulle gå tur :o)



I andre enden av båndet hun holder finner du denne kjekkasen



Tico (Eller skrives det Tiko??? - hm - må spørre Synne Helen om det da!!!)

Det ble ikke noen langtur akkurat, for det var super-duper-glatt etter veien. Jeg prøvde å stå i ro,  men skle bare nedover bakken. Bambi på glattisen er ingenting i forhold, så da jeg endelig fikk redda meg iland i en snøskavl, holdt jeg meg der! Dvs, jeg fortsatte å gå, men oppi snøskavlen og nedi grøfta til jeg gikk inn for kontrollert landing på flat mark!

Resten av kvelden skal derfor brukes inne, foran TV og PC. Akkurat i dag er jeg taknemlig om ingen sier "Break a leg", for DET kan fort skje...
Håper dere har en deilig mandag, og at dere har bedre selvkontroll enn det jeg hadde.

-klem-

Ettermiddagsskitur


Da ble det en times ettermiddagstur på meg og gubben i dag.. På ski rundt Bremsneshatten. Til tross for litt bakglatte ski var det en kjempefin tur. Akkurat så lang at vi rakk å komme hjem før det ble mørkt.

Jeg har vært en liten tur på ski tidligere i dag også, for jeg gikk bortover på jobben på et møte før middag. Jeg er ei kløne, men moro er det lell :o)

Dagen startet forholdsvis tidlig med fotosafari sammen med Eva Cathrin. Det er så moro med disse turene, og jeg har så lyst på nytt kamera!!! -men alt kommer til den som venter, så det blir da etterhvert.

Nå skal jeg "bikke meg ned" på sofan et par timer før det er tid for jobb.
-og er det lys nok på kvelden, så går jeg på ski dit igjen!

Ha en riktig god kveld, alle sammen

-klem-


Stormfull tur

bhatten

Til tross for vind og regn, ble det en fin tur på Bremsneshatten i dag også. Bildet er tatt fra "feil" side, så jeg får legge inn et bedre bilde senere.
Nå er det tid for foreldremøte og forhåpentligvis en kveldstur sammen med Wenche etterpå.
Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær..ikke sant?

En sommerdag på fjellet

Tor medhammeren roet seg iløpet av natten, men noen regnskyer hang igjen over Sunndalsfjellene. For vår del var det greit nok. Vi dro på tur likevel.  Det var bedre med litt regn enn med steiksol, for bakkene opp til Innerdalen er BRATTE!!

innerdalen 008

To brødre, klare til å starte på bakkene.

innerdalen 010

Her har vi kommet over kneika og har startet på turen ned mot vannet.

innerdalen 012    innerdalen 014

Nistematen nytes ved vannet

innerdalen 015   images innerdalen

Innerdalstårnet i tåke og i finvær (finværsbildet er lånt fra nett)

innerdalen 021

Det kom noen regnskurer mens vi var der oppe, men da satt vi trygt og godt, ført oppe ved Innerdalshytta og etterpå inne på Rendalssetra (på bildet)

innerdalen 018

Nystekte vafler med hjemmelaget smør, rømme og syltetøy er en innertier

innerdalen 020   innerdalen 019

Mens vi venter på at været skal letne, trøyer vi tiden med kortspill, lesing og total avslapping.

innerdalen 022

Oppe i Innerdalen kommer man til en fredet plett på jorden. Kuer, sauer og geiter beiter fritt og gjør seg feite i løpet av sommeren. Vi plukket markjordbær og litt blåbær og i vannet er det fisk...

innerdalen 025  innerdalen 026

Etterhvert letnet været litt og vi kunne gå ned til bilen nesten uten regn. Da det var ca 500 meter igjen til bilen, fikk vi oss en "dusj", men litt må man jo regne med på en gråværsdag...

På bildene her prøvde jeg å få vist hvor bratt det egentlig er, men det er vanskelig å få fram på bilde.

Og bratt eller ikke... Vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur (i beste skolestilånd)

Ha en deilig dag, godtfolk

-klem-








Farstadstranda

035


Hele Norskekysten er full av perler i form av svaberg, holmer og strender. En slik perle er
FARSTADSTRANDA

Jeg og David dro utover en morgen, til tross for at badebagen gjorde seg best i bilen. Sekk med sitteunderlag, drikke, mat og en liten sjokoladebit er også med, så alt er tilrettelagt for tur.
En kollega av meg hadde fortalt om stedet og om turstiene der, og i ettertid er det eneste angrepunktet at vi ikke gikk helt bort til gammen. Vi stoppet ved fyret, vi... David syntes det var langt nok akkurat den dagen.

014

Det er fin vei å gå på utover, først langs stranden og deretter langs strandkanten.
Vi passerte skilt som opplyste om gamle dagers tarebrenning (for å utvinne jod) og enda gamlere dagers gravhauger og opplysninger om disse. Det er utrolig at man kan datere ting så langt tilbake, og litt rart å tenke på at engang for lenge siden gikk vikinger rundt i det samme området.

021

Vi fikk med oss litt dyreliv også, for på ei lita strand på veien utover fant David massevis av glassmaneter som han flytta ut i sjøen igjen.
028

Ved fyret

032

Jeg skrev tidligere at David fikk prøve noe han aldri hadde prøvd før....
Ute ved fyret holdt noen mennesker på oppe på en haug. Nysgjerrig som jeg er, gikk jeg bort og pratet med dem, og det viste seg at de jobbet med å avdekke flere gravhauger. På bildet over her, står David sammen med en koselig arkeolog som kunne fortelle oss masse om gravhauger og om annen historie.

031

Her får David grave fram en stein fra gravrøysa. En stein som ble lagt ned av mennesker som ville hedre en av sine døde med et minnesmerke ut mot Hustadvika.
På bildet under her, ser du odden som fyret ligger på. Det var ikke så veldig langt å gå, men en passelig tur som bød på mange opplevelser.

036

Tilbake på stranden traff vi på en kiter som utfordret elementene.

033

Livet er en strand hvor vind, vær og vann legger igjen sine avtrykk
Vår oppgave er å sette spor i sanden - for vår egen del.

Jeg håper dere alle får en deilig, ny uke

-klem-

Utfordring nr 1

Hei, jeg har en liten utfordring til deg her! hihi

Utfordringen er:
Gå inn i Bilde-mappen din.
Trykk på mappe nummer to (hvis du har mapper der)
Trykk på bilde nummer 4 .
Post bildet på bloggen din og skriv litt om det. :)
Finn tre bloggere som du ønsker å utfordre til å gjøre det samme ;D

Tar du utfordringen? Så gjerne si ifra så jeg kan se hvilket bilde du skriver om :)

Denne utfordringen fikk jeg fra Malin, og bilde nr 4 i mappe nr 2 er dette:
008

Trettende juni var jeg og D på fjelltur med Røsand, firmaet D jobber i. Yngste deltaker var 3 måneder og eldstemann fylte 81 år den dagen. Man kan trygt si det var en tur for alle aldersgrupper.
Brødrene Røsand er hovedsponsor for Toppidrettsveka, og i den forbindelse har de laget et opplegg for å få sine ansatte til å komme i bedre form. Noen er veldig ivrige og sykler, løper og går i fjellet, mens andre er litt mere "lunkne".
Fjellturen var en del av kom-i-form opplegget, og disse to karene (som jeg desverre ikke fikk med meg navnene på) var med som representanter for Toppidrettsveka. I tillegg til å være med som motivatorer svarte de på spørsmål angående trening og treningsopplegg. Et svært nyttig og veldig trivelig tilskudd til turen.

002   005

Regn er ingen hindring når Røsand er på tur!
Presenninger ble spent opp mellom trærne, så hadde man tak over bålplassen. Det er altid veldig sosialt på slike turer, og da Alf dro fram gitaren var det tid for allsang.

003  010

Søteste Ellen og datteren hennes koser seg også på tur. Ellen er en tidligere kollega av meg, og er alltid i godt humør. Vi har hatt mange trivelige firmaturer sammen, siden samboeren hennes jobber i samme firma som D.
Som nevnt hadde eldstemann bursdag denne dagen. Hipp, hurra for Emil. Tenk om alle kunne feire 81 års dagen sin med å gå en lang fjelltur....

Selv om været kødda litt med oss, hørte jeg bare positive kommentarer om turen, og det fungerte veldig bra som motivasjon til å gå mere i fjellet.

Dørstokkmila er blitt litt kortere :o)

Nå utfordrer jeg dere alle til å gå en tur ut... og sender denne bildeutfordringen videre til tre blogger jeg må innom daglig, nemlig Amaryllis, Aslaug og Karina.
Love U all!

-klem-



, Averøy

Hestia var ilden og hjertets gudinne. Den som holdt liv i flammen... Fordi min mann D og mine to voksne sønner er det viktigste i mitt liv, har jeg lånt navnet. Uansett hva som skjer, er mitt hjerte hos disse tre og det vi har sammen.

Norske blogger
hits